Som eksempel ved brenning av metan med god tilgang på oksygen blir metan fullstendig oksidert til CO2. og vann
CH4 + 2O2 → CO2 + H20
Med lite oksygen skjer det ufullstendig oksidasjon av metan til CO og vann
CH4 + 3/2O2 → CO + 2H2O
Oksidering av karbon med lite oksygen gir CO
2 C + O2 → 2 CO
Kullos dreper stille
Karbonmonoksid (CO) dreper ved å binde seg til seg til hemproteiner og blokkerer det siste enzymet cytokrom oksidase i elektrontransportkjeden i oksidativ fosforylering mitokondriene. Kulllos reagerer også med et oksygentransporterende proteinet hemoglobin i de røde blodcellene og danner karboksyhemoglobin som ødelegger transporten av oksygen til kroppsorganene. CO i reaksjon med myoglobin gir karboksymyoglobin. Til forskjell fra andre giftige gasser som hydrogensulfid og ammoniakk kan man ikke lukte CO og blir således ikke advart om faren. Sannsynligvis er ild i lukkete rom såpass sjeldne at evolusjonen har ikke utviklet mekanismer for å detektere kullos. Vi lukter heller i CO2, som er tyngre enn luft og kan være farlig i kummer og grassiloer.
CO som signalmolekyl i biologiske reaksjoner
I høyere konsentrasjoner er CO meget giftig, men i lave konsentrasjoner kan det ha metabolske funksjoner. Lignende gassen nitrogenmonoksid (NO) som har funksjoner i det vaskulære systemet og immunsystemet.
CO produsert i reaksjonen katalysert av hem oksygenase kan virke som et signalmolekyl i gassform. CO kan fungeresom en registrator av konsentrasjonen av oksygen. CO kan aktivere enzymet guanylat syklase som lager syklisk GMP (cGMP) og aktiverer mitogen-aktiverte protein kinaser. I immunsystemet kan CO være med å regulering av T-celler og delta i antibetennelsereaksjoner.
Hem oksygenase er et enzym som omdanner hem (jernprotoporfyrin IX) fra hemproteiner til grønnfarget biliverdin, gulfarget bilirubin, ferrojern (Fe2+) og karbonmonoksid (CO).
hem b2+ + 3O2 + 4NADPH + 4 H+ → biliverdin + Fe2+ + CO + 4NADP+ + 3H2O
Ferrojern må bindes for å unngå Fenton-reaksjoner. Eksempler på hemproteiner er hemoglobin, myoglobin, peroksidase ogkatalase.
Hem oksygenase er et eenzym både hos prokaryoter og eukaryoter. Hos mennesker er det tre isoenzymer (HMOX1-3) av hem oksygenase. Hem oksygenase finnes blant annet i milten hvor det deltar i nedbrytning av hemoglobin i resirkulering av røde bloceller. Hem oksygenase 1 (HMOX1) blir indusert av stress, er avhengig av enzymet NADPH-cytkrom P45 reduktase og finnes i milt, lever og nyrer. HMOX1 blir fjernet fra metabolsmen via ubiquitinering. Hem oksygenase 2 (HMOX2) finnes konstitutivt.
Karboksidotrofe bakterier
Mikroorganismer som har egenskapene som trengs for å oksidere CO kalles karboksidotrofe. Det finnes aerobe og anaerobe bakterier og arkebakterier som kan bruke CO som både karbondkilde og energikilde, for eksempel termofile bakterier hydrotermiske kjemolitotrofe, aerobe karboksidotrofe-, sulfatreduserende-, hydrogenogene- og acetogene-bakterier. Disse inneholder enzymet karbonmonoksid dehydrogenase som oksiderer CO til CO2.
CO + H2O + A → CO2 + AH2
Hvor A er en elektronakseptor og AH2 er den reduserte formen. Elektron- og protonbærere kan være ferredoksin, FAD, flavoproteiner NADP+/NADPH. CO-dehydrogenase kan samvirke i reduktiv acetyl-CoA assimilasjonsveien (Wood-Ljungdal omsetningsvei) hos acetogene bakterier . Aerobe karboksidotrofe bakterier inneholder kobber-molybden flavoenzymer. CO-dehydrogenase har også en funksjon i global karbonsyklus. Og
CO kan bli brukt som karbonkilde hos metanogene arkebakterier, blir omdannet til metan med hydrogen som elektrondonor.
Biogent CO kan bli produksert i mikrobielle økosystemer i biofilm, i matter med blågørnnbakterier i hypersaline nisjer. Sulfatreduserende bakterier kan ved fermentering lage CO.
Karboksidotrofe bakterier kan ksidererCO i vanngasskiftreaksjon
CO + H2O → CO2 + H2
BKarboksiddotrofe bakterieslekterThermincola, Thermococcus , Desulfotomaculum, Thermolithobacter og Carboxydocella.
Kjemi
I karbonmonoksid inngår karbon ( C) i en trippelbinding med oksygen (C ≡O) i to pi(π)-bindinger og en sigma (σ)-binding
CO i atmosfæren kan sammen med sollys (hν) reagere med hydroksylradkaler (∙OH) som en del av ozonsyklus i troposfæren
CO + 2O2 + hν → CO2 + O3
Industrielle reaksjoner med karbonmonoksid
Fischer-Tropsch og hydrformylering
Industrielt i Fischer-Tropsch-prosessen (navn etter de tyske kjemikerne Franz Fischer (1877-1947) og Hans Tropsch (1889-1935)) blir kull og annet karbonholdig materiale ved pyrolyse omdannet til biokull og syngass bestående av hydrogen (H2) og karbonmonoksid (CO). Ved høy temperatur og trykk i nærvær og vanndamp og en katalysator med nikkel omdannes i første trinn i produksjon av syntesegass (syngas) fra metan til hydrogen:
CH4 + H2O →CO + 3H2
CH4 + 2H2O →CO2 + 4H2
Karbonmonoksid og hydrogen blir deretter anvendt i hydroformylering (oksosyntese) med en katalysator til å lage aldehyder fra alkener hvor en formylgruppe (CHO) og hydrogen (H2) adderes over en karbon-karbon dobbeltbinding (C=C).
Metan, men også etan kan bli brukt i produksjon av metanol. i Fischer-Tropsch-prosessen gjorde det mulig å omdanne kull til flytende hydrokarboner, eller fra hydrogen og karbonmonoksid ved metallkatalyse (kobolt, jern, molybden, nikkel, ruthenium) og høy temperatur:
(2n+1)H2 + nCO → CnH2(n+2) + nH2O
Disse kan deretter bli brukt til å lage syntetisk olje eller syntetisk drivstoff ved høy temperatur (400oC), høyt trykk (150 atmosfærer) med katalysator (krom- og zinkoksider).
CO + 2H2 → CH3OH
Metanol kan deretter bli brukt til å lage dimetyleter og andre hydrokarboner som kan fungere som drivstoff i forbrenningsmotorer.
Cativa-prosessen og produksjon av eddik
I cativaprosessen omdannes karbonmonoksid og metanol (CH2OH) i en karbonylering til eddiksyre (CH3COOH) med hjelp av en katalysator med indium. Patentert av BP Chemicals, men har likhetstrekk med Monsanto-prosessen. Reaksjonen starter metyljodid (CH3I) som inngår i katalysatoren (Ir(CO)2(CH3)I3)−.
Boudourad-reaksjonen
Boudourad-reaksjonen, navn etter den franske kjemikeren Octave Leopold Boudouard (1872-1923), er oppvarming til høy temperatur >1000oC av CO2 sammen med kull (C), koks eller grafitt brukt til produsere karbonmonoksid (CO).
CO2 + C → 2 CO
Dette er en endoterm redoksreaksjon og disproporsjonering, og er lik det som skjer i ved reduksjon av metalloksider med karbon i en blesterovn hvor det blir dannet CO. Prosessen optimaliseres med ønske å produsere minst mulig sot (C). Dette er en temperaturavhengig likevektsreaksjon og i motsatt retning ved lavere temperatur >400oC kan reaksjonen den bli brukt til å lage grafitt.
2 CO → CO2 + C
Gassreformering (gassifisering)
Vanndampreformering av metan danner CO og hydrogen (H2).
Vanndamp sammen med metangass gir CO i en endoterm reaksjon:
H2O(g) + CH4 + varme → H2 + CO
Etterfulgt av en vanngass-skiftreaksjon
CO + H2O → CO2 + H2
Det er også mulig og gjøre den delvis oksidasjon av metan:
CH4 + 1/2O2 → CO + 2H2
Mineralgjødsel og Haber-Boschprosessen
Når metan blir brukt til å lage hydrogen (H2) brukt i produksjon av ammoniakk blir karbonmonoksid fjernet i i et trinn i Haber-Boschprosessen via i en katalytisk reaksjon med vanndamp:
CO + H2O → CO2 + H2