Dyreplankton omfatter hoppekreps, larver og egg fra nesledyr, ribbemanter, nemertiner, hårormer, bukhåringer, kinorynker, kappedyr, mosdyr, entoprokter, priapulider, krassere, sjøtenner, mollusker, brachiopoder, krepsdyr, pigghuder (echinodermer) (sjøpinnsvin, sjøstjerner, sjøpølser), leddormer, krepsdyr og fisk.
Plankton lever pelagisk i havet eller i vannsøylen i ferskvann. Mange kan forflytte seg vertikalt i vannmassene og har døgnvandringer i en lys-mørkesyklus. Plankton driver horisontalt med havstrømmer. Pelagisk plankton er viktig næringskilde for maneter, fisk og bardehval. Rauåte (Calanus finmarchicus) er en hoppekreps (kopepode som inngår i dyreplankton er er en viktig matkilde for fisk i marine økosystemer. Rauåte beiter på fotosyntetiserende dinoflagellater, diatomeer, men også på andre dyreplankton. Fisk inngår i neste trofiske nivå og er næring for sjøfugler og pattedyr som lever i vann. Plankton inngår i komplekse næringnett. Plankton deltar i næringssyklus i biomene i havet, bl.a. karbonsyklus, fosforsyklus, svovelsyklus og nitrogensyklus. Plankton som synker kalles "marin snø".
Man har begynt å høste marine ressurser stadig lavere trinn og trofiske nivåer i næringkjedene, med uanede miljøkonsekvenser for de marine økosystemene, fangst av krill i sørlige havområder og rauåte i nordelige farvann, samt makroalger i strandsonen.
Hjuldyr, og krepsdyr er et vanlig dyreplankton i ferskvann (limniske økosystemer) med blant annet daphnier .