Korn

Oppbygning av korn

Et korn inneholder i den ene enden et planteembryo (kim) som består av en kimrot dekket av en rotskjede (koleorhiza). I motsatt ende av skuddaksen er det et skuddanlegg dekket av en beskyttende koleoptile. Omkring kornet er det et ytre hardt lag, frøskallet, bygget opp av sklereider med tykke cellevegger. Under dette er det hos de fleste kornslag ett lag med levende aleuronlagceller, hos bygg tre lag.  Endospermen (frøhviten) utgjøre størstedelen av volumet av kornet og består døde celler omgitt av cellevegger bestående av β-glukaner, og inneholder for det meste stivelse lagret i stivelseskorn kalt amyloplaster,  type plastider som lagrer stivelse. I kimen og aleuronlaget er det protein (frølagringsproteiner) i proteinlegemer ((aleuronkorn) ) og fett i oleosomer (fettlegemer, sfaerosomer) .

Mellom embryo (kime) og endospermen er det et oppsuginslag med epitelceller, kalt skutellum som under frøspiring suger opp næring fra endospermen og overfører det til den unge frøplanten.

Kli består av frøskall, kime og aleuronlag og er den mest næringsrike delen av kornet. Denne blir fjernet når endospermen blir malt opp til siktet mel. Mel brukt til matlaging består av hele eller deler av korn finknust i en mølle. Tidligere malt mellom steinhjul, møllestein drevet av vannkraft. Flour (eng. flower, fr. fleur – blomst), fleur de farine – fint mel.

Kornslag

For flere av kornslagene finnes det høstsorter som sås om høsten og gjennomgår vernalisering og vårsorter som sås om våren. Domestisering og den «grønne revolusjon» har gitt høytytende sorter av kornslagene.  Under innhøsting må kornet tørke. Fuktig korn kan gi vekst av muggsopp som lager helseskadelige soppgifter.   Korn blir lagret tørt, vanninhold 11-15%.

Den kanadiske agronomen Charles Saunders (1867-1937) foredlet i 1904 fram brødhvetesorten Marquis som modnet tidligere enn de andre hvetesortene og ble viktig i det kanadiske kornbelte. Den var imidlertid ikke resistent mot svartrust (Puccinia graminis). Marquis var en kryssing mellom en indisk hvetesort (Hard red Calcutta) som hunnplante med tidlig modning og ukrainske Halychanka Red Fife som hannplante. Mye brukt som hvetesort i Canada fra 1917 og utover. Moden 100-140 dager etter såing. David Alexander Fife (1805-1877) var en kanadisk bonde som foredlet  fram den harde vårhvetesorten Red Fife.

Følgende arter dyrkes i tempererte og kjølige områder:Bygg (Hordeum vulgare) , havre (Avena sativa), rug (Secale cereale), hvete (Triticum aestivum bl.a. (emmer, einkorn, durrum), rughvete (Triticale), spelt (Triticum spelta). Hvete i grasfamilien (Gramineae), underfamilie Hordeae, tribus Triticeae, slekt Triticum er delt inn i to hovedgrupper vårhvete som sås om våren og høsthvete som sås om høsten

Følgende dyrkes i varme, solrike områder ofte med tropisk utbredelse, hvorav flere av dem er C4-gras: mais (Zea mays), ris (Oryza sativa), villris (Zizania sp.), teff (Eragrostis tef),  durra (Sorghum bicolor), hirse (millet), japansk hirse (Echinochloa esculenta), fingermillet (Eleusine coracana) , jobs tårer (Coix lacryma-jobi), prosomillet (Panicum miliaceum), kodomillet (Paspalum scrobiculatum), perlemillet (Cenchrus amerinus syn. Pennisetum glaucum).

Injera  et flatt surdeigsbrød i Etiopia fra  teffmel.

Korn og innhold

Et korn består av et anlegg til en ny plante og en «nistepakke» som blir brukt under frøspiring inntil den unge frøplanten blir rotfestet og selvforsynt med egen fotosyntese.  Et korn kan inneholder ca. 30-65% stivelse,  2-15% protein, 0.5 -4% umettet fett, vitaminer (riboflavin (B₂), thiamin (B₁), pantotensyre (B₅), niacin (B₃), pyridoksalfosfat (B₆), folat (B₉), vitamin A (β-karoten, lutein, zeaxanthin) hvis kornet er gulfarget e.g. mais, vitamin E (α-tokoferol) og vitamin K₁, kolin, betain, mineraler (fosfor, kalsium, magnesium, kalium, zink, jern, kobber, mangan) ofte bundet til fytat som inklusjoner i proteinkorn (aleuronkorn). Avhengig av art kan korn også inneholde små mengder lignaner (sekoisolariciresinol), fenoler (ferulinsyre, sinapinsyre, p-koumarat), isoflavoner (daidzein, genistein), og fenollipider (alkylrecorcinol).

Maiskorn (Zea mays) i en maiskolbe. Maiskorn kan bli malt opp til maismel. 

Korn og storkapital

Statens kornforretning ble etablert 1928 med ansvar for kornmarkedet i Norge, nå Statens landbruksforvaltning. Grunnet WTO-avtalen fra 1995 ble forretningsdelen overført til Statkorn Holding AS. Korn er viktig i fiskefôr og det fulgte en periode med diverse kjøp og salg av aksjer (Felleskjøpet, Stormøllen, NorAqua, EWOS).  I 2001 skiftet navnet til Cermaq («Cereals and Marine Aquaculture»), og Statens aksjer havnet hos Mitsubishi Corporation. 

Kornforedling og annen planteforedling i Norge drives via GraminorAS. Det er eierrettigheter i tilknytning til foredling av nye kornsorter, blant annet F1-hybrider hvor multinasjonale selskaper deltar.  

Det pågår en diskusjon om i hvilken grad Norge skal ha et lager med matkorn hvis det skulle oppstå en internasjonal krise. Budskapet til nå har vært: Vi kjøper på verdensmarkedet og Norge vasser for tiden i penger, så lenge det ikke skjer en børskollaps.  Før finanskrisen i 2008 begynte prisene på matkorn å stige. Det ble vanskeligheter med å få kjøpt ris, og flere nasjoner valgte å beholde kornet selv til bruk for egen befolkning istedet for å sende det ut på verdensmarkedet. Vi går spennende tider imøte, blant annet grunnet stigende priser på gjødsel som henger sammen med gassprisen og generelt prisen på elektrisk energi.  

Natur og kultur

Hartkorn

Slå i hartkorn   betyr å ikke gjøre forskjell. Deet vil si at like og ulike saker blir behandlet på likt vis.

Hartkorn er det samme som den gamle begrepet skyldmark, hvor mye av avlingen i hardt korn (bygg, rug, havre) som en forpakter måtte betale til jordeier. Hartkorn var verdien av avkastning på et stykke jord og ga grunnlag for skatteberegning av verdien av en jordeiendom.  Fra 1661 fikk alle landbrukseiendommer en matrikkelskyld brukt til beregning av utskriving av skatt ved revisjon via matrikkelloven i 1886. Ved skylddelingsforretning var det stempelavgift på skyldsedler, en avgift som Staten krevet inn for å klistre på stempelmerke på dokumenter, nå kalt dokumentavgift. Gjennom alle tider har kongehus, adel og kirke inndrevet og krevet skatt fra befolkningen for å finansiere sin virksomhet, seinere overtok Staten som skatteinnkrever.

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside