Karbonmonoksid

Karbnmonoksid (CO), kalt kullos, er en uorganisk karbonforbindelse, en luktfri, brennbar og meget giftig gass. CO blir dannet ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale med for liten tilførsel av oksygen (O2) til å gi fullstendig oksidasjon til CO2. Det er alltid farlig å brenne materiale i lukkete rom med liten luftsirkulasjon, eksos fra bilmotorer, parafin-, etanol- eller propan-brennere, bensin- eller dieseldrevne strømaggregat, grillkull i en grill, vedovn med lukket spjeld, eller ulmebrann. Konsentrasjonen av CO i atmosfæren er ca. 80 ppb og naturlig tilførsel av CO skjer ved vulkansk aktivitet, vegetasjonsbrann og ufullstendig brenning av biomasse eller fossilt brennstoff.

Som eksempel ved brenning av metan med god tilgang på oksygen blir metan fullstendig oksidert til CO2. og vann

CH4 + 2O2 → CO2 + H20

Med lite oksygen skjer det ufullstendig oksidasjon av metan til CO og vann

CH4 + 3/2O2 → CO + 2H2O

Oksidering av karbon med lite oksygen gir CO

2 C + O2 → 2 CO

Kullos dreper stille

Karbonmonoksid (CO) dreper ved å binde seg til seg til hemproteiner og blokkerer det siste enzymet cytokrom oksidase i elektrontransportkjeden i oksidativ fosforylering mitokondriene. Kulllos reagerer også med et oksygentransporterende proteinet hemoglobin i de røde blodcellene og danner karboksyhemoglobin som ødelegger transporten av oksygen til kroppsorganene. CO i reaksjon med myoglobin gir karboksymyoglobin. Til forskjell fra andre giftige gasser som hydrogensulfid og ammoniakk kan man ikke lukte CO og blir således ikke advart om faren. Sannsynligvis er ild i lukkete rom såpass sjeldne at evolusjonen har ikke utviklet mekanismer for å detektere kullos. Vi lukter heller i CO2, som er tyngre enn luft og kan være farlig i kummer og grassiloer. 

CO som signalmolekyl i biologiske reaksjoner

I høyere konsentrasjoner er CO meget giftig, men i lave konsentrasjoner kan det ha metabolske funksjoner. Lignende gassen nitrogenmonoksid (NO) som har funksjoner i det vaskulære systemet og immunsystemet.

CO produsert i reaksjonen katalysert av hem oksygenase kan virke som et signalmolekyl i gassform. CO kan fungeresom en registrator av konsentrasjonen av oksygen. CO kan aktivere enzymet guanylat syklase som lager syklisk GMP (cGMP) og aktiverer mitogen-aktiverte protein kinaser. I immunsystemet kan CO være med å regulering av T-celler og delta i antibetennelsereaksjoner.  

Hem oksygenase er et enzym som omdanner hem (jernprotoporfyrin IX) fra hemproteiner til grønnfarget biliverdin, gulfarget bilirubin, ferrojern (Fe2+)  og karbonmonoksid (CO).

hem b2+ + 3O2 + 4NADPH + 4 H+ → biliverdin + Fe2+ + CO + 4NADP+ + 3H2O

Ferrojern må bindes for å unngå Fenton-reaksjoner. Eksempler på hemproteiner er hemoglobin, myoglobin,  peroksidase ogkatalase.

Hem oksygenase er et eenzym både hos prokaryoter og eukaryoter. Hos mennesker er det tre isoenzymer (HMOX1-3) av hem oksygenase. Hem oksygenase finnes blant annet i milten hvor det deltar i nedbrytning av hemoglobin i resirkulering av røde bloceller.  Hem oksygenase 1 (HMOX1) blir indusert av stress, er avhengig av enzymet NADPH-cytkrom P45  reduktase og finnes i milt, lever og nyrer. HMOX1 blir fjernet fra metabolsmen via ubiquitinering. Hem oksygenase 2 (HMOX2) finnes konstitutivt.

Karboksidotrofe bakterier

Mikroorganismer som har egenskapene som trengs for å oksidere CO kalles karboksidotrofe. Det finnes aerobe og anaerobe bakterier og arkebakterier som kan bruke CO som både karbondkilde og energikilde, for eksempel termofile bakterier hydrotermiske kjemolitotrofe,  aerobe karboksidotrofe-, sulfatreduserende-, hydrogenogene- og acetogene-bakterier.  Disse inneholder enzymet karbonmonoksid dehydrogenase som oksiderer CO til CO2.

CO + H2O + A → CO2 + AH2

Hvor A er en elektronakseptor og AH2 er den reduserte formen. Elektron- og protonbærere kan være ferredoksin, FAD, flavoproteiner NADP+/NADPH. CO-dehydrogenase kan samvirke i reduktiv acetyl-CoA assimilasjonsveien (Wood-Ljungdal omsetningsvei) hos acetogene bakterier . Aerobe karboksidotrofe bakterier inneholder kobber-molybden flavoenzymer. CO-dehydrogenase har også en funksjon i global karbonsyklus. Og

CO kan bli brukt som karbonkilde hos metanogene arkebakterier,  blir omdannet til metan med hydrogen som elektrondonor.

Biogent CO kan bli produksert i mikrobielle økosystemer i biofilm, i matter med blågørnnbakterier i hypersaline nisjer. Sulfatreduserende bakterier kan ved fermentering lage CO.   

Karboksidotrofe bakterier kan ksidererCO i vanngasskiftreaksjon

CO + H2O → CO2 + H2  

BKarboksiddotrofe bakterieslekterThermincola, Thermococcus , Desulfotomaculum, Thermolithobacter og Carboxydocella.

Kjemi

I karbonmonoksid inngår karbon ( C)  i en trippelbinding med oksygen (C ≡O) i to pi(π)-bindinger og en sigma (σ)-binding 

CO i atmosfæren kan sammen med sollys (hν) reagere med hydroksylradkaler (∙OH) som en del av ozonsyklus i troposfæren  

CO + 2O2 + hν → CO2 + O3

Industrielle reaksjoner med karbonmonoksid

Fischer-Tropsch og hydrformylering

Industrielt i Fischer-Tropsch-prosessen (navn etter de tyske kjemikerne Franz Fischer (1877-1947) og Hans Tropsch (1889-1935)) blir kull og annet karbonholdig materiale ved pyrolyse omdannet til biokull og syngass bestående av hydrogen (H2) og karbonmonoksid (CO). Ved høy temperatur og trykk i nærvær og vanndamp og en katalysator med nikkel omdannes i første trinn i produksjon av syntesegass (syngas) fra metan til hydrogen:

CH4 + H2O →CO + 3H2

CH4 + 2H2O →CO2 + 4H2

Karbonmonoksid og hydrogen blir deretter anvendt i hydroformylering (oksosyntese) med en katalysator til å lage aldehyder fra alkener hvor en formylgruppe (CHO) og hydrogen (H2) adderes over en karbon-karbon dobbeltbinding (C=C).

Metan, men også etan kan bli brukt i produksjon av metanol. i Fischer-Tropsch-prosessen gjorde det mulig å omdanne kull til flytende hydrokarboner, eller fra hydrogen og karbonmonoksid ved metallkatalyse (kobolt, jern, molybden, nikkel, ruthenium) og høy temperatur:

(2n+1)H2 + nCO → CnH2(n+2) + nH2O

Disse kan deretter bli brukt til å lage syntetisk olje eller syntetisk drivstoff ved høy temperatur (400oC), høyt trykk (150 atmosfærer) med katalysator (krom- og zinkoksider).

CO + 2H2 → CH3OH

Metanol kan deretter bli brukt til å lage dimetyleter og andre hydrokarboner som kan fungere som drivstoff i forbrenningsmotorer.

Cativa-prosessen og produksjon av eddik

I cativaprosessen omdannes karbonmonoksid og metanol (CH2OH) i en karbonylering til eddiksyre (CH3COOH) med hjelp av en katalysator med indium. Patentert av BP Chemicals, men har likhetstrekk med Monsanto-prosessen. Reaksjonen starter metyljodid (CH3I) som inngår i katalysatoren (Ir(CO)2(CH3)I3).

Boudourad-reaksjonen

Boudourad-reaksjonen, navn etter den franske kjemikeren Octave Leopold Boudouard (1872-1923), er oppvarming til høy temperatur >1000oC  av CO2 sammen med kull (C), koks eller grafitt brukt til produsere karbonmonoksid (CO).

CO2  + C  → 2 CO

Dette er en endoterm redoksreaksjon og disproporsjonering, og er lik det som skjer i ved reduksjon av metalloksider med karbon i en blesterovn hvor det blir dannet CO. Prosessen optimaliseres med ønske å produsere minst mulig sot (C). Dette er en temperaturavhengig  likevektsreaksjon og i motsatt retning  ved lavere temperatur >400oC kan reaksjonen den bli brukt til å lage grafitt.  

2 CO → CO2  + C 

 Gassreformering (gassifisering)

Vanndampreformering av metan danner CO og hydrogen (H2).

Vanndamp sammen med metangass gir CO i en endoterm reaksjon:

H2O(g) + CH4  + varme → H2  + CO

Etterfulgt av en vanngass-skiftreaksjon

CO + H2O → CO2 + H2

Det er også mulig og gjøre den delvis oksidasjon av metan:

CH4 + 1/2O2 → CO + 2H2

Mineralgjødsel og Haber-Boschprosessen

Når metan blir brukt til å lage hydrogen (H2) brukt i produksjon av ammoniakk blir karbonmonoksid fjernet i i et trinn i Haber-Boschprosessen via i en katalytisk reaksjon med vanndamp:

CO + H2O → CO2 + H2

Tilbake til hovedside

Publisert 16. jan. 2023 13:36 - Sist endret 16. jan. 2023 16:26