Omfatter begreper som moser, bregner, sneller (kjerringrokk), karsporeplanter, urter, gras, starr, ugras, fjellplanter, saltplanter, epifytter, strandplanter, siv, skyggeplanter, solplanter, vannplanter, medisinplanter (farmasi), slyngplanter, klatreplanter, kjøttetende planter, vekster, blomster, prydplanter, hageplanter, stauder, potteplanter, stueplanter, fargeplanter, evighetsblomster, landbruksvekster, grønnsaker, åker, åkerplanter, eng, engplanter, beiteplanter, setervoll, utmarksbeite, drivhusplanter, podete planter, ville planter, kaktus, busker, kratt, lyng, vierkratt, snaufjell, krattskog, bærbusker, trær, frukttrær, palmer, tropiske planter, skog, ettårige planter, toårige planter, flerårige planter, nakenfrøete planter, dekkfrøete planter, og fossile planter.
Tofrøbladet plante.
Deler av en plante har betegnelser: rot, løk, jordstengel, knoll, rotstokk, siderot, rothår, stengel, blad, nåler, skudd, kvist, grein, torner, avlegger, stikling, mange typer frukt, blomst, pollen, frø og korn.
Planter er flercellete eukaryoter, bygget opp av planteceller med en cellevegg som inneholder cellulose. Planter har begrenset bevegelighet. De fleste planter er autotrofe med fotosyntese, og er således primærprodusenter i de fleste av Jordens økosystemer.
Plantegeografi er studiet av utbredelse av planter. Plantepatologi er studiet av sykdommer på planter.
Domestiserte planter andvendes innen land- og hagebruk, og finnes i form av kultivarer eller varieteter. Planter anvendes i blomsterdekorasjoner.
Latinske navn
Plantene har latinske navn med binomial nomenklatur basert på typearter. Begrepet planteart er ikke entydig, de kan danne artskomplekser og være basert på et biologisk artsbegrep. Det latinske navnet er Planta er et hunkjønnsord (feminine) som har følgende bøyninger i entall (singular) - flertall (plural): Nominativ: Planta - Plantae. Genitiv: Plantae - Plantarum. Dativ: Plantae - Plantis. Akkusativ: Plantam - Plantas. Vokativ: Planta - Plantae. Ablativ: Planta - Plantis.
Planta - fotsåle (planta pedis)