Parasitten kommer inn i blodstrømmen som sporozoiter etter etter sinekststikk. Sporozoitene går til leverceller (hepatocytter) og oppformeres der til merozoiter som går ut i blodstrømmen. Merozoitene går inn i røde blodlegemer og oppformeres og skilles ut slik at de kan gå inn i enda flere blodceller. Noen av merozoitene går inn i et seksuelt stadium kalt gametocytter som går over i tarmen til insektet hvor de utvikler seg parrer seg og danner ookineter som kan gi sporozoitter.
Oppdagelse av malariaparasitten
Tidligere trodde man at malaria ble forårsaket av dårlig luft (italiensk mal aire) fra fuktig sump og marsklandskap. Den britiske legen Ronald Ross (1857-1932) fant i 1897 ved dissekering av magetarmsystemet hos Anopheles at den hadde noe med malaria å gjøre. Ross fikk nobelprisen i fysiologi og medisin i 1902 «for hans arbeid med malaria hvorved han har vist hvordan den kommer inn organismen og har derved lagt grunnlaget for utvikling av suksessrik forskning omkring denne sykdommen og metoder for å bekjempe den».
Plasmodium falciparum som gir malaria ble første gang beskrevet av den franske legen Charles Louis Alphonse Laveran (1845-1922). Levaran viste også at parasitten Trypanosoma gir sovesyke (trypanosomiasis) og paraitten Leishmania gir Leishmaniasis. Levaran fikk nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1907 « som anerkjennelse for hans arbeid som viser rollen protozoer har i å forårsake sykdom».
Malaria (Plasmodium falciparum )
Parasitten går først til lever eller annet vev hvor de gjennomgår replikering danner et lengelevende stadium kalt trofozoitt som infekterer røde blodceller.
Trofozoittene modnes til shizonter som deler seg flere ganger og lager nye trofozoitter som fraktes i blodstrømmen og infekterer nye blodceller. Trofozoitter (gr. trophe – ernære, spise; zoon – dyr) det voksne stadiet hos sporozooer. Merozoitter (gr. meros – del; zoon – dyr) er delingsproduktet fra en schizont.
I Replikativ syklus blir noen trofozoitter differensiert til hunnlige og hannlige gametocytter som tas opp av mygg som suger blod hvor det blir laget gameter. Etter befruktning av gametene dannes en zygote. Zygoteen omdannes til et bevegelig stadium kalt ookinet som trenger gjennom veggen til midttarmen og i yttermembranen til tarmen danner en oocyste. Ookinet (gr.. oon- egg; kinein – bevege) eveglig ormlignende stadium av zygoten Sporokinet (gr. sporos – frø; kinein – bevege) er en bevegelig spore laget fra oocyster. Oocysten deler seg flere ganger og lager et stort antall små lange sporozoitter. Sporozoittene migrer til spyttkjertlene hvorfra de blir injisert i verten. Sporozoitter (gr. sporos – frø; zoon – dyr) sore som dannes ved oppløsning av membranen.
Sigdcelleanemi og malaria
I Vest-Afrika finnes sigdcelleanemi med røde blodceller som inneholder det abnorme proteinet hemoglobin S hvor aminosyren glutaminsyre i hemoglobin A er erstattet med aminosyren valin. Hemoglobin S binder oksygen dårlig og danner avlange aggregater. Formering av malariaparasitten hemmes hos individer som er heterozygote for et mutert hemoglobin kalt sigdcellehemoglobin. Homozygote for allelet sigdcelleanemi. Heterozygote er bærere av sykdommen og har resistens mot malaria.
En annen grunn til resistens mot malaria i noen middelhavsområder skyldes mangel enzymet glukose-6-fosfat dehydrogenase i erytrocyttene slik at det ikke blir laget nok NADPH som blir brukt til å redusere oksidert glutation brukt av enzymet gluation peroksidase. Dette resultere il høyere konsentrasjoner av hydrogenperoksid som skader parasittmembranen og gir redusert vekst av parasitten.
glukose-6-fosfat dehydrogenase i oksidativ pentosefosfatvei katalyserer
glukose 6-fosfat + NADP⁺ + H₂O ↔ 6-fosfo-D-glukose-1,5-lakton + NADPH + H⁺
Mangel på ette enzymet i erytrocytter kan gi flere sykdomstilstander
Enzymet kodet av kjønnskodet arv via X-kromosomet. Glutation blir brukt av enzymet gluation eroksidase for å fjerne hydroperoskider (ROOH) og hydrogenperoksid (H2O2) , men GSSG må regenereres tilbake til glutation (GSH) med bruk av NADPH katalysert av glutation reduktase, og ved feil blir dette ikke mulig.
Thalassemias er et samlebegrep for mange abnormiteter når det gjelder hemoglobin syntese og egenskaper ved hemoglobin. Flere av disse kan gi resistens mot malaria. Major histokompatibilitetskompleks MHC klasse I og II proteiner presenterer antigener for T-celler som starter immunresponsen. I Vest-Afrika finnes spesielle MHC klasse I gener som ikke er vanlig blant andre populasjoner og disse har spesiell evne til å nedkjempe malariaparasitten. Før brukte man kinin fra kinabarktreeet som antimalariamiddel. Malaria blir behandlet med chloroquine (lorokin), men nå finnes nå klorokin-resistent Plasmodium.
Taksonomi og plasmodium
Slekten Plasmoidium taksomisk plassert i familien Plasmodiidae, orden Haemospororida, klasse Conoidasida, rekke Apicomplexa og klad Alveolata. Det er mer enn 200 arter i slekten Plasmodium spredd med vektoren malariamygg (Anopheles) eller mygg slekten Culex. Slekten Plasmodium er delt i 1fire underslekter med arter som infekterer fugler, reptiler, primater, menneskeaper og mennesker. I tillegg til Plasmodium falciparum kan følgende arter infisere mennesker Plasmodium vivax, Plasmodium malariae, Plasmodium ovale og Plasmodium knowlesi.
Rekke Apicomplexa inneholder i tillegg til malariaparsitten Plasmodium toksoplasmaparasitten Toxoplasma gondii, Cryptosporidium parvum, koksidoseparasitten Eimeria i fjørfe og drøvetyggere, samt theilerioseparaitten Theileria i storfe sprdd med flått.
Cellebiologi Plasmodium
Karakterisk for apicomplexer sekretoriske roptrieri apikal ende av parasitten sammen med mange mikronemer med innhold skilt ut ved eksocytose. Inneholder en apikoplast som er rester av kloroplaster. Plasmodium har under evolusjonen utviklet fra fotosyntetiserende miksotrofe frittlevende predatorer med flageller og algesymbionter. En cellekjerne, med genom 14 kromosomer, er tilknyttet dndoplasmatisk retikulum og Golgiapparat. Plasmodium er omigtt av pellikel og innenfor dette er et membrankompleks.
Fuglemalaria
Plasmodium matutinum spres med fuglemygg (Culex pipiens) og kan infektere røde blodlegemer fugler. Plasmodium relictum er funnet i mange arter fugler Det samme gjelder Plasmodium elongatum og Plasmodium matutinum som gir fuglemalaria.
Mer om malaria
Det er ett stadium utenfor og ett stadium i de røde blodlegemene (erytrocytter), samt ett seksuelt stadium i insektvektoren. Insektstikk bringer sporozoitter inn i huden eller blodårer og sporozoittene kommer fram til lever hvor de infekterer hepatocytter. I hepatocyttene formerer sporozoaittene seg og danner titusenvis av merozoitter. I det erytrocytiske estadiet går merozoittene inn i røde blodlegemer og modnes til trofozoitter og shizonter. Hver shizont lager ca. 10 merozoitter som bringes ut i sikrulasjonssysmetemet og infekterer flere røde blodceller. I dette stadiet utvikles noen få av parasittene til hannlige og hunnlige gametocytter. Gametocyttene modnes i beinmargen i fire stadier og et femte stadium ii milten. I malariamyggen er det et seksuelt stadium noen av parasittene utvikles til hannlig og hunnlig stadium i magen på Anopheles i et blodmåltid. Hann lager ved meiose mikrogameter med flageller (8 mikrogameter) og hunn danner en makrogamet. Mikrogamet og makrogamet fusjonerer, lager zygote og danner en ookinet og som penetrerer tarmveggen og lagger oocyster som lager sporozoitter. Sporozoittene går til spyttkjertlene etter og etter atat oocystene brister kan sporozoittene bli med over til hovedverten via insektstikk fra hunnmyggen.
Nye legemidler mot malaria er pyrimetamin, mefloquin, og derivater av artemisinin og artimisin-baserte kombinasjonsterapierr, men Plasmodium utvikler også reistens mot alle disse. Det gjøres forsøk på å utvikle vaksiner mot malaria som får immunsystemet til å gå til angrep på parasitten. I immunsystemet virker dendrittceller som antigenpresenterende celler.
Noe tekst er hentet fra Sykdom
Litteratur
Wikipedia