Biologiske fagtermer fra A til Å - Side 9

Tetrade (gr. tetra - fire) - Noe som består av fire. Det lages fire sporer etter 1. og 2. meiotiske deling av sporemorceller. Ofte vil 3 av disse desintegrere.

Tetrahydrofolinsyre - Virker som koenzym ved overføring av karbon i form av C1-enheter som hydroksymetyl-, formyl- eller metylgruppe. Et pteridin derivat. Folinsyre er et nødvendig vitamin også hos mennesker og kan reduseres til tetrahydrofolinsyre. Se metylering. I biosyntesen av aminosyren serin fra glycin under fotorespirasjonen i mitokondrier hos planter brukes N^5-10-methenyl-tetrahydrofolinsyre.

Tetrahydrofolinsyre - Tetrahydrofolat. THF. THF er en redusert form av B-vitaminet folinsyre og virker som et koenzym som deltar i overføring av en-karbon grupper f.eks. ved syntese av puriner.

Dyrene utviklet seg på land i flere trinn. Siden dyr er bevegelige kunne de sekundært  forflytte seg tilbake til vannet og danne sjøpattedyr. Leddyrene (artropodene) er de eldste landlevende dyrene fra øvre Silur bestående av edderkoppdyr og tusenbein, midd, myrapoder og pseudoskorpioner.

TGF-beta proteinfamilien (transformerende vekstfaktor beta(β)familien),TGF-β1-3, er proteiner (polypeptider) som deltar i kontroll og regulering av mange cellefunksjoner som celledeling, celledifferensiering, cellemigrasjon, angiogenese (dannelse av blodkar) og metabolsk homeostase av beinvev. De binder seg til TGF-β-reseptorfamilien. TGF-beta proteinfamilien  omfatter vekst og differensieringsfaktorer, aktiviner, inhibiner, gliaavledete nevrotropiske faktorer, Müllersk hemmende substans, nodal vekstdifferensieringsfaktor, venstre-høyre determineringssfaktor, og beinmorfogenetiske proteiner.  

Thallus fl. thalli (gr. thallos - ungt skudd) - Tallus. Flercellet flatt planteorgan som ikke er organisert i rot, stengel og blad. Et talloid planteorgan Thalloid vil se at planteorganet ikke er organisert i blad og stengel. for eksempel tvaremose.

Theka - (l. theca - kapsel, beholder, boks) - Teka, teke. Pollenproduserende beholder i blomster. To pollensekker bundet sammen med et konnektiv i et pollenblad. Cellevev i sporangiet hos moser som produserer sporer. Beskyttende dekke på en organisme eller organ (stikkmunn (proboskis), puppe, follikel). Beskyttende (tekalt) cellevev eller membran. Tekofor (gr. pherein - bære) er noe et teka er festet til. 

Thiamin - Vitamin B₁ er et av B-vaitaminene. Laget av en pyrimidinring bundet til en thiazolring. Den aktive delen av molekylet er C2-karbonet i thiazolringen. Virker som koenzym i form av thiamindifosfat. Inngår i enzymene 2-oksosyre dekarboksylase og transketolase. Vitamin B₁ mangel forårsaken sykdommen beriberi hos mennesker.

Thigmomorfogenese (gr. thigma - berøring; morphe - form) - Bøyning eller redusert vekst av en planteorgan som respons på et berøringsstimuli. F.eks. slyngtråd som fester seg rundt andre objekter. Røtter som vokser rundt en stein. Planter som berøres mekanisk eller av vind får redusert strekningsvekst og blir derved lavere enn planter som ikke får slik berøring. Berøringen fører til at gener som har med etylen og kalsium blir skrudd på. Vegetasjon med ensidig vindbelastning ved kysten får en karakteristisk vekstform (bilde).

Thigmotropisme (gr. thigma - berøring, tropos - snu, vende)- Bøyning av planteorgan som respons på et berøringsstimuli. Tropismer er retningsbestemte vekstbevegelser, i motsetning til nastier. For thigmotropisme blir retningen på bøyningen avhengig av retningen på det ytre stimuli, f.eks. vind.Når busker og trær langs kysten får en ensidig vekstform pga. vind (og for så vidt også saltsprøytpåvirkning har en effekt) så kalles fenomenet thigmotropisme. Thigmonasti (seismonasti) vil si at berøring gir en bevegelsesrespons, for eksempel pollenbærere hos berberis, eller pollinier i orkideer som bøyer seg i kontakt med insekter. Planter som utsettes for mekanisk påvirkning via berøring, risting, eller vind blir kortere og mer kompakte enn planter som ikke får slik berøring.

Thioniner (tioniner) er en gruppe små proteiner (antimikrobielle pepetider)  i planter som inneholder aminosyren cystein som inngår i disulfidbindinger. Thioniner fra planter er giftige for celler hos dyr hvor de påvirker membranpermabilitet, og blir anvendt i forsvar mot andre organismer.

Thioredoksin (gr. theion - svovel) - Jernsvovelprotein som inneholder to molekyler med svovelaminosyren cystein som reversibelt kan oksideres eller reduseres.

Et glassrør med slip som kan lukkes med en buet glassbeholder med sidearm som gjør det mulig å få to atskilte reaksjonsrom i Thunberrøret. I slipen er det et hull,  som kan vris slik at det passer overens med et lite horisontalt glassrør festet til hovedrøret, som kan brukes til å injisere stoffer  i røret. Dette siderøret kan også brukes til å suge ut luft fra Thunbergrøret for å studere anaerobe reaksjoner.  Slipen gjøres gasstett ved å gni den inn med fett (Glisseal, vakuumfett).

Thylakoid (gr. thylakos - sekk; oides-lik)- Tylakoid. Sekklignende membranstruktur inne i kloroplastene som deltar i fotosyntesens lysreaksjon. Stabler med tylakoider danner grana (ent. granum). Mellom grana er det stromatylakoider også kalt intergranalameller.Tylakoidmembranene inneholder pigmentene klorofyll og karotenoider bundet til proteiner og elektrontransportører. Pigmentene deltar i fotosyntesens lysreaksjon og er nødvendig for dannelsen av kjemisk energi (ATP) og reduksjonskraft (NADPH) i kloroplasten.

Thylle (gr. thylakos - sekk) - Tylose. Dannelse av blæreaktig ballongformet utvekst fra parenkymceller som utvider seg og stenger og blokkerer transporten i vedrør og trakeider i vedvev (xylem). Parenkymceller (utvekst av protoplasten) vokser inn igjennom porene til trakeider og vedrør og eser opp. Vanlig i kjerneved hos trær og etter sårskader. Lages også i xylem (vedvev) innenfor avkastningslaget før bladfelling.

Alt dreier seg om tid. Tiden har bare en retning, og kan ikke reverseres. Det er forskjellige former og begreper for tid: 1) Målt tid,  2)  Følt eller opplevd tid,  3) Tid som  endring i entropi. Tid inngår i svært få av de fundamentale naturlovene, 4) Biologisk tid og biologisk klokke.  

Tilbakedøing - Trinnvis død av skudd, greiner og røtter som vanligvis starter ved spissen av planteorganet.

Tilbakekrysning - En krysning mellom en hybrid og en av dens foreldre, eller med et genetisk tilsvarende individ. Den vanligste typen av tilbakekrysning er testkrysning, en krysning mellom et individ med en dominant fenotype (som kan være enten homozygot eller heterozygot for det dominante allelet) med et individ som er homozygot for det recessive allelet.

Tilfeldig drift - Evolusjonær endring i gensammensetning (allelfrekvens) som bare skyldes tilfeldige prosesser.

Tillering (eng.) - Busking. Flere lateralskudd (tiller) som kommer fra akselknopper ved basis av stengelen hos gras og kornslag. Dannelse av laterale sideskudd fra akselknopper fra de nederste nodium på stengelen f.eks. hos kornslagene.

Tilsynelatende fritt diffusjonsrom - I røtter området bestående av cellevegger og intercellularrom hvor ioner kan diffundere uten å måtte krysse en membran. Kationbytterkapasiteteten til det frie diffusjonsrom skyldes karboksylsyregrupper i galakturonsyre i celleveggpektin.

Tinn er (Sn) et grunnstoff og sølvfarget bløtt metall med atomnummer 50 hvor Sn henspiller på latinsk stannum et navn brukt om en legering som inneoldt bly.  Tnn er et transisjonsmetall i borgruppen (gruppe 15, periode 4 i p-blokka i periodesystemet, med elektronkonfigurasjon [Kr] 4d¹⁰ 5s² 5p². Tinn kan inngå i legeringer hvor  1/8-del tinn sammen med 7/8-del kobber  danner bronse , en legering allerede kjent 5000 år siden via bronsealder fram til vår tid, brukt blant annet til smykker og redskaper. Mineralet kassiteritt inneholder tinndioksid (SnO₂) og gamle tinngruver er kjent fraCornwall og Devon i England . Tinn kan danne halider, sulfider og oksider. Tinn har to oksidasjonstrinn hvor  +4 ser det mest stabile og +2, Sn(IV) i tinntetraklorid(SnCl₄)og Sn(II) som tinndiklorid (SnCl₂).   Uorganiske tinn er relativt lite toksisk og ble brukt til tinntallerkener, dekketallerkner, tinnlysestaker , tinnbestikk og som leketøy i form av tinnsoldater. Tinn brukt som loddetinn i elektriske koblinger hvor tinnet smelter ved brukt av en loddbolt. 

Titan (Ti) er et lett, sterkt og sølvfarget innskuddsmetall med atomnummer 22, gruppe 4, periode 4, blokk d i periodesystemet. Titan har ingen funksjon i biologiske systemer, bortsett fra titan brukt som ugftige implantater ved kirurgi, som ikke avstøtes av immunsystemet. Titandioksid (TiO₂) brukes som tilsetningsstoff (E171) i næringmiddel- og kosmetikkindustri  hvor det gir en klar og ren hvit farge, e.g. tannkrem, hudkrem (solkrem), ost, iskrem,  fiskepudding, fiskeboller, hvitmaling (titanhvit), plastmøbler etc., egentlig alt som ser kompakte helhvite ut.  

To-foton mikroskopi også kalt to-foton eksitasjonmikroskopi  eller to-foton laserskanning mikroskopi er en mikroskopisk teknikk brukt på levende celler, basert på fluorescens og femtosekund pulset nært infrarødt laserlys. Det skjer samtidig eksitasjon av et fluorescerende stoff med to fotoner med bølgelengde i nær infrarød, e.g. 780 nanometer (nm), fra en Titan-safirlaser (Ti:Al₂O₃-laser). Safir (gr. sapheiros – blå), også brukt som smykkestein, består av aluminiumoksid (α-Al₂O₃). To-foton eksitasjonsmikroskopi med to-foton fluorescens har fordeler framfor konfokal mikroskopi, hindrer fotobleking og nært infrarødt gir mindre lysspredning i de levende cellene som undersøkes og trenger derved lenger inn i cellevevet (500 µm-1 mm).

Toksikologi (gr. toxicos – gift; logos – læren om) er studiet av giftstoffer (toksiner), deres metabolisme og effekter på levende organismer, giftstoffenes biologiske funksjon og evolusjon. Omhandler giftstoffenes fysiske egenskaper, kjemisk stabilitet, grad av vannløselighet og hvordan de blir tatt opp i organismene, metabolisert, akkumulert i fettvev eller omsatt via avgiftningsenzymer og deretter utskilt i ekskresjonsorganer i vannløselig form i urin eller avføring.

Toksin (gr. toxikon - gift, toxin). Giftstoff. Opprinnelig fra toxon, skytterens bue, men etterhvert ble det navnet på giften pilene var innsatt med, gift. Toksiner blir produsert av prokaryoter (bakterier og arkebakterier med eksotoksiner eller endotoksiner) og eukaryoter som sopp (soppgifter), fytoplankton og alger (algegifter),  giftplanter (plantegifter og  fytotoksiner ) , samt dyr (slangegift, giftige fisk, amfibier,  insekter, nesledyr). 

Hos bakterier og arkebakterier et system med proteiner som virker som toksiner, samt små ikke-kodende antisens RNA (asRNA), en type små RNA, og  som motvirker effekten av toksinenee,virker som antitoksiner ved å hemme uttrykket av toksingenene. Det skjer ved at asRNA blokkerer translasjonen ved å binde seg til og danne basepar med toksin mRNA (type I toksin-antioksinsystem), i tillegg finnes det type II, III og IV-systemer hvor det er forskjellig virkemåte mellom toksin og antitoksin. Noen toksiner er enzymer som hemmer DNA-replikasjon og translasjon.  

Toll-lignende reseptorsignalvei (TLR) inngår i en del av det medfødte immunsystemet ved å gjenkjenne et patogeneseassosiert molekylært mønster, molekyler som virker som merkelapp for forskjellige mikroorganismer. For eksempel lipopolysakkarider fra celleveggen hos bakterier.

Tomat (Lycopersicon esculentum Mill. syn. Solanum lycopersicon L.)  i søtvierfamilien (Solanaceae) er en plante med opprinnelse fra Andesfjellene i Sør-Amerika. Tomat er en bærfrukt. Brukt som grønnsak og det finnes en rekke domestiserte varieteter og F1-hybrider. Innholder små mengder av glykoalkaloidet alfa-tomatin og dehydrotomatin.

Tonoplast (gr. tonos - strekking, stramning; plastos - formet ) - Membranen i plantecelle som omgir en vakuole. Membranen som avgrenser cytoplasma mot vakuolen.

Topoisomeraser - Enzymer som foretar oppkveiling eller utkveiling av dobbelttrådet DNA. Topoisomeraser (DNA-topoisomeraser) er en gruppe enzymer i gruppen isomeraser som deltar i opptvinning (oppkveiling) og uttvinning (utkveiling) av DNA for å fjerne eller minske det mekaniske stresset og spenningen som oppstår ved åpning av den superkveilete DNA-dobbelttråden ved DNA-replikasjon, DNA-transkripsjon og DNA-pakking.

Torner - Spisse og skarpe plantedeler på blad eller vingekanter på stengler brukt som forsvar mot plantespisere (herbivore).

Torpor (l. torpor - sløv, slapp, dvask, døsig) er en nattlig og midlertidig hypotermi med senket kroppstemperatur og redusert stoffomsetning (metabolisme) med redusert fysiologisk aktivitet som overlevelsesstrategi i perioder med lite mat for å spare energi. Torpor er døgnavhengig fysiologisk respons ved lav temperatur om vinteren for eksempel hos kjøttmeis, granmeis, toppmeis, og anvendes også som strategi hos små pattedyr.  

Torus fl. tori (l. torus - pute, svelling) . En diskosformet fortykkelse Fortykkelse i linseporemembranen i linseporer i trakeider i vedvev (xylem) hos bartrær.

Torus tubularis er en utvidelse og forhøyning av slimmembranen i svelget dannet fra bruskdelen av hørselrøret (Eustachisk rør) . Befinner seg like med en av de fire  halsmandlende,  tonsilla tubaria som inngår i Waldeyers ring  med mandler

Torus palatinus er en beinutvekst i ganetaket i munnen.

Torusfraktur er en type beinbrudd i spolebeinet (radius)  

Innen topologi er torus en smultringformet struktur. 

Torus i kjernefysikk, i tokamak fusjonsreaktoren.

Torv er organisk materiale (torvmoser, starr-, gras-, siv-, og lyngarter med surt og  tungt nedbrytbart strøfall) oversvømt av vann uten oksygen tilstede, og derved går nedbrytningen meget sakte. Torv danner undergrunnen i ei myr.

Torvmoser (Sphagnum sp.) er moser som vokser i fuktighetskrevende og er vanlig i nedbørsrike områder eller ved tjern og vannoppkomme, ofte på næringsfattige myr (fattigmyr) eller på skogbunnen i fuktig blåbærgranskog. Torvmoser er en indikatorplante (merkeplante) for myr og danner torv. 

Totipotent (l. totus - ganske, til fulle; potentia - evne, kraft, makt) - Evnen en celle har med sitt genetiske potensial til å gjendanne alle typer celler og gjenskape en hel ny organisme, plante  eller dyr. Til forskjell fra dyr har planter stor evne til å regenerere en ny plante fra vegetative deler. Regenerering kan skje via 1) organogenese eller 2) somatisk embryogenese.

Toxoplasma gondii er en parasitt og encellet protozoo i rekken apikomplekser (Apicomplexa), familie Sarcocystidae som gir opphav til sykdommen toksoplasmose (toxoplasmainfeksjon). Domestiserte katter og villkatter er hovedvert for parasitten, mens mange varmblodige pattedyr og fugler kan være mellomvert. Toxoplasma gondii er utbredt over store deler av verden, også i Norge. I enkelte land i Afrika kan over halvparten av befolkningen være smittet.  Toksoplasma kan skade fosteret hos gravide kvinner.  Sykdommen toksoplasmose kan gi nevrologiske atferdsendringer, og spesielt hos personer med svakt immunsystem kan den gi alvorlig sykdom. Den kan gi en latent infeksjon, også i hjerne og nervesystem. Smittekildene er avføring fra katter, infisert kjøtt fra gris og sau som er dårlig varmebehandlet, samt dårlig vaskete grønnsaker med rester av avføring.  Gravide på passe seg for katter, spesielt i utlandet, siden toxoplasmainfeksjon kan gi store skader på fosteret. 

Toårig plante - Plante som trenger to vekstsesonger for å fullføre livssyklus. I den første vekstsesongen er planten vegetativ. Kort dag og lav temperatur gjennom vinteren er første trinn i blomstringsinduksjonen, og etterfølges av lang dag neste vår. Planten blomsterer og setter frø i det andre året og dør deretter. 

Trakeide (gr. trachea - luftrør; eidos - form), fl.t. trakeider- Vannledende død celle av evolusjonær primitiv form med skrå og spisse endevegger, og liten diameter sammenlignet med vedrørselementer i vedrør. Trakeider i vedvevet (xylem) fungerer også som styrkevevceller. Celleveggen er tykk (sekundærvegg innsatt med lignin) med mange porer, hos bartrær i form av linseporer. Trakeider i xylem (vedvev) gjennomgår under utviklingen programmert kontrollert celledød, og deltar i langdistanse transport av vann med oppløst mineralnæring fra jorda og opp i planten, busken eller treet.

Trans-aktiv (l. trans - på den andre siden) - Referer seg til DNA som koder for proteiner som kan diffundere i cellen f.eks. transkripsjonsfaktorer og repressorer som kontrollerer gener på samme eller forskjellige kromosomer. Se cis-aktiv.

Transduksjon (l. transducere - overføre) - Genoverføring fra en bakterie til en annen via bakteriofager (bakterievirus). Fagen overfører genetisk materiale fra den bakterien hvor fagen ble produsert til den neste bakterien som blir infisert av fagen (viruset). Overføringen er ikke begrenset til samme art eller slekt og blir da et eksempel på vertikal arv.

Transekt (l. trans - krysse, på tvers; sectio - snitt) - Linje eller profil av vegetasjon som man ønsker å undersøke nærmere.

Transfeksjon - (l. transversus - krysse, inficere - infeksjon) Innføring av fremmed DNA, RNA eller protein (antistoffer) i celler med formål å endre genotype eller fenotype, spesielt i eukaryote celler i kultur (cellelinjer, stamceller, nevroner). Transformasjon av prokaryote celler, bakterier transformert med DNA fra et bakterievirus (bakteriofager). Opptak, inkorporering og uttrykk av rekombinant DNA.

Transferaser (l. transferre - overføre) - Enzymer som overfører kjemiske grupper f.eks. aminotransferaser.

Transformasjon (l. transformare - forvandle) - Forandre via overføring av DNA. Mekanisme for overføring av genetisk informasjon via ekstrahert DNA med en markør, fra en organisme til en annen. Transformasjon av bakterieceller skjer ved at absorberes og inkorporeres genetisk materiale utskilt eller frigitt fra andre bakterier. Proteiner på overflaten frakter inn DNA fra nærstående arter.

Transfusjonsvev (l. transfundere - falle ut, flytte over) - Forbindelse mellom omgivende armpallisadevev og ledningsstrenger i en barnål. Parenkymceller med porer som ligger inn mot begge sider av ledningsvevet i blad hos gymnospermer.

Transgen - Organisme som inneholder tilført rekombinant DNA inkorporert i dens eget DNA, som er så stabilt at det kan overføres til organismens neste generasjon. Genmodifisert organisme. Genspleiset. Plante med ett eller flere gener fra en annen organisme eller plante. Omfatter også gener som er blitt endret og satt tilbake i genomet.

Grunnstoffer i d-blokken i periodesystemet, gruppe 3-12, også kalt overgangsmetaller eller innskuddsmetaller. Lantanoidene og actinoidene blir ofte inkludert i transisjonsmetallene (sammen med scandiumgruppen), også kalt f-blokk. Scandium, yttrium og lantanoidene forekommer oftest i naturen i oksidasjonstall 3, og blir omtalt som «sjeldne jordartsmetaller».

En transistor er en elektronisk komponent brukt til å regulere og kontrollere elektrisk strøm eller spenning og virker som en av/på-bryter brukt til å forsterke eller produsere elektriske signaler. Forsøk med kontakter med gull i kobling med en krystall med germanium laget et større elektrisk signal ut enn det som kom inn.  I gamle radioer var det radiorør med anode og katode, men fra 1960-tallet ble radiorøret erstattet med transistorer i såkalte transistorradioer. Transistorene er nå så små at det er plasser til millioner og milliarder av transistorer plassert på en databrikke (hips). Transistoren baserer seg på halvlederteknologi med n-dopet og p-dopet silisium.

Transkripsjon (l. trans - krysse; scribere - å skrive) -  Genetisk informasjonsflyt fra dobbelttrådet DNA til enkelttrådet RNA. Biosyntese av en RNA-tråd som er komplementær til den ene DNA-tråden, og som virker som oppskrift (templat) på aminosyresekvensen i protein. Omskrivning av nukleotidsekvensen i DNA til nukleotidsekvensen i budbringer RNA (mRNA). Informasjonsflyt fra DNA til RNA. Et enzymkatalysert kompleks som lager RNA komplementært til en DNA streng.

Transkripsjonsenhet - En del av et gen som transkriberes til mRNA. En sekvensstreng av DNA som starter med en promoter og omfatter en lederegion hvor ribosomene binder seg til mRNA og en eller flere strukturgener.

Transkripsjonsfaktor - Proteiner som bindes til spesifikke DNA sekvenser og derved kontrollerer om et gen skal uttrykkes eller ikke. Transkripsjonsfaktorene har et DNA-bindende domene, et transkripsjonsaktiverende domene, et dimeriseringsdomene og kodes av regulatorgener. Heliks-vending-heliks domener er karakteristisk for DNA-bindende proteiner. Eksempler på DNA-bindende domener på transkripsjonsfaktoren er zinkfinger, homeodomener (kodes av homeoboks gener) og leucinglidelås eller leucinsaks (leucinzipper).

Transkripsjonsregulering - RNA virker som en bro mellom gener og proteiner og transkripsjonen reguleres ved hvordan RNA polymerase binder seg til promoterdelen av et gen. RNA polymerase beveger seg langs DNA tråden som åpnes og beveger seg mot 3´-enden av RNA molekylet som lages. Bak RNA polymerase lukkes DNA-trådene sammen og det hele stopper opp ved et stoppsekvens hvor RNA polymerase slippes løs fra DNA-tråden. I planten skjer RNA-syntese i mitokondrier, kloroplaster og kjernen og det er forskjellige RNA polymeraser og regulering på de tre stedene. Reguleringen skjer ved binding av proteiner (trans-virkende faktorer) til spesielle nukleotidsekvenser (cis-elementer) oppstrøms for transkripsjonsstart. F.eks. deltar sekvensen CACGTC i et cis-element som reguleres av lys eller plantehormonet abscisinsyre. Eksempler på trans-virkende faktorer er leucinzippere og proteiner som har MADS DNA-bindende domener (helix-løkke-helix motif).

Transkriptomet omfatter alle transkriberte gener på et gitt tidspunkt. Transkriptomet kan bli undersøkt via mikromatriser eller høykapasitets RNA-sekvensering (RNA-seq). ). Sekvensering av transkriptomet vil si å sekvensere alle molekylene med RNA.

Translasjon (l. transire - som går over på den annen side, det som blir fraktet) - Informasjonsflyt fra RNA til protein. Oversettelse av nukleinsyresekvens til aminosyresekvens, proteinsyntese. Oversetting av nukleotidsekvensen i mRNA til aminosyresekvesen i et protein. Syntese av protein på ribosomene hvor mRNA fra kjernen fraktes ut i cytoplasma og brukes som oppskrift for sekvensen av aminosyrer. Ribosomalt RNA (rRNA) på den lille subenheten til ribosomene deltar i koblingen mellom mRNA og tRNA, mens den store subenheten til ribosomene lager peptidbindingen mellom aminosyrene i proteinet. Aminoacyl-t-RNA binder seg til kodoner.

Translokasjon (l. trans - over, på den annen side; locare - å plassere, putte) - Langdistansetransport av fotosynteseprodukter i floem (silvev), eller vann og oppløste uorganiske ioner i xylem (vedvev).

I genetikk bytte av kromosomsegmenter mellom ikke-homologe kromosomer.

Transmisjonsvev - Stigmatoid vev som leder pollenslangen fram til mikropylen.

Omdanning av grunnstoffer i kjernereaksjoner, fusjon eller fisjon. Alkymistene forsøkte å lage gull. Kjernekjemi har gjort det mulig å gjøre det alkymistene aldri fikk til og aldri hadde muligheten til: omvandle et grunnstoff til et annet, en transmutering.

Transpeptidering - Laging av peptidkryssbinding mellom glukankjeder i celleveggen hos bakterier. Penicillin hemmer transpeptidering.

Transpirasjon (l. trans - over; spirare - å puste) - Fordampning av vann fra planter. Mesteparten av transpirasjonen via bladene skjer gjennom spalteåpningene (90 %), resten skjer gjennom kutikula. Ved fordampningen av vann avkjøles planten.

Perspirasjon er fordampning av vann gjennom porer (svettekjertler) i huden (svette) hos mennesker, og er en viktig faktor i regulering av kroppstemperatur.

Transpirasjonsforhold - Forholdet mellom mol vann som transpireres og mol karbondioksid (CO2) som assimileres i fotosyntesen. Dette forholdet er hos C3-plantene fra 500-1000 og for C4-plantene fra 200-350. Den inverse verdien av transpirasjonsforholdet er vannforbrukseffektiviteten (WUE - "water using efficiency").

Transportproteiner - Gjør at diffusjonen av ioner og oppløste stoffer kan transporteres lettere gjennom membraner hos alle levende organismer. Det er 3 hovedgrupper av transportproteiner: pumper, bærerproteiner og kanalproteiner (ionekanaler). Pumper krever energi og transporten skjer mot en elektrokjemisk potensialgradient. Bærerproteiner binder stoffet som skal transporteres på samme måte som et enzym-substratkompleks. Bindingen gir en konformasjonsendring i proteinet som gjør at stoffet kan avleveres på den andre siden av membranen. Kanalproteiner er vannfylte kanaler som frakter hydratiserte ioner. Aksjonspotensialer i overføring av nerveimpilser hos dyr skjer ved åpning og lukking av ionekanaler som påvirkes av ligander og membranpotensialet.  

Transposisjon - En type genetisk rekombinasjon hvor et transposerbart element flytter seg fra et sted på DNA til et annet.

Transposon (l. transponere - å bytte posisjon til) - Flyttbart genetisk element. Et stykke DNA som kan flytte seg fra et sted til et annet i genomet. Et transposon er aldri helt uavhengig av genomet slik som et episom eller profag. Det kan skje rekombinasjon mellom et transposon som flytter seg og DNA sete der det settes inn, innen kromosomet eller fra et plasmid til kromosom eller vice versa. Noen transposoner flytter seg etter prinsippet klipp ut og lim inn et annet sted i genomet. Andre kalt replikative transposoner replikeres på stedet og kopien settes inn et annet sted i genomet. Komplekst oppbygde transponer kan også inneholde andre gener, for eksempel gener for antibiotikaresistens.

Transversal (l. transversus - tverr, på skrå) - Noe som ligger mellom eller i kryss.

Den øvre høydegrense  mot fjell og kyst hvor trær kan vokse, overleve og reprodusere seg. Tregrensen er ingen klar grense, men en flytende overgangssone mellom treløse alpine økosystemer og vegetasjon med skog. Tregrensen angir slutten på en sammenhengende skog og er en øvre høydegrense hvor det vokser trær og skogtettheten nærmer seg null.

Trehalose - Ikke-reduserende disakkarid. Et alfa-D-glukopyranosyl 1-alfa-D-glukopyranosid. Viktig bestanddel i manna som skilles ut fra bladlus på ørkenplantene Tamarix og Hammada. Store mengder trehalose finnes i sporer og sporangier til mange organismer bl.a. gjærsporer. Ved soppinfeksjoner i planter, mykorrhiza og i nitrogenfikserende bakteroider i rotnoduler spiller trehalose en rolle.

Trekull - Oppkuttet løvtre eller grantrevirke dekkes til med jord eller lignende slik at luft ikke kommer til, og tennes på i bunnen slik at det brenner sakte i flere dager. Trekull blir en blanding av karbon og mineralaske, med høyt innhold av karbon. Men ønsker at strukturen i veden beholdes, og at sluttproduktet ikke blir aske. Trekull har blitt brukt til smelting av jern i jernverkene, til oppvarming, rensing av sukker, og absorbsjon av gasser. Trekull ble i tidligere tider laget i kullmiler. Idag blir trekull laget ved pyrolyse ved 400-500^oC uten oksygen. 

Trekullgass - Brennbar gass som dannes ved ufullstendig forbrenning av trekull. Under den 2. verdenskrigen ble generatorgass brukt til å drive biler. Gassen ble produsert ved forbrenning av knott, som var fint oppkløyvd løvtreved (lengde ca. 6 cm) av bl.a.  or (Alnus sp.).

Treponema er en slekt med Gram-negative spiralformete bakterier. Er fakultativt anaerobe og mikroaerofile spirochaeter, og har flagell fra den ende enden lager en undulerende bevegelse. Korketrekkerformete bakterier med en yttermembran som omslutter en flagell i periplasma og inneholder få proteiner som kan aktivere immunsystemet. Slekten Treponema (gr. trepo – rotere; nema – tråd)  er taksonomisk plassert i familie Treponemataceae, orden Spirochaetales, klasse Spirochaetia og rekke Spirochaetota. Treponema pallidum ssp. pallidum gir kjønnssykdommen venerisk syfilis og smitter med seksuell hudkontakt.  Treponema infekterer epidermis i urinveier, fordøyelsessystem og kjønnsorganer. Venerisk syfilis har et primært stadium i kjønnsorganene, Primær sjanker i form av sår i huden på kjønnsorganer kalt sjanker (l. chancre) blir etterfulgt av et sekundært stadium hvor bakteriene spres i kroppen via blodet og tertiært stadium som kan oppstå etter flere år hvor blodårer, hjerte og nervesystem kan rammes.

Tretjære - Tyktflytende svart væske isolert fra bl.a. fururøtter i en tjæremile eller ved tørrdestillasjon av bartre. Brukes til impregnering. I tillegg til tjære kan det isoleres terpentin, harpiks, bek og kjønrøk (fargestoff).

Trevirke - Materialer laget fra ved fra trær, hvor veden består i lengderetningen av døde celler som har hatt til oppgave å lede vann og mineralnæring fra jorda opp i treet, hvor vannet går ut gjennom bladene. På tvers består ved av rekker med levende celler som danner margstråler (vedstråler, silvevstråler). Det er de levende cellene som krymper under tørking av trevirke, derfor skrumper veden inn mer på tvers enn på langs.  Vanninnholdet i trevirke kan regnes i forhold til tørrvekten (tørrstoffet).

Trichomonader er anaerobe protister i orden Trichomonadida divisjon Metamonada. Hører med til parabasalidene (Parabasalia), en gruppe protister med (anterior) flagell plassert foran (Trichozoa) i supergruppen Excavata.

Tricolpate (ekte tofrøbladete). Basale tricolpate omfatter ordnene Proteales og Ranunculales. Kjerne tricolpate omfatter ordnene Caryophyllales, Polygonales, Santalales og Saxifragales. Trikolpate har pollenkorn med tre spireåpninger. 

Trikarboksylsyresyklus - Se sitronsyresyklus, Krebssyklus. I motsetning til fermentering hvor elektroner overføres til pyruvat kan elektroner overføres til oksygen i trikarboksylsyresyklus.

Trikiner er rundormer taksonomiske plassert i rekke nematoder (Nematoda),  klasse Adenophorea, orden Trichocephalida og familie Trichinellidae og arten Trichinella spiralis Kan gi den dødelige sykdommen trikinose. 

Trikoblast (gr. trichos - hår, blastos - skudd) - Rotepidermiscelle med rothår, eller celle som har evne til å danne rothår. Atrikoblast kalles en rotepidermiscelle som ikke har evne til å danne rothår.

Trikocyste (gr. trichos - hår; kystis - blære) - Nålformet struktur under overflaten hos noen ciliater og som kan sendes raskt ut gjennom trikocysteporer og drepe et bytte.

Trikogyne (gr. trichos - hår; gyne - kvinne) - Hårformet forlengelse av et hunnlig kjønnsorgan hos alger, lav og sopp; og som mottar hannlige gameter før befruktning.

Trikom (gr. trichos - hår), fl.t. trikomer. Epihår. Utvekst fra overhuden (epidermis) hos planter f.eks. et encellet eller flercellet hår, greinet (stjernehår) eller  ugreinet (filthår), eller utformet som kjertelhår med produksjon av sekundære stoffskifteprodukter. Trikomet kan bestå av en eller flere celler. Trikomer i overhuden (epidermis) på planter kan både lage, lagre og skille ut forskjellige typer metabolitter (terpener, fenylpropanoider, stressrelaterte proteiner, samt lipoksygenase C og hydroperoksid lyase gir flyktige aldehyder.

Trilobitter (Trilobita, gr. tri - tre; lobos - lapp) er de første marine prekambriske leddyrene fra Paleozoicum, hvor de var vanlige i Kambrium og Ordovicium.

TRIM-proteinner (TRIM-tredelt motiv) er en familie med proteiner hos eukaryoter og som virker som E3 ubiquitin ligase  og deltar i flere cellulære prosesser blant annet i immunsystemet inudsert av cytokiner (interferoner), autofagi, genregulering og signaloverføring, celledifferensiering, onkogenese og forsvar mot virusinfeksjoner hvor de påvirker trinn i virussyklus. Hos mennesker er det kjent flere enn 70 forskjellige TRIM-proteiner og finnes i flere isoformer.

Triploid (gr. triploos - trippel) - Har tre komplette sett kromosomer per celle (3n).

Orden trips (Thysanoptera; gr. thysanos - frynse/dusk; pteron - vinge; eng. thrips) også kalt frynsevinger eller blæreføtter er små, lange insekter (1-3 mm)  med sugemunn. Vinger, hvis de har, er smale og med frynser av hår, hårbrem (gr. thysanos - frynse). Har sugende munndeler og lever på blomster og gjør skade på kultur- og stueplanter. Føttene med hefteblærer i spissen. Hemimetabole insekter med puppelignende hvilestadium. Omfatter ca. 5000 arter, hvorav ca. 160 finnes i Norge, flere tilknyttet veksthus. Noen arter med partogenese.

Trivers forelderinvesteringsteori for seksuell reproduksjon hos tokjønnete arter sier at det kjønnet som investerer mest i avkom og oppfostring av avkom vil være mer selektiv i valg av parringspartner sammenlignet med det andre kjønnet. Resulterer i kjønnsforskjeller i parringsstrategi. Kjønnet som investerer minst i avkommet og oppfostring vil utvikle et mer intraseksuelt konkurranseinstinkt, og være mer opportunistisk i valg av partner, samt bruke mer energi på parringsinvestering.  

Trivers-Willard er en hypotese som går ut på at en organisme har evne til å endre kjønnsratio i avkommet avhengig av hunnens kondisjon og livsbetingelser. Trivers-Willard hypotese kan forklare avvik fra kjønnsratio 50:50 i avkommet som er forklart av Fishers prinsipp. 

tRNA - Transfer-RNA. En gruppe små RNA-molekyler som deltar i proteinsyntese og er laget av ca. 63-93 nukleotider med to funksjonelle oppgaver. De aktiverer en spesifikk aminosyre og har en nukleotidtriplett kalt antikodon som er komplementær til et kodon på mRNA spesifikk for en aminosyre.

Trofisk nivå (gr. trophos - fø)- Et trinn i forflytningen av energi gjennom et næringskjedene i et økosystem. Omtrent 90% av energien tapes ved overføring fra et trofisk nivå til det neste. Derfor består næringskjeder vanligvis av ikke flere enn fire trinn.

Trofofyll (gr. trophe - næring; phyllon - blad) - Sterilt fotosyntetiserende blad hos bregner som ikke bærer sporer. Motsatt av sporofyll.

Trollbær (Actaea spicata L.) i soleiefamilien (Ranunculaceae).

Trollhegg ( Rhamnus frángula L.) er en busk i trollheggfamilien (Rhamnácae) med helrandete blad. Frukten skifter farge fra rød til svart under modning. Barken brukt som legemiddel.

Tropisme (gr. trope - å snu, vende) - Tropismer (fl.t.). En retningsbestemt respons på et ytre stimuli hvor retningen på stimuli bestemmer retningen på vekstresponsen F.eks. fototropisme hvor planter bøyer seg mot eller fra lys. Gravitropisme hvor planter vokser mot (positiv gravitropisme) eller fra tyngdekraften (negativ gravitropisme). Thigmotropisme hvor planten reagerer på berøring eller luftbevegelser (vind) rundt planten. Tropismer skyldes vanligvis assymmetrisk strekning av celler på den ene siden av planteorganet i forhold til den andre siden, som skyldes en gradient i konsentrasjonen av plantehormonet auxin som blir fraktet inn i cellene via innflukstransportører (AUX) og ut av cellene via efflukstransportører (PIN, ABC).

Trunkert seleksjon - Seleksjon av individer med egenskaper som overstiger en bestemt verdi eller en prosent av populasjonen f.eks. over en viss størrelse.

I sumpplanter og flytebladplanter er det en fuktighets- , temperatur- og trykkdrevet transport av oksygen ned til røtter eller rotstokk som befinner seg på bunnen av stillestående vann.  Denne transporten er raskere enn vanlig diffusjon av gasser. Fuktighetsdrevet diffusjon og termisk diffusjon skyldes trykkgradienter over mikroporer som gir reduksjon i massestrømmen, men ikke i gassdiffusjonen

Trykkpotensial - Et mål på turgortykket som bygger seg opp når vann går inn i en celle omgitt av en fast cellevegg. Trykkpotensialet kan være mindre enn, lik eller større enn null. Inngår som en av komponentene i vannpotensialet.

Trykkstrømshypotese eller massestrømshypotese - Teori som forklarer hvordan fotosynteseprodukter fraktes fra produksjonssted (kilde) i blader til brukssted (sink) i frukt, rot, og unge ikke utvokste blad som trenger tilførsel av karbohydrater til vekst.

Trypanosomer (gr. trypano – bore; soma – kropp)  i slekten Trypanosoma er zooflagellater og protozooer (Protozoa) og  hører med til rekken euglenozooer ( Euglenozoa,), klasse kinetoplastider (Kinetoplastida), orden Trypanosomatida , og alle er ekstracellulæreparasitter hos dyr og gir blant annet afrikansk sovesyke og Chagas sykdom. Noen trypanosomer har bare en vertsorganisme, mens andre er heteroxene (gr. heteros – forskjellig; xenos – vert) med et stadium i tarmen på blodsugende insekter og det andre stadiet i blodårer, lymfevev, tarm, nervevev  eller annet cellevev hos virveldyr. 

Trær (ent. tre) er flerårige vedplanter med en oppreist hovedstamme med greiner, blad, blomster og frukt men et tre kan også ha flere stammer.  Trær har en flerårig hovedstamme høyere enn 2 meter. Hvis treet har flere stammer må minst en av dem ha diameter større fem centimeter i brysthøyde. En tett bestand av trær kan danne en skog eller skogholt. Avhengig av art kan et tre oppnå høy alder, for eksempel eik.  

 Trådalger er flere arter alger og blågrønnbakterier som har samme vekstform med lange kjeder eller tråder med celler i hårlignende filamenter som danner matter, synlig med det blotte øye. Mattene kan bestå av trådformete grønnalger og brunalger, samt  blågrønnbakterier, hvor navnet trådalger brukt om sistnevnte er noe misvisende, selv om de fra gammelt av ble kalt blågrønnalger. Trådalger kan finnes både i ferskvann og saltvann. Ettårige trådalger eller trådvekstalger i brakkvann eller saltvann blir kalt lurv. Mer mørkefarget vann fra humus kan bidra til vekst av lurv. 

Trådormer rllrt filarier lever i bindevev, karsystemer og kroppshule hos vertebrater (virveldyr) og gir filarias. Taksonomisk plassert i rekke nematoder (Nematoda), klasse Chromadorea, orden Rhabditida og superfamilien Filarioidea. Omfatter fblant annet familien Aproctidae, Filariidae, Onchocercidae og Setariidae. Artene Brugia malayi, Brugia timori Loa loa og Wuchereria bancrofti kan gi alvorlig sykdom hos mennesker.

Planter som tåler tråkk, og vokser på gårdsplasser, grassletter,  tun og stier med mye ferdsel.

Tråkkvegetasjon - En type planter som er tilpasset og tåler kontinuerlig tråkk fra mennesker og dyr. Karakterisert av lav høyde. Vanligvis flerårige, men kan være ettårige på utsatte steder. Tåler lite konkurranse fra annen tett vegetasjon. Vekstpunktet er ofte nær bakken.

Tubulin (l. tubulus - lite rør; in - hører til) - Globulær proteinenhet som danner hule sylindre med mikrotubuli. En proteinfamilie av cytoskjelettproteiner som kan binde guanosintrifosfat (GTP).

Tulipan (Tulipa sp.) er en flerårig vårblomstrende løkplanteslekt i liljefamilien (Liliaceae), med mange ville og kultiverte arter. Bladene er saftfylte, ofte blågrønne grunnet lysspredning i vokskrystallene på epidermis. Blomsten består av 3+3 fargerike (ikke blå) tepaler, ofte med en mørkere farge ved basis. Blomsten har seks pollenblad, en oversittende fruktknute og arr med tre fliker. Frukten er en kapsel med frø sittende i to rader per lokul i fruktknuten.

Tumorsuporessorgener er gener som koder for proteiner kalt tumorsupressorproteiner som reparerer skader i DNA (DNA-raparasjon), fjerner celler med DNA-feil via apoptose, kan stoppe celledeling og cellevekst. Skjer det mutasjoner i begge allelene for tumorsupressorgener kan dette medvirke til utvikling av kreft.

Tunbalderbrå (Lepidotheca suaveolens (Pursh) Nutt., syn. Matricaria matricaroides, Matricaria discoidea, Lepidotheca suaveolens, Chamomilla suaveolens) i korgplantefamilien har gulgrønne blomsterkorger uten randkroner. Inneholder eteriske oljersom gir søtlig lukt. Tunbalderbrå (ble funnet i Tyskland på 1850-tallet, var en dørstokkart og spredde seg i Kristiania-traktene fra 1860 og utover og finnes nå overalt. Vokser på gårdsplasser, tun, veikaner og kan betraktes som en tråkkplante. 

Tungeormer også kalt linguatulider  (Linguatilida; Pentastomida , l. lingua - tunge; gr. pente - fem; stoma - munn) er ormlignende snyltere i luftveiene (nese/lunger) hos virveldyr (vertebrater) bl.a. krypdyr, fugl og pattedyr.

Tungmetaller er grunnstoffer med spesifik vekt større eller lik 5 g cm³. Tungmetallene har i tillegg til høy spesifik vekt ha flere koordinasjonstall,  og finnes både i oksiderte og reduserte former. Tungmetaller omfatter sølv (Ag),arsenikk (As), gull (Au), vismut (Bi), kadmium (Cd), kobolt (Co), kobber (Cu), krom (Cr), jern (Fe), kvikksølv (Hg), mangan (Mn), molybden (Mo), nikkel (Ni), bly (Pb), platina (Pt), antimon (Sb), tinn (Sn), titan (Ti), tallium (Tl), uran (U), vanadium (V), zink (Zn) og zirkonium (Zr).

Tunica (l. tunica - serk, svøp) - Tunika. Cellelag i skuddmeristemet hos angiospermene dannet ved antikline celledelinger. Det apikale skuddmeristemet er ofte delt i to soner. En ytre tunika som ligger over en sentralt plassert korpus.

Turgor (l. turgere - å svelle) - Trykk (turgortrykk) som utøves på innsiden av plantens cellevegg som resultat osmose gjennom den semipermeable plasmamembranen grunnet væskeinnholdet med oppløste stoffer i cellen.

Turgortrykk (l. turgor - en svelling) - Trykk i en celle med cellevegg som er et resultat av vannbevegelser i cellen. En celle med høyt turgortrykk sies å være turgid. Planteceller har turgortrykk.

Turingtest er et tankeeksperiment utviklet i 1950 av matematikeren Alan Turing (1912-1954) om en datamaskin kan vinne et imiteringsspill han kalte «imitation game». Spillet er brukt til å avgjøre om det er mulig å skille mellom et menneske og en datamaskin som viser intelligent atferd. Turing-testen har fått fornyet interesse tilknyttet kunstig intelligens (AI - artificial intelligence), eett fagområde som beveger seg med fasinerende stormskritt.

Turion (l. turion - skudd) - Overvintringsknopp. Hibernakel (vinterknopp) (l. hibernaculum - vinterkvarter). Vanlig hos vannplanter hvor turioner synker til bunns av vannet om vinteren og stiger opp neste vår.

Tusenbein (Uniramia,   l. unus - en; ramus - grein).

Beina ikke utviklet som todelte spalteføtter, dvs. ikke spaltet eller greinet (unirame), i motsetning til togreinete bein hos edderkoppdyr og krepsdyr. Hodet er tydelig avsatt fra resten av kroppen. På hodet ett par antenner, overkjever (mandibler) og underkjever (maxiller).

Tvaremose (Marchantia sp.) er en levermose i orden Marchantiales. 

Tvinnet spiral - Stabil stavlignende kvartærstruktur som lages av to til tre alfahelikser som henger sammen i lengderetningen. Finnes i fibrøse proteiner eller i  leucinzippere som er en type transkripsjonsfaktor.

Tykkelsesvekst - Hos tofrøbladete planter og trær skjer tykkelsesvekst ved at det vaskulære kambiet lager sekundært ledningsvev,  og av et korkkambium lager periderm (korkhud). Kambier er laterale meristemer langs planteorganet, og gir tykkelsesvekst, mens apikale meristemer gir strekningsvekst. I urtaktige stengler hvor ledningsstrengene ligger atskilt blir det vaskulære kambiet sammenhengende ved at celler i en stripe i hver margstråle dedifferensieres til meristematiske celler og lager et interfascikulært kambium og den delen av kambiet som ligger i ledningsstrengen kalles fascikulært kambium. Hos flerårige trær og busker er det vaskulære kambiet sammenhengende og danner ved og en levende innerbark, mens korkkambiet lager ytterbarken. 

Tympanum (gr. tympanon – tromme) er den hørselregistrerende strukturen på dyr som kommuniserer via lydsignaler som de sender ut og mottar. Består av en utspent membran som kan vibrere som respons på lydtrykket fra lydbølger. .

Tyttebær (Vaccinium vitis-idaea) i lyngfamilien (Ericaceae), eng.  cowberry, har eviggrønne tykke læraktige blad, hvite blomster og rosafarget eller røde bær. Bærene har høyt innhold av benzosyre, og er lite utsatt for å råtne etter plukking. Vokser på skrinn jord, for eksempel furumoer.  Krypende jordstengler (rhizom).

Stammen til et tre (trestamme) som er felt, kvistet og kuttet i en fast lengde avhengig av bruk. Vanligvis nå utført med hogstmaskiner. Mest vanlig i Norge er tømmerstokker fra gran og furu, og i noen grad bjerk.

Vannunderskudd og redusert tilgang på vann i urtaktige planter, busker og trær, og som medfører et stress, redusert vekst, klorose og celledød.Vann er den vekstfaktoren som oftest reduserer vekst hos planter og vegetasjon på Jorden, og vannmangel gir tørkeskader. Antall tilfeller med ekstrem tilgang på vann i form av tørke eller flom har økt de seinere år, og er muligens et resultat av menneskeinduserte klimaendringer.

Uavhengig sortering - Mendels 2. lov. Prinsippet om at atskillelse (segregasjon) av alleler i et loci skjer uavhengig av atskillelsen av alleler på et annet loci. Gjelder bare for genloci som sitter på forskjellige kromosomer eller så langt fra hverandre på kromosomet at overkrysning mellom lociene skjer meget vanlig.

Ubikinon  Et fettløselig kinon som med en hale av isopren (polyprenylert sidekjede), og som inngår i redoks-reaksjoner i cellerespirasjonen i  elektrontransportkjeden i mitokondriene. Når det har mottatt to elektroner og to protoner er det fullstendig redusert og danner et ubikinol (koenzym Q₁₀) Det kan også dannet et ett-elektron semikinon intermediat. Har likhetstrekk med kinonene plastokinon og fyllokinon i fotosyntesens elektrontransportkjede.

Ubiquitin - Et lite protein som bindes kovalent til proteiner som skal nedbrytes (degraderes), enten fordi de er ødelagt eller det er reguleringsproteiner som skal ha kort levetid. Protein kan også sendes til vakuolen via en ubiquitinering. Protein-ubiquitin-komplekset degraderes av proteaser eller proteasomer. Proteasomene har det aktive på sete inne i en hul kanal slik at det beskytter seg selv mot å bli nedbrutt.

Ufoldet proteinrespons signalvei  (Unfolded protein response (UPR)) er et molekylært sgnalnettverk som finnes hos eukaryoter fra gjær til pattedyr. Signalveien er evolusjonært konservert hos pattedyr og  blir aktivert av opphpning av ufoldete proteiner i lumen på endoplasmatisk retikulum som gir et tilbakekoblingssignal om  å1) bremse translasjon av mRNA til protein, 2) øke produksjonen av chaperoner somdeltar i folding av proteiner  samt 3)  øke nedbrytning av feilfoldete proteiner. Kontinuerlig aktiverig av ufoldet proteinrespons signalvei kan resultere i flere sykdomstilstander blant annet nevrodegenerative sykdomer, prionsykdommer og noen typer kreft. Endoplastmatisk retikulum  er et reaksjonsrom i cellene som deltar i posttranslasjonsregulering , proteinfolding samt modning og utskillelse av proteiner og transmembranproteiner. ER kan bli utsatt for stress.

Ufullstendig dominans - Evnen to alleler har til å lage en heterozygot fenotyp som er forskjellige fra de opprinnelige homozygote fenotypene. F.eks. hvis hvit og rød løvemunn krysses og gir avkom med rosa blomster.

Ugras er planter som konkurrerer med nytteplantene i land- og hagebruk om næring, vann og plass, og som reduserer avlingene hvis de ikke blir fjernet mekanisk (luking, harving, jordbearbeiding), flamming eller med ugrasmidler (herbicider). Ugras er planter som er uønsket av mennesker, bl.a. i kornåkre og grønnsaklande. Ugrasplantene kan være ettårige, vinterettårige, toårige eller flerårige.

Ugrasmidler - Ugrasdrepere. Ugras kan bekjempes via mekanisk fjerning (luking, harving), vekstskifte, brakklegging, flamming med ugrasbrenner,   eller med kjemiske ugrasmidler  (herbicider). For ugrasmidlene glyfosat og glufosinat er det laget genmodofiserte planter som er tolerante for sprøytemiddelet. Man forsøker å lage kjemiske ugrasmidler som virker spesifikt på biokjemiske reaksjoner eller prosesser som finnes i planter, men ikke i dyr. Imidlertid har mange kjemiske sprøytemidler har i ettertid vist seg å være helseskadelige.

Ukomplett (l. in – ikke; complētus –komplett) også kalt ufullstendig, uferdig eller ikke komplett er hvor det mangler en eller flere tilstander, deler eller brikker før det er fullstendig og komplett.

Ultrafiolett stråling er den delen av det elektromagnetiske spektrum som går fra bølgelengdene 100 - 400 nanometer (nm). Under 100 nm kan strålingen dissosiere vann og er derfor ioniserende stråling.

Umettet - Molekyler som inneholder en eller flere karbon-karbon dobbeltbindinger (C=C) eller trippelbindinger.

Underjordsstengler er stengler eller sideskudd fra stengler som vokser nede i jorden, hvor de også kan overvintre. Underjordsstengler kan være tynne og krypende jordstengler (rhizomer), eller som tykkere rotstokk med skjellformete blad. Korm og løk er omdannete stengler.  En stengel har anatomi som er forskjellig fra en rot.

Undulipodium (ll. undulatus - bevege seg i bølger; gr. pous - fot) - fl.t. undulipodia. Eukaryot flagell eller cilium som brukes til bevegelse og spising.

Unifasialt blad (l. unus - en; facies - utseende) - Blad som følge av reduksjon av oversiden blir dannet av den morfologiske undersiden f.eks. Iris.

Uniport - Et transportprotein i membranen som frakter stoffer bare en vei.

Uorganisk karbon oppkonsentreringsmekanismer (UCO). Mekanismer for oppkonsentrering av uorganisk karbon (UCO) har til oppgave å øke konsentrasjonen av karbondioksid (CO₂) ved det aktive sete på CO₂-assimilerende enzymet rubisko (ribulose-1,5-bisfosfat karboksylase oksygenase) .  Rubisko har lav affinitet for CO₂ (høy Km-verdi) slik at høyere konsentrasjon gir høyere aktivitet, dessuten virker CO₂ som en aktivator for rubisko (rubisko aktivase).  UCO  finnes hos de fleste alger og neddykkete vannplanter, moser, karsporeplanter og hos C4-planter og CAM-planter, samt hos alle blågrønnbakteriene.

Økosystemer tilknyttet befolkningstette områder i byer og tettsteder med tilhørende forsteder og villastrøk. Landområdet er intensivt utnyttet til veier, fortauer, kollektivtransport, boliger, handel,  industriområder, vannforsyning og systemer for kloakk og søppelhåndtering, elektrisitetsforsyning (i noen land også gassledninger), kommunikasjonsantenner og datanettverk. «Grått landskap» med bygninger og veier er omgitt av øyer med «grønt landskap». Alt bidrar til en heterogen romlig struktur. Byene er avhengig av de omkringliggende økosystemene med vann og mat.

Urbregner -Klassen Psilophytopsida, Psilophyta. Psilofytter. En orden (Psilophytales) med en familie og to slekter Psilotum og Tmesipteris.

Urea (gr. ouron - urin) - Karbamid. Et uorganisk molekyl som lages i leveren hos vertebrater (virveldyr). Hovedformen for nitrogenavfall hos pattedyr. Planter kan bruke urea som nitrogenkilde. Enzymet urease katalyserer hydrolyse av urea til ammonium og karbondioksid. Aminosyren arginin omdannes til ornithin og urea katalysert av enzymet arginase.

En syklus med enzymkatalyserte reaksjoner som lager urea (NH₂)₂CO) fra potensielt giftig ammonium (NH₄⁺) fra nedbrytning av aminosyrer, nukleotider (puriner, pyrimidiner) og andre nitrogenforbindelser. Urea blir utskilt med urinen hos ureoteliske (gr. auron - uron; telos - ende)  dyr  (amfibier, haier, pattedyr). Ureasyklus hos pattedyr er vesenlig lokalisert til lever, og litt i nyrer. Urea laget i lever blir fraktet med blodet til nyrene og deretter utskilt med urinen. Ureasyklus ble oppdaget av Hans Krebs og Kurt Henseleit i 1932 og kalles også Krebs-Henseleitsyklus leer ornitin-syklus. 

Uredium (gr. uredo - rust) - Fruktlegeme hos rustsopp hvor det lages uredosporer (sommersporer).

Uredosporer - Sommersporer hos rustsopp. Teleutosporer er mørkefargede vintersporer som overvintrer.

Urinsyre  er et  tungt løselig nitrogenavfallsprodukt fra katabolisme av puriner , adenin og guanin, som lages av krypdyr, fugler og insekter, samt noen pattedyr i ørkenstrøk (kengururotte).  Det hvite belegget på avføringen (fesces) i fast form fra fugl inneholder urinsyre. Mennesker har urinsyre i blodplasma, og mesteparten blir fjernet med urinen, og resten via avføringen.

Uronsyrer - Oppstår ved oksidasjon av CH₂OH-gruppen i sukker til syre. Uronsyrer er sukkersyrer som kan holde på mye vann og finnes i planter i form av pektin (polygalakturonsyre), gummistoffer og karbohydratslim.

Urt - En samlebetegnelse på plante som ikke utvikler ved eller treaktig varig vev. En urt er vanligvis en grønn og saftfull plante med ikke-vedaktig stengel,  forskjellig fra busker og trær (vedplanter). Urter kan være ettårige, toårige eller flerårige og visner helt ned ved slutten av vekstsesongen.

Utgruppe - Outgroup (eng). Et taxon som blir atskilt fra et annet taxon hvis slektskapslinje slutter før den sistnevnte gjennomgikk evolusjonær utskilling (atskillelse). En monofyletisk gruppe som er mindre i slekt med en annen gruppe med to eller flere klad som er mer i slekt med hverandre. Blir brukt som referanse i slektskapsanalyse (fylogeni).

Utkrysning - Formering mellom individer som ikke er i nært slektskap med hverandre. Utkryssing (allogami, xenogami) overføring av gameter fra et individ til et annet individ som er genetisk forskjellig. Øker variasjonen av fenotyper i populasjonen, og som øker sannsynligheten for selektering av individer som er best tilpasset leveområdet. Utkrysning er også viktig for blanding av immunstoffrelaterte gener. 

Utkutningsreparasjon - Mekanisme som celler reparerer skade i en DNA-tråd som skyldes f.eks. dimerisering av pyrimidiner. Det skadete stykket fjernes og en ny strekning med nukleotider lages og settes inn og den andre tråden brukes som templat (mal).

Tynne stengler som kryper langs jordoverflaten, eller like under jordoverflaten. Ved leddknuter langs utløperen vokser det ut knopper som kan danne nye planter. Hos noen kan underjordsutløpere ende i en overvintringsløk.  

UTP (uridin-5'-trifosfat) UTP består av pyrimidinet uracil bundet til karbonatom 1’ på sukkeret ribose og med tre fosforsyre i esterbinding til karbonatom 5’ på ribose. UTP blir anvendt i RNA-syntesen  ved transkripsjon av DNA. 

Utricel (l. utriculus - liten sekk) - Forstørret spiss av algegrein som inneholder en kloroplast f.eks. hos grønnalgen Caulerpa.

Utviklingsbiologi - Studiet av utviklingen fra en enkeltcelle, et befruktet egg, til en flercellet organisme. Utvikling gir forandring i form og utseende til en organisme som et resultat av vekst og differensiering av celler til vev og organer. De første celledelingene er ren kløyvingsprosess. Deretter følger en mønsterdannelse med velordnet struktur i embryo langs en hovedakse, etterfulgt av endring av form og kompleksitet hvor celler differensieres og spesialiseres. Avhengig av cellers plassering, posisjon og asymmetri i innhold går de gjennom utviklingsprogrammer. Gener kontrollerer de enkelte cellers atferd via de proteinene som lages. Det hele styres av gener som lager transkripsjonsfaktorer som regulerer transkripsjon av DNA. Gener som deltar i utvikling av en organisme kan identifiseres via mutasjoner som påvirker embryoutviklingen.

Etter befruktning med fusjonering av en spermcelle og eggcelle til en zygote blir den  differensiert til to kjønnamorfer, enten hann eller hunn. Zygoten gjennomgår et strengt regulert utviklingsbiologisk program med celledelinger (kløyvinger) til 2-, 4-, 8-, 16-, 32-, 64-cellersstadiet bestående av enkeltceller (blastomere).  Fra 64-elllersstadiet i form a v en kuleformet blastula (gr. blastos-knopp) med celler som omgir et væskefylt hulrom (blastocoel, gr. blastos -knopp; koilos - hul). Pattedyrembryo har liten plomme siden det får næring gjennom navlestrengen festet til morkaken (placenta).

    Utvikling er irreversibel forandring og det skjer en utvikling både i organismens form (morfogenese), mønster og atferd fra zygote, embryo, fødsel/klekking og fram til voksent individ som etterhvert dør. Utviklingsbiologi er det som skjer mellom befruktning og fødsel, og omhandler hvordan organismen bygges opp fra de to kjønnscellene som fusjonerer og differensieres til en rekke andre celletyper. De differensierte cellene får en plassering i kroppen styrt av et utviklingsprogram. Cellene spesialiseres (differensieres) og får bestemte oppgaver (celledeterminering) styrt av genuttrykk (genekspresjon) og et genprogram.

UVR8 (UV Resistens locus 8) er en UV-B reseptor (absorberer ultrafiolett i bølgelengdeområdet 280-315 nm)  som er funnet i vårskrinneblom (Arabidopsis thaliana),  og som deltar i flere UV-B induserte prosesser og bidrar til toleranse for ultrafiolett stråling og biosyntese av beskyttende flavonoider. To subenheter med UVR8 er er koblet sammen til en dimer via saltbroer mellom aminosyren tryptofan. Det er tryptofan som virker som kromofor gruppe. Ved absorbsjon av ultrafiolett stråling blir UVR8 omdannet til to dimerer via brudd i saltbroene.

Vaginula (l. vagina - skjede). Liten skjede. En liten slire eller skjede ved basis av sporekapsel eller sporogoniet (rester av arkegoniet) hos moser, spesielt torvmoser og sotmoser.

Vaksine (l. vacca - ku) - Et biologisk preparat som aktiverer og stimulerer den delen av immunsystemet som gir ervervet immunitet mot en infekterende sykdomsfremdkallende  organisme, bakterie eller virus. Vaksine er den mest effektive og trygge metoden for å hindre at man blir syk og sprer infeksjonssykdom. Edward Jenner brukte i 1776 kukopper som vaksine mot kopper. Derav navnet. Behandling med forsvaket del av en patogen organisme, bakterie eller virus eller deler av disse for å hindre utbrudd av sykdom.

Vakuole (l. vacuus - tom) - Saftrom i cellen omgitt av en vakuolemembran kalt tonoplast. Et rom i cytoplasma som inneholder en cellesaft bestående av organiske syrer, grunnstoffer i form av ioner, sekundærmetabolitter og enzymer. Kan være farget av antocyaniner. Fungerer som dyrenes lysosomer. Er et lagringsdepot og osmotisk aktivt kompartement (reaksjonsrom).

Valbjørk - Misdannelser i ved hos bjerk som kan sees som ujevne fortykkelser langs stamme og greiner. Skyldes at knopper vokser innover i stammen. En annen forklaring er at korkkambiet vokser innover i veden. Sannsynligvis genetisk betinget. Mønsteret observeres lettest hvis veden fuktes med vann, og gir alternerende mørke og lyse områder. Valbjørk er attraktiv til treskjæring og knivmaking.

Valens - Et mål på bindingskapasitet til et atom og er bestemt av antall elektroner i ytre elektronskall.

Valmuefamilien (Papaveracae) , soleieordenen Ranunculales, klad eudikoter (tricolpate), er urter med ofte fargerike radiærsymmetriske blomster, samt farget  eller vannklar melkesaft (lateks) med alkaloider. Flere er giftige, og noen blir brukt som hageplanter. Blomsten er vanligvis radiærsymmetrisk, noen ganger bisymmetrisk. Insektpollinering.

van der Waalsk binding. van der Waalske krefter. van der Waalsk interaksjon Navn etter den nederlandske vitenskapsmannen Johannes Didrik van der Waals (1837-1923), som fikk nobelprisen i fysikk i 1910.  van der Waalske krefter er midlertidige svake Intermolekylære krefter mellom molekyler over korte avstander, og er forskjellig fra de mer permanente og sterkere ionebindinger og kovalente bindinger. van der Wallske krefter kan frastøte eller tiltrekke, men har ingen fast retningsakse.

van der Waalske krefter - Svake ikke-kovalente tiltrekninger mellom atomer eller molekyler og som skyldes små asymmetriske elektronfordelinger rundt atomer.

Vanadium og molybden har transisjonsmetaller som er vanlige i havet. Vanadium kan finnes i flere oksidasjonstrinn, vanligst er oksidasjonstrinn +5 (V), som vanadat (VO₄^3-) med likhetstrekk til fosfat. Plantene trenger ikke grunnstoffet vanadium (V) for å vokse. Hos mikroorganismer og sopp er vanadium nitrogenase (vandadium erstatter molybden) og haloperoksidase og bromperoksidase eksempler på enzymer som inneholder vanadium.

De fleste vandringer (migrasjon) er næringsvandringer, men også relatert til reproduksjon (reproduktive vandringer).

Vanilje - Vanillin.Vanillin er hovedkomponenten i ekte vanilje fra bønner fra den klatrende orkidéen flatbladet vanilje (Vanilla planifolia). Det finnes flere underarter bl.a.  Madagaskarvanilje og Bourbonvanilje. Madagaskar og Indonesia er store produsenter av ekte vanilje, vaniljestang, og blomsten blir pollinert for hånd.   Vanlig smaksstoff som kan lages syntetisk fra eugenol, kaneladehyd eller billigst fra lignin. Frukten, en lang smal kapsel, høstes litt før den er helt moden. Grønne belger inneholder vanillin-glukosid, men etter høsting gjennomgår belgene en fermenterings- og tørkeprosess i kombinasjon med lys hvor fargen skifter fra grønn  til brunsvart og smaks- og luktstoffer utvikles. Vanillininnholdet kan være opptil 2% av tørrvekten, og kan finnes som krystaller på overflaten (givre – barfrost). Vaniljeorkidéen har sin opprinnelse fra Mellom-Amerika hvor aztekerne brukte den som aromastoff i sjokolade, og spanierne brakte den til Europa.

Universalløsningsmiddel og en forutsetning for den form for liv vi kjenner. Vann består av ett oksygenatom (O) kovalent bundet til to hydrogenatomer (H). Vann er den viktigste vekstfaktoren for planter. Alle organismer er avhengig av vann. Vann forekommer i tilstandsfasene is, vann og vanndamp, og vanndamp har et vanndamptrykk. Hvilken vei vann vil bevege seg avhenger av vannpotensialet. Vanndamp er en drivhusgass som gir drivhuseffekt. 

Rent vann kan selvionisere i en autoprotolyse av rent vann hvor det blir dannet hydroniumioner (H₃O⁺) og hydroksylioner (OH^-) i en likevekt som påvirkes av både temperatur og trykk. Vannmolekylet kan dissosiere i et hydroniumion og hydroksidion. Hyydrogenatomet inneholder ett proton og ett elektron.  Hydroniumonet blir dannet når hydrogenatomet avgir et elektron det gjenværende positivt ladete ionet (H⁺) rekombinerer med et vannmolekyl. H⁺ har svært høy ladningstetthet. Et positivt ladet hydrogenion (H+) i reaksjon med vann danner et hydroniumion H₃O⁺

H₂O + H₂O ↔ H₃O⁺ + OH^-

Le Chatliers prinsipp tilførsel av energi flyter likevekt mot høyre i en dynamisk likevekt. 

Rekombinasjonsreaksjonen

H3O⁺ + OH^- → 2H₂O

Hvis man gjør et eksperiment ved forskjellig temperatur endrer man samtidig relativ fuktighet (RH), vanndamptrykkdeficit (VPD) og duggpunkttemperatur.

Vanndamp - Vann i gassform en av de mulige tilstandsformene ved siden av væske og fast form (is). Vanndamp er en usynlig gass med varierende konsentrasjon i atmosfæren. På samme måte som andre gasser har har gasstrykk / partialtrykk er det vanndamptrykk. Et fasediagram angir i hvilke trykk og temperaturområder som de forskjellige fasene av vann, (is, vann og vanndamp) er stabile. Ved trippelpunktet (0.01 ^oC og trykk 610 Pa) befinner alle fasene seg i likevekt med hverandre. Ved det kritiske punkt (374 ^oC og trykk 22.3 MPa) er det ikke lenger noen fasegrense mellom vanndamp og flytende vann. Vann går fra væskefase til gassfase ved fordampning og fra fast fase (is) til gassfase ved sublimasjon.

Vannkultur - Planter som dyrkes i næringsløsning uten jord tilstede (hydroponikk). Næringsløsningen tilføres plantene fra et reservoir og inneholder alle grunnstoffene (makro. og mikronæringsstoffer) som planten trenger for å vokse og fullføre livssyklus. Røttene vokser i en godt gjennomluftet vannfilm rundt røttene. Det kan også brukes et inert næringsfattig materiale som steinull eller kvartssand som gir feste til røttene og som vannes med næringsløsning. Metoden brukes kommersielt til dyrking av grønnsaker som salat, tomat og agurk.

Hydrofytt (gr. hydor - vann; phyton - plante). Planter kalt vannplanter som lever i vann eller nær ved vann i sumpig miljø.  Graden av neddykking av bladene gir en rekke morfologiske og anatomiske tilpasninger (hydromorfi (gr. hydor - vann; morphe - form) som bl.a. skyldes lav diffusjonshastighet av gasser i vann sammenlignet med luft (Ficks diffusjonslover). Vannplantene har ofte gjennomluftingsvev med luftkanaler (aerenkym).

Vannpotensial - Det potensielle energiinnholdet til vannmolekyler. Avhengig av årsak til energiinnholdet (tyngekraft, trykk, oppløste stoffer) beveger vann seg fra et sted med høyt vannpotensial til et sted med lavt (mest negativt) vannpotensial. Vannpotensial psi er lik kjemisk potensial med enhet J mol^-1 dividert på molvolumet for vann (18 cm³ mol^-1= 18 ml/mol), som kan omregnes til måleenhten m³ mol^-1. Dette gir J mol^-1/cm³ mol^-1 =J m^-2m^-1·10^-4 =N m^-2×10^-4 som tilsvarer målenheten Pascal (Pa). Ved dette regneknep får vannpotensialet måleenheten Pascal (Pa) dvs. trykk, oppkalt etter Blaise Pascal.  1 Pa = 1 N m^-2.

Vannpotensialet i jord bestemmer i hvilken vei vann vil bevege seg, hvor hardt det er bundet jorda og påvirker vannopptaket i planter. 

Vann blir i celler fraktet over korte avstander gjennom akvaporiner i membraner, via plasmodesmata, eller via diffusjon og osmose. Langdistansetransport skjer via ledningsvev i plantene. Vanntransporten kan forklares ut fra begrepet vannpotensial. Vanntransporten i xylemet, xylemtransporten,  forklares med adhesjons-, kohesjons- , tensjons-teorien. Vann- og mineraltranport i xylemet kan i spesielle tilfeller skje via rottrykk.

Variegering (l. variegare - gi variasjon) - Spettet. Varierende fargemønster med flekker av mørkegrønne, lysgrønne, hvite eller gule felter på bladene og som skyldes varierende klorofyllinnhold. Skilles fra klorose som er en patologisk gulfarging og skilles også noen ganger fra fargemønstere som skyldes ujevn fordeling av vakuolefargestoffer (anthocyaniner).

Varietet (l. varietas - varietet) - En som avviker fra den opprinnelige arten, et resultat av variasjon innen samme art. Plante med mindre morfologisk avvik enn artsrangering. Variant. Avart. Underart er et begrep som er mer omfattende enn varietet. Begrepet form (l. forma) brukes om karakteravvik som er mindre omfattende enn varietet. Rangeringen av kategorier under begrepet art blir således: underart/subspecies (subsp.), varietet/varietas (var.), undervarietet/subvarietas (subvar.), og form/forma (f.). Når det gjelder foredlete kulturplanter i land- eller hagebruk hvor det finnes variasjoner innen samme art brukes ofte begrepet kultivar (cv.)eller sort. En kultivar er opprinnelig utviklet fra ville planter.

En biovar (bv.) er en variant av en prokaryot organisme som kan ha en annen fysiologi eller biokjemi enn den vanlige stammen. En morfotype er en annen morfologi enn hovedformen. En serovar har andre antigen-egenskaper som skiller den fra andre stammer. En patovar (pv.) er en sykdomsfremkallende bakteriestamme.  Patotypen atskiller seg fra holotypen eller neotypen til bakterien.

Varme er uordnet molekylær bevegelse. Varme er ikke noe eget stoff, men bare bevegelse av stoff. Tidligere trodde man at det som kunne brenne og avgi varme var et eget ildstoff (flogiston) og at varme var caloric (kaloriteorien). Ved det absolutte nullpunkt (0K), -273.15 ^oC stopper all varmebevegelse.

Termodynamikkens lover.

   Varmesjokk vil si å utsette organismen for 5-20^oC over normal kropps eller  veksttemperatur opptil noen timer, og mange organismer responderer på høy temperatur med syntese av nye proteiner eller økt syntese av varmesjokkproteiner (hsp).

Varmesjokkproteiner - Hsp ("heat shock proteins"). Planter, dyr og andre organismer responderer på økt temperatur over en viss grenseverdi med å lage varmesjokkproteiner. Nomenklaturen for de forskjellige varmesjokkproteinene baserer seg på molekylvekten i kD (kilodalton) til proteinene for eksempel Hsp70 og Hsp100. Man regner med at noen varmesjokkproteinene gir økt toleranse til å tåle høy temperatur. Noen av varmesjokkproteinene kan virke som chaperoner som pakker og folder proteiner hvor de deltar i vekst,  hindrer proteinaggregering og hjelper til med å degradere stresskadete proteiner.

Høy bladtemperatur og lav transpirasjon gir varmestress. Tørkestress kan resultere i varmestress.

Vaskulær (l. vasculum - rør, kanal) - Generell betegnelse på ledningsvev.

Vaskulære planter  er planter med ledningsvev (stele). Karplanter (Tracheophyta). Trakeofytter. Alle landplantene unntatt mosene er vaskulære planter. I ledningsvevet er det vedvev (xylem) som frakter vann og mineralnæring fra jorda opp i planten, og silvev (floem) som frakter fotosynteseprodukter. Vaskulære planter har også generasjonsveksling, men hvor sporofytten utvikles til et dominerende fysiologisk uavhengig og selvstendig individ som utfører fotosyntese, untatt parsitterende planter, mens gametofytten lever lukket inne i sporofytten, og er under evolusjonen redusert i både størrelse og levetid. Hos mosene, som er ikke-vaskulære planter, er derimot gametofytten den dominerende fasen, og sporofytten vokser på og er avhengig av gametofytten.

Vaskulært kambium - Lateralt meristem (kambium) i stengel, stamme og røtter hos tofrøbladete dekkfrøete planter, og nakenfrøete planter (gymnospermer), og som danner sekundært ledningsvev i vertikal transport, og transversalt cellevev i form av margstråler. Sekundært xylem (vedvev) avsettes innover fra initialceller i kambiet, og sekundært floem (silvev) avsettes utover. Aktiviteten til det vaskulære kambiet resulterer i tykkelsesvekst. Korte celler i det vaskulære kambiet gir margstråler som deltar i horisontal transport.

Vaskulært vev (l. vasculum - et lite rør) - Ledningsvev. Cellevev som transporterer vann med oppløste grunnstoffer i vedvev (xylem) og fotosynteseprodukter og grunnstoffer i silvev (floem).

VAZ-syklus - Xantofyllsyklus. VAZ-syklus som brukes til å fjerne overskudd av lysenergi (eksitasjonsenergi) i fotosyntesen i form av varme. Plantene bruker xantofyllene violaxanthin, antheraxanthin og zeaxanthin til dette. Ved mye lys blir det en stor gradient i pH over tylakoidmembranen og epoksidgruppen til violaxanthin (diepoksid) på stromasiden av membranen fjernes av et de- epoksiderende enzym og blir til antheraxanthin (monoepoksid) og deretter zeaxanthin (ikke- epoksid). Violaxanthin blir gjendannet i en lysuavhengig epoksidering katalysert av zeaxanthin epoksidase som befinner seg på stromasiden og trenger FAD, NADPH og O₂ og har høyt pH- optimum. Det er også mulig at karotenoidene er med å stabiliserer tylakoidmembranene på lignende måte som kolesterol.

Ved  omfatter sekundært xylem (vedvev), sekundært floem (silvev) omgitt av en periderm hos busk- og treaktige planter. Ved brukes til å lage trematerialer (planker, listverk, møbler, musikkinstrumenter) , og kan brukes som biomasseenergi (ca. 16 MJ kg^-1 tørrvekt) til oppvarming. Vedfyring gir ingen netto tilførsel av karbondioksid til atmosfæren, i motsetning til bruk av fossilt brensel. Tetthet, energiinnhold og mekaniske egenskaper varierer med tresort.

Vedanatomi - Ved består av et langsgående aksialt system av lange vedrør, trakeider, vedfibre og parenkym laget fra fusiforme intitalceller, og et tverrgående radikalt system med levende parenkymceller, alle fra et vaskulært kambium. Det radiale systemet kalles også for margstråler, kambiestråler, floemstråler eller xylemstråler.

Vedrør  også kalt kar. Et langstrakt rørformet transportsystem bestående av vedrørselementer koblet sammen til vedrør i vedvevet (xylem). Vedrørselementene er celler som danner vedrørene. Hovedfunksjonen er å lede vann og oppløste grunnstoffer (mineralstoffer) fra jorda og opp i planten. Vedrør oppstår når protoplasten dør i langsgående rekker av vedrørselementer og endeveggen oppløses slik at det danner hull. Hvis det er bare ett hull kalles perforasjonen enkel. Er det flere hull i skilleveggen mellom vedrørselementene kalles det stigeformet eller skalariform perforasjon.

Vedrørselement - Cellene som danner vedrør (kar). Har ujevnt tykke sekundærvegger som inneholder lignin (forvedet). Veggfortykkelsene betegnes på samme måte som for trakeidene (ringer, spiraler, nett, porer). Vedrørselementene står i kontakt med hverandre gjennom perforerte vegger.

Vegetabilsk olje - Planteolje, fett som er flytende ved romtemperatur Består av 3-karbonalkoholet glycerol bundet i esterbinding til umettede fettsyrer. Fettsyrene har en syregruppe i enden (-COOH) som kan danne en esterbinding til hydroksylgruppene (-OH) i glycerol. Fett fra planter som er flytende ved romtemperatur pga. høyt innhold av umettede fettsyrer (oljesyre, linolsyre, linolensyre).

En person som bare spiser plantekost basert på helsemessige, ideologiske, etiske eller andre grunner (kulturelt, religiøst, økonomisk, estetisk, smaksmessig, naturmiljø). Det finnes varianter: Ovovegatarianere (l. ovum – egg) kan i tillegg spise mat med egg og produkter fra egg. Laktovegetarianere (l. lac –melk) kan innta mat fra melk og melkeprodukter. Ovolaktovegetarianere som kan spise egg- og melkeprodukter. Pescovegetarianere  (l. piscis – fisk) kan i tillegg til planter spise fisk og sjømat. Semivegetarianere er litt mer fleksible.

Vegetasjon omfatter det samlede plantedekke og alle planteartene på et område. Strandvegetasjon på strandberg, stein- g sandstrender, og på  strandenger ved kyst og saltvann er selektert til å tåle høy saltkonsentrasjon (halofytter). I fjærebeltet er det algevegetasjon. Fjellvegetasjon, lyngheivegetasjon og kildevegetasjon i fjellet. Skogsvegetasjon i edelløvskog, bjerkeskog, løvskog, blandingsskog barskog. Ferskvannsvegetasjon i tilknytning til innsjøer, tjern, dammer, elver og bekker. Myrvegetasjon på myrer.

Vegetasjonsanalyse - Brukes til å beskrive plantesamfunn ved å ta utsnitt av vegetasjonen i form av analyseflater eller transekter med veldefinert størrelse, beliggenhet og egenskaper. Minimumsstørrelsen for prøveflaten bestemmes der hvor økning i arealet ikke gir noen vesentlig økning i kurven for artsantallet.

Brann i område med vegetasjon. Avhengig av vegetasjonstype er den klassifisert som grasbrann, lyngbrann, buskbrann, myrbrann og skogbrann.  Vegetasjonsbrann  frigir store mengder karbondioksid (CO₂) og energi fra biomasse,  og bruker oksygen, den motsatte prosessen av fotosyntese. Vegetasjonsbrann gir sot som sprer seg i atmosfæren i den øvre troposfæren rundt hele Jorden, Resultatet kan observeres som spektakulære rødfargete solnedganger, endret solinnstråling og effekter på klima.

Jorden delt inn i plantegeografiske områder (biogeografi). Jordens vegetasjonsområder danner biomer.

Vertikal fordeling av vegetasjon fra bakkenivå og oppover hvor forskjellige arter er fordelt mellom sjiktene tresjikt, busk- og krattsjikt, feltsjikt og bunnsjikt og blir brukt i vegetasjonsanalyse. Planter i et plantesamfunn har vanligvis forskjellig størrelse, struktur, sammensetning og høyde og danner ulike vegetasjonssjikt over bakken og blir påvirket av forskjellige økologiske faktorer.

Vegetasjonssoner - Ut fra den dominerende vegetasjonstypen kan jorda deles i soner: Ørken, halvørken, steppe, savanne, grasslette, tropisk regnskog, temperert regnskog, løvfellende skog, temperert løvfellende skog, eviggrønn skog med regn om vinteren, boreal barskog, tundra, taiga, og isdekket område

Vegetativ (l. vegetare - gi liv) - Den ikke-seksuelle delen eller stadiet av planten. Alle deler av planten unntatt blomster og frukt. Et vegetativt skudd som ikke har reproduktive deler. Også brukt om vegetativ formering hos planter eller dyr ved knoppdannelse eller andre aseksuelle formeringsstrategier. Motsatt av reproduktiv. 

Ukjønnet formering ved at større eller mindre deler av en organisme brukes som utgangsmateriale for å lage et nytt selvstendig individ. Kjønnsceller er ikke involvert og vegetativ formering gir en klon og genetisk like individer.  

Forskjellig fra kjønnet formering. 

Vekselbæring vil si at frukttrær (epler, plommer, pærer, moreller) veksler ca. annethvert år mellom å gi større og  mindre fruktavling. Biennal fruktbæring. Toårssyklus hos omtrent alle frukttrær hvor en stor avling blir etterfulgt av en mindre avling neste vekstsesong. Blomsterknoppene som gir fruktblomstene neste vår blir anlagt og dannet på ettersommeren samtidig som mye av fotosynteseproduktene blir brukt til å fylle høstens frukt med næring.  

Vekst - Vekst brukes om kvantitative irreversible  forandringer som skjer under utviklingen og angir en gradvis økning i antall, størrelse, bredde, lengde, areal, volum eller masse. Morfogenesen består av vekst og differensiering. Differensiering er en kvalitativ ordnet forandring, ofte til et mer ordnet stadium.

Økonomisk vekst i et samfunn, hvor nåtidens vekstfilosofi ikke er kongruent med jordklodens ressursgrunnlag.

Planteceller vokser ved å løsne på strukturen i celleveggen. Dette skjer bl.a. ved enzymer kalt ekspansiner som lager brudd i hydrogenbindingene mellom cellulose og kryssbindende hemicellulose, en prosess hvor også plantehormoet auxin deltar (sur vekst hypotesen).

Vekstbevegelser - Plantenes vekstbevegelser har til oppgave å orientere planten i rommet og skjer relativt sakte. Unntakene er f.eks. Mimosa pudica og Venus-fluefanger som har raske responser. Det kan være irreversible vekstbevegelser eller reversible turgorbevegelser. Turgorbevegelser skyldes volumendringer i spesielle celler (pulvinus, bulliforme celler). Vekstbevegelser kan skje i form av nutasjoner, nastier og tropismer i skudd, blad, kronblad, klatretråd eller røtter

Faktorer som i samspill påvirker vekst og utvikling. Vekstfaktorene kan deles i 1) Ytre fysisk-kjemiske miljøfaktorer.  2) Ytre biologiske faktorer. 3) Indre biologiske faktorer.

Mange responskurver i biologi gir økende respons ved lave verdier, men flater av ved høyere verdier og når en metning. Innen økonomi kalles disse lov om minskende merutbytte. Innen landbruk Liebigs minimumslov, hvor man har en begrensende faktor. Disse kurvene kan beskrives av matematiske ligninger.

Vekstretardanter - Stoffer som blokkerer syntesen av gibberelliner og derved påvirker strekningsveksten og gir kortere og mer kompakte planter. Kan brukes i kornåker som stråforstiver for å hindre lange planter og legde. I dyrking av prydblomster ønskes ofte kompakte planter. Stoffene CCC, Amo-1618, og phosphon-D blokkerer trinnet fra geranyl-geranyl-pyrofosfat til copalylpyrofosfat. Phosphon-D blokkerer også overgangen fra copalylpyrofosfat til ent-kauren. Ancymidol blokkerer omsetningen av ent-kauren.

Vekstsesong - Lengden av vekstsesongen påvirkes av at Jorda går i bane rundt Sola i løpet av 365 dager, at Jorda roterer en gang rundt sin egen akse i løpet av et døgn, og av at rotasjonsaksen til Jorda står i 66.5 ^o i forhold til baneplanet.  Dette gir årstider og forskjellig daglengde på Jorden. Det kommer mest sollys midt på dagen og jo lavere solvinkel desto mindre lys. Sola er i zenit den 21. juni ved krepsens vendekrets (23.5 ^oN) og 21. desember ved steinbukkens vendekrets (23.5 ^oS). Plantene har forskjellig krav til vekstsesongens lengde for å kunne fullføre livssyklus.

Vekstskifte - Praksis med å veksle mellom type landbruksvekst eller hagevekst som vanligvis dyrkes på samme areal år etter år. Vekstskifte brukes for å hindre utvikling av plantesykdommer og utarming av jorda, som ofte blir resultat av ensidig drift.

Vektor (l. vehere - å bære) - Et virus eller plasmid-DNA med et integrert innsatt fremmed gen og som deretter overføres til en bakterie eller celle hvor DNA replikeres. Overføring av et patogen fra en infektert plante til en som ikke er infektert. En vanlig brukt vektor er det dobbelttrådete sirkulære plasmidet pBR322. En vanlig brukt vektor for å transformere planter er T-DNA fra bakterien Agrobacterium tumefasciens. Sirkulært DNA kan lett overføres fra en organisme til en annen i motsetning til lineært DNA.

Velamen (l. velamen - dekke) - Rothylster, fuktighetsabsorberende cellevev. Velamen radicum.  Flercellet lag av celler (svampaktig flerlaget epidermis, velamentum) på luftrøtter hos tropiske epifyttiske orkidéer som hjelper til med å suge opp fuktighet og mineralnæring fra luft og nedbør, og holde på vann. I tørket tilstand beskytter den mot uttørking av det indre av rota.

Velum (l. velum – dekke)  er en membran eller gardinformet slør som dekker over en struktur, hulrom eller åpning.

Vennskap er et ikke-seksuelt sosialt bånd og gjensidig fortrolighet mellom mennesker av samme eller motsatt kjønn. Det kan også dannes et vennskapsbånd mellom et menneske og et dyr e.g. hund eller hest.(interartsvennskap). Et godt vennskap hos mennesker bygger på felles språk, samme interesser, felles historie, lik humor og moral, relativt lik alder, sosial status og sosiokognitive egenskaper.Venner ekskluderer "lavrang" individer. Gode venner er lojale og omsorgsfulle, driver ikke baksnakk, viser omtanke og vil hjelpe deg hvis du skulle komme i vanskeligheter og besøker deg hvis du skulle bli alvorlig syk.

Venstre og høyre er relative retningsangivelser angitt ut fra en observatør som ser forover. Når en person har vendt ansiktet mot nord er vest til venstre og øst til høyre. Jordkloden roterer fra vest mot øst, derfor beveger tilsynelatende Sola om dagen og stjernehimmelen om natten seg fra øst mot vest.

Ventral (l. venter - buk) - Bukside. Motsatt av dorsal. Et dorsiventralt blad har forskjellig over og underside,

Ventrikkel (l. ventriculus) er et lite væskefylt hulrom eller kammer e.g. i magesekken, hjerte (høyre og venstre ventrikkel) eller de fire ventriklene og Virchow-Robin-rommet i hjernen. Tyggemagen hos fugler. Midttarm (chylifisk ventrikkel gr. chylos - saft) hos insekter.

Vernalisering (l. vernare - gjøre vårlig) - En kuldeperiode (0^oC til 8^oC) om vinteren som er nødvendig for å indusere dannelse av blomsteranlegg hos høstsorter av rug og hvete, hos vinterettårige (f.eks. åkerugras som gjetertaske og vårrublom, vårskrinneblom) og hos toårige planter (f.eks. rotvekster som gulrot, revebjelle, filtkongslys). Overvintringen skjer i form av et spirt frø eller en bladrosett. Kalles også jarovisering (rus. yarovoi - vår). Signalet fra den lave temperaturen mottas av det apikale meristemet i planten som derved induseres til å bli et blomstringsmeristem. Kuldebehandlingen må ofte etterfølges av lang dag for at blomstringen skal skje.

En måleskala oppfunnet av den franske matematikeren Pierre Vernier (1580-1631) basert på streker med lik avstand fra hverandre som ved sammenfall av to streker på to forskjellige skalaer, en fast hovedskala og hvor den andre  går fra 0-10. Bruk av to slike skalaer kan gi et ekstra desimal i målenøyaktighet og presisjon. Det er Vernier-skala som anvendes på et mekanisk skyvelær med kaliper.

Veronika (Veronica sp. ) er en slekt i maskeblomstfamilien (Scrophulariáceae) med både ett- og flere-årige arter. Kronbladene blå eller hvite. Bare to pollenblad i blomsten. Beronike er et gresk kvinnenavn.

Verrukose (l. verruca - vorte) - Runde vortaktige utvekster.

Vesikkel (l. vesicula - en liten blære) - En liten intracellulær eller ekstracellulær sekkformet blære (fettblære) omgitt av en membran hvor forskjellige stoffer i vesikkellumen kan transporteres og/eller lagres i en eukaryot celle. Membranen som omgir forskjellige typer vesikler er satt sammen av forskjellige typer lipider,  proteiner og steroler. Vesikler kan bli dannet både ved eksocytose og endocytose. I alle eukaryote celler foregår det en regulert og styrt transport av vesikler mellom de forskjellige kompartmenter (organeller) i cellen, men også ut i det ekstracellulære rom utenfor plasmamembranen (ekstracellulær matriks og ekstracellulær væske). 

Vev - En gruppe av like celler organisert i en strukturell eller funksjonell enhet. Ifølge Sachs deles plantevev inn i tre hovedgrupper: Hudvev, grunnvev inkludert styrkevev og ledningsvev.

Vevskultur - Vev eller celler fra en plante (explantat, l. ex - ut av; plantare - å plante) som vokser på et buffret, sterilt, isotont vekstmedium med mineralnæringsstoffer, vitaminer, sukker og hormoner. Ved å variere mengden og forholdet mellom plantehormonene auxin og cytokinin kan man få dannet kallus, røtter eller skudd.

Vibrio (l. vibrare - riste, vibrere) - Gram-negative fakultativt aerobe stavformede bakterier som kan utføre fermentering. De har en eller flere polare flageller og kan bevege seg. Er ofte komma- eller S-formet. Finnes i saltvann og ferskvann og i marine dyr. Gir flere sykdommer hos mennesker bl.a. koleraforårsaket av  Vibrio cholerae. som produserer et koleratoksin. Vibrio vulnificus kan gi alvorlige infeksjoner i sår ved bading i varmt sjøvann.

Vidje (viu) er tynne, seige og jevntykke rotskudd (renninger), tæger eller kvister fra vier, selje, bjerk eller einer brukt i tidligere tider til å binde, surre, flette eller feste med samme bruksområde som tau eller ståltråd. Barken ble fjernet og renningene ble vridd. Noen ganger ble kvistene splittet

Vierkjerr. Lave tettvokste busker og dvergbusker bestående av forskjellige arter med vier fra slekten Salix som vokser myrlendt på fuktig jord og mark i søkk eller langs myrkanter og i myrområder med sump, flommark, våtsump, langs sildrende bekker, bekkefar, kilder eller vann i fjellstrøk.

En søndag i begynnelsen eller midten av juni feires og markeres villblomstene i de nordiske landene. I 2021 er villblomstdagen søndag 21. juni, med blomstervandringer og aktiviteter tilknyttet sommerens ville blomster. Villblomstenes dag skjer i regi av de Botaniske foreningene i Norden som bidrar med arrangementer og formidler kunnskap om botanikk og bevaring av naturlig vegetasjon. Formålet er å bli kjent med og øke kunnskapen om ville planter som vokser i nærområdet.

Villtype - Standardtype. Fenotype eller genotype som er karakteristisk for flesteparten av individene hos en art i naturlige omgivelser. I motsetning til en mutant.

Villvin (Parthenocissus incérta) er en flerårig klatreplante med greinet klatretråd ved bladfeste som ikke ender i sugekopp. Små grønne radiærsymmetriske blomster. Klatrevillvin (Parthenocissus quinquefólia (L.) har greinet klatretråd som ender i en sugekopp. Vakre røde høstfarger. Rådhusvillvin (Parthenocissus tricuspidáta).

Vinblastin er et vincaalkaloid isolert fra Catharanthus roseus syn. Vinca rosea). Finnes sammen med alkaloidet vincristin.  Blir dannet via catharanthin og vindolin. Vinblastin og vincristin binder seg til tubulin og hemmer dannelse av mikrotubuli i cytoskjelettet som er en viktig del av spindelapparatet (kinetochore mikrotubuli) ved celledelingen. Blir benyttet til kjemoterapi i kreftbehandling.

Vind er forflytning av luft som resultat av temperaturgradienter og trykkforskjeller i atmosfæren. Varm lut er lettere enn kald luft.

Vindrue (Vitis vinifera) er en klatreplante i vinfamilien (Vitaceae), eng. grape. Druer er bær dannet fra to fruktblad og vokser på vinstokker, podekvister podet på en grunnstamme. Partenokarpi gir frøløse druer. For sorter med druesteiner gir  disse snerpet smak fra tanniner (garvestoffer).

Vinsyre - Tartarsyre, som salter tartrat. En dikarboksylsyre (toprotisk organisk syre) som finnes i blant annet frukt som vindruer og citrusfrukt. Et biprodukt fra vinindustrien dannet ved fermentering.

Læraktive tykke blad som er grønne om vinteren, og er konstruert for vintertørke og lav temperatur. Eksempler er tyttebær, vanlig kristtorn (Ilex aquifolium), gravmyrt (Vinca minor), rhododendron, sisselrot. Barnåler hos bartrær, unntatt lerk, er vintergrønne. Flere arter mose er vintergrønne.  

Violacein er et purpurfarget pigment funnet i bakterien Chromobacterium violaceum. Violacein blir laget ved sammensmelting av to molekyler med aromatiske aminosyren tryptofan katalysert av fem enzymer og lageret bis-indol. Biosyntesen av violacein blir regulert av quorum-signaler via acyl-homocerin-lakton.

Virescens (l. virescens - vokse seg grønn) - Misdannet blomst hvor alle blomsterbladene blir små og grønnfarget.

Viron er en viruspartikkel som omfatter hele viruset med det ytre beskyttende kappe med proteiner  (proteinkappe, kapsid) som omgir nukleinsyrene i virusgenomet, og  som avhengig av type virus er enten deoksyribonukleinsyre (DNA) som i DNA-virus eller ribonukleinsyre (RNA) i RNA-virus, En ytterliger inndeling er om genomet består av  enkelttrådet (ss,"single stranded") eller dobbelttrådet (ds,  "double stranded") nukleinsyre. I enkelttrådet positiv sens RNA-virus (ss(+)RNA-virus) kan RNA-kjeden inngå direkte i proteinsyntese i verscellene som et mRNA), eller genomet kan være type negativ sens (ss(-)RNA-virus). Virusgenomet (virusarvematerialet) kan være en lineær spiral (heliks), sirkulært eller nøstet sammen som i et garnnøste. Hos flere virioner (virus) er kapsidet i tillegg dekket av en ytre membran, en membrankappe med proteiner, glykoproteiner og lipid, hentet fra vertscellen. 

Viroider - Nakent RNA som gir redusert vekst hos planter. Et enkelttrådet RNA virus uten kappe, som har et lite, sirkulært og nakent RNA. RNA molekylet inneholder ingen proteinkodende gener, og er således helt avhengig av verten og replikeres i vertens genom, hos eukaryoter i cellekjerne, kloroplaster eller mitokondrier. Viroider er det minste kjente infektsiøse agens som forårsaker sykdom hos planter og muligens også dyr, virker som katalyttiske RNA (ribozymer).

Læren om virus (virioner), deres oppbygning, struktur og spredningsveier (virusbiologi). Omfatter klassifisering av virus, deres evolusjon og interaksjon med vertsorganismen eller vertscellen som blir infektert av virus. Virus er parasitter i levende celler. 

Virom omfatter alle virus (virioner) som forekommer i en celle, kroppsorgan, organisme, økologisk nisje eller økosystem og som kan påvises og identifiseres med   metagenomikk og gensekvensering med sanntids-PCR eller andre generasjons sekvenseringsmetoder. Virussekvensene blir med bioinformatikk sammenlignet med kjente virussekvenser lagret i databaser. DNA-virus og retrovirus kan ha integrert sitt genmateriale i vertens genom i cellekjerner i form av provirus eller endogene virale elementer, men blir holdt under kontroll av immunsystemet. Provirus inngår i en lysogen syklus, men kan under spesielle forhold starte en lytisk fase med produksjon av viruspartikler med lysis av vertscellene og gi sykdom.

Viirus er cellulære parasitter som finnes i alle levende organismer, i bakterier, planter, sopp, dyr og dyr inkludert menneske.  Virus i bakterier kalles bakteriofager. I havet finner man store mengder virus og en del av dem bidrar til å holde bakteriepopulasjoner under kontroll. I tillegg finnes diverse RNA-virus.

Virulens - (l. virus - giftig væske). Graden av sykdom og skade som et infekterende patogen fremkaller. Virulensfaktorer er molekyler som øker infeksjonsprosessen og gjør den mer effektiv. Virulensfaktorer finnes hos virus, bakterier, sopp og protozooer. 

Virulent - Istand til å forårsake sykdom, virulens. Virulente virus dreper cellene de infiserer ved lysis.

Virus (l. virus - giftig væske). En intracellulær ikkelevende parasitt eller viruspartikkel (les mer om virus: virion) med et enkelt genom bestående av RNA (RNA-virus, retrovirus) eller DNA (DNA-virus), enkelttrådet eller dobbelttrådet. Vertcellene for virus kan være i planter, dyr, sopp eller bakterier. Virus som angriper bakterier kalles bakteriofager.  Virus  er virulente, kan gi virussykdommer , og blir ikke påvirket av antibiotika. Virusinfiserte celler kan imidlertid bli utsatt for sekundærinfeksjoner av bakterier, og mot disse bakteriene virker antibiotika, men altså ikke mot viruset. Vitenskapen om virus kalles virologi. 

Virusmembran er en membran som ligger som et ytre hylster omkring kapsidet hos flere typer virus.  Virusmembranen består av vertscellens plasmamembran og som blir beliggende som et hylster rundt viruset når viruset via knoppskyting kommer ut av vertscellen etter virusoppformering inne i cellen.  Virusmembranen inneholder blant annet glykoproteiner, og kan inneholde membraner fra det interne membransystemet i cellen. Virus kan deles inn i to hovedkategorier, virus med en ytre virusmembran, en eller flere,  og virus som er «nakne» og mangler en slik virusmembran. Vir med virusmembran blir mer påvirket av såpevask med detergenter sammenlignet med virus uten virusmembran slik som for eksempel det meget smitt norovirus.  Virusmembranen har in viktig funksjon i infeksjonsprosessen når virus skal komme inn i celler.

brukt til å identifisere nærvær av en bestemt type virus eller immunsystemets respons på en virusinfeksjon. Det er to hovedtyper virustester. Den ene typen baser seg på en nukleinsyreoppformeringsteknikk (PCR) med analyse og identifisering av deler av sekvensen av nukleinsyrene (RNA eller DNA) som inngår i virusgenomet.  Den andre typen er en antistofftest som analyserer antistoffer produsert av kroppen som respons på virusangrepet. Noen av antistofftestene er hurtigtester som gir et raskt svar.  Hvis viruset er et RNA-virus må først RNA omdannes til DNA ved bruk av enzymet revers trenskriptase i en kvantitativ sanntids revers transkriptase polymerase kjedereaksjon (RT-PCR). RT-PCR er mest pålitelig. Antistofftester kan i noen tilfeller gi falskt testrultat. 

Virveldyr  eller vertebratene (Vertebrata, Craniata, l. vertebratus - ryggrad, ryggsøyle) er ryggstrengdyr, ca.  48.000 arter, og  omfatter fisk, amfibier, krypdyr, fugler , pungdyr,  pattedyr, (inkludert hovdyr,  sjøpattedyr, og primater). Det er frittlevende og segmenterte dyr med hode, kropp og hale, og parvise kroppsvedheng (bein, armer, finner), kan være redusert, brukt til bevegelse. 

Visceral (l. viscera – innvoller), på norsk viskeral vil si tilknyttet innvoller i brysthulen eller bukhulen e.g. lunger, hjerte, magetarmkanalen, lever, nyrer, brissel. 

Klebrig stoff på overflaten til planter. Viskin er et klebrig stoff (pollenkitt) på utsiden av pollenkorn i pollinier. Viscin er klebrig stoff isolert fra misteltein, også brukt som fuglelim for å fange fugl.

Visnesyke - Sykdom hvor planter viser pga. utilstrekkelig vanntilgang ofte forårsaket av en patogen organisme (sopp, bakterie). Noen typer sopp som gir visnesyke produserer stoffer som aktiverer H⁺-ATPase i lukkecellene slik at spalteåpningene blir stående kontinuerlig åpne og planten tørker ut.

Visningspunkt - Permanent visningspunkt for planter. Ved permanent visningspunkt er vannpotensialet i jorda ca. -1.5 MPa og planten kommer seg ikke igjen ved å etterpå plasseres i 100 % relativ fuktighet, og dør derfor av tørkeskade.

Vitamin (l. vita - leve; amine - av kjemisk opprinnelse) - Et organisk stoff som trengs av en organisme i små mengder for å opprettholde normal metabolsk funksjon. Samlebetegnelse på forskjellige organiske forbindelser kalt vitaminer som er nødvendige for at flere enzymer skal kunne utføre sine metabolske oppgaver. Plantene bruker B-vitaminer, C-vitamin, E-vitamin og K-vitamin, og siden plantene er autotrofe lager de selv vitaminene og koenzymene de trenger. Koenzym-A og S-adenosylmetionin er eksemper på koenzymer som er nødvendige i gruppeoverføringsreaksjoner.

Vitamin A (alle-trans-retinol) er et fettløselig vitamin. Det blir oksidert i metabolismen til retinoinsyre og retinal. Vitamin A deltar i syn, vekst og differensiering av celler, og i immunsystemet. Provitamin A (β-karoten) er et karotenoid fra planter som kan bli omdannet til trans-retinol. I øyet hos virveldyr blir retinal bundet til et protein kalt opsin og danner fotoreseptoren rhodopsin.

Vitamin B består av åtte forskjellige vannløselige vitaminer med forskjellig kjemisk struktur og som deltar som koenzymer (kofaktorer) i biokjemiske reaksjoner i metabolismen (stoffskiftet) katalysert av enzymer. Vitamin B₁ (thiamin), vitamin B₂ (riboflavin), vitamin B₃ (niacin), vitamin B₅ (pantotensyre), vitamin B₆ (pyridoksin), vitamin B₇ (biotin), vitamin B₉ (folat) og vitamin B₁₂ (cyanokobalamin). Matkilder for B-vitaminer er hele korn, belgvekster, nøtter, frø, grønne bladgrønnsaker (salat, brokkoli, spinat) , grønnsaker, egg, melkeprodukter, kjøtt (rødt, hvitt, fisk), samt bakegjær i gjærete brødprodukter. Vitaminer har fundamental betydning i metabolisme og omsetning av mat. 

Vitamin B12 (kobalamin, cyanokobalamin) er et B-vitamin og koenzym som inneholder kobolt, og kan bare bli laget av noen mikroorganismer, og ikke i planter og dyr. Mangel på vitamin B₁₂ kan gi pernisiøs anemi hos mennesker, og skyldes mangel eller feil i absorbsjon av vitamin B₁₂ fra fordøyelse av dyreprodukter (rødt kjøtt, lever, egg, fisk, melkeprodukter, fuglekjøtt) eller fra bakterier i mikrobiomet i mage-tarmsystemet. En av årsakene kan være for liten produksjon av et glykoprotein som er nødvendig for absorbsjonen av vitaminet. 

Vitamin C (askorbinsyre, saltet askorbat) er et vannløselig vitamin som det finnes store mengder av i frukt, bær, grønnsaker og grønt bladmateriale som salat. Mennesker kan ikke lage vitamin C og må få det tilført gjennom maten. De fleste dyr kan lage vitamin C fra glukose (UDP-glukose), men mennesket, menneskeapene (gorilla, sjimpanse, bonobo, orangutang, viser vårt evolusjonsære slektskap) og marsvin mangler enzymet i det siste enzymatiske trinnet i biosynteseveien. Vitamin C virker som en antioksidant i planter og dyr. Hos pattedyr deltar vitamin C i opptak av jern, og er med i dannelse og opprettholdelse  av bindevev med hydroksylering av aminosyrene prolin og lysin i kollagen. Mangel på vitamin C gir skjørbuk hvor tenner løsner , og med blødninger fra hud og slimhinner. 

Vitamin D (kolekalsiferol) blir laget fra steroler. Steroler er nødvendige bestanddeler i cellemembraner og steroidhormoner. Eksempler på steroler i planter er brassinosteroider, saponiner og glykoalkaloider.  Vitamin D er et fettløselig vitamin, og fisk kan ha høyt innhold av vitamin D i fiskekjøttet eller i lever (torsk). Torskelever som utgangsmateriale for tran.  Vitamin D har muligens sin opprinnelse fra planktonalger. Dette indikerer at planter også kan lage vitamin D₃, selv om det ikke er bekreftet. 

Vitamin E er et fettløselig vitamin som omfatter flere typer tokoferoler blant annet alfa-tokoferol (E307) (gr. tokos - fødsel; pherein - bære, man fant at det ga økt fertilitet hos rotter) . Vitamin E virker som en fettløselig antioksidant som fjerner radikaler fra metabolismen, og beskytter umettete fettsyrer mot oksidasjoner. Kjemisk er tokoferoler bygget opp av et heterosyklisk ringsystem, kromanring, med en benzenring og en alfa-pyran bundet til en lang hydrofob sidekjede bestående av isopren. 

Vitamin K₁ (fyllokinon) er et vitamin eller koenzym som deltar i elektron- og protontransporten i tilknytnning til fotosystem 1 i fotosyntesen. Vitamin K₁ er fettløselig og finnes i grønne deler av plantene. Fyllokinon er et kinon som har likhetstrekk med ubikinon (koenzymQ₁₀) i elektron- og protontransporten i mitokondriene. Vitamin K₂ (menakinon) blir laget av bakterier i mikrobiomet i tykktarmen, og disse kan omdanne vitamin K₁ til vitamin K₂ . Vitamin K er en upolar sidekjede bygget opp av isopren, og antall isopren varierer fra 1-7. 

Vitellogeniner (l. vitellus – plomme; genero – produsere) er proteinforkomponenter som inngår i eggeplommen hos virveldyr (vertebrater) og invertebrater.  Vitellogeniner er glykolipoproteiner som gir opphav til lagringsproteiner i eggeplommen under eggutviklingen (oogenese) hos hunner, brukt som kilde til aminosyrer for vekst av embryo.

Vitrifikasjon (l. vitrum glass) er en glasstransformasjon  for eksempel ved smelting av kaolinleire som danner porselen med krystaller omgitt av glass. Vitrifikasjon kan skje ved meget rask nedkjøling av van og vitrifikasjon danner amorfe materialer Vitrifikasjon blir anvendt i kryopreservering av biologisk materiale (celler (eggceller, spermceller), embryoer cellevev, organer eller frø fra planter), men hvor nedfrysingen må ekstremt raskt for å hindre a det blir dannet iskrystaller i cellevevet.  Plantevev kan overleve nedkjøling i flytende nitrogen hvor vann går over i fast form uten at vannmolekylene reorienteres til iskrystaller og  hvor det skjer i  en amorf stivning av celleinnholdet (glassformasjon).

Vivipari (l. vivus - levende; parere - frembringe) - Reproduksjon hvor unge planter utvikler seg på morplanten.Vivipari hos dyr.

Voks som ligger som krystaller og utvekster på utsiden av kutikula på epidermis (epikutikulær voks) eller voks innleiret i kutikula. Ester av langekjedete alkoholer (C₂₂-C₃₄) og fettsyrer. Hydrokarbonkjedene (alkaner) har ofte oddetall (C₂₇, C₂₉) med karbonatomer. Voks kan være sammen med suberin i bark. Kan utvinnes kommersielt som carnaubavoks eller jojobaolje. De langkjedete fettsyrene lages fra stearinsyre som CoA-derivat (stearyl-CoA). De langkjedete fettsyrene kan reduseres til lange fettsyrealkoholer med NAD(P)H. Voks sammen med kutin og suberin dekker overflater hos planter, men det er ingen klar forskjell i kjemisk sammensetning, bortsett fra at kutin og suberin er mer polymere. Vokslaget på kålblad inneholder nonacosan (C₂₉H₆₀).

Volum-overflateforhold - Jo mindre celler, desto større overflate i forhold til volumet.

Volumetrisk elastisk modulus (epsilon ε) - Angir forholdet mellom påført trykk (ΔP) og relativ volumforandring (ΔV/V). Parameter brukt innen biomekanikk og vekst hos planter

Volva (l. volva - svøp, pakke inn) - Koppformet utvekst ved basis av stilken hos fruktlegeme hos noen basidiomyceter.

von Baers lover innen embryologi sier blant annet at biologiske strukturer i fosterutviklingen som blir laget tidlig i utviklingsprosess (ontogeni) fra den befruktede eggcellen  er mer vanlig forekommende og spredt i de forskjellige dyregruppene enn strukturer som utvikles i seinere stadier av ontogenesen. En evolusjons og utviklingsbiologisk (evo-devo) forklaring på fosterutviklingen framsatt av den tysk-estiske zoologen Karl Ernst von Baer (1792-1876).

Vridningsvekst - Vekstvridning i fjellskog, men også skog i lavereliggende områder kan man se at veden i gamle trær, f.eks. gran og furu, som har mistet barken sprekker opp i spiral oppetter stammen. Følges spiralen nedenfra og oppover går spiralen som regel mot klokka (høyreskrue). Vanligst er høyrevridde , men det finnes også venstrevridde trær. Spesielt på eldre stammer finner man høyrevridning, men vekstvridning kan også skifte fra venstre til rett og videre tilhøyre til og vice versa gjennom treets livsløp. Skifte i vekstvridning kan gi økt styrke i en stamme slik at den tåler ulik fordeling av biomasse i trekronen. 

Værhår (vibrissae, l. vibrio - vibrere), sansehår eller taktile hår (l. tactilis – berøring) er lange hår som sitter i grupper på overleppen rundt snuten eller munnen hos pattedyr, inkludert primater, men ikke hos mennesker.

Et stoff kan skifte tilstand fra en fysisk fase til en annen. Stoff kan gå fra væskefase til gassfase ved fordampning og fra fast stoff til gassfase ved sublimasjon.

Metode basert på lysutsendelse for å telle radioaktivitet fra radioaktive isotoper som sender ut svak beta-stråling, hydrogenisotopen tritium H-3,  karbonisotopen C-14, svovelisotopen S-35 og fosforisotopen P-32.

Vårplanter. De første plantene som blomstrer like etter snøsmelting slik som hestehov, blåveis, hvitveis, gulveis,  vårkål, gullstjerne og tysbast. Mange av vårplantene inneholder giftstoffer som skal hindre at de blir spist av herbivore. Hvitveis vokser i løvskog og fullfører blomstring og frøsetting før løvbladene i tresjiktet skygger for lyset. Hos blåveis etterfølges blomstring av en vegetativ fase med grønne blad som samler fotosynteseressurser til videre vekst og blomstring neste vår. Blomsteranleggene er ferdig dannet på ettersommeren året før blomstring. Or er den første rakleplanten som blomstrer om våren, på Østlandet februar-mars, etterfulgt av hassel.

Unge blad om våren er ofte rødfarget av anthocyaniner hos planter som klarer å lage disse flavonoidene. Anthocyaniner lages ofte under stress blant annet ved intenst sollys, og anthocyaniner kan gi beskyttelse ved deaktivere fri radikaler og absorbere ultrafiolett stråling.

Myrer, sumpområder, stillestående eller strømmende vann. Grunne innsjøer, mindre elver, elvedeltaer, bekker, dammer, tjern, vannkanaler, brakkvannsområder, eller grunne viker og fjære- og strandsoner ved sjøen med tilhørende strandenger. Våtmarker er viktige økosystemer og naturtyper med rike flora og fauna,  og leveområde for mange planter og dyr (amfibier, fisk, insekter, og som hekke-,rasteplasser og landingsområde for trekkfugler). Våtmarksområderer en truet naturtype grunnet økt menneskelig aktivitet. 

Innen populasjonsgenetikk hvor det for en stor populasjon vil være økt frekvens av homozygoter i subpopulasjoner av den store populasjonen, beskrevet av svensken Sten Wahlund (1901-1976). Underpopulasjonene med forskjellig allelfrekvenser har redusert heterozygoti enn det som forventes ut fra Hardy-Weinberg-likevekten. Når to subpopulasjoner smelter sammen så vil forkomsten av homozygoter minske.

Waif (eng.) - Diaspor som spres passivt med luftstrømmer eller via bølger til et sted langt unna.

waxy-mutant (waxy- voksaktig). Stivelse finnes i to former:  ugreinet og spiralformet amylose (glukose i α-D-1,4-bindinger) og greinet amylopektin (glukose i α-D-1,4-bindinger og α-D-1,6-bindinger). waxy-mutanter (waxy-varieteter) er planter som har opplagsorganer som endospermen i frø (karyopse) eller i jordstengel , som lagrer stivelse  med bare amylopektin.

Weierstrass-funksjonen er  en kontinuerlig funksjon, men som ikke er deriverbar over alt, oppkalt etter Karl Weierstrass

Wentworth skala (Udden-Wentworth skala) for klassifisering og  inndeling av små partikler, grus og stein etter kornstørrelse (diameter), og som danner basis for sedimentering og jordstruktur.  Krumbein phi (φ) skala er en modifisering av denne.

What is life? er en bok skrevet av fysikeren Erwin Schrödinger utgitt i 1944 og basert på en serie populærvitenskapelige forelesninger som Schrödinger holdt ved Trinity College i Dublin. I boka skriver han om liv: «For det er i relasjon til statistikkens synspunkt at strukturen de de vitale delene i levende organismer atskiller seg totalt fra ethvert stoff som vi fysikere og kjemikere noensinne har behandlet fysisk i våre laboratorier eller mentalt ved vårt skrivebord». Schrödinger forsøker å finne kvantemekaniske forklaringsmodeller på kromosomenes stabilitet, spekulerer på om det er en genetisk kode og det statistiske i det gigantiske antall molekyler som finnes i en organisme.  Schrödinger drøfter de fysisk-kjemiske prinsippene for liv og beskriver levende organismer som dissipative åpne systemer som utveksler stoff og energi med sine omgivelser og lever på negativ entropi (negentropi). Det vil si den orden og struktur som finnes i maten vi spiser. I siste kapitel diskuterer Schrödinger «jeg» og fri vilje, inspirert av indisk filosofi og Upanishadene.

Sopp lever vanligvis i mørke for å unngå uttørking i sollys og skade av ultrafiolett lys, men i reproduksjonsfasen skjer ofte i lys. Evne til å registrere lys er felles for alle sopp, og blått lys blir registrert av reseptoren White collar (WC1 og WC2) med LOV-domene som binder flavin. Oljemugg (Phycomyces blakesleeanus) (amerikansk mykolog Albert Francis Blakeslee (1874-1954) og askomyceten brødmugg (Neurospora crassa) har en sporangiofor som vokser mot lyset (fototropisme) hvor While collar deltar. Blåttlysfølsomme sporangioforer er vanlig blant koblingssopp (zygomyceter) som kulemugg (Mucor), Pilobulus, Rhizopus, Rhizomucor og Absidia.  White collar bindes til en promoter for lysregulerte gener og kan også delta i styring av cirkadiske rytmer. Det er for øvrig en sammenheng mellom fototropisme og gravitropisme, og hos soppen er det proteinkrystaller eller fettglobuler som virker som statolitter.

Wiens forskyvningslov - Angir ved hvilken bølgelengde man får den største energiutstrålingen eller største fotonfluksen ut fra temperaturen til et svart legeme objekt. Ved relativt lav temperatur vil et objekt bare sende ut langbølget varmestråling. Etterhvert som temperaturen stiger på objektet blir det kortere bølgelengde på den utsendte elektromagnetiske strålingen. Navn etter den tyske fysikeren Wilhelm Wien (1864-1928), som i 1911 fikk nobelprisen i fysikk "for hans oppdagelser av lovene om varmestråling". 

Wikipedia  er det mest imponerende og fantastiske produktet som er laget av menneskers dugnadsarbeid og uegennyttige virksomhet, og som bidrar via søkemotorer til å spre kunnskap over alle landegrenser og kulturer som er i kontakt med hverandre via internett. Et flerspråklig leksikon startet i 2001, med nå over 4.8 millioner artikler i den engelske utgaven.

Winogradsky kolonne - (Russisk mikrobiolog Sergei Winogradsky). Brukes til å isolere fototrofe purpurbakterier og grønne bakterier og andre anaerobe bakterier. En glassylinder fylles omtrent 1/3 full med næringsrikt organisk materiale (bunnslam fra vann) som inneholder sulfid, sammen med CaCO₃ og CaSO₄ som henholdsvis buffer og sulfatkilde. Det hele dekkes med vann, et stykke aluminiumsfole på toppen og settes i svakt lys (nordvindu). Alger og blågrønnbakterier vil vokse i den øverste delen av søylen og gi en oksisk sone. Fermentering i slammet gir organiske syrer, alkoholer og hydrogen som gir utangsmateriale for sulfatreduserende bakterier. Purpurfargede og grønne flekker på den siden som får lys skyldes fototrofe purpursvovelbakterier og grønne svovelbakterier som får anledning til å vokse opp med H₂S som elektronkilde.

Signalveien wingless (vingeløs)deltar hos dyr i kommunikasjon mellom celler (parakrint) eller innen celler (autokrint). Navn etter Wingless (Wg)-relatert integrasjonssete (Int-1) fra studier hos bananfluer. Wnt-signalveien medvirker bl.a. i cellemigrasjon og differensiering av pluripotente stamceller i embryoutviklingen hos dyr. Er med å bestemme kroppsakser hva som blir foran (anterior) og bak (posterior), ryggside (dorsal) og bukside (ventral), samt i dannelse av indre organer og nervesystem.

Wolfram - Grunnstoff (W) som ikke har noen kjent funksjon hos planter. Hos hypertermofile bakterier inneholder oksotransferaser wolfram. Noen format dehydrogenase er wolframenzymer. Hos bakterier finnes wolfram som bis-pyranopterinkofaktor

Wood-Ljungdahl omsetningsvei er også kalt reduktiv acetyl-CoA metabolismevei blir anvendt av acetogene bakterier og metanogene bakterier til CO₂-assimilasjon i anaerobe habitater. En reduktiv acetyl-koenzym A syntese bukr til å lage eddiksyre bestående av to karbonatomer fra to uroganiske karbonmolekyler karbonmonoksid (CO) og karbondioksid (CO2). Under evolusjonen en opprinnelig reaksjon for å lage organisk karbon fra uorganisk. Anvendes blant annet av bakterier i hydrotermiske undervannskilder.  

Woronin-legemer (Voronin-legemer) er et mikrolegeme dannet fra et omdannet peroksisom hos Pezizomycotina sekksporesopp og finnes i området hvor det dannes tverrvegger (septa) i hyfene hos ascomyceter. I septa er det porer hvor cytoplasma og organeller kan passere. Woroninlegemer deltar i tetting av porer i hyfetverrveggene når hyfene blir skadet.

WUE - ("Water-use efficiency"). Molar vannutnyttingskoeffisient, vannutnyttelseeffektivitet Forteller hvordan planten utnytter vann i forhold til fotosynteseaktivitet og produksjon av biomasse.

Xanthofyll (gr. xanthos - gul; phyllon - blad) - Xantofyll. Gulfargete pigmenter som absorberer blått lys,  og er en type karotenoid som inneholder oksygen. Gir farge på blomster og frukt hos planter, eggeplommer og fjær hos fugler. Xantofyller inngår i VAZ-syklus i fotosyntesen, som fjerner overskudd av eksitasjonsenergi i form av varme (ikke-fotokjemisk quenching), og beskytter mot oksidativt stress. Ikke-fotokjemisk quenching er en av mekanismene som beskytter mot fotoinhibering. Det finnes mer enn 600  forskjellige xantofyller.

Xanthofyllsyklus - VAZ-syklus. Fotobeskyttende prosess som fjerner overskuddsenergi i antennesystemene i fotosyntesen. Ved høy lysinnstråling omdannes karotenoidet violoxanthin til zeaxanthin. VAZ-syklus fjerner energien til overskuddet av fotoner som varme når pH gradienten blir for stor over thylakoidmembranen. Dette hindrer overreduksjon av den primære kinonakseptoren Q_A, noe som ellers vil lede til fotoinhibering. Hindrer også dannelsen av reaktive oksygenforbindelser.

Xanthoner  (gr. xanthos – gul) er gulfargete benzofenon-derivater (C₆-C₁-C₆) o gsekundærmetabolitter som forekommer som glykosider fra planter for eksempel gentisin og mangiferin. α-mangostin,  γ-mangostin, glyksylert mangiferin fra mango (Mangifera indica).

Xenobiotikum (gr. xenos - fremmed; bios - liv) - fl.t. xenobiotika. Fremmedstoffer. Biologisk aktive molekyler som er fremmed for en organisme. Kroppsfremmedstoffer som en organisme ikke selv lager, men som lages i omgivelsene. Flere av disse stoffene blokkerer bestemte fysiologiske prosesser og er derved giftige. Xenobiotika kan komme biogent fra plantenes sekundærmetabolisme, fra dyr og mikroorganismer eller antropogent bl.a. i form av herbicider og pesticider. Mikroorganismer kan utføre katabolisme av xenobitoika. Det kan ikke planter og dyr og disse har avgiftningssystemer istedet. Plantene kan foreta en kjemisk endring av fremmedstoffene. Dette kan skje ved å lage et kompleks (konjugat) med f.eks. sukker eller glutathion og plassere dem i et eget kompartment. Det konjugerte stoffet er som regel mer vannløselig og mindre giftig enn det opprinnelige stoffet.

Xeromorfi (gr. xeros - tørr; morphe - form) - Morfologiske tilpasninger til tørke hos planter,  Xerofytter er en av livsformene.

Xylem (gr. xylon - ved) - Vedvev. Vaskulært ledningsvev hos tracheofyttene som frakter mineralnæring og vann fra rota opp i planten forklart via adhesjon-kohesjon-tensjonsteorien.  

Xylose - D-xylose. Tresukker. Et pentosesukker som finnes i celleveggen hos planter som xylanpolymer (hemicellulose).

Yersinia er er en  bakterieslekt i familien Yersiniaceae, orden Enterobacterales, klasse gammaproteobakterier (Gammaproteobacteria). Yersinia er Gram-negative fakultative anerobe kokkobaciller. Slekten har fått navn etter den sveitsiske bakteriologen Alexandre Emile Jean Yersin (1863-1943  som beskrev 1894  Yersina pestis som gir opphav til lungepest og byllepest.

Yngleknopper (yngelknopper) eller bulbiller er små groknopper (løkknopper) som faller lett fra planten og gir vegetativ (aseksuell) formering (klon) av planten. Yngleknoppene kan finnes i bladhjørner eller i blomsterstanden, dannet fra sideknopper

Ytterbark - Døde alternerende lag med periderm og døde lag av andre celler som er avskåret fra det indre av planten ved at det har blitt dannet nye korkkambier lenger inn i planteorganet.

Yttermembran - Gram-negative bakterier har en membran laget av fosfolipider og lipopolysakkarider som ligger på utsiden av celleveggen. Denne slipper gjennom vann og gasser, men andre stoffer må passere via proteinkanaler kalt poriner.

Z-DNA - En form for DNA hvor spiralen er venstredreiet i motsetning til vanlig høyredreiet DNA (B-DNA).

Zadoks skala (nederlenderen Jan C Zadoks) fra 00 til 99 blir brukt til å beskrive de forskjellige utviklingsstadiene (vekststadier) ved spiring av korn (frø kalt karyopse). En slik skala er nyttig for bonden for å identifisere ved hvilket vekststadium man bør tilføre ekstra nitrogengjødsel, eller sprøyte mot ugras (herbicider), sopp (fungicider) eller insekter  (insekticider). Andre slike skalaer  som beskriver kornplantenes vekstutvikling er Feekes skala (den nederlandske agronomen Willem Feekes (1907-1979) og Hauns skala.

Handikapprinsipp for seksuell seleksjon. Den israelske evolusjonsbiologen Amotz Zahavi (1928-2017) foreslo et handikapprinsipp for seksuell evolusjon. En signalteori for utvikling av fargeattributter og strukturelle ornamenter som tilsynelatende virker hemmende for overlevelse. Imidlertid viser det seg at store gevir, fargeprakt, sang, og lyrehaler som viser status til individet bidrar til å tiltrekke seg parringspartnere Et ærlig signal som ikke kan forfalskes, som ikke gir mulighet for svindel. Slike signaler kan resultere i en evolusjonær stabil strategi. Handikapteorien kan også forklare ekstravagant forbruk og sløseri. Den økonomiske sløsingen virker derved som et handikap som vedkommende klarer å bære uten å gå konkurs og bankerott, og signaliserer derved «gode gener».

Zeitlupe proteiner (ty. sakte bevegelse) deltar bl.a. i cirkadiske rytmer og stilling av den biologiske klokken. Zeitlupe har et LOV-domene (”Light- Oxygen –Voltage”) som binder kromoforen flavin mononukleotid (FMN), samt et F-boks motiv som er en del av E3 ubiquitin kinase.

Zink - Sink. Mikronæringsstoff hos planter. Tas opp av røttene som divalent zinkkation (Zn²⁺). Enzymene alkohol dehydrogenase (reduserer acetaldehyd til etanol) og karbonsyre anhydrase (katalyserer omsetning mellom karbondioksid og bikarbonat) inneholder zink. Zink deltar også i metabolismen av plantehormonet indol-3-eddiksyre (IAA). Zinkmangel gir planter med korte internodier og små blad. Dette skyldes sannsynligvis at zink er nødvendig for å lage plantehormonet IAA (indol-3-eddiksyre).

Zinkfinger - Steroidhormoner kan binde seg til DNA-bindende proteiner som inneholder et område med basiske aminosyrer og et område rikt på aminosyren cystein. Det er denne cysteinrike delen av proteinet som kan reagere med zink og kalles derved Zinkfinger. Zinkfinger er en substruktur av proteinet med en "finger" av aminosyrer som passer inn i den grove furen på DNA.

Zooflagellater (Zoomastigina, Mastigophora, gr. mastix - piske, svepe; pherein - bære) er en polyfyletiske dyrerekke,  og er fordelt på de monofyletiske  gruppene Discicristata og Excavata. Zooflagellater har en eller flere flageller, og seksuell eller aseksuell formering. De lever heterotroft som kommensaler, parasitter, eller som symbionter på vertebrater (virveldyr) og artropoder (leddyr). Krageflagellater/Choanoflagellater (orden Choanoflagelida). Euglenoidene ligner på zooflagellatene og noen av zooflagellatene har tidligere hatt kloroplaster.

Zoofysiologi (gr. zoon - dyr; physis -natur), også kalt dyrefysiologi. Dyrefysiologi er læren om dyr og menneskers virkemåte og oppbygning,  og omhandler vekst, reproduksjon og utveksling av stoff og energi i interaksjon med fysiske og kjemiske omgivelsesfaktorer. Mennesket er et avansert dyr.  Alle dyr forsøker å opprettholde en indre likevekt, homeostase.

Zoologi er læren om dyrene, deres levevis og atferd, evolusjon, og interaksjon med deres omgivelser. Zoologi (læren om dyreriket) og botanikk (læren om planteriket) var en opprinnelig inndeling av livet på Jorden, men hvor det har utviklet seg en rekke andre biologiske disipliner og fagområder. Dyrefysiologi omhandler dyrenes virkemåte. Dyreriket (Animalia) har en lang evolusjonshistorie. 

Fra Aristoteles tid fram til 1800-tallet delte man stort sett organismene i to riker, planteriket (Plantae) og dyreriket (Animalia). Oppdagelsen av mikroskopet ga en endring og i 1866 innførte den tyske biologen Ernst Haeckel (1834-1919) begrepet protister (Protista) som omfattet mikroorganismer og bakterier. En amerikanske økologen Robert H Whittaker (1920-1980) opererte i 1969 med fem taksonomiske riker: Plantae, Animalia, Protista og sopp (Fungi), samt prokaryotene (Prokaryota) som omfattet bakteriene.

Zoonose (gr. zoon - dyr, nosos - sykdom) er en zoonotisk sykdom hos dyr, men som kan bli overført til mennesker. Sooznose eller zoonosis er overføring av sykdom fra dyr til mennesker, enten bare ved direkte kontakt dyr-menneske, men i noen tilfeller kan den deretter smitte mellom mennesker. Virus, bakterier, prioner, sopp, protozooer, rundormer (nematoder) og andre parasitter kan spre seg via zoonose. Mennesket er avhengig av dyr og er selv et dyr. Flere typer virus kan spres mellom forskjellige dyregrupper. Spredningen av zoonoser skjer ved direkte kontakt, indirekte kontakt, via vektorer (flått, stikkmygg, knott, lus, sandfluer m.fl), via mat fra dyr  eller protozooer, invertebrater eller vertebrater som lever i vann. midlertid er det lite kunnskap om hvilket dyr som er hovedreservoir for et zoonotisk virus eller zoonotiske bakterier, og man kan risikere masseutryddelse av dyr som ikke har noe med zoonosen å gjøre. 

Zooplankton (gr. zoon – dyr; plangktos – vandrer) også kalt dyreplankton er små akvatiske heterotrofe primærkonsumenter som spiser autotrofe planteplankton (fytoplankton), men omfatter også zooplankton som er sekundærkonsumenter og beiter på andre zooplankton. Zooplankton (dyreplankton) i vann er herbivore og beiter på planteplankton. Noen zooplankton beiter på bakterieplankton og detritus, i havet marin snø . Beitende zooplankton er med å regulerer bestander av fytoplankton. Larvestadiet til akvatiske bunnlevende og pelagisk makrofauna danner zooplankton.

Zoospore (gr. zoon - dyr; sporos - frø) - En bevegelig spore som har en flagell eller to flageller.

Zooxanthellae (gr. zoon - dyr; xanthos - gul) - Encellete mikroskopiske alger, dinoflagellater,  som lever i symbiose med invertebrater e.g.  koraller, radiolarier, maneter, svamper, foraminiferer. 

Zygote (gr. zygos - ås, sti, bro) - Diploid celle er som resultat av sammensmelting (fusjon) av en hannlig og en hunnlig gamet (befruktning).

Zygoten (gr. zygos - ås, sti, bro; tainia - hodebånd) - Stadium i profasen under meiosen hvor parallelkonjugasjon mellom homologe kromosomer begynner.

Zymogen (gr. zyme – surdeig, genes- produsere) er en inaktiv forkomponent av et enzym eller peptidhormon, som blir aktivt ved å bli spaltet av en peptidbit katalysert av en protease. Noen av disse forkomponentene kan kalles proenzymer. Flere fordøyelsesenzymer i bukspyttkjertelen (pankreas) blir først laget som zymogener som deretter blir aktivert ved å fjerne en del av proteinet. På denne måten unngår de å starte enzymreaksjoner i cellene som de blir laget i, men er aktive i tolvfingertarmen.

Økoklin (gr. klino - bøye) - Variasjon hos planter som samsvarer med en økologisk gradient.

Økologi (gr. oikos -hus; logos - ord) - Studiet av interaksjon mellom organismene og deres omgivelser og miljø. Økologi spenner over en rekke disipliner som meteorologi, genetikk, fysiologi, systematikk, mikrobiologi, morfologi, anatomi, topografi, geografi og jordbunnslære.

Økologisk amplityde - Området mellom høyeste og laveste verdi som en organisme tåler av en økologisk faktor.

Økologisk fotavtrykk er en metafor som angir mengde biologisk produktivt landareal, havareal, drikkevann, energi og andre ressurser som trengs for å produsere varer nødvendig for å opprettholde dagens levemåte og velferd for en person, samt kunne motta avfallet personen produserer. Økologisk fotavtrykk er et mål på hvor stor effekt en person eller samfunn har på forbruk, biokapasitet, klima, naturmiljø, økosystemer og avfalls- og miljøgiftproduksjon. Det økologiske fotavtrykket for personer i rike industriland er tar en spesielt stor andel av jordklodens begrensete ressurser og mer enn det som er tilgjengelig over tid og er en viktig driver i minskende biodiversitet og reduserte leveområder for dyr og planter. På toppen av listen over nasjoner med størst økologisk fotavtrykk per capita er nordmenn.   

Nettverk og interaksjon mellom organismene som lever i et økosystem. Artene utgjør knutepunkter (noder), og disse nodene hektet sammen via et nettverk. Nettverkene kan være næringsnett  og næringskjeder i trofiske nivåer, biofilm,  eller former for symbiose, mutualisme eller konkurranse innen arten eller mellom arter. Økologiske nettverk kan bidra til økosystemstabilitet og ressurssirkulering.

Nisje (fr. niche - fordypning, hulrom i en vegg hvor det befinner seg et objekt,  nicher- redebygging, l. nidus - fuglerede). En økologisk nisje er hvordan en organisme og dens populasjon utnytter og bruker de tilgjengelige ressursene  i sameksistens med andre arter. Mange arter har tilhold på samme leveområde (habitat), men artene spesialiserer seg på å utnytte matkilder hvor det er minst mulig konkurranse med andre arter. Imidlertid vil alle organismene i en nisje påvirke hverandre. Mange arter har en nisjebredde med overlappende nisjer, og ledige nisjer blir raskt utnyttet og kolonisert av en organisme.

Faktorer som bestemmer voksested for planter og leveområde og livsmiljø for dyr, sopp og mikroorganiser. Abiotiske og biotiske omgivelsesfaktorer samvirker og omfatter edafiske- , klimatiske-, mekaniske- , orografiske- og biotiske faktorer. Eksempler på mekaniske faktorer er telehiv, erosjon, hogst, is og snø

Økosystem (gr. oikos - hus; systema - det som er satt sammen) fl.t. økosystemer- Et hovedsystem som omfatter både organismene og deres ikkelevende omgivelser bestående av biotiske og abiotiske omgivelsesfaktorer. Et økosystem består av selvforsørgende (autotrofe) produsenter (vesentlig de grønne plantene, alger, planteplankton, fotosyntetiske bakterier), heterotrofe konsumenter (mennesker, dyr, mikrober) og heterotrofe nedbrytere (bakterier og sopp) som lever av tilførte stoffer og danner trofiske nivåer. Økosystemene påvirkes av de fysiske og kjemiske omgivelsene (økologiske faktorer) i samvirke med organismene.  Biomene kan betraktes som separate økosystemer som inngår i det globale økosystem med biogeokjemiske sykluser for næringsstoffene. 

Økosystemtjenester er et administrativt begrep innen naturforvaltning basert på et menneskesentrert (antroposentrisk) syn på natur, hvor naturen er en leverandør av varer, tjenester og velferdsgoder. Økosystemtjenester er alle naturens goder, naturgodene, som vi, menneskene, til nå uhemmet, høster og mottar fra naturen og alle dens økosystemer. Uten særlig tanke på andre arters og naturens egenverdi, og som resulterer i ødeleggelse av uerstattelige naturverdier.

Økotype (gr. oikos - hus; l. typus - bilde) - Klimarase. Proveniens. En lokal tilpasset variant av en organisme og art som skiller seg genetisk fra en annen økotype. Økotypene av en art kan imidlertid krysses med hverandre og gi fertilt avkom. Økotyper kan også betraktes som underarter (ssp.), former (forma) eller varieteter (var.). 

Øreblad - Bladfliker eller små blad ved bladstilkbasis.

Østrogen (estrogen) er et steroid og kjønnshormon som under fosterutviklingen deltar i dannelse av det reproduktive systemet hos hunner , samtsekundære kjønnskarakterer i puberteten hos kvinner. Hovedtyper østrogen er estron (E1), estradiol (E2) og estriol (E3) , samt  etraetrol (E4) sistnevnte produsert under graviditet. Steroider er fettløselige og kan passere cellemembraner og i cytoplasma binde seg til østrogenreseptorer som påvirker transkripsjon i cellekjernen. I tillegg bines østrogener til membranreseptorer e.g. G-protein koblet østrogenreseptorer (GPER) og GPR30.

Øyeflekk - En liten rødfarget struktur som kan reagere på lys og som finnes i bevegelige encellete organismer (alger).

Åker (gr. agros – åker, mark) (åkrom) dyrkningsjord brukt til å dyrke korn, poteter eller andre landbrusvekster. Åkerjord er matjord med god drenering og ligger i områder godt dyrkningsklima med passelig varme og nedbør for plantevekst.

Ålegras (Zostera marina) og den sjeldne og mindre dvergålegras (Zostera noltii) er den eneste planteslekten som kan vokse fullstendig neddykket i saltvann. Ålegras danner basis for det produktive marine økosystemet ålegrasenger som gir beskyttelse og mat til en rekke arter av muslinger, krepsdyr, fiskeyngel, og andefugl.  Ålegras vokser i grunne laguner og estuarier med klart vann og sand- eller mudderbunn.

Ångstrøm (A.J. Ångstrøm, svensk fysiker 1814-1874) - Gammel måleenhet. 1 Ångstrøm (Å) = 0.1 nanometer (nm) = 10^-10 meter (m) = 100 pikometer (pm)

Åpen leseramme - DNA-sekvens som består av et startkodon (vanligvis AUG) etterfulgt av en serie kodoner som koder for aminosyrer i en polypeptidkjede og som avbrytes av et stoppkodon. En åpen leseramme tilsier at det kan finnes et korresponderende protein.

Åpen vekst - I planter ubegrenset vekst fra et vegetativt skuddapikalt meristem med bladprimorider som danner det overjordiske skuddsystemet, et rotapikalt meristem som lager rotsystemet, samt to  laterale meristemer (kambier) som gir sekundær tykkelsesvekst, akselmeristemer i aksilen som gir greining av skuddet  og blomsterstander, kantmeristem langs bladrand eller interkalære meristem hos enfrøbladete planter. Åpen vekst er ikke determinert i motsetning til determinert vekst. Reproduktive meristemer er blomstermeristemer eller blomsterstandmeristemer som produserer reproduktive blad (begerblad, kronblad, pollenblad og fruktblad).

Årring - Årlig økning i sekundært vedvev ( xylem, ved) i stamme, greiner og røtter hos flerårige arter i den tempererte sone hvor veksten stopper opp i en periode av året. Den mengde ved (xylem) som lages fra et vaskulært kambium i løpet av en vekstsesong. Ses som sentriske eller konsentriske ringer på et tverrsnitt av stamme, grein eller rot. Årringegrensen blir synlig fordi det er en skarp kontrast mellom de xylemcellene som lages om våren (vårved) og sommeren og på slutten av vekstsesongen (sommerved og høstved) som har mindre diameter, tykkere vegger med lignin, og er ofte mørkere farget og ligger tettere sammen sammenlignet med de større tynnveggete som lages om våren (vårved). Dendrokronologi er alder på trær bestemt ut fra analyse av årringer. Vekst i form av årringer finnes også hos dyr. 

Den døde kroppen (skrotten) til virveldyr som ligger ute i naturen og gjennomgår forråtnelse. Kadaver. Åtsler inneholder næring, gir mat og spises av større åtseletere som kråkefugler (ravn, kråke, skjære, nøtteskrike), rovfugler (havørn, kongeørn), gribber i den gamle og nye verden,  hundedyr (ulv, rev), bjørn, gaupe og jerv. Mange karnivore (kjøttspisere) er også åtseletere. Åtseletere i havet er slimål (Myxine), krabber, og slangestjerner. Den døde kroppen til virvelløse dyr kalles vanligvis ikke åtsel. Døde store sjøpattedyr som hval kan i arktiske strøk gi næring til isbjørn. Lukten fra dødt organisk materiale lokker til seg insekter som  spyfluer, kjøttfluer, åtselbiller som sammen med larvestadier deltar i nedbrytning av åtselet.