Endokrin

Endokrin (gr. endon – inne i; krinein – atskille) eller endokrint er er hormoner og signalstoffer som blir fraktet med blodet rundt i kroppen, binder seg til reseptorer og regulerer molekylære signalveier  i målceller som befinner seg langt unna produksjonscellene  i kjertler og organer hvor hormoner blir laget. Endokrinologi er studiet av endokrine kjertler og organer, produksjon og utskillelse  av hormoner og deres fysiologiske og biokjemiske effekter.

Endokrint er forskjellig fra:

 Parakrint  (gr. para - ved siden av) hvor målcellene hvor virkningen skjer  ligger nær inntil produksjonscellene som lager hormonene.

 Jukstakrint (l. juxta – nær inntil) i hvor produksjonsscellene og målcellene hvor virkningen skjer står i direkte kontakt.  

Autokrint (gr. auto- s selv) hvor målcellene er produksjosceller hvor hormonet blir produsert og vender tilbake til.

Intrakrint  (l. intra – innen) målceller og porduksjonsceller er de samme , men hormonvirkningen kommer uten at hormonet  blir frigitt intracellulært.

Endokrint system

Det endokrine systemet (Det indresekretoriske system) omfatter de endokrine kjertlene skjoldbruskkjertel, biskjoldbruskkjertler, binyrene med binyremarg (medulla) og binayrebark (cortex) , gonader (kjønnskjertlene testikler (testes) med Leydigceller hos menn og eggstokkene med granulosaceller hos kvinner), nervesystem og hjerne med hypofyse og hypotalamus, bukspyttkjertel (pankreas) og brissel (thymus), pinealkjertel (konglekjertel, glandula pinealis), epifyse (epiphysis cerebri) og pinealorganet (corpus pineale).

De endrokrine kjertlene blir dannet fra alle de tre kimlagene under fosterutviklingen.

Flere andre kroppsorganer selv om de ikke direkte kalles endokrine og som kan produsere hormoner er:

Hjerte (atrialt natriuretisk hormon).

Magetarmsystem (gastrin, sekretin , glukagon-lingnde peptid-1 (GLP-1).

 Lever  eret hepatokrint organ som lager insulin-lignende vekstfaktor (somatomedin), angiotensinogen, thrombopoetin, hepcidin, 25-hydroksyvitamin D,

Fettvev (leptin, resistin).

Placenta under fødsel (østrogen, progesteron)

Nyrer (erytropoietin, renin)

Huden (kolekalsiferol)

Hormoer klassifisert ut fra kjemisk struktur

Aminosyrer

 Tyrosin - adrenalin, noradrenalin og tyroksin.

Tryptofan – dopamin og serotonin.

Histidin- histamin

Peptidhormoner og proteinhormoner

Melatoninoligopeptidhormoner,vasopressin, oksytocin, gonadotropinfrigivende hormon, prolaktinfrigivende hormon, substans P, tyrotropinfrigivende hormon , α-melanocyttstimulerende hormon, kortikotropinfrigivende hormon, adrenokortikotropinhormon, veksthormon, prolaktin, atrialt natriuretisk hormon , insulin, glukagon insulinlignende vekstfaktor, somatostatin , gastrin, , endotelin, sekretin, kolecystokinin, parathyroidhormon, kalsitonin, adrenomedullin, erytropoietin, rennin, ghrelin, leptin, adiponektin, resistin,  oreksin, aktivin, inhibin, nevropeptid Y, epidermal vekstfaktor, fibroblast vekstfaktor.

Glykoproteinhormoner

Luteiniserende hormon humant korionisk gonadotropin, follikelstimulerende hormon, tyroidstimulerende hormon , blodplateavledet vekstfkator, korionisk gonadotropin, follistatin 

Steroidhormoner

Steroidhormoner laget fra kolesterol:  Testosteron, dihydrotestosteron, østrogen, progesteron, mineralkortikoider (aldosteron), glukokortikoider (kortisol)

Umettede fettsyrer /lipider

Prostaglandiner

Endocannbinoider

Eksempler sykdommer tilknyttet endokrine system: Cushings syndom (overproduksjon av kortisol), Addisons sykdom (feil i binyrebarken gir svikt i hormonproduksjon), Graves sykdom (forhøyet metabolisme grunnet feil i skjoldbruskkjertel), diabetes mellitus, struma

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 17. juni 2024 12:40 - Sist endret 18. juni 2024 14:18