Den apikale kroken hos tofrøbladete har tilsvarende funksjon som koleoptilen hos de enfrøbladete. Bartrærne (gymnospermene) har fra 2-20 nåleformete frøblad i en krans på toppen av hypokotylen.
Frøbladene blir dannet under frøutviklingen (embryogenese). Frøbladene kan være fylt med opplagsnæring slik som hos erter med hypogeisk spiring, bønner med epigeisk frøspiring hvor hypokotylen strekker seg og løfter frøbladene over jorden. Peanøtter bruker frøbladene til opplagsnæring.
Hos kokosnøtt suger frøbladet først opp den flytende endospermen, deretter oppsuges den faste endospermen (kokos) på innsiden av kokoksskallet.
Tofrøbladet (Dicotyledoneae) |
Enfrøbladet (Monocotyledonae) |
To frøblad |
Ett frøblad |
Kimrot varig og blir til hovedrot |
Kimrota dør, blir erstattet av knipperot (birøtter) |
Vanligvis 5-talls blomster |
Vanligvis 3-tallsblomster, sjelden 2 og 4 |
Åpne ledningsstrenger med vaskulært kambium og tykkelsesvekst |
Lukkete ledningsstrenger uten vaskulært kambium. |
Hånd- eller fjærnervete blad (nettnervet nervatur), hele eller sammensatt, varierende bladrand tannet, fliket |
Likenervet med parallelle ledningsstrenger eller i bue (buenervet), hele blad med hel bladrand |
Ofte greinet skudd |
Lite greinet skudd, unntatt blomsterstanden |
Ledningsstrengene danner en ytre sylinder i stengel. |
Ledningsstrengene spredt over hele tverrsnittet av stengel |
Bladstilling (fyllotaksis) varierer |
Blader i to rader, ofte spredt |
Ofte akselblad |
Mangler akselblad, men har bladslire ved bladbasis (bladgrunn) |
Spalteåpninger (bønneformete) spredt på bladoverflaten |
Spalteåpninger (manualformete) i rekker på bladoverflaten |
I blomsten hos de tofrøbladete er det to forblad plassert sidestilt, mens hos de enfrøbladete er det ett forvblad plassert ryggstilt (addosert). Det finnes tofrøbladete planter med bare ett frøblad, hvor det har skjedd sammenvoksing av de to eller de har blitt redusert til ett. Det er blant de tofrøbladete plantene man under evolusjonen finner opphavet til de enfrøbladete.