Frøblad

Kimblad. Kotyledon. Cotyledon. Første blad på en frøplante (kimplante), og som vokser og utvikles ved frøspiringen. Hos de tofrøbladete plantene (dikotyledoner) er det ofte to grønne fotosyntetiserende frøblad som atskiller seg i form fra bladene som dannes seinere, og frøbladene dør etter en viss tid via programmert celledød. Fotosyntesen i frøbladene gir vekst av frøplantene inntil de blir erstattet av de vanlige løvbladene. Hos noen arter er frøbladene fylt med opplagsnæring som blir benyttet til veksten av den unge frøplanten. De enfrøbladete (monokotyledoner) har ett frøblad, hvor frøbladet hos gras er dekket av en beskyttende koleoptile. Det andre frøbladet er utviklet til et oppsugingsorgan (skutellum)

Den apikale kroken hos tofrøbladete har tilsvarende funksjon som koleoptilen hos de enfrøbladete.  Bartrærne (gymnospermene) har fra 2-20 nåleformete frøblad i en krans på toppen av hypokotylen.

Frøbladene blir dannet under frøutviklingen (embryogenese). Frøbladene kan være fylt med opplagsnæring slik som hos erter med hypogeisk spiring, bønner med epigeisk frøspiring hvor hypokotylen strekker seg og løfter frøbladene over jorden. Peanøtter bruker frøbladene til opplagsnæring.

Hos kokosnøtt suger frøbladet først opp den flytende endospermen, deretter oppsuges den faste endospermen (kokos) på innsiden av kokoksskallet.

Tofrøbladet (Dicotyledoneae)

Enfrøbladet (Monocotyledonae)

To frøblad

Ett frøblad

Kimrot varig og blir til hovedrot

Kimrota dør, blir erstattet av knipperot (birøtter)

Vanligvis 5-talls blomster

Vanligvis 3-tallsblomster, sjelden 2 og 4

Åpne ledningsstrenger med vaskulært kambium og tykkelsesvekst

Lukkete ledningsstrenger uten vaskulært kambium.

Hånd- eller fjærnervete blad (nettnervet nervatur), hele eller sammensatt, varierende bladrand tannet, fliket

Likenervet med parallelle ledningsstrenger eller i bue (buenervet), hele blad med hel bladrand

Ofte greinet skudd

Lite greinet skudd, unntatt blomsterstanden

Ledningsstrengene danner en ytre sylinder i stengel.

Ledningsstrengene spredt over hele tverrsnittet av stengel

Bladstilling (fyllotaksis) varierer

Blader i to rader, ofte spredt

Ofte akselblad

Mangler akselblad, men har bladslire ved bladbasis (bladgrunn)

Spalteåpninger (bønneformete) spredt på bladoverflaten

Spalteåpninger (manualformete) i rekker på bladoverflaten

I blomsten hos de tofrøbladete er det to forblad plassert sidestilt, mens hos de enfrøbladete er det ett forvblad plassert ryggstilt (addosert). Det finnes tofrøbladete planter med bare ett frøblad, hvor det har skjedd sammenvoksing av de to eller de har blitt redusert til ett. Det er blant de tofrøbladete plantene man under evolusjonen finner opphavet til de enfrøbladete.

Tilbake til hovedside

Publisert 26. nov. 2017 10:58 - Sist endret 14. okt. 2019 09:55