Historien om Darwin og evolusjonsbiologi

I 1798 publiserte den britiske økonomen Thomas Robert Malthus (1766-1834) anonymt An Essay on the Principle of Population as it Affects the Future Improvement of Society.  Boka viste hva som kunne skje hvis en populasjon vokste geometrisk ukontrollert ved at alle som ble født kunne vokse opp og reprodusere seg. Nå ville i praksis ikke dette skje fordi naturressursene har begrenset størrelse. Vår sivilisasjon forbruker ressurser som overstiger det som er tilgjengelig, og avfallsproduksjonen overstiger det som miljøet kan absorbere. Når menneskene har brukt opp alle ressursene på jorda vil resultatet bli sult, sykdom og krig. Disse idéene vakte stor oppsikt og protester. De fleste populasjoner har imidlertid en stabil i størrelse. Et eksempel på geometrisk vekst er historien om betalingen som den som oppfant sjakkspillet krevde: Ett hvetekorn for første rute, 2 for andre rute, 4 for tredje, noe som gir 2⁶⁴ hvetekorn på den 64. rute, et astronomisk tall 1.8·10¹⁹ korn, et resultat av eksponentiell vekst, som starter sakte og relativt uskyldig, men som etter en viss tid tar helt av og gir astronomiske tall. 

    Dr. W.C. Wells hadde i 1818 vært inne på tanker om naturlig utvalg. Farfaren til Charles Darwin,  Erasmus Darwin (1731-1802) var lege, poet og oppfinner, utga boka  Zoonomia: Or the Laws of Organic Life (1794) og Phytologia, og hadde en teori om evolusjon. Andre bøker av Erasmus Darwin var The Temple of Nature, or Origin of Society (1803)utgitt etter hans død,  og The Botanic Garden, a Poem in Two Parts (1789/91). Darwins far var også opptatt av naturhistorie og dette smittet over på Darwin som fikk hobbiene kjemi, naturhistorie, jakt og etter hvert geologi.

Den skotske botanikeren Patrick Matthew (1790-1874) publiserte de første ideer om naturlig seleksjon i en bok som omhandler trær brukt til skipsbygging (Naval Timber and Arboculture (1831)). Tanken om at det skjer en utvikling går helt tilbake til Empedokles og Lukrets, men det var Darwin og Wallace som fant årsaken og forklaringen til utviklingen - arvelig variasjon og naturlig utvalg.

     Det ble Charles Robert Darwin (1809-1882) som dominerte den biologiske tenkningen på siste halvdel av 1800-tallet. Inntil da hadde de fleste trodde på "artenes uforanderlighet". Charles Darwin ble født 12. februar 1809 i Shrewsbury, en dato som blir feiret som "Darwin day" i vår tid. Allerede i ung alder ble Darwin interessert i naturhistorie. Han lærte seg plantenavn, og samlet muslinger, fugleegg, insekter og mineraler og var for øvrig en vanlig skolegutt. En av hans store interesser ble fuglejakt og han hadde stor sans for naturskjønnhet, forteller han i sin selvbiografi. Darwins bror var opptatt av kjemi og innledet et lite laboratorium i et hageskur hvor Charles ble utnevnt til assistent og hvor han lærte betydningen av eksperimentell vitenskap. I 1825 ble Darwin sendt sammen med sin bror til universitetet i Edinburgh for å studere medisin. Charles var misfornøyd med forelesningene og han synes ikke medisinstudiet var spesielt interessant. Han fulgte forelesninger i geologi, men som han imidlertid synes var usedvanlig slette. Charles lærte seg å stoppe ut fugler. Etter to semestre kom det Darwins far for øre at Charles ikke kunne tenke seg å bli lege, og faren foreslo at han burde bli prest i stedet. Derved var Charles ved Cambridge fra 1829-1931. Her fikk han gjenoppfriske greskkunnskapene, og han slet med algebraen. I Cambridge fulgte Charles Henslows gode forelesninger i botanikk, og han var med med botaniske ekskursjoner. Henslow ble etter hvert Charles gode venn. Interessen for insektsamling økte. Charles leste Alexander von Humbolts bøker og J. Herschells: Introduction to the study of natural philosophy. Charles ble inspirert til "å yte bidrag til naturvitenskapens stolte bygning". Henslow overtalte Darwin til også å studere geologi.  I 1859 ble hans teori om artenes opprinnelse ved naturlig seleksjon publisert i On the Origin of Species by means of Natural Selection  or Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life. Mottakelsen som Robert Chambers (1802-1871) fikk for Vestiges of the Natural History of Creation (1844) opprinnelig publisert anonymt, bidro til at Darwin utsatte publiseringen av Origin of Species.

   Professor i botanikk John Stevens Henslow (1796-1861) ved Universitetet i Cambridge hadde anbefalt overfor Admiralitetet at  Darwin skulle få være med orlogsfartøyet Beagle ("Sporhunden") som ulønnet naturforsker. Den 27. desember 1831 forlot Beagle Plymouth i England. I perioden fram til 2. oktober 1836 seilte Darwin med Beagle og kaptein Robert Fitz-Roy langs kysten av S-Amerika (Østkysten, Patagonia, Ildlandet). Han så tropiske regnskoger, ørkner i Patagonia, og skydekte fjell på Ildlandet. Reisen gikk videre  gjennom Magellanstredet til de vulkanske Galapagosøyene (1835) utenfor Ecuador, til Tahiti, vestover til Australia,  New Zealand, Tasmania, Mauritius, rundt spissen av Afrika, til Brasil, St.Helena og Cap Verde øyene og hjem. Allerede i 1837 hadde Darwin gjort seg tanker om evolusjon, og året etter fant han mekanismen - naturlig seleksjon, men det skulle gå lang tid innen tankene ble publisert. Darwin hadde stor kjærlighet til naturvitenskapen. Han beskrev alle typer dyr, dissekerte dem, lærte å stoppe dem ut, men innrømmet at han var en dårlig tegner. Han startet med en notatbok i 1837, og arbeidet etter "ekte Baconske prinsipper", uten å følge noen teori samlet han kjensgjerninger og andres iakttagelser en gros.

Francis Bacon (1561-1626) og John Stuart Mill arbeidet med vitenskapelig induksjonslogikk. Darwin hadde som gylden regel at når han påtraff en ny opplysning, eller en tanke som var imot den allmenne kunnskap, så noterte han den. Han leste Malthus bok i 1838, og begynte å arbeide med teorien om "fordelaktige variasjoner", en ferdig teori i 1839, et utkast forelå i 1842 og det endelige utkast i 1844 som ble lest av Dr. Hooker.  Darwin var meget stolt over Amitt litterære barn@. I det Indiske hav hadde Darwin observert korallrev. Varmtvannskorallene lever på grunt vann i tropiske områder. Koralløyer er øyer omkranset av et rundt korallrev, eller en korallatoll rundt en lagune.     Journal of Researches into the Geology and Natural History of the Various Countries Visited by H.M.S. `Beagle` under the Comand of Captain FitzRoy, R.S., from 1832 to 1836 inneholdt en teori for opprinnelsen til korallrev som atskilte seg fra Lyells teori. Verket omhandlet også temaer som landhevninger, jordskjelv, flyttblokker, isbreer og daler, og jord og meitemark.  Det var få kjente fossiler på Darwins tid, men en del samlet han selv. Disse ble beskrevet av den engelske paleontologen Richard Owen (1804-1892). Owen var representant for den angelikanske kirke og hadde venner i den kongelige familie. Owen ble etter hvert sentral i antidarwinismen og han forsøkte å finne en arketype for alt liv (Archetype and Homologies of the Vertebrate Skeleton (1848)).  Ifølge Huxley var Owen en antroposofisk pseudoforsker. Andre antidarwinister var Thomas Carlyle, som trodde på panteisme og at Auniverset er et symbol på gud@. Missing-link argumentet var populært.

   Paleontologi er læren om planter og dyr som har levet tidligere. Ved Kapp-Verde-øyene hadde Darwin observert et belte av fossile skjell i steiner 10 meter over havnivået. Hadde havet hevet seg eller hadde landet hevet seg ? I Patagonia hadde han observert landhevinger og i Andesfjellene fantes marine fossiler høyt over havnivået.

  James Hutton hadde evidens for at jorden var gammel i Theory of the Earth (1785). Hutton påpekte betydningen av rennende vann, og at de fysiske prosessene som påvirker landskapet er de samme som har virket tidligere. Neptunistene mente at det var havet som formet landskapet. 

Charles Lyell (1797-1875) hadde i The Principles of geology (Geologiens grunnsetninger)  vist ved paleoontologiske og fysiske studier  at jordskorpen måtte ha utviklet seg over lange tidsperioder. Lyell mente, på samme vis som Lamarck, at jorden måtte være mye eldre enn man tidligere hadde trodd. Den bibelske skapelsesberetningen kunne ikke tolkes bokstavelig. Noen mente at fossilene var modeller og arbeidsutkast som skaperen hadde brukt for å lage nye arter. Geologiske endringer måtte være en kontinuerlig prosess forårsaket av vann, frysing og tining, isbreer, avsetninger, erosjon, jordskjelv og vulkaner. De kreftene som hadde virket tidligere var de samme som virket nå.  Lyell var den som delte den geologiske tidsperioden Tertiær inn i Eocen, Miocen, Pliocen og Pleistocen. Paleontologiske data viste at det hadde vært mange utdødde former og arter. At artene ikke var konstante måtte innebære en utvikling. Lyell ble professor i geologi ved Kings College i London og skrev seinere Elements of Geology i 1857. Darwin leste Lyells Principles, og roste den høyt i skyene. Lyell diskuterte både geologi og evolusjon med Darwin, og de var hengivne beundrere av hverandres vitenskapelige arbeider. Imidlertid viste regnestykker av William Thomson (Lord Kelvin) (1824-1907), termodynamikkens grunnlegger, at jorda ikke kunne være mer enn 100 millioner år gammel. Der tok han feil.  Darwin satte også stor pris på John Herschel: "han sa ikke mye, men ethvert av hans ord var verd å legge merke til".   Herschell hadde skrevet Introduction to the Study of Natural Philosophy. Om Humboldt sa Darwin: "den store mann skuffet meg en liten smule, men mine forventninger har rimeligvis vært lovlig store".

På Galapagos-øyene oppdaget Darwin øyer med egne typer kjempeskilpadder, iguaner som svømte i havet, og finker med nebb tilpasset dietten, tynne nebb for insekter, tykke nebb for frø og nøtter. I 1856 fikk Darwin råd fra Lyell om å utarbeide en fullstendig evolusjonsteori. Planene ble brått endret sommeren 1858, da Darwin fikk et manuskript  On the Tendency of Varieties to Depart Indefinitely from the Original Type (Om varietetenes tendens til i det uendelige å avvike fra originaltypen)  fra den selvlærte britiske naturviteren Alfred Russel Wallace (1823-1913). Wallace hadde gjort reiser til Amazonas og Molukkene i Indonesia, og  hadde kommet fram til en identisk hypotese som Darwin.  Wallace hadde samlet arter i jungelen i Brasil og på Borneo, og hadde tidligere skrevet On the Law which has regulated the Introduction of New Species i 1855.  Etter råd og inspirasjon fra Lyell og botanikeren Joseph Dalton Hooker ble Darwin oppfordret til å utgi et resumé av sitt eget arbeid sammen med et brev til den amerikanske botanikeren Asa Gray, og som ble publisert i Journal of the Proceedings of the Linnean Society, Zoology II vol.3 1858 side 45,  sammen med Wallace sitt arbeid.  Wallace skrev seinere Contributions to the Theory of Natural Selection i 1870 og Darwinism i 1889.   Lyell hadde også tanker om evolusjon i boka The Geological Evidences of the Antiquity of Man with Remarks on Theories of the Origin of Species by Variation fra 1863. Wallace  hadde to år tidligere  utgitt reisebeskrivelsene Palm Trees of the Amazon og A Narrative of Travels on the Amazon and Rio Negro. Wallace mente at faunaen i Australia var forskjellig fra den i Asia på grunn av atskillelsen av disse verdensdelene. Andre verker fra Wallace var The Malay Archipelago (1869); Contributions to the Theory of Natural Selection (1870); Geographical Distribution of Animals (1876) og Island Life (1880). Wallace kjente også den engelske entomologen Henry Walter Bates (1825-1892), som hadde gjort viktige studier av fenomenet mimikry hos insekter, et arbeid som understøttet Darwins teori om naturlig seleksjon. Sommerfugl og møll kunne etterligne en annen art som forekom i stort antall og var giftig. En sjelden art tok utseende til en art som forekom i stor mengde.

 Evolusjonsteorien til Darwin og Wallace (Darwin-Wallace evolusjonsteori) baserer seg på at planter og dyr har stor kontinuerlig variasjon, og produserer mer avkom enn det som overlever til reproduktiv alder. Darwin kom fram til følgende konklusjoner:  Avkommet konkurrerer om en begrenset mengde ressurser, mat og parringspartnere. Evolusjon er forandring og tilpasning til levesettet i nisjen, og en art nedstammer fra en annen art.  Naturlig seleksjon (naturlig utvalg) gir utryddelse av lite tilpassete individer og arter. De best tilpassede individene får avkom, og fordelaktige egenskaper fra foreldrene blir overført til avkommet. Seleksjonen skjer over tusenvis av generasjoner. Mangfoldet er et resultat av kamp for livet og stadige endringer i miljøet. Den tilsynelatende hensiktsmessigheten i naturen er ikke resultat av et formål, men skyldes organismene som tilpasser seg et miljø.

Mennesket har via kunstig utvalg med et bestemt formål frembrakt husdyr, oppdrettsfisk og høytytende kornslag og frukt- og grønnsakvekster (domestisering). Ved naturlig utvalg velges artene ut etter  kravene naturen stiller for overlevelse og reproduksjon. De individene som til enhver tid er best tilpasset det gjeldende miljø overlever.  Med studier av husdyr og kulturplanter viste Darwin at det med menneskenes hjelp er mulig å omforme ville dyr og planter i løpet av få generasjoner.  Resultater fra husdyravl og planteavl viser at kunstig utvalg kan gi nye raser og former. Tamme dueraser er blitt utviklet fra klippedue, og de tamme duerasene har så forskjellig ytre at de kunne misoppfattes som fjernt beslektet. Det samme gjelder bankiwahøne/rød jungelhøns fra India som er stamformen for tamhøns. Tamkveg har blitt utviklet fra urokse. Hunden er utviklet fra ulv, og varierer i størrelse fra Grand danois og mynde med lange bein, til grevlinghund med korte bein, og snuten kan være lang eller kort. Den samme variasjonen kan observeres blant kaninraser. Det er en art av kål som har gitt opphav til blomkål, rosenkål, hodekål, rosenkål, knutekål, grønnkål, og rødkål. Hvis denne variasjonen kan skapes i løpet av få tusen år med kunstig utvalg foretatt av mennesker. Hva kan ikke da naturlig skapes av variasjon når det er mange millioner av år til rådighet for naturlige utvalg ?

   Darwin påpekte at alle organiske vesener er ufullkomne. Allikevel var han fascinert av hvordan hakkespetter er tilpasset sitt levevis med gripeføtter, hale til å støtte seg med, nebb til å hakke med, og tunge som kan fange insekter under bark og i trestammer.

   Darwin viste likheten i oppbyggingen i hånden hos mennesket og aper, luffene til sel og hval, flaggermusvinge, fuglevinge og hestefot. Samme type bein blir stilt i forskjellig posisjon avhengig av funksjon under evolusjonen. Dyr som beveger seg på fire bein kan utvikle lange bein tilpasset løp og trav. En lang kropp med korte bein hos mårdyrene røyskatt og mink er tilpasset bevegelse gjennom trange ganger, og skal de bevege seg raskt i terrenget skjer dette ved lange hopp. Vombat og pungdyr ligner gnagere. Moldvarpen har gravebein, gripehånden har motstilt tommel, hesten har bein til løping og ender har svømmehud på føttene. For- og baklemmene hos disse dyrene er satt sammen av de samme bestanddelene. Det finnes rudimentære organer som rester fra en utviklingsprosess: Pattedyrhannen kan ha rester av brystvorter. Vingen på kiwi er rudimentær. Kvelerslanger og hval har rester av baklemmer og bekken. Man finner rudimentære negler på luffene til manater. Fem støvbærere hos maskeblomster er rudimentære.  En kimplante må konkurrere med andre større planter. Kimplantene er også utsatt for å bli spist av snegler eller insekter. Artens individtall blir viktig. Et frittstående tre utvikler seg annerledes når det står alene enn når det vokser tett i konkurranse med andre. Hageplanter blir raskt utkonkurrert av ville planter.

    Det foregår en kontinuerlig kamp om matressursene, og det dannes næringspyramider med vekselbruk med forskjellige arter etter hverandre av typen: Blomster - humler - markmus - katt, eller insekter - fugl - rovfugl.

    Pungdyrene har dobbel livmor med to åpninger, hvor en blir til fungerende livmor og resten av den andre blir til en indre fold. Hos gnagere finner man alle overgangsformer i oppbyggingen av livmoren. Hos pattedyr lages livmoren av to rør. Hjertet har utviklet seg fra et pulserende kar, og lungene har utviklet seg fra en svømmeblære.

 Blindtarmen er en sidegrein til tykktarmen, og er lang hos pattedyr som lever av tungt fordøyelig plantekost, men kort hos rovdyr. Tidlig i fosterstadiet har begge kjønn hos mennesket kjønnskjertler, rester etter en tidligere hermafroditt. Det samme gjelder rester av brystvorter hos hanner. Monotrematene har ikke brystkjertler. Darwin stiller også spørsmålet om prostata hos hannen er et homologt med livmoren  hos hunnen.

Evolusjonære tilpasninger

    Naturen har en lang rekke med eksempler på evolusjonære tilpasninger innen skjelett, tenner og sanseapparat. Moldvarp og dyr som lever i grotter er blinde. Fugl som lever på øyer uten rovdyr, kan miste evnen til å fly. Øyet tilpasser seg forskjellig mengder lys, og forskjellig fokus på forskjellige avstander. Det har skjedd en overgang fra et enkelt øye som i enkleste form består av en synsnerve med pigment uten linse. Pigmentcellene kan registrere lys eller mørke. Det er likhet mellom organismer som har samme levevis, selv om de har forskjellig slektsskapsforhold. Dyr som lever i vann er nakne uten hår som hval, delfin, sjøkuer og flodhest, men nesehorn og elefant er også uten hår. Gribbene som stikker sitt hode inn i kadavere har et nakent hode uten fjær. Halen utvikles som fluesmekke, balanseorgan, eller svømmeorgan. Glassklare havdyr som meduser, kreps og fisk blir ikke så lett sett av predatorer . Fisk er vanligvis lyse på undersiden og mørke på oversiden, noe som gir mindre kontrast mot henholdsvis himmel og havbunn. Eggtannen på nebbet til fuglunger brukes til å hakke seg ut av egget. Snoken har en skarp tann i overkjeven som brukes for å komme ut gjennom skallet. Bikakemønsteret på cellene i bikuben gir mest honning med minst forbruk av voks.

Giraff og elefant har samme antall halsvirvler. Atavisme er et tilbakeslagsprinsipp for nedarving av spesielle egenskaper eller eiendommeligheter fra tidligere generasjoner. Hunnbier hvor eggleggingsbrodden er utviklet til stikkbrodd.  Stikkbrodden kan ha mothaker. Hos noen insekter suger hunnen blod, mens hannen suger nektar av blomsterplanter.

Munndelene hos insekter har utviklet seg avhengig av hvilken matkilde insektet bruker.

 Noen hanner av nattsvermere og kreps mangler munn, siden de ikke har behov for å spise den korte tiden de lever i parringens tjeneste. Kyssing er en atferd som man kjenner fra dyreriket og har en kombinert opprinnelse fra å lukte, ”bryne nese”, slikke, og overføre mat til munnen i reproduksjonskurtisen.

 På hendene våre kan vi se restene etter tråputene fra den gangen våre forfedre gikk på fire bein. Hest utvikler den tredje finger og tå og står på dem. Klovdyrene utvikler andre og tredje finger, den første og fjerde blir biklover, mens den femte forsvinner eller kan ses som en rest f.eks. på beinet hos hund.

 Hesten kan bevege huden og riste seg. Noen mennesker har i behold denne egenskapen og kan riste på huden i panne eller på hodet. Spissing av ørene er en evne som mennesket har mistet. Blinkhinne som et tredje øyelokk med muskler finnes hos fugl, padder, noen krypdyr og haier. Blinkhinnen finnes også hos gumlere og pungdyr. Nebbdyr har nebb og skulder som en fugl, og kjønnsorganet munner ut i endetarmen lik fugl, amfibier og krypdyr. Nebbdyr føder levende unger, og melk kommer ut gjennom et hudområde med hull, og de har ikke brystvorter. Knoklene i øret hos pattedyr har utviklet seg fra hengsleledd i kjeven hos krypdyr. 

Fortennene i overkjeven hos drøvtyggere kommer ikke fram.  Hjørnetennene hos hannbavianer er kraftige, disse kan brukes til kamp istedet for horn eller gevir Hjørnetennene reduseres og forsvinner hos hannen hos drøvtyggere,  Hos mennesket er hjørnetennene kjegleformet og brukes lite til tygging. Visdomstennene er de bakerste kinntennene. Hesten bruker fortenner og hovene i kamp. Pungdyr finnes bare i S-Amerika og Australia. Wallace oppdaget at flaggermus er den eneste typen pattedyr på noen øyer.

    Frø spres over store avstander med fugler og havstrømmer, og vannplanter kan spres med andefugl. Nektarier og honninggjemmer, og plassering av arret på griffelen er gunstig i forhold til besøkende pollinerende insekt. Pollen av gran og furu spres med vind i enormt antall og sikrer på denne måten sannsynligheten for overlevelse. Det samme gjelder fiskeegg som lages i stort antall hos mange arter. Planter tilpasset tørke utvikler sukkulens.

    Instinkter, drifter og vaner sikrer overlevelse. Gjøken har atferd og egg tilpasset andre fuglers reir. Maur klør bladlus på bakkroppen slik at de skiller ut honningdugg.  Vannhunder er apporterende og bringer byttet tilbake til flokken. En sauehund løper rundt flokken og samler "byttet".  Dyr og mennesker har instinkter, reflekser og vaner (atfersbiologi). Fugler har et vandre- og rugeinstinkt. Delfiner og spekkhoggere samarbeider i en jaktatferd som samler i sammen fiskestimer. Dyr samles i flokker, noe som gjør hvert enkelt individ mindre utsatt for predasjon.

      Ifølge Darwin er kampen størst mellom individer av samme art. Hos pattedyrene har hannen horn, gevir eller kraftige utviklete hjørnetenner. Narrhvalen har en tann som blir utviklet til horn. Hvalross, elefant og villsvin har støttenner. Nebbdyrhannen har en giftspore på forbeina. Reinsdyr er det eneste hjortedyret hvor hunnen også har gevir, selv og det er mindre og tynnere enn hannens.

Fuglene har iøyenfallende sekundære kjønnskarakterer som sang, kam, hudfolder, fjærdrakt eller dans. Noen har lange fjær på hode eller hals med eksempler som paradisfugl, kolibri og påfugl. De mest spektakulære og fargesprakende sekundære kjønnskarakterene er et resultat av seksuell seleksjon. Hannene poserer og kjemper, mens hunnene velger ubevisst den mest attraktive parringspartneren. Stokkand mister parringsdrakten etter utført oppdrag. Hannen kan bruke nebb, bein med sporer, brystbein eller vinger i kampstriden med andre hanner.  Brushane har stor har fjærkrage med stor variasjon blant de forskjellige individene (polymorfe). Gårdshanen galer. Fuglehannen synger og lokker til seg hunner. Høytsittende og synlig fugl med overlegen sang indikerer dominant atferd. Fuglene har sangdialekter, lært av eldre hanner.  

Mange sangere er anonyme i farger, unntatt svarttrost. Nattsangere har skjulefjærdrakt og de er derved mindre utsatt for å bli oppdaget av predatorer. Mekregauk (dobbeltbekkasin) har halen utbredt når den daler og ytterste halefjær lager vibrerende lyd. Spettene hakker og lager trommelyd. Duene kurrer, spettene skriker. Hvis hunnfuglen er  større enn hannen kan årsaken være å kunne beseire andre hunner, men kan også skyldes at det er mer krevende å oppfostre unger.

   Salamandere i parringstiden får en kam på rygg og hale, fargerik parringsdrakt og gripeklør på hannens forbein. Frosker og padder har flekkete og grønnaktige beskyttelsesfarger. Svart farge med røde flekker er en advarsel om en giftig art, ellers er det liten forskjell på hann og hunn. Hannen lager lyd fra sekker med åpning mot svelget og blærer på innsiden av hodet. Hos krokodiller og havskilpadder er det ingen utpreget tydelig forskjell på hann og hunn. Hos slangene er hannen alltid mindre enn hunnen. Hos øgler kan hannene kjempe med hverandre og strupeposen heves. Hannen kan ha en kam på rygg/hale. Hunnen kan også ha kam, men den er som regel mindre. Det er spesielt stor forskjell på hann og hunn hos kameleonene, som også kan ha horn.  En rekke sekundære kjønnskarakterer er resultatet at hannene konkurrerer med hverandre, og det er hunnene som velger partner. Dette kalles seksuell evolusjon. Hvis hanner og hunner har likt ytre antyder dette liten seksuell evolusjon. Generelt er hannen større og sterkere enn hunnen, og er utstyrt med angrepsvåpen, pryd eller farger. Det er hannen som søker etter hunnen og med sanseorganer og griperedskaper, men det kan også være omvendt.

     Den østerriske biologen Paul Kammerer arbeidet med fødselshjelperpaddens brunstvorter, inspirert av lamarchisme, og ble beskyldt for fusk. Kammerer begikk et tragisk selvmord i 1926 og historien har blitt udødeliggjort gjennom Arthur Koestlers bok The Case of the Midwife Toad (Saken dr. Kammerer) (1971/74).

    Det er hannen som kommer først av trekkfuglene, og det hanninsektene som kommer først ut av puppene og svermer. Hannblomsten kan utvikles og ha fullført sin oppgave før hunnblomstene utvikles. Kraniebeina i fosterstadiet hos pattedyrene er myke slik at hodet skal kunne komme ut gjennom fødselskanalen.

   I hybrider vil esel dominere over hest, og effekten er sterkest hos hannesel. Et mulesel som er kryssing mellom eselhingst og hestehoppe ligner mest på et esel. Et muldyr er kryssing mellom hestehingst og eselhoppe, og er mer lik en hest.

  Hermafroditter er tokjønnete, men kan også parre seg. Slik parring gir økt variasjon som evolusjonen kan virke på. Parring mellom nærstående individer i en art gir redusert fruktbarhet og minsket livskraft. Mange planter er konstruert for å hindre eget pollen å komme på eller spire på arret. Planter som har vindbefruktning har blomster uten farget krone.

   Dyrene har varselrop og kallesignaler bl.a. beregnet på unger. Hannens brunstrop er et brøl eller skrik. Gorilla og orangutang har en strupepose som gir kraftigere lyd. Katter lokkes av legevendelrot og kattmynte, noe som indikerer at kjemiske stoffer kan styre atferd. Hannen hos mennesket blir etter puberteten mer håret,  får kraftigere øyebue og skjeggvekst, stemmen blir dypere, og utvikler mer strid atferd.

   Hos fisk har tverrmunner (haier og rokker) griperedskap til å holde fast hunnen. Hannen hos rokker har torner på hodet og på undersiden av brystfinnen. Hannen hos stingstild blir oppskjørtet når hunnen kommer til redet han har laget, og hannen kan pynte reiret med fargete gjenstander. Laksehanner er i strid og stadig kamp i parringstiden, får fargeendringer og underkjeven utvikles til en krok. Rokkehannen har spisse tenner. Hunnen er vanligvis større enn hannen hos alle fisk. Tropiske fisk er fargerike og utvikler utvekster på finnene både hos hanner og hunner. Blåstål kalles hannen og hunnen kalles rødnebb og denne fisken er førsthunnlig. Hvis det er opprinnelig fargeforskjell på hann og hunn blir det større forskjell i parringstiden. Reker er først hanner og blir deretter hunner.

Torsken har mange egg, og hvis fisk legger få egg har de ofte yngelpleie.

Hvis det er slik at de mest fargerike hannene som foretrekkes av hunnene, så vil disse trekkene utvikles.  Hannene viser seg fram for hunnene. Påfuglfisk er meget fargerik. Gullfisk er fargerike varianter av karpe. Rødspette ligner havbunnen. Nålfisk ligner alger. Laks beskytter eggene etter befruktning ved å dekke dem med grus. Sjøhest har innsenkning på bakkroppen hos hannen hvor eggene ruges. Hannfisker som er munnrugere eller gjellerugere finnes bl.a. i S-Amerika.

     Origin of Species inneholdt ingenting om menneskets opprinnelse, men stor furore i kirken og hos folk flest skapte Darwins bok om menneskets avstamming Descent of Man, and Selection in Relation to Sex (Menneskets avstamming og parringsvalget) fra 1871. Mennesket er et dyr og må ha vært igjennom en utvikling, og evolusjonens prinsipper må også gjelde menneskene. Populærpressen publiserte straks artikler om "det manglende mellomledd" med Darwin i hovedrollen.

   Darwin sørget for den endelige detroniseringen av menneskets særstatus i naturen, og fjernet dogmet om at det var en "særegen skapelsesakt for mennesket",  formulert i skapelsesberetningen  i første Mosebok.   Darwin påpekte at mennesket er ikke vesensforskjellig fra andre pattedyr. Vi har samme type skjelett, muskler, nerver, syn, hørsel, innvoller og indre organer som andre høyerestående dyr. Vi er utsatt for samme typer sykdommer, og vi utvikles fra egg og embryo på samme måte som andre dyr. Vi formerer og forplanter oss på samme måten som andre pattedyr. Hjernen har de samme foldinger som man finner hos organgutanger og andre høyerestående aper (primater). Fosteret har gjellespalter, blodårene går i buer som om de skulle gå til gjeller, og har tidlige utviklingstrinn som hos dyr. Darwin viste bl.a. til Thomas Henry Huxleys Zoological Evidences for Mans Place in Nature (1863). Darwin viste bilde av fosteret i tidlig stadium hos hund og menneske, og viste at det var likt bygget opp. Huxley hadde sammenlighet skjelettet til store aper bl.a. gorilla med moderne mennesker.  Darwin var velbegrunnet og hadde en overbevisende argumentasjonsrekke for evolusjonsprinsippet, med mange henvisninger til andres arbeider. Det er en iøyenfallende likhet i genom, atferd og morfologi mellom oss selv og de andre menneskeapene sjimpanse, dvergsjimpanse (bonobo), gorilla, og organgutang.  Darwin viser til luktesansens reduserte betydning hos mennesker. Vi atskiller oss imidlertid med stort hjernevolum, språk og ved å bevege seg på to bein.

Darwin skrev ( i den oversatte utgaven Menneskets afstamning og parringsvalget fra 1909):

 "Det er aabenbart, at Mennesket er bygget efter den samme almindelige Type eller Model som andre Pattedyr. Til alle Benene i hans Skelet finder vi tilsvarende Ben i Abens, Flaggermusens og Sælhundens. Det samme gælder hans Muskler, Nerver, Blodkar og Indvolde. Som Huxley og andre Anatomer har vist, følger Hjernen, det vigtigste af alle Organer, den samme lov." (s. 2)

Darwin skrev videre: Hele Forplantelsesprocessen er forbavsende ens hos alle Pattedyr, lige fra de første indledende Skridt fra Hannnens Side, til Fødselen og Ungernes Opfostring. Abeungerne fødes i en næsten lige saa hjælpeløs Tilstand som de de smaa Menneskebørn;...."(s. 4) 

 Mennesket udvikles af et Æg, der omtrent er 1/125 Del av en Tomme i Diameter, og dette Æg er i ingen Henseende forskellig fra andre Dyrs. Fosteret kan i dets tidligste Tid næppe skjelnes fra Fosteret hos andre Medlemmer af Hvirveldyrriget. (s. 5)

De fleste af de mere indviklede Sindsbevægelser har vi og de højere Dyr Fælles". (s.28)

Dyr i Arktiske og kalde strøk har pels. Mistet mennesket hår på kroppen fordi det levde i tropeområder eller i tilknytning til vann ? Hår på hodet kunne beskytte mot sterk sol, og hår flere steder på kroppen er rudiment fra en hårbekledning. Noen øyenbrynhår blir lengre enn de andre. Mennesket har ullhår, lanugohår i sjette måned, men håndflater og fotsåler er nakne, påpekte Darwin.  Mistet kvinner  håret på kroppen fordi dette var mer attraktivt ? Halen er uten betydning når man går på to bein, og halebeinet hos mennesket har fire reduserte virvler. Darwin viste videre hvordan hårene på overarmen peker nedover og på underarmen peker de oppover, likt det man finner hos sjimpanse, gorilla og orangutang.

Darwin reflekterte over om det var menneskets tropiske opprinnelse som var årsaken til behåringen:

"Den Omstændighed, at Mænderene navnlig har beholdt Haarbeklædningen paa Brystet og i Ansigtet og begge Kønnene paa de Steder, hvor Lemmerne samles med Kroppen, er til Gunst for denne Forklaring,..." (s. 119). Men han skrev videre: "Jeg er, som man vil se, naar vi kommer til at omtale Parringsvalget, tilbøjelig til at tro, at Mennesket eller rettere Fortidens Kvinder, mistede deres Haar af Skønhedshensyn,...." (s. 120)

 Hos rovdyr er det et hull gjennom overarmsbeinet hvor det går en stor nerve og arterie, og man kan finne rester av dette hos noen mennesker. Darwin så på ganglaget hos mennesker og sammenlignet med dyrene. Armene svinger når man går, på samme måte som de ville ha blitt brukt hvis vi hadde gått på fire bein. Hvis armen føres fram sammen med beinet på samme side blir det passgang, og det komiske i dette har blitt benyttet i TV-sketsjer fra Kirkevåg, Lystad og Mjøen.

  Darwin mente at mennesket har spesielle evner som selvbevissthet, evne til abstraksjon, skjønnhetssans (lyd/farge), takknemlighet, moral og samvittighet. Vi har færre instinkter enn dyrene, men morskjærlighet, kjønnsdrift og selvoppholdelsesdrift hører med til urinstinktene som ligger lagret som informasjon i de eldste primitive delene av hjernen.  Man kan observere hva som skjer når en hund får ros. Mange av mennesketrekkene kan vi finne igjen hos dyr. Frykt gir økt puls og hårene reiser seg. Vi er nysgjerrighe, skinnsyke, forsiktige, oppmerksomme, etterligner atferd, viser kyskhet, selvbeherskelse, utukt, forakt, måtehold, dyd, ære, skam, verdighet, og egoisme. Andre menneskelige egenskaper er lidenskap, sinnsbevegelse, gråt, misunnelse, forurettelse, konkurranseinstinkt, seiersglede, mot, omtanke, hjelpsomhet, hevnlyst, selvbeherskelse, selvoppofrelse, selvbebreidelse, mishag, utholdenhet, kjærlighet, og medfølelse. Det er imidlertid stor forskjell mellom dyr og mennesker, og det er stor variasjon mellom individer i ytre og indre sinn.

Mennesket har en forstand og kan overveie alternativer før det tar en beslutning. Darwin viste til  Dr. Isaac Hayes, kjent fra Nordpolekspedisjonen 1860-1861, som forteller i The open polar sea (Det åpne polarhav) at eskimohundene atskilte og spredde seg når de kom ut på tynn is. Mennesket har et språk, vi har ansiktsuttrykk, fakter, og småbarn pludrer.   Tunge, lepper, strupehode har utviklet seg til et språkapparat, men mennesket kan også bruke et døvespråk basert på fakter og mimikk. Dyr beundrer sannsynligvis ikke stjernehimmel og landskap.  Som et sosialt vesen har mennesket stort behov for å kunne tolke signaler og kommunisere med artsfrender. Vi er selskapelige, og derfor virker ensomhet forvist til et fengsel som en sterk straff. Mennesket har selvoppholdelsesdrift, men kan også våge sitt eget liv for å redde en annen.  I krig og ulykker prioriteres det å redde kvinner og barn. I tidligere tider ble sårete og svake utstøtt fra samfunnet. Kvinnelig skjønnhet virker attraktivt på menn, og kulturell pynting kan skje ved tatovering, neglemaling, spisse gjenstander gjennom overleppe, neseskillevegg eller neseving, amuletter, smykker, hårlengde, struttende og velformet bakende, lang hals eller små føtter. Menn samler troféer for tapperhet, og kan tiltrekkes av militære uniformer med skulderputer og epåletter. Man kan gruble over hvilken funksjon egenskaper som religiøsitet og drømmer kan gi økt overlevelse. Denne type egenskaper har imidlertid gitt grobunn for tro på usynlige ånder, hekser, vetter, varulver, engler, alver, voodoo, guder og en skyggeverden med menneskeofring og jernbyrd.  Vi kan noen ganger ha behov for virkelighetsflukt og science fiction, og det finnes positive effekter av mystikken som setter fantasien i sving, men det er det det er, virkelighetsflukt. Barn lever deler av livet i en innbilt fantasiverden beskyttet mot livets realiteter og trivialiteter, og i denne perioden har eventyr, troll og magi en stor betydning i utvikling av fantasien. 

    En hånd for finmotorikk, en stor hjerne som trenger store mengder varmt blod, klær, våpen, redskap, forsvar, og ild er viktige faktorer for utvikling av menneskelig sivilisasjon, men stammer og sivilasjoner har gått under. Pater incertus, mater certa, (faren uviss, moren sikker har gitt) har gitt mannen behov for kontroll av kvinnenes seksualitet, og mannen har brukt religion, spesielt kristendommen, jødedommen og islam som skalkeskjul for å kunne utøve en slik kontroll.  "Udviklingen af de moralske Egenskaber er et mere interessant og vanskeligt Problem".

 I menneskets utvikling har det skjedd både en biologisk og kulturell evolusjon.

    Den nye evolusjonsteorien baserer seg på at alle arter har stor variasjon. Antall arter og individer øker raskere enn det omgivelsesmiljøet kan tåle, ressursene forekommer i begrenset mengde, og derved ble begrepet "survival of the fittest" skapt. Naturlig utvalg bevarer den variasjonen som er gunstig for artenes overlevelse. Darwin var også inne på tanker om bruk og ikke-bruk av organer, noe som lignet på Lamarcks idéer. Darwins og Wallace studier av fylogenetisk historie til alle organismene hadde enorm betydning for biologien, straks begrepet evolusjon ble akseptert. Darwin hadde også en teori om hvordan istiden kunne gi svar på hvorfor samme type planter og dyr finnes på atskilte topper i polare strøk.  

Ernst Häckel (Haeckel) (1834-1919)  fikk æren for å finne likheten mellom embryoer fra forskjellige dyregrupper. Darwin var litt sår over dette, men hadde lært av Lyell at det aldri kom noe godt ut av pennefeider, som "skaffer de stridende parter ergrelser og spille av tid". Darwin forteller at i et møte med Robert Brown hvor han ble bedt om å kikke i et mikroskop og si hva han så. Darwin Aså noen underlige protoplasmastrømninger i en plantecelle@. Da Darwin spurte hva det var var svaret: AJa, se det er nå min lille hemmelighet@. Brown var meget nøyaktig, ville være helt sikker, og ville ikke publisere noe som ikke var helt sikkert. Humboldt kalte Brown for facile princeps botanicorum.

Darwin kom med følgende revolusjonerende konklusjon, som rystet mennesket og ga oss en epokegjørende innsikt i vår egen opprinnelse som ingen annen hadde gjort. Det er ikke rart at ropene ble "korsfest, korsfest", da skapelsesberetningene og grunnfundamentet for guder og gudstro slo store fullstendige sprekker. Selv i dag er det mange som fornekter Darwins konklusjon, og vi sliter fremdeles med å kvitte oss med religionenes og presteskapets  makt over  våre liv. Det er Darwins evolusjonslov som danner grunnlag og fundament for all moderne biologi.

"..., at  Mennesket nedstammer fra en eller anden mindre højt organisert Form. Den Grundvold, paa hvilken denne Sluttning er bygget, vil aldri blive rokket,....(s. 313). ADet er utroligt, at alle disse Kendsgerninger ikke skulde tale Sandhedens Sprog"

     Beskrivelse av nye arter og studier av variasjon kunne få uheldige utslag som f.eks. Alexis Jordan fra Frankrike, som fant 52 elementærarter av vårrublom. C. K. Sprengels vidunderlige bok Das endeckte Geheimniss der Natur leste Darwin i 1841 på oppfordring av Robert Brown. Darwin gjorde en rekke studier av rur, hermafroditter, men med små ekstra hanner som lever festet til hunnen. Både rur og planter er hermafroditter. Darwin drev også kryssing av orkidéer, og skrev om deres befruktning i On the various contrivances by which British and Foreign Orchids are fertilized by Insects, and on the Good Effects of Intercrossing (1862).  Han fant at pollen fra orkideene festet seg til insektene på en slik måte at det var først i neste blomst at pollen kom i kontakt med arret og på denne måten sikret kryssbestøving. Bare enkelte spesialiserte insektarter kan pollinere bestemte orkideer, og naturen forsøker å unngå selvpollinering. 

I 1865 publiserte Darwin The Movements and Habits of Climbing Plants, hvor han beskrev slyngtrådenes bevegelser, og mente at det ikke var så enkelt som Henslows forklaring om at slyngplantene vokste i spiral.

"Noen av de tillempninger, som treffes hos slyngplanter, slik like så smukke som de innretninger der sikrer orkideene kryssbestøvning". 

I 1868 utga han The Variation of Animals and Plants under Domestication (Dyrs og planters variasjon i kulturtilstand), etter 4 års hardt arbeid, hvor han tok for seg duer, kalkuner, bier, kornslag og grønnsaker. The Expression of Emotions in Man and Animals kom i 1872, hvor han bl.a. beskriver rødming som et menneskelig trekk. Darwin utga en rekke bøker om botanikk: Insectivorous Plants (Insektetende planter)  i 1875. Darwin studerte dimorfe og trimorfe planter av Primula , kattehale  og Linum flavum (heterostyli). Darwin trodde opprinnelig at plantene med korte støvbærere ville forsvinne, og at disse plantene var på vei til å bli særkjønnet, men han ga selv denne teorien dødsstøtet. I  The Effects of Cross and Self Fertilization in the Vegetable Kingdom (Virkning av kryss- og selvbefruktning i planteriket) (1876) forteller han om oppdagelsen at kimplanter fra selvbefruktede foreldre var kortere og svakere enn planter fra kryssbefruktede som var mer livskraftige (heterose). Krysspollinering gir mer levedyktig og kraftig avkom enn selvpollinering. Heterostyle planter med ulik lengde på griffelen hindrer selvbefruktning.  En bok om blomsterformer The Different Form of Flowers on Plants of the same Species (1877) og bevegelsesevner hos planter er skrevet sammen med sønnen Francis: The Power of the Movement in Plants (1880). De mente at gravitropisme og fototropisme måtte være former av en omdreiningsbevegelse. Hvorfor var det slyngplanter i forskjellige grupper av planter ? Årsaken måtte være betydningen av å komme opp i lyset. Darwin drev også kryssingsforsøk med torskemunn. I 1881 skriver han om molddannelse ved meitemarkens virksomhet (The Formation of Vegetable Mould through the Action of Worms, with Observations on their Habits).

   Zoologen St. George Mivart (1817-1900) var en av kritikerne av evolusjonsteorien, og han forsøkte å forene religion og biologi i On the Genesis of Species (Artenes tilblivelse) (1871), men lyktes dårlig med dette. Imidlertid tok Darwin kritikken fra Mivart alvorlig. Mivart stilte spørsmål om "de innledende stadiene i nyttige organers utvikling", hvordan kunne de innledende faser føre til utviklingen av kompliserte vinger ? Darwins svar var at det er ikke kontinuitet i funksjonen, strukturen er kontinuerlig, men funksjonen endres. De første vingene hos insekter hadde en funksjon i temperaturregulering, når vingene nådde en viss størrelse ble nådd overtok en annen funksjon, flyving. Det samme gjelder hos fugl, hvor de første vingene som ble utviklet hadde varmeregulering som funksjon, deretter kunne de brukes til glideflukt og siden flyving.

   Darwin ligger begravet i Westminster Abbey ved Scientist´s corner sammen med andre vitenskapelige begavelser som Michael Faraday, William Herschel, James Clerk Maxwell, nær minnesmerket over Sir Isaac Newton.

Evolusjonsprosessen pågår kontinuerlig. Vi kan observere darwinismen i praksis ved hvordan ved antibiotikaresistens (antibiotikatoleranse) utvikles hos bakterier, ugrasmiddelresistens hos kulturplanter, og hvordan resistente parasitter og bakterier  stadig utvikles.

    William Herschel (1738-1822) bygget et reflektorteleskop og med dette kartla han stjernetåker og stjernehoper. Han studerte dobbeltstjerner, planeter, kometer og sol og måne, og stod for oppdagelsen av Uranus, og han støttet Kants teori om at svake stjernetåker var galakser utenfor vårt solsystem.  Den franske matematikeren Pierre Simon Laplace (1749-1829) studerte solsystemets stabilitet og opprinnelse og hvordan himmellegemne beveget seg, publisert i Mécanique céleste (1799-1825).  Han formulerte nebulahypotesen (l. nebula - tåke) om hvordan sol og planeter i solsystemet har oppstått fra oppkonsentrering og ringdannelse av gass og støv. Vannet på jorda har kommet fra kometer og krystallvann. Laplace mente at alle systemer var forutsigbare, predikterbare. Edward Lorenz var en meteorolog som ut fra et sett standardbetinger kunne forutsi været ut fra ikke-lineære systemer.

 Alexander Ivanovich Oparin (1894-1980) var en sovjetisk biokjemiker  som spekulerte over hvordan livet på jorda har oppstått. Oparins teori baserte seg på at livet må ha oppstått i havet, som allerede inneholdt organiske molekyler, en abiotisk syntese av liv, og at sollyset var energikilden. Oparins teori ble presentert for et bredere publikum med boka Origin of life (1936) og  The Origin of Life on Earth (1957). Oparins teori sa ingenting om hvordan organiske molekyler hadde oppstått.

Forsøkene som Stanley Lloyd Miller (1930-)  gjorde i 1953 i Harold Clayton Ureys (1893-1981) laboratorium, med elektriske utladninger (lyn) via elektroder i en sterilisert prebiotiske reduserende atmosfære bestående av metan, ammoniakk og hydrogen, og vann, men uten oksygen, ga imidlertid en forklaring på hvordan slike komplekse molekyler kunne ha oppstått. I reaksjonen fant man seks aminosyrer, bl.a. glycin som kunne påvises med ninhydrin, samt hydroksyrer som glykolat. Sidney Fox fant i 1958 at polymering av aminosyrer kunne skje på en varm overflate ved 170^oC.  I 1960 viste John Oró at oppvarming av konsentrert blåsyre kunne gi adenin. Freeman Dyson mente i Origins of Life (1985) at metabolismen kom først, Leslie Orgel trodde det var genene.

 Livet må ha startet med katalyttiske selvreproduserende molekyler festet til overflater, etter hvert omgitt av membraner. Mannfred Eigen mente at utviklingen skjedde via hypersykler. Eigen mente at glycin var en viktig aminosyre i den prebiotiske suppen.

Christian de Duve peker i Blueprint for a cell: The nature and origin of life på viktigheten av thioestere som energibærere og toverdig jern som elektrondonor i reaksjoner hvor protoner kunne bli omdannet til hydrogen. Hydrogen kan brukes av organismer som en proton- og elektronkilde.  I 1980 oppdaget Thomas Cech og Stanley Altman at RNA uten protein virker som et katalytisk enzym, kalt ribozym.

I 1969 faller en meteoritt ned over byen Murchison i Australia, og restene inneholder aminosyrer og andre organiske forbindelser.  Molekylene som danner liv kan ha blitt laget andre steder i universet, og fraktet med meteoritter. At det kan finnes liv overalt i universet, kalte Tyndall for panspermia. Biologisk liv er dissipative energiforbrukende systemer langt fra likevekt, som det strømmer stoff og energi igjennom. Irreversibel termodynamikk, studert av bl.a. Ilya Prigogine og og norskamerikaneren og nobelprisvinneren Lars Onsager,  forklarer hvordan det er mulig å skape strukturer og orden. En tornado er en organisert struktur med høyt energiinnhold skapt av høy havtemperatur, lavtrykk ved havnivå, kondensering av vann og frigivelse av varme, samt Coriolis-kraften. Ingen vil påstå at denne strukturen er skapt av intelligent design. Et annet eksempel er Benard konveksjonsceller hvor det oppstår bikakemønster i vann som oppvarmes kraftig fra undersiden og kjøles på oversiden.

Kreasjonisme  

Kreasjonisme er en religiøs lære som mener at Bibelen og første Mosebok skal kunne gi en forklaring hvordan livet har oppstått.  Noen tolker genesis bokstavelig, noen billedlig. Ifølge genesis er alt livet i naturen skapt av en gud og guden har en hensikt med sitt skaperverk. Mennesket det eneste dyret som er "skapt i Guds bilde", noe som skulle gi et spesielt menneskeverd på bekostning av andre skapninger.  Mange religiøse sekter har forsøkt å erstatte eller sidestille Darwins evolusjonsteori med en vitenskapelig kreasjonsteori med en vitenskapelig tolkning av skapelsesberetningen i Bibelen, såkalt "intelligent design". Kreasjonisme er en teori som ikke kan bli testet med naturvitenskapens metoder. Det gjøres bl.a. forsøk på å finne fossile spor av mennesker fra lag i geologiske tidsperioder hvor mennesker ikke fantes, "Flintstone"-effekten.   Noen snakker om en gud som skapte livet gradvis, og hvor en gud skulle styre evolusjonen. Kreasjonistene fornekter jordens alder basert på datering fra radioaktive isotoper. De vil i mange tilfeller heller ikke akseptere mellomformene i fossilrekkene av dyr som viser at den fossile øglefuglen Archaeopteryx litographica funnet i kalksteinslag fra Jura var et mellomledd mellom dinosaurer og fugler. Ichthyostega er en fossil amfibie som lignet på kvastfinnefiskene og ga opphav til dagens amfibier. Den femte apen, mennesket, har et genom som er 98.5% likt sjimpansens. Henry Morris forsøkte i 1961 å etablere en vitenskapelig kreasjonisme med boka The genesis flood. Kreasjonisme har  ikke noe vitenskapelig grunnlag, og bygger ikke på vitenskapens prinsipper om observasjoner, eksperimenter og hypoteser som kan testes. Kreasjonisme er en dogmatisk tro, og blir ikke bedre om man kaller den vitenskapelig kreasjonisme eller "intelligent design". Enkelte forsøker å pakke inn kreasjonismen i innpakningspapiret "intelligent design" for å kunne gi kreasjonismen en ferniss av vitenskap. Noen  mener at denne "skapelsesberetningen" skal undervises i skolen sammen med den vitenskapelige forklaringen på Jordas artsmangfold. Kreasjonismen står stille, mens vitenskapen utvikler seg.  Uansett hvordan den blir formulert vil kreasjonismeteori som bringer inn en gud som skaper av alt liv være religion og hører derfor til religionstimen, og ikke til naturvitenskapstimene. 

    Så seint som i november 2003 pågikk et en avisdebatt om evolusjonslæren i Aftenpostens spalter med overskrifter av typen "Den meningsløse darwinismen" (20-11), "Evolusjonslæren uten bevis" (23-11).

Neodarwinisme

Darwin-Wallace evolusjonsteori, fundamentet og grunnsteinen i all biologi,  understøttes av en rekke andre vitenskapelige oppdagelser innen mendelsk genetikk, biokjemi og molekylærbiologi.

Den japanske biologen Motoo Kimura (1924-) publiserte en nøytralteori for evolusjon i 1968, delvis i opposisjon til neodarwinistisk syn. Kimura hadde gjort populasjonsgenetiske studier av aminosyresubstitusjon i proteiner, og ifølge hans teori blir evolusjonshastigheten bestemt av struktur og funksjon til molekyler. Variasjon og evolusjonær forandring har sin årsak i nøytral tilfeldig drift av mutantgener, hevder Kimura, og nedtoner betydningen av miljøets effekt og fordeler og ulemper ved muterte gener.

Paleontologene Niles Eldredge og Stephen Jay Gould (1941-2002) utviklet en evolusjonsteori om punktuert likevekt. Den går ut på at evolusjonen skifter mellom stabile tider (stasis) som blir avbrutt av tider med raske endringer.