Beers kriterier

Beers kriterier innen geriatri er Kriterier for potensielt upassende medisinbruk hos eldre voksne, e.g. >75 år, utviklet av Amerikansk Geriatrisk Forening (American Geriatrics Society, AGS). Beers liste blir jevnlig oppdatert og kalles AGS Beers kriteriene. Navn etter den amerikanske geriateren Mark H Beers (1954-2009) som arbeidet med interaksjon mellom forskjellige legemidler og tilhørende bivirkninger. Flere typer legemidler kan skade eldre pasienter og har mange bivirkninger som reduserer livskvaliteten. Beers observerte at sovemidler, antidepressiva, antipsykotiske og sedativer (benzodiazepiner), antihistaminer (benzimidazoler), barbituraterserotonin reopptakshemmere  og muskelavslappende midler gjorde at flere eldre fikk skjelvinger, mental forvirring, marerittsøvn, depresjon, ustøhet som øker sannsynlighet for å falle, synsforstyrrelser,  hukommelsestap, delirium, forstoppelse, arytmi i hjerteslag, munntørrhet og redusert spyttsekresjon som ødelegger tennene, svimmelhet, oppkast,  vektøkning eller vekttap, sløvhet (redusert kognitiv funksjon), redusert sexlyst og redusert matlyst.

Flere legemidler har antikolinerg virkning og når flere av disse blir gitt samtidig kan det gi uønskete reaksjoner. Økt alder påvirker absorbsjon og opptak, metabolisme, fettløselighet og utskillelse (glomerulusfiltrasjon) av legemidler. Med alder synker konsentrasjon av serum albumin som kan resultere i økt konsentrasjon av legemidler i blodet.

Mange av legemidlene i AGS Beers kriteriene blir ikke brukt i Europa, men tankegangen bak kriteriene er felles med STOPP/START kriteriene.

STOPP/START kriterier

EU har tilsvarende STOPP/START Kriterier for uheldig og upassende foreskrivning av legemidler til eldre.  

STOPP: Screening Tool of Older Persons  potentially inappropriate Prescriptions.

START: Screening Tool to Alert doctors to Right Treatment.

STOPP/START kriteriene skal gjøre at man unngår behandling som varer for lenge, gir feil dosering, er uegnet medisin for pasienten, tar ikke hensyn til interaksjon mellom mange forskjellige legemidler (polyfarmasi) gitt samtidig, legemidler som gir sykdom og store bivirkninger, uegnende medisiner, samt medisiner gitt på feil indikasjoner. Imidlertid forekommer det stadig brudd på kriteriene. Andregenerasjons antipsykotika har også bivirkninger som vektøkning, metabolske forstyrrelser og skader på lever og nyrer.

Legemidler og farmakodynamikk

Legemidler viker som ligander og binder seg til mottakermolekyler (reseptorer). Reseptorene er ionekanaler, enzymer , G-proteinkoblete reseptorer eller transportproteiner. Bindingen av legemiddelet er konsentrasjonsavhengig og følger en hyperbelformet bindings-metningskurve l med en metningskonsentrasjon og en assosiasjonskonstant ka som angir halvparten av maksimal metningskonsentrasjon. Legemiddelet blir omsatt, oksidert blant annet av enzymsystemet cytokrom P450 i lever og utskilt fra kroppen via nyrer og avføring.  Effekten av forskjellige legemidler kan vises i sigmoidformete konsentrasjon-effektkurver, med en effektiv dose ED50 som er konsentrasjonen som gir halvparten av maksimal effekt eller respons. Legemiddelet er en ligand og ved binding til reseptoren kan virke som en agonist og gi en effekt eller antagonist som hemmer en effekt. Legemidler og toksiner blir klassifisert etter virkemåte som agonister eller antagonister.   Bindingen har en større eller mindre grad av spesifisitet og selektivitet i bindingen.

Legemidler har ofte flere mottakermolekyler i kroppen noe som resulterer i bivirkninger. Noen legemidler kan etterligne kroppens naturlige molekyler. Nevrotransmittorer, hormoner, vekstfaktorer, enzymer, peptider og andre typer proteiner blir påvirket, som igjen gir effekt på kroppens mange molekylære signalveier som har til oppgave å opprettholde likevekt (homeostase).   

Ionekanaler har mange fundamentale funksjoner i organismen. Kanalene kan være åpne og slippe gjennom ioner av natrium (Na+), kalium (K+), klorid (Cl-)  eller kalsium (Ca2+) eller de er lukket. Åpnings- og lukkingsmekanismen er styrt av mange forskjellige faktorer blant annet: skifte ig membranpotensial eller binding av ligander (hormoner, nevrotransmittorer). I overføring av signaler mellom nerveceller og nerveceller og muskelfibre deltar ionekanaler. Mange reseptorer for nevrotransmittorer (dopamin (dopaminerge), serotonin, acetylkolin (kolinere), norepinefrin (noradrenalin, adrenerge)), GABA (gammaaminosmørsyre), glutamat, glycin) virker som ionekanaler og kalles ionotrope ionekanaler. Andre typer ionekanaler åpnes eller lukkes ved binding til ligander og kalles metabolotrope. For eksempel kan GABA virke både ionotropt og metabolotropt.  Legemidler i gruppen COX1 eller COX2 hemmer enzymet syklooksygenase som deltar i biosyntesen av prostaglandiner.  Statiner er legemidler hemmer et enzym i biosynteseveien til kolesterol. Mange legemidler har til oppgave å stoppe celledeling som resulterer i kreft. Antibiotika er legemidler som skal hjelpe kroppen med å nedkjempe bakterieinfeksjoner.  Noen legemidler virker i hjerte- og karsystemet blant annet i regulering av blodtrykk, noen på respirasjon og gassutveksling, eller matomsetning og metabolisme

Alternariv medisin med selvmedisinering og bruk urtemedisin (medisinplanter) eller urtete kan resultere i uopprettelig skader på lever og nyrer. Sopp kan inneholde mange giftige stoffer (mykotoksiner) og det samme samme gjelder gifitige planter som blanet  annet kan inneholde pyrrolizidinalkaloider

Nedenfor er nevnt noen eksempler på antipsykotiske legemidler som virker via nerveceller,  nervesystemet og hjernen

Risperidon

Som eksempel risperidon antipsykotisk legemiddel brukt blant annet til å dempe aggresjon hos demente  er en dopamin- og serotonin antagonist. Skal bare brukes over kort tid, men det skjer ikke alltid. Risperidon er inneholder benzisoxazol og piperidin som funksjonelle grupper, og er en dopamin reseptor antagonist. Risperidon innvirker på en rekke reseptorer; serotonin resptor,  histaminH1 reseptor , α1-2 adrenerg reseptor og hemmer spenningsregulerte natriumkanaler. Risperidon hemmer også enzymet D-aminosyreoksidase som deltar i nedbrytning av D-aminosyrene D-serin og D-alanin i hjernen.D-serin blir laget fra aminosyren glycin i hjernen og virker som en ko-agonist på NMDA-glutamatreseptoren. Risperidon har mange bivirkninger, søvnighet, påvirker det ekstrapyramidale systemet i hjernen, og kan gi permanente endringer i skjelettet.

Et helsevesen med for liten bemanning, utslitte og dårlig betalte, for mange syke eldre pasienter, mange med demens, og letteste utvei er å gi medisinpiller i stor skala, ofte stikk i strid med kriteriene nevnt over.

Kvetiapin

Kvetiapin (quetiapin) er en tetrasyklisk andregenerasjons antipsykotisk legemiddel. Virker som en serotonin 5-HT reseptor antaonist og delvis agonist, dopamin D1-5 reseptor antagonist, α1-2 adrenerg reseptorantagonist, histaminH1 reseptor antagonist og muskarinacetylkolin reseptor antagonist. Kvetiapin er også brukt som sovemiddel  ved insomni med usikker effekt.  Kvetiapin har en lang rekke bivirkninger: vektøkning, metabolske effekter, skader på lever og nyrer, redusert oppmerksomhet, uro og akitsi (rastløshet).  

Haloperidol

Haloperidol er et antipsykotisk legemiddel brukt i behandling av flere typer psykiske lidelser. Haloperidol er et fenylbutyrul-piperidin derivat o gvirker som antagonist som blokkerer postsynaptisk dopamin D2-reseptor i det mesolimbiske system i hjernen og stopper overførigav nervesignaler via dopamin. Påvirker også kolinerge reseptorer (mottakermolekyler) (via acetylkolin) og histaminerge reseptorer Kan gi ekstrapyramidale symptomer. Påvirker histoner. Gir bivirkninger i form av vektøkning, sedasjon, senket blodtrykk (hypotensjon), økt hjerteslagsfrevekns (takykardi), pustevansker og antikolinergeeffekter.  

Olanzapin

Olanzapin er et andregenerasjonsantipsykotisk legemiddel og virker som antagonist på reseptorene serotonin 5-HT2A  og  serotoninreseptor 5-HT2C, dopaminreseptor  D1-4, histamin H1 reseptor og α1-adrenerg reseptor. Bivirkninger er økt vekt, svimmelhet, tretthet, bevegelsesforstyrrelser, allergiske reaksjoner, lavt blodtrykk, forstoppelse og munntørrhet.

Proklorperazin

Proklorperazin er et andre genererasjons antipsykotisk legemiddel og brukt i behandling av kvalme.  Proklormerazin er et fenothiazin som virker som dopaminerg antagonist, kolinerg antagonist , α1-andrenerg antagonist, antiemetisk (reduserer kvalme) ved å blokkere histamin H1 reseptor.  Bivirkninger er skjelvinger, søvnighet, lavt blodtrykk, vektøkning, forstoppelse, munntørrhet, synsforstyrrelser, ødem (øktmengde vevsvæske i kroppen), raskere hjerterytme (takykardi), kramper, økt mengde antidiuretisk hormon som påvirker væskebalansen.

Klorprotiksen

Klorprotiksen (klororothixen)  er et antipsykotisk legemiddel et tioxanten med kjemisk strukturlikhet med klorpromazin.  Klorprotiksen antagonist på reseptorene serotonin 5-HT2, 5og 7, dopaminreseptor  D1-5, histamin H1 reseptor og α1-adrenerg reseptor. Hare flere antikolinerge bivikrninger som rrask hjerterytme (takikardi, hjertebank), munntørrhet, lavt blodtrykk (hypotensjon), økt svetting (hyperhidrosis) , vektøkning. Hos eldre: forstoppelse, vanskelig å urinere, forvirring.

Tardiv dsskinesi

Tardiv dsskinesi (dyskinesia, gr. dys – feil, dårlig; kinesis - bevegelse)  er ufrivillige repeterte kroppsbevegelser (ansiktsgrimaser,  sikke ut tungen og, smelle med leppene) er bivirkninger som resultat av bl.a. langvarig bruk avantipsykotiske medisiner som blokkerer dopaminreseptorer.

Det finnes mange flere eksempler og pårørerende bør holde seg orientert. Vær kritisk Følg med og spør helsepersonalet om hva er helseeffektene (positive og negative) for et legemiddel og hva skjer nåe flere legemidler gis samtidig og har for eksempel  antikolinerge virkningsmekanismer. Egentlig bør legene stille seg selv kritiske spørsmål om hva de foreskriver av legemidler og det moralske ansvaret de har. 

Litteratur

Wikipedia

Tilbake til hovedside

Publisert 4. feb. 2023 16:31 - Sist endret 20. juni 2023 13:57