Undervisningsplanlegging

Les mer om hvordan du kan baklengsdesigne undervisningen i tråd med meningsfylt samsvar (constructive alignment).

Meningsfylt samsvar handler om at læringsmål, vurdering og undervsining må henge godt sammen.

For en rask innføring i hvordan planlegge undervisningen, se denne videoen. Mer informasjon finnes under.

 

Emnesider

Emnebeskrivelsen er sentral for både deg og studentene. En gjennomtenkt emnebeskrivelse hjelper deg med undervisningsplanlegging og hjelper studenten til å finne relevante og engasjerende emner de kan inkludere i utdanningen sin.  

Bruk EpN for å revidere emnesidene i fellesskap med administrasjonen

Beskriv det som kommer

Emnesidene bør gi kort og konsis informasjon om hva emnet dreier seg om. Nedenfor får du noen tips til hvordan du kan utforme sidene på en oversiktlig måte.

Kort om emnet

Presenter innholdet i emnet i en eller to korte avsnitt. Teksten bør inneholde de store linjene i emnet og de mest sentrale ferdighetene studentene vil lære. Beskrivelsen kan også inneholde spørsmål innledningsvis. Bruk av spørsmål kan være motiverende og gi studentene en mer overordnet forståelse av innholdet i emnet. Dersom det er relevant kan du beskrive hvordan emnet ivaretar ett eller flere bærekraftsmål. Du kan også beskrive hvordan emnet passer inn i studentenes studieprogram.

Tips:

  • Skriv for en student som ikke kjenner faget enda.
  • Bruk et klart og presist språk.
  • Henvend deg direkte til leseren ved å bruke “du” eller “studenten”.

Hva lærer du?

Læringsutbyttet beskriver hva studentene kan etter å ha fullført emnet, og bør inkludere kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

I følge nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk er kunnskap forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper og prosedyrer innenfor et fag. Ferdigheter er evnen til å anvende kunnskap for å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter: kognitive, praktiske, kreative og kommunikative. Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner i utdanning- og yrkessammenheng gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning.

Handlingsverb kan hjelpe oss å skille mellom kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Verbene viser til ulike nivåer av kompleksitet og er sentrale i arbeidet med å presisere hva studentene skal lære. Verbene bør også være handlingsverb som er mulig å utføre for studentene i en vurderingssituasjon. For eksempel er "ha kunnskap om", "vite om", "forstå", "ha kompetanse i" og "er du fortrolig med" upresise verb og sammensetninger som ikke kan vurderes direkte. Bruk heller følgende verb, sortert etter kompleksitet:

  Lav kompleksitet Middels kompleksitet Høy kompleksitet
Verb Beskrive, utføre, bruke, identifisere, gjengi, gjennomføre, gjøre Anvende, forklare, sammenlikne, beregne, redegjøre Vurdere, analysere, modellere, diskutere, drøfte, skrive, formidle, dokumentere, lage, utlede
Eksempler

Etter å ha fullført emnet kan du:

  • beskrive hovedtrekkene i celleåndingen
  • gjennomføre eksperimenter i laboratorium etter en skriftlig prosedyre

Etter å ha fullført emnet kan du:

  • redegjøre for elektriske og magnetiske krefter
  • forklare hvordan DNA, gener og kromosomer er bygget opp

Etter å ha fullført emnet kan du:

  • vurdere grunnlaget for rekonstruksjoner av jordens miljø- og klimahistorie
  • utlede enkle matematiske modeller for fysiske problemer ved hjelp av deriverte, integraler og ulike typer ligninger.

Læringsutbyttebeskrivelser

Det er to måter å organisere læringsutbyttebeskrivelser på. Uansett hvilken av de to måtene du velger kan følgende tips være nyttig:

  • Presenter læringsutbyttet som en liste med kulepunkter.
  • Bruk et klart og presist språk uten alt for mange detaljer eller eksempler. Dette skaper et større handlingsrom når du planlegger selve undervisningen. Det gir også et handlingsrom for nye emneansvarlige i framtiden.
  • Bruk verbene i hvert kulepunkt til å planlegge hvordan studentene kan få relevant vurdering og oppfølging underveis i semesteret. Du kan også prøve å omforme læringsutbyttene til spørsmål som passer til seminarer, innleveringer og eksamener.
  • Bruk handlingsverbene til å planlegge hvilke studentaktive læringsformer som passer best for at studentene skal oppnå både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Dersom for eksempel studentene skal lære å diskutere eller sammenligne, kan de forvente å møte til seminarer for å arbeide med problemer i fellesskap, både muntlig og skriftlig.

Uten inndeling i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse

Etter å ha fullført emnet kan du:

  • beskrive, forklare eller redegjøre... (viser til kunnskap)
  • diskutere eller sammenligne... (viser til ferdighet)
  • bruke, analysere, anvende eller evaluere... (viser til ferdighet)
  • presentere eller kommunisere... (viser til generell kompetanse)
  • reflektere, vurdere, samarbeide... (viser til generell kompetanse)

Med inndeling i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse

Etter å ha fullført emnet har du oppnådd:

KUNNSKAPER

Du tilegner deg forståelse for teorier, fakta, begreper, prinsipper og prosedyrer gjennom å kunne

  • beskrive, forklare, identifisere, utføre eller redegjøre...

FERDIGHETER

Du tilegner deg evnen til å anvende kunnskap for å løse problemer og oppgaver gjennom å

  • diskutere, sammenligne, anvende... 
  • bruke, analysere, relatere eller evaluere...

GENERELL KOMPETANSE

Du tilegner deg kompetanse til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte gjennom å

  • presentere, kommunisere, samarbeide, reflektere, vurdere, argumentere, kritisk evaluere...

Undervisning og eksamen

Beskriv undervisningsdesignet, inkludert antallet forelesninger, seminarer, feltarbeid og innleveringer.

Beskriv formatet på eksamen og andre vurderingsformer.

Informer studentene om hvordan du ønsker at de skal engasjere seg i emnet, for eksempel gjennom problemløsing i seminarer, skrifltige innleveringer eller presentasjoner i grupper. 

Inkluder relevante fellestekster i EpN for å sikre at informasjonen er korrekt og forståelig.

Eksempler på gode emnesider

Her finner du eksempler på gode emnesider ved de ulike instituttene. Emnene er valgt ut fra variasjonen i bruk av handlingsverb som fremmer både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Læringsutbytte på bachelor-, master- og PhD-nivå

Læringsutbyttet i et PhD-emne er som regel ganske forskjellig fra læringsutbyttet i bacheloremner.  Nasjonale Kvalifikasjonsrammeverket for Livslang Læring (NKR, pdf-dokument) gir retningslinjer for læringsubyttebeskrivelser for utdanninger og studieprogrammer på ulike nivå.

Planlegge og revidere emner med baklengsdesign

Hva skal studentene lære i emnet?

Når du planlegger undervisningen i emnet så se på handlingsverbene i hvert av kulepunktenepunktene i læringsutbyttebeskrivelsen. Studentene skal ikke bare tilegne seg kunnskap, de skal også bruke kunnskapene sine på ulike måter. Verb som å analysere eller å diskutere gir viktig informasjon om hva studentene skal lære å utføre.

Verbene beskriver en økende kompleksitet i studentenes utvikling. Det er enklere å identifisere noe ved bruk av fagbegreper, enn det er å analysere et datasett, som igjen er mindre krevende enn å utvikle ny kunnskap. 

Modellen The structure of observed learning outcomes (kalt SOLO-taksonomien) gjør det mulig å sortere de ulike verbene og se dem i sammenheng med studentenes læring. For å tilrettelegge for dybdelæring og faglig forståelse, er det viktig å utvikle læringsutbytter og undervisnings- og vurderingsformer som ligger mot høyre i taksonomien.

Vurdering i emnet

Obligatoriske arbeidskrav og eksamen er ofte avgjørende for hvor mye tid studentene velger å bruke i hvert emne. Om studentene opplever at undervisning, læringsaktiviteter og vurdering henger sammen er sannsynligheten større for at studentene deltar aktivt i undervisningen.

Når du skal planlegge vurderingsformer og eksamen kan du tenke på følgende spørsmål:

  • Hvordan kan du vurdere om studentene er på vei til å nå læringsmålene underveis i semesteret?
  • Hvordan kan studentene selv vurdere om de har lært det du forventer at de skal lære?
  • Hvordan skal du teste studentenes kompetanse på eksamen?
  • Hvilke vurderingsformer vil være mest hensiktsmessig i mitt emne?
  • Hvordan bidrar vurderinger og eksamen til å gi studentene relevante ferdigheter som de kan ha nytte av senere i studiene og i arbeidslivet?

Læringsaktiviteter i emnet

Noen kulepunkter i læringsutbyttebeskrivelsen egner seg for forelesninger, andre for grupper, lab eller felt. Noen kulepunkter kan egne seg for obligatoriske arbeidskrav eller ulike samarbeidsformer som presentasjoner eller prosjektoppgaver.

Når du skal planlegge læringsaktiviteter i emner kan du se på hvilke handlingsverb du har benyttet i læringsutbyttebeskrivelsen. Noen eksempler:

  • Alene eller i egne studiegrupper: å gjengi, identifisere og forklare 
  • Forelesninger:  å forstå, sammenlinke, relatere
  • I grupper/seminarer: å diskutere, relatere, anvende, argumentere og sammenlikne
  • Obligatoriske arbeidskrav:
    • Lab- eller feltrapport, et computational essay: å anvende, analysere, diskutere og reflektere og presentere
    • Muntlig presentasjoner, video eller podkast: å presenter og kommunisere

Her kan du lære mer om planlegging av læringsaktiviteter. 

Planlegge en undervisningsøkt

I læringsutbyttebeskrivelsen til et emne kan det for eksempel stå at studentene skal kunne

  • anvende kunnskap om X og Y til å forklare Z.

Hva skal til for at studenten skal mestre dette? Med mer konkrete læringsmål, eller delmål, blir det enklere for både faglærer og studenter å prioritere hva som er viktig og relevant for å nå hovedmålet om å anvende kunnskap for å forklare noe. Eksempel på å bryte ned til mer konkrete læringsmål kan være:

  • beskrive X og Y
  • sammenlikne X og Y
  • beskrive Z 
  • forklare hvordan X og Y påvirker Z

SOLO taksonomien er til god hjelp når konkrete læringsmål skal lages.

Sammenheng med andre emner

De fleste emnene våre inngår i studieprogrammer. Dette innebærer at emnene må sees i sammenheng med de andre emnene på samme semester. I tillegg må emnet sees i sammenheng med emner fra semesteret før og semesteret etter. Det er derfor viktig å få en oversikt over læringsutbytte i emner som henger sammen med ditt emne. Dette forutsetter god kommunikasjon mellom både administrative og vitenskapelige innad på samme institutt og mellom institutter. Les mer om undervisning i felleskap og hvordan skape en god kultur for undervisningssamarbeid.

Helhet i undervisning, vurdering og læringsmål

For å sikre at det er et meningsfylt samsvar i den planlagte undervisningen kan du stille deg selv noen spørsmål:

  • Hvordan henger de planlagte undervisningsaktivitene og vurderingene sammen?
  • Vil studentene kunne oppnå læringsmålene for emnet basert på det foreslåtte undervisningsopplegget?
  • Inkluderer undervisningsopplegget tilstrekkelig variasjon for å sikre at en mangfoldig studentmasse mestrer emnet?
  • Er undervisningsopplegget beskrevet slik at en annen faglærer vil kunne gjenbruke hele eller deler av undervisningen, eller overføre enkelte elementer til egen undervisning?
  • Hvordan skal du vurdere effekten av undervisningsopplegget og gjøre eventuelle justeringer?

Vurdering og eksamen

Vurderingsaktivitetene kan både skje underveis i semesteret og som eksamen etter endt undervisning. Generelt skiller vi mellom formativ og summativ vurdering:

Formativ vurdering

Formativ vurdering skjer underveis i undervisningsforløpet, og målet er å støtte studentenes faglige utvikling, for eksempel ved at studentene får tilbakemeldinger på en skriftlig oppgave, en utregning, en lab-rapport eller en muntlig presentasjon. Formativ vurdering skjer i hovedsak uten bruk av karakterer.

Styrken ved formativ vurdering er at den gir retning for studentens læringsprosess. Studentene får mulighet til å oppdage hva de har lært og hva de har behov for å lære seg fremover, og de får økt bevissthet om egen læring.

Formativ vurdering kan også gi deg som underviser nyttig informasjon om studentenes faglige utvikling, og i hvilken grad den planlagte undervisningen fungerer etter intensjonen.

Formativ vurdering skjer også gjennom ulike læringsaktiviteter. I samtale med studentene eller ulike responssystemer får både student og underviser umiddelbar tilbakemelding på hvor studentene er i læringsprosessen.

Eksempler på formative vurderingsformer:

Summativ vurdering

Summativ vurdering skjer typisk etter endt undervisningsforløp, og gir en oppsummering av hva studentene har lært (eksamen). Her bruker man karakterer eller bestått/ikke bestått. Noen ganger brukes summativ vurdering også underveis i semesteret, for eksempel ved midtveiseksamen. 

Det finnes en rekke muligheter når du skal velge eksamensform, og det sentrale er å velge den formen som best lar studentene demonstrere i hvilken grad de har nådd læringsmålene som er satt i emnet. Ulike varianter av skriftlige, muntlige eller praktiske eksamensformer kan brukes hver for seg, eller i et samspill. Tenk gjerne på hvilke eksamensformer studentene møter i løpet av sitt studieprogram, slik at de til sammen får demonstrert læringsutbyttet sitt på ulike måter. 

Eksempler på summative vurderingsformer:

Administrative og formelle krav

Som emneansvarlig har du stor frihet til å velge vurderingsformer, men det er viktig at du overholder reglementene og fristene som finnes. 

Veiledninger, regler og arbeidsstøtte

Videre lesning

Publisert 11. mars 2024 16:18 - Sist endret 14. mars 2024 14:14
Del på e-post