Kryptobiose

Kryptobiose (gr. kryptos – skjult; bios- liv) er et stadium i livssyklus hos noen organismer hvor stoffskiftet (metabolismen) er helt eller delvis avstengt. Kryptobiose er en tilpasning som gir overlevelse i en periode ellers årstid med et ekstremt ytre livsmiljø (frost, tørke, høy temperatur, høyt saltinnhold, oksygenmangel, næringsmangel), men hvor organismen kan gjenoppta livsfunksjonene når leveforholdene igjen blir gunstige.

Kryptobiose som overlevelsesstrategi finnes hos planter, dyr, sopp, og bakterier.

Anhydrobiose er en type kryptobiose hvor det skjer en ekstrem uttørking av organismen. Proteiner, genmaterialet og membranstukturer med fett er pakket i en stresstolerant form som ikke blir skadet av tørke og oksidasjoner.

Anoksybiose er tilpasning til lav oksygenkonsentrasjon (anoksis eller hypoksis), spesielt i bunn- og bunnsedimenter ferskvann eller saltvann.

Osmobiose er tilpasning til ekstreme endringer i saltinnhold.

Eksempler  på kryptobiose er frø hos blomsterplanter og sporer hos moser,  karsporeplanter, alger og sopp.

Eksosporer

En eksospore er en ytre spore. Eksosporer er reproduktive sporer som blir dannet ved knoppskyting og celledeling fra enden av eller på overflaten en vegetativ morcelle, og som gjennomgår strukturendringer og omgis av en tykk vegg.  Eksosporer (kimsporer) finnes oftest hos eukaryoter som alger, sopp og blågrønnbakterier. Eksporer og endosporer er encellete har like bygningstrekk, de er tørke-, kulde- strålings- og varmetolerante, men blir dannet på forskjellig vis. Eksosporer inneholder ikke dipikolinsyre (dipicolinat) slik som endosporene. Eksempler konidiesporer hos sopp, og det finnes eksosporer hos aktinobakterier i slekter som Streptomyces, samt blågrønnbakterier e.g. Chamaesiphon

Sporer fra gjærsopp (Saccharomyces sp.) og muggsopp (Penicillium, Aspergillus, Cladosporium) er allestedsnærværende i kryptobiose både utendørs og innendørs 

Eksosporer finnes hos metanotrofe bakterier og nitrogenfikserende Azotobacter, som også kan ha hvilestadier i form av cyster.

Miltbrann er forårsaket av bakterien Bacillus anthracis som kan lage sporer som kan vekkes tillive etter tusenvis av år, blant annet ved opptining av tundra og permafrost. Når et menneske eller dyr dør av miltbrann lekker bakteriene ut i jordsmonnet hvor de kan danne sporer.

Endosporer

En endospore er en indre spore. Endosporer finnes hos de Gram-positive med lavt G+C-innhold slektene Bacillus og Clostridium ved mangel på næring hvor et annet eksempel på stresstolerante sporehvilestadier som kan vare i årevis.  Endosporer skiller seg fra eksosporene ved at de ikke er dannet ved en celledeling. Når morcellen sprekker frigis endosporen. En endospore blir laget inne i en vegetativ morcelle. Sporene har en robust (resilient) indre og ytre form og struktur.

 Poikilohydriske moser, lav og noen resurreksjonsplanter (resurreksjon – gjenoppstå, anastasis, gr. ana- opp; stasis – stående) tørker ut og er i hvile over et lengre tidsrom, måneder og år. Eksempler på poikilohydriske planter er Craterostigma plantagineum,  Mesembryanthemum, og Selaginella lepidophylla. Frysetørket bakegjær er et annet eksempel på kryptobiose

Kryptobiose hos dyr

Kryptobiose hos dyr finnes hos nvertebrater, e.g. bjørnedyr (tardigrader), saltkreps (Artemia salina), nematoder, bedelloide hjuldyr og noen insekter som chironomider (Chironomidae) e.g. Polypedilum vanderplanki

Blant vertebrater som amfibier, fisk, krypdyr,  og pattedyr er det arter som har hvilestadier hvor metabolismen er omtrent helt nedstengt. Vinterdvale eller ekte vintersøvn (hibernering) hos piggsvin, bjørkemus og hoggorm.

Mange protozooer sprer seg i form av cyster som også fungerer som et hvilestadium. For eksempel vil trofozoiter hos zooflagellaten og parasitten Giardia utvikle seg til hardføre cyster som spres med avføringen. Cystene tåler både klorering og ozon, og kan spre seg med drikkevann.

Tilbake til hovedside

Publisert 31. okt. 2020 10:42 - Sist endret 11. nov. 2020 11:39