Klorose ved tørke og oversvømt jord
Den gule fargen skyldes karotenoider som kommer til syne når klorofyll brytes ned. Plantene har stor evne til å omstille seg til endringer i det ytre miljø, og ved tørke blir mengden blad tilpasset vanntilgangen. Tørke registreres først av røttene som begynner å produsere plantehormonet abscisinsyre som fraktes opp i skuddet eller treet via xylemet. Bladene lager også abscisinsyre som gir lukking av spalteåpningene, men ved mer langvarig tørke felles bladene, f.eks. en bjerk som blir gulfarget og kaster bladene ved sommertørke. Ofte opptrer klorosen sist rundt ledningsstrengene, for å kunne opprettholde transportbanene lengst mulig og allokere ressurser til lagring, for bruk når vekstforholdene igjen blir gode.
Flom og oversvømte røtter gir mangel på oksygen til røttene hvis ikke plantene har evne til å lage luftkanaler i røttene (aerenkym). Oksygenmangel gir redusert respirasjon og evne til opptak av mineralnæring, og det skjer økt produksjon av etanol i røttene. I slike tilfeller deltar bl.a. etylen i signaloverføringen, bladene får epinasti og etter hvert klorose.
Klorose ved vekstavslutning
Hos de fleste flerårige urtaktige planter, busker og løvtrær skjer det periodisk nedbrytning av klorofyll ved slutten av vekstsesongen som gir klorose, og deretter faller bladene av, en tilpasning til frost og vintertørke. I denne perioden kan man observere høstfarger.
Klorose ved mineralnæringsmangel
Ved mangel på makronæringsstoffer eller mikronæringsstoffer blir bladene gulfarget hvor det skjer nedbrytning av klorofyll. Deretter visner bladene helt, eller får nekrotiske flekker. Mangel på nitrogen, fosfor, eller kalium gir klorose på de yngste bladene. Svovelmangel gir klorose på hele planten. Ved mangel på jern blir det klorose på de yngste bladene.
Klorose ved patogene organismer
Ved angrep fra patogene fytoplasma, viroider, plantevirus, bakterier, sopp og rotnematoder kan bladene få klorose, enten lokalt eller over hele bladet.