Parfyme

Parfyme (l. per - gjennom; fumus - luft, røk) -  Parfyme er velluktende stoffer isolert fra planter og/dyr eller laget industrilet via organisk kjemi. Selv om luktstoffer kan syntetiseres kunstig er naturlige luktstoffer (eteriske oljer) en viktig ingrediens i parfyme. Lukten av blomster, frukt og blad skyldes flyktige terpener (monoterpener), syrer, alkoholer, estere, aldehyder, koumariner, ioniner, koumariner,  ketoner og fenoler. Noen av luktstoffene er isolert fra krydder og kryddervekster. Luktstoffene kan ekstraheres med organiske løsningsmidler, ved vanndampdestillasjon eller ved enfleurage (absorbsjon av lukt fra blomster med luktfritt fett).

 

Duftstoffene løst i etanol eller et annet disergeringsmiddel, tilsatt konserveringsmidler blir bevart i parfymeflasker redesign  som oser av eksklusivitet og med en dusj eller tåkesprayanordning. Fra noen parfymeflasker drypper man dråper på fineren og smører bak ørene, på halsen eller på innsiden av håndleddene. Parfyme er også tilsatt i deodoranter, hudkremer, såpe og vaskemidler/skyllemidler, klær, tobakk, noen sorter te og andre parfymerte produkter. Parfyme skal gi en diskret lukt og ikke brukes i store mengder for å dekke over svettelukt og annen kroppslukt.  Prfymerte produkter i urinaler og offentlige toaletter. Duftlys, røkelse og myrrah og olibanum (frankinsens)   til til parfymering av inneluften i tilknytning seremonier, også anvendt innen såkalt aromaterapi (vær skeptisk og opperksom på at sotpartikler  fra brennende og glødende materiale og og stoffer fra røkelse kan være skadelige). Generelt er stearinlys en viktig kilde til helseskadelig sotpartikler innendørs.

Prfyme består av heterogene og Komplekse kjemiske blandinger som kan medføre allergiske reaksjoner og for mye parfymeduft kn virke kvalmende og kveldende. Parfymeallergi kan være kontaktdermatitt hvor duktstoffene virker som hudallergener, astma og pustevanskeligheter og fordynamiske reaksjoner og fototoksisitet under påvirkning av sollys. Såklat aromaterapi kan også påvirke helsen i negativ retning.

tstoffene fra planter er en viktig del av kjemisk kommunikasjon og molekyldialog mellom planter, pollinerende dyr, og fruktspisere som sprer frøene. 

Eau de cologne  eller Kölnisch Wasser, 4711, med opprinnelse fra 1875.

Shalimar Guerlain er enfransk  parfyme laget  Jacques Guerlain in i 1921 for Chanel no5 introdusert av Gabrielle "Coco" Chanel in 1921.

Ingredienser i parfyme

Sitronlukt kan komme fra sitrongras (Cymbopogon citratus) som inneholder mye citral og som også kan omdannes til beta-ionon (fiollukt). Appelsinblomstolje inneholder mye av terpenalkoholet nerol. Limonen fra bergamotolje inngår også i parfyme. Limonen finnes i eteriske oljer fra flere Citrus-arter. Geraniumolje fra Pelargonium graveolens inneholder octan-2-ol og rosmarinolje fra Rosmarinus officinalis, med mye rosmarinsyre, inngår begge i billig parfyme. Damaskenerrose (Rosa x damascena) gir rosenolje som er en annen viktig ingrediens i parfyme.

Roseolje fra roser (Rosa) med isolert frakroonblader. Rosekronblader på hodeputen og dynen bryllupsnatten.  Fioloje fra fioler (Viola) med fiololje. Irisolje fra lLliljer (ILilium, Iris).  Sjasmin (Jasminum). Liljekonvall (Convallaria). Sitrongressolje itrongras (Cymbopogon).Lavendelolje fra lavendel (Lavendula).T tonkabønner (Ditryx odorata) med frø som inneholder koumariner. Bergamot (Citrus bergamia) med bergamtolje. Sitron  (Citrus × limon) med sitronolje. Kanelolje fra barken til kaneltreet Cinnamomum aromaticum. Frankincens (kolibanum) aromatisk harpiks isolert fraslekten soswellia  I familien Burseraceae.  Sandeltre er aromatisk traslag fra slekten Santalum. Rosmarinolje fra rosmarin (Rosmarinus officinalis).

Gummiharpiks fra Commiphora guidottii en busk som vokser i Somalia og Etiopia, kalles bisabol eller kommersielt opopanaz oginnehholder bisabolol (α-bisabolol) også kalt levomenol, er er et monosyklisk  sesquiterpenalkohol. Bittermandelolje fra bitre mandler og inneholder benzaldehyd. Jojobaolje,  peppermynteolje, 

Patchouli (Pogostemon cablin) fmed  eterisk patchouliolje.  Graset vetiver / khus (Chrysopogon zizanioides).

Ingredienser i parfyme fra dyr

Muskon (muscon) utskilt fra moskuskjertler fra hannen av moskushjort (Moschus moschiferus ) og er et steroid som gir moskuslukt og inngår i parfyme. Hos moskushjort virker den som et feromon. Fortynnet moskuslukt kan virke tiltrekkende på kvinner. Generelt er parfyme- og kosmetikkindustrien svært interessert i duftstoffer som virker seksuelt tiltrekkende.  

Civeton er et makrosylisk keton med 15 karbonatomer  og en metylgruppe i 3-posisjon  som gir moskuslukt fra civetolje. Civeton har kjemiske likhetsrekk med muskon.  Leopold Ružička som fikk nobelprisen i kjemi i 1939 «for for arbeid med polymetylener og høyere terpener» og  oppklarte av den kjemiske strukturen til muskon.  Kjemiprisen ble delt med Adolf Butenandt «for hans arbeid med kjønnshormoner», Civeton kan nå bli laget syntetisk fra bestanddeler palmeolje. Muskon kan bli syntetisert fr monoterpenaldehydet  citronellal i en intramolekulær aldolkondensasjon og dehydrogenering.

Flere arter snikekattfmilien  (Viverridae) skiller ut civetolje fra kjertler i perineum (perinelae kjertler) hos a Afrikansk civet /sivett (Civettictis civetta),stor indisk civet  (Viverra zibetha) og liten indisk civet(Viverricula indica).

Ambra /ambergrsi (l.  ambra grisea) et gråsvart sekret  med stør jordlukt fra tarmen til spermhval /spermasetthval /kaskeolott (Physeter macrocephalus) anvendt i parfyme.

Natur og kultur

Boken Parfymen (Das Parfüm) fra 1985 skrevet av Patrich Süskind, er en gyser med tema luktesans og lukt .

Filmen Parfymen - historien om en morder (2006).

 

Jeg eier udstrakte vidder

hvor lyngen står og ringler

med fiolette klokkespil

i blanke augustdager.

Jeg eier skove av pors

der dufter med himmelen,

hedere end ambra

sødere end honning.

Jeg eier sletter som pampas

hvor vilddyr ferdes i urtidsmørke.

Vilhelm Krag

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2011 10:40 - Sist endret 30. mai 2024 11:20