Biologiske fagtermer fra A til Å - Side 7

Parasittoid (gr. parasitos – parasitt) skifter mellom et frittlevende stadium som rovdyr og et parasittstadium som ekte parasitt. De fleste parasittoider er insekter og som vert bruker de ofte andre insekter, vanligvis i larvestadiet, men kan også angripe egg eller puppe. Larvene til parasittoider lever utenpå eller inne i verten og forskjellig fra parasitter vil  parasittoider etter hvert sterilisere eller drepe vertsorganismen.  Den finske zoologen Odo Morannal Reuter (1850-1913) innførte begrepet parasittoid om vepselarver som levde i eller på men ikke umiddelbart drepte verten.

Parasittologi (gr. parasitos – parasitt; logos – læren om) er vitenskapen som omhandler parasitter som lever på eller inne i dyr eller planter.

Epitellegemene (glandulae parathyreoideae) anlegges atskilt på utsiden (fisk, krypdyr, amfibier) eller i bindevevet i fire små strukturer i den bakre overflaten av skjoldbruskkjertelen (pattedyr). Oppstår i embryostadiet som utvekster fra anleggene som gir gjellespalter.  Epitellegemene skiller ut paratyroidhormon (PTH)  som regulerer inneholdet av kalsium og fosfor i blodet og mellom celler (interstitiell væske), og har derved også betydning for utvikling av beinvevet.

Parenkym (gr. para - ved siden av; en - i; chein - å helle) - Plantevev bestående av parenkymceller. Levende omtrent isodiametriske celler med tynn cellevegg. Vanlig type grunnvevceller i planter, og omfatter alle celler som ikke kan defineres som hudvev eller ledningsvev.

Parfyme (l. per - gjennom; fumus - luft, røk) -  Parfyme er velluktende stoffer isolert fra planter og/dyr eller laget industrilet via organisk kjemi. Selv om luktstoffer kan syntetiseres kunstig er naturlige luktstoffer (eteriske oljer) en viktig ingrediens i parfyme. Lukten av blomster, frukt og blad skyldes flyktige terpener (monoterpener), syrer, alkoholer, estere, aldehyder, koumariner, ioniner, koumariner,  ketoner og fenoler. Noen av luktstoffene er isolert fra krydder og kryddervekster. Luktstoffene kan ekstraheres med organiske løsningsmidler, ved vanndampdestillasjon eller ved enfleurage (absorbsjon av lukt fra blomster med luktfritt fett).

Parietalt (l. paries - ved vegg) - Veggstilt.

Park (persisk pardes - paradis, hage) - Område med karakterisk vegetasjon, og i byområder ofte med ornamentplanter, hvor menneskene søker seg tilbake til naturen. Eksempler på storbyparker er Central Park i New York og Hyde Park i London.

Det er en nær sammenheng mellom parringsatferd og reproduktiv suksess. 

Parsimoni (l. pars - del; gr. monas - enslig, en enhet) - Den hypotese velges som har færrest uavhengige unntak. Innen evolusjon, kladistikk og kladistisk analyse færrest mulig endringer fra primitive til mer avanserte karakterer og egenskaper når man lager slektskapstrær. Ockams barberkniv.

Partenogenese (gr. parthenos - jomfru, genesis-  avkom, fødsel), "jomfrufødsel", en type aseksuell formering. Reproduksjon (formering) uten bruk av et hannlig individ. Egg som utvikler seg til et embryo og nytt individ uten å være befruktet av spermceller. Utvikling av et ubefruktet egg. Apomiksis hos planter er en form for partenogenese. 

Partenokarpi (gr. parthenos - jomfru; karpos - frukt) - Fruktdannelse uten befruktning. Frukten har derved ikke frø f.eks. banan, navleappelsin, grapefrukt, vannmelon, ananas, agurk, fiken og persimmon.

Parterre (fr. par terre - på bakken) - Kunstferdig hage med lave blomster og vakkert tilskjærte hekkplanter plassert i symmetriske ornamentmønstre omgitt av grus- eller plenlagte gangstier. Oppstod med renessansen i Frankrike bl.a. i Versailles.

Partikulært materiale / partikkelmateriale (PM) er en samlebetegnelse på partikler i luft eller i vann. I luft kan partiklene også være væskedråper. Sedimentasjons- eller fallhastigheten til partikler i det mediet de befinner seg i avhenger av egenvekt, geometri og friksjon mellom medium (luft eller væske) og partikkel.

Partogenese (gr. parthenos - jomfru; genesis - fødsel) - Se partenogenese. "Jomfrufødsel". Reproduksjon med utvikling av egg og embryo fra en hunnlig gamet uten befruktning med en hannlig gamet (sperm). Vanlig som en av generasjonene hos bladlus.

Pasjonsfrukt (Passiflora edulis) er en frukt og plante i pasjonsblomstfamilien (Passifloraceae), eng. passion fruit; granadilla, i orden Malpighiales, klad rosider. 

Passiv diffusjon - Enkel diffusjon. Bevegelse av molekyler over en membran og hvor hastigheten er proporsjonal med konsentrasjonsgradienten over membranen og er avhengig av permeabilitetsegenskapene til membranen. Bare vann, gasser, små hydrofobe molekyler kan bevege seg over biomembraner ved passiv diffusjon.

Passiv transport - Bevegelse av molekyler over en cellemembran uten bruk av energi i cellen. Diffusjon, osmose og massestrøm er passive transportmekanismer.

Pasteur-effekt - Louis Pasteur oppdaget at mengden CO₂ utskilt fra respirasjonen minsker når oksygenkonsentrasjonen synker under atmosfærekonsentrasjonen 21 %. Dette skjer gradvis inntil et minimumsnivå nås. Synker oksygenkonsentrasjonen ytterligere til ca. 2 - 3 % gir det en rask økning i CO₂-produksjonen. Fenomenet ble oppdaget ved at glykolysen hos gjær går raskere under anaerobe forhold enn under aerobe. Pasteur-effekten har betydning ved lagring av frukt og grønnsaker hvor man ønsker at aerob respirasjon er minimal uten at anaerob nedbrytning av sukker stimuleres. Har også betydning for planter i oversvømt jord og under andre anoksiske forhold.

Pasteurisering - Rask oppvarming og avkjøling av melk eller varmefølsomme næringsmidler for å redusere bakterieinnholdet og øke holdbarheten. Pasteurisering er bare en delvis sterilisering. Først brukt av Louis Pasteur for å øke holdbarheten av vin.

Den laveste konsentrasjonen av oksygen i atmosfæren (ca. 0.3%) som danner skille mellom aerobt og anaerobt liv. Ved Pasteurpunktet, oppkalt etter Louis Pasteur (1822-1895), gis det mulighet for leveforhold for aerobe organismer og fakultatativt anaerobe.

Pathovar (gr. pathos - lide) - Patovar med forkortelse pv. En stamme av bakterier som bare kan infektere planter eller dyr i en slekt eller i en art, samt mennesker .

Patogen (gr. pathos - lide; genesis - begynnelse) - En sykdomsfremkallende organisme, for eksempel bakterier, sopp, virus, mykoplasma, prioner, protister (protozooer),  eller inverterater. Mikroorganismer som gir sykdom på planter kalles fytopatogener (plantepatogener), og omfatter bakterier, sopp, fytoplasma, viroider, og nematoder.

Patogene sopp - Sopp som tilbringer hele eller deler av livssyklus på en vertsplante og resten av tiden i jorda eller på døde plantedeler. I den parasittiske fasen vokser soppen på forskjellige steder i planten.

PR-proteiner. Proteiner i planter som deltar i det lokale og systemiske forsvaret mot sykdomsfremkallende bakterier og sopp.

Patologi (gr. pathos - lide; logos - læren om) - Vitenskap om sykdommer og parasitter.

Pattedyrene, ca. 4.600 nålevende arter, er etterkommere etter synapside amniote krypdyr. Det er stor variasjon i størrelse fra mus til blåhval. Pattedyrene er som fuglene varmblodige, og for å holde på varmen er de dekket av pels, mens fuglene er dekket av fjær. Pattedyrene er stort sett hårkledte landdyr som klarer å svømme. Mordyret produserer morsmelk som næring for ungene i en kortere eller lengre ammeperiode. Primatene er en utviklingslinje for pattedyr som førte fram til menneskeapene og menneskeslekten Homo.  

PCR - Polymerase kjedereaksjon brukt til å oppformere små mengder dobbelttrådet DNA.

Jordnøtt eller  peanøtt ( Arachis hypogaea) er en plante i erteblomstfamilien (Fabaceae), eng. groundnut, peanut, som dyrkes i tropiske og subtropiske områder. 

Pedicel (l. pediculus - liten fot) - Individuell stilk til en blomst som er en del av en blomsterstand. Den enkelte blomsterstilk.

Pedosfæren (gr. pedon – jord, sfaira - sfære) er laget med jord på Jorden, bestående av geologisk materiale og levende og døde organismer hvor det skjer jorddannende (pedogene, gr. gennaein – produsere) prosesser. Pedosfæren en overgangssone mellom atmosfæren, litosfæren og hydrosfæren. Pedosfæren blir påvirket av en rekke edafiske faktorer.

Pedunkel (l. pedunculus - liten fot) - Stilk til en enslig blomst eller hovedstilken til en blomsterstand.

Pektin (gr. pektos - fastbundet) - Vannløselig organisk stoff bestående vesentlig av polygalakturonsyre (alfa-1,4-D-galakturonid). Pektin omfatter en kompleks gruppe av polysakkarider bl.a. rhamnogalakturonaner med rhamnose og galakturonsyre (en uronsyre, også som metyl- eller acetylestere) , xylaner med D-xylose, galaktaner med D-galaktose,  samt arabinaner som inneholder L-arabinose. Pektin inngår som en løselig kostfiber i ernæringen.

Pellet (gr. pella - kopp; l. pellis - hud) - Stoffet i bunnen av et sentrifugerør etter sentrifugering. Væsken over pellet kalles supernatant (l. super - over; nato - svømme).

Pellikel (l. pellicula - lite skinn) - Tynt proteinlag på utsiden av en cellemembran, for eksempel hos protozooer. Dental pellikel med glykoprotein fra spytt som beskytter tennene. 

Pelorie (gr. pelor – monster).  En radiærsymmetrisk blomst på enden av en blomsterstand med vanligvis bilaterale blomster, som gir et noe abnormt utseende.

Penisbein (baculum, l. baculum - stav) er et bein i penis hos noen pattedyrhanner for eksempel hvalross, weddelsel (Leptonychotes weddellii), syrisk hamster (Mesocritus auratus) og fossa (Cryptoprocta ferox).

Tilsvarende er baubellum (os clitoridis) er et bein i klitoris, klitorisbein,  hos hunnpattedyrdyr, blant annet hos hvalross og  primater unntatt gorilla og menneske. 

Pentose (gr. pente - fem) - Monosakkarid med 5 karbonatomer. Heksose er et monosakkarid med 6 karbonatomer. Septulose er en 7-karbonkjede. Oktulose er et 8-karbonsukker med en ketogruppe. 

Pentosefosfatvei - Fosfoglukonatvei. Heksose monofosfatvei. Oksidativ pentosefosfatvei er en alternativ måte å omsette glukose enn glykolysen, og hvor produktene blir triose (glyceraldehyd-3-fosfat), tetrose (erythrose-4-fosfat), pentoser (ribulose-5-fosfat, ribose-5-fosfat, xylulose-5-fosfat), heptose (seduheptulose-7-fosfat) og reduksjonskraft (NADPH).

Pepper (Piper nigrum) i pepperfamilien (Piperaceae), orden Piperales, klad magnolider er en ettårig klatreplante med en rødfarget steinfrukt (drupe) når den er moden. Steinfrukten inneholder ett frø, kalt et pepperkorn brukt som krydder over hele verden.

Peptid (gr. peptos, peptein –fordøyelig, fordøye) er en kort kjede med aminosyrer bundet sammen i peptidbinding (kovalent bindinding mellom karboksylsyren på en aminosyre og aminogruppen på den andre aminosyren). Peptidbindingene danner ryggraden i molekylet med sidegruppene stikkende ut. Peptider kan virke som hormoner (peptidhormoner) hos dyr og planter, antimikrobielle peptider til forsvar, eller signalpeptider for eksempel kommunikasjon (arbitrium) mellom temperate bakteriofager . Når proteiner blir nedbrutt katalysert av proteaser blir det dannet peptider som mellomprodukter.

Peptidase (gr. peptein - å fordøye; ase - enzym) - Enzym som bryter ned korte kjeder av aminosyrer (peptid) til frie aminosyrer. Eksopeptidaser spalter av aminosyrer fra enden av peptidkjeden. Endopeptidaser spalter bindingen mellom aminosyrer inne i peptidkjeden. Peptidaser er en type proteaser.

Peptidbinding - (gr. peptein - å bløtgjøre, fordøye) - Binding mellom aminosyrer i protein og peptider dannet ved å fjerne OH fra karboksylsyregruppen fra en aminosyre og en H fra aminogruppen til en annen aminosyre i form av vann og som derved danner et amid (-C=O-NH). Peptidbindinger blir dannet i proteinsyntesen når den genetiske koden blir translatert til protein (anabolisme).

Peptidhormoner er signalpeptider som deltar i styring, regulering og koordinering av fysiologiske prosesser i vekst og utvikling hos dyr og planter. Peptidhormoner bindes il reseptorer i intercellulær celle-til-celle kommunikasjon Flere av dem blir laget som propeptider som deretter blir kløyvd i mindre peptider.

Peptidoglukan - Murein. Makromolekyl laget av polysakkarider bundet sammen med peptider og som er en viktig bestanddel av celleveggen i bakterier. Sukker som inngår er alternerende enheter med N-acetylmuramsyre og N-acetylglukosamin. L-alanin, D-alanin, D-glutamat, lysin eller diaminopimelat er aminosyrer som kryssbinder polysakkaridkjeder. Diaminopimelat finnes ikke i celleveggen hos Eukarya og Archaea.

Perenniell (l. per - gjennom; annus - et år) - Planter som lever fra år til år. Flerårig. I motsetning til annuell (ettårig) og biennell (toårig).

Perfekt stadium - Det seksuelle stadiet i livssyklus hos en sopp. Teleomorf.

Perfluorerte stoffer er syntetiske perfluoro- og poly-fluoralkylkjemikalier (PFAS), flere enn >9000 forskjellige syntetiske stoffer med en rekke bruksområder. Produksjonen startet på 1940-tallet. Halogenet fluor (F) blir koblet til karbon (C) i for å lage hydrofobe organiske overflateaktive stoffer (C_nF_2n+1)  og polymerer (-CF₂-CF₂-CF₂-) som er meget motstandsdyktige mot nedbrytning, de er persistente, på samme måte som organiske klorforbindeler. PFAS spres og akkumulerer i alle økosystemer. Det finnes bare noen enzymsystemer som klarer å bryte ned noen av dem, de er således en type evighetskjemikalier og allestedsnærværende i vann, jord, sopp, planter, dyr og mennesker.

Periant (gr. peri - omkring; anthos - blomst) - Samlingen av kronblad og begerblad i en blomst. Blomsterdekke. Hos enfrøbladete er det vanligvis ingen forskjell på begerblad og kronblad. Hos noen planter f.eks. brennesle er pariant redusert idet kronbladene mangler. Hos gras består periant av to lodikuler, eller mangler fullstendig som f.eks. hos selje.

Perichaetium (gr. peri - omkring; chaite - bladverk) - Perikætium. Ring av blad, kan være skjellaktige, som omgir kjønnsorganene (anteridier og arkegonier) hos moser.

Pericykel (gr. peri - omkring; kyklos - krets, sirkel) - Parenkymlag på utsiden av en stele, spesielt i rot, men også i ledningsstrengene i stengel hos karsporeplanter. Cellelag mellom endodermis og ledningsvev i røtter. Celler i pericykel kan være meristematiske. Siderøtter utvikles fra pericykel. Cellene i pericykel kan også være spesialisert som pericykliske fibre f.eks. i gresskar.

Periderm (gr. peri - omkring; derma - hud) - Korkhud. Det ytre beskyttende sekundære cellevev hos planter laget av et korkkambium og som funksjonelt erstatter epidermis når denne ødelegges av tykkelsesveksten. Periderm omfatter kork, korkkambium og felloderm. Ytterbark består vesentlig av korkceller.

Peridium (gr. peridion - liten væske) - Barklag med sterile sopphyfer. Kappe som omgir sporoforen hos sopp. Ytre dekke på et sporganium. Omgir f.eks. teliosporer hos rustsopp hvor peridium åpnes i fuktig vær. Overflaten på sporesamling hos slimsopp.

Perifyton (gr. peri - omkring; phyton - plante) - Mikroalger som vokser på overflaten til andre alger og planter under vann. Perifyton er en kompleks blanding av mikroalger, blågrønnbakterier, heterotrofe bakterier og sopp holdt sammen i et slimlag. 

Perigon (gr. peri - omkring; gone - frø, avling, frembringe) - Perigonblad, tepaler. Blomstersvøp. Udifferensiert periant (gr. anthos - blomst). Alle begerblad og kronblad i blomsten ser like ut, for eksempel tulipanblomsten (korolloid). Sepaloid eller petaloid.

Perikarp (gr. peri - omkring; karpos - frukt) - Samlenavn for alle lag i fruktveggen. Kan være hard (achene, nøtt) eller saftfull (bær).

Periklin (gr. peri - omkring; klinein - bøye) - Celldelinger parallellt med overflaten til et planteorgan.

Periplasma - Gelaktig materialet hos Gram-negative bakterier mellom det indre av yttermembranen (bestående av lipopolysakkarider) og cytoplasmamembranen. Består av to hovedtyper av proteiner.

Perisperm (gr. peri - omkring; sperma - frø) - Opplagsnæring i frø dannet fra nucellus og som helt eller delvis erstatter endosperm. F.eks. hos Piper. Perisperm er diploid i motsetning til endosperm som er triploid.

Peristom (gr. peri - om, omkring; stoma - munn, åpning) - En eller to serier med flate tenner rundt kanten av den åpne enden til et mosesporangium. Tennene er følsomme for endringer i luftfuktighet og deltar i spredningen av sporer.

Perithecium (gr. peri - omkring; theke - beholder) - Flaske- eller kuleformet ascokarp (fruktlegeme hos sekksporesopp) bestående av asci og vegetative sopphyfer (parafyser) som tilsammen danner hymenium hos Pyrenomycetene og som har en åpning eller pore (ostiol). Både perithecier, kleistothecier og pseudothecier har hymeniet på innsiden av fruktlegemet.

Permanent visningspunkt - Det punktet hvor vanninnholdet i jorda er så lavt at plantene ikke kan få tak i vannet. Planten mister turgor permanent og kan ikke komme seg igjen. Uavhengig av jordtype er det permanente visningspunkt når vannpotensialet i jorda blir lavere enn -1.5 megapascal (MPa). Vanninnholdet i jordsmonnet ved permanent visningspunkt varierer med jordtype fra 1-2 % vanninnhold i sandjord til 20-30 % i leirjord. Vanninnholdet i jorda mellom feltkapasitet og permanent visningspunkt kalles tilgjengelig vann.

Permeabel (l. permeare - å passere igjennom) - Membraner gjennom hvilke spesielle molekyler eller ioner kan passere.

Permease (l. permeare - å passere igjennom) - Et membranprotein som transporterer stoffer over membranen. Er ikke et enzym siden substratet blir ikke endret.

Peroksyredoksiner er en gruppe proteiner som inaktiverer peroksider, deltar i signalveier og virker i antioksidantforsvaret.

Peroksysom (l. per - gjennom; gr. oxys - sur; gr. soma - kropp) - Peroksisom. En organelle som har en viktig funksjon i cellene, og peroksysomene deltar i fotorespirasjon i metabolisme av glykolat, glyoksylatsyklus i oksidasjon av fettsyrer. Hos erteplanter spiller peroksysomene en rolle i biologisk nitrogenfiksering, samt i biosyntesen av jasmonat.  Peroksysomer innholder enzymet oksidase som lager hydrogenperoksid (H₂O₂) og katalase.

Persimon (Diospyros kaki), eller kalt persimmon, kakifrukt, kakiplomme, er en guloransje frukt fra kakitreet i ibenholdtfamilien (Ebanaceae), orden Ericales, i klad asterider, eng. persimmon, Chinese data plum.

Pestisid. Et samlenavn på alle kjemiske stoffer som blir brukt til å drepe eller til å kvitte seg med andre organismer som er uønsket sett fra menneskets synsvinkel, i parentes navn på gruppe organismer som ønsker fjernet: Insektisider (insekter), fungisider (sopp), herbisider (ugras), bakterisider (bakterier), rodentisider (rotter og mus), piskisider (fisk), eller nematisider (nematoder). Biopestisider har en naturlig biologisk opprinnelse som nikotin fra planter brukt som insektgift, eller Bt-toksin fra bakterien Bacillus thuringiensis brukt som insektgift, eller  rotenon brukt som piscicid. Antibiotika er ifølge denne definisjonen "biopestisider" fra aktinobakterier brukt til å drepe eller hemme veksten av bakterier.  

Petal (gr. petalon - blad) - Kronblad. Ofte sterkt farget for å tiltrekke organismer som sørger for pollinering.

Petiolus (l. petiolus - liten fot) - Bladstilk.

En sterilisert lav gjennomsiktig skål med bunn og lokk, opprinnelig laget av blass, idag dominerer plast petriskåler i sterile foorpaktninger. I et sterilkabinett tilsttes petriskålene et sterilt kulturmedium med agar slik at det stivner, og blir brukt til dyrking av celler fra bakterier, sopp, planter eller dyr. Petriskålene har fått navn etter den tyske kjemikeren Julius Richard Petri (1852-1921).

pH - Mål på relativ konsentrasjon av hydrogenioner (H⁺) i en løsning. pH er lik den negative Briggske logaritmen til hydrogenkonsentrasjonen (definert av den danske kjemikeren Sørensen i 1909):

Phaeoplast (gr. phaios - brun; plastos - dannet, formet) - Fotosyntetiserende plastide hos brunalger og gulalger. Inneholder karotenoidet fukoxanthin som gir brunfarge, og klorofyll a og c.

Fosfoinositid 3- kinase (fosfatidylinositol 3-kinase) er en familie med enzmer : Akt – protein kinase B er en serin-threonin protein kinase, samt mTOR som deltar i en intracellulær signalvei. PI3K/Akt/mTOR deltar i cellesyklus, cellevekst, og metabolsk regulering via leptin og insulin. mTOR (mammalsk target av rapamycin) er en serin-treonin og tyrosin protein kinase i gruppen fosfatidylinositol-3-kinaser. Oppdaget sammen med rapamycin TOR kinase.

Et Piché evaporimeter blir brukt til å måle fordampning (evaporasjon) av vann til atmosfæren. Evaporasjon er fordampning fra ikke-levende overflater, mens transpirasjon er fordampning av vann fra levende organismer. Oppfunnet i 1872 av franskmannen Monsieur Albert Piché.

Pigghuder (Echinodermata, gr. echinos - pigg; derma - hud) omfatter ca. 7.000 arter. Pigghudene er flercellete deuterostome dyr med ekte kroppshule (coelom), og som lever i marine miljø, også på store havdyp, men finnes ikke i brakkvann. Pigghudene omfatter sjøliljer (Crinoidea), sjøstjerner (Asteroidea), slangestjerner (Opiuroidea), sjøpinnsvin (Echinoidea) og sjøpølser (Holothurioidea).

Pigment (l. pigmentum - farge , fargestoff) - Et molekyl som absorberer bestemte bølgelengder av lyset og som gjengis i vår hjerne som en farge.

Fra gjentatte pilkast på en blink og måling av x- og y-koordinatene for treffpunktene kan man lage et estimat av pi (π).

Pilormer (Chaetognatha, gr. chaite - hår; gnathos - kjeve; eng. arrow worms) er en rekke og gruppe deuterostome dyr og omfatter ca. 65 arter.

Pilus (l. pilus - hår) i entall og flertall pili er hårlignende utvekster fra celleveggen hos bakterier laget av et protein kalt pilin. Har samme strukturelle oppbygning som flageller, men har ikke med bevegelse å gjøre. Har til oppgave å feste bakterien til andre bakterier fra samme eller en annen art, feste i biofilm, men kan også feste til planteceller. Pili er generelt kortere og færre enn fimbri (l. fimbria - besatt med frynser). Bakterier har også flageller som ytterst har et hårlignende filament laget av proteinet flagellin. Håret er festet til et roterende universalledd slik at det kan gå i flere retninger. Dette er igjen festet i basallegeme som ankrer flagellen og kan få den til å rotere.

Pinealkjertelen (l. pineus - Pinus (furu), henspiller på kongleformet) er en ertestor del av epithalamus i tilknytning til første hjerneventrikkel, skiller ut melatonin om natten når det er lite lys. Pinealkjertelen ligger mellom de to hemisfærene og er koblet til hjernen med en stilk.  Aminohormonet melatonin syntetiseres fra aminosyren tryptofan i celler kalt pinealcyter og deltar i biologiske og reproduktive rytmer tilknyttet årstidene og daglengde, bl.a. seksuell modning og årlig reproduksjonssyklus. Hos mennesker gir mørke og lite lys økt produksjon og sekresjon av melatonin som gjør at det blir lettere å sove. Mengde melatonin deltar i søvnløshet og jet-lag.

En tynt stykke av ved (vedpinne) eller tre (tripinne). Trepinne for eksempel en kort kvist eller grein.

Pinocytose (gr. pinein - å drikke; kytos - hult rør, hule; osis -tilstand) - Opptak av væske ved endocytose. Opptak av stoffer gjennom innbuktning av plasmamembranen og avsnøring av vesikler.

Pinsere er å klippe eller knipe av et skudd på en plante. Pinser (pincer) er klo eller klosaks hos krepsdyr. Verktøy til å gripe gml.fr. pinceure. Gripeverktøyet pinsett. Sammenlign med chelat (klo).

Et alkaloid i frukt og røtter fra svart pepper (Piper nigrum) og Piper longum.  Piperin forekommer sammen med diasteromeren chavicin.

Verktøy i laboratoriet for oppsuging og overføring av bestemte volumer med væske fra løsninger. Pipetter er vanligvis laget av plast eller glass, og finnes i mange forskjellige utforminger som også har forskjellig presisjon og nøyaktighet. Mange typer pipetter er basert på et glassrør med inngraverte målstreker.  Det angitt volum ved temperatur 20^oC er angitt med en standardfeil.

Pistill (l. pistillum - støter, knuser, morterkule) - Støvvei. Sentralt plassert organ i en blomst bestående av fruktknute, griffel og arr. Støvveien består av ett eller flere fruktblad, også kalt gynøsium.

Pistillat - Blomst som mangler pollenblad, men har fruktblad.

Pit (eng.) - Pore. Et hulrom i celleveggen hvor det ikke dannes sekundærvev.

Placenta (l. placenta - flat kake) - Delen av fruktknuteveggen hvor frøemnet eller frøene er festet. Frøstol.

Placentale pattedyr (Eutheria, gr. eu - ekte; ther - vilt dyr) er vivipare dyr som har placenta (morkake) og er uten marsupium. Kalles også morkakedyr med navle.

Plagiogravitropisme (gr. plagios - tversgående) - Orientering av et planteorgan i en vinkel på tyngdekraften.

Plakea (gr. plakoeis - flat kake) - Et plateformet utviklingsstadium av en samling encellete alger som vender seg rundt og danner en kuleformet koloni med et fast antall celler (coenobium) f.eks. hos Volvox.

Plakk assay (fr. plaque - småmynt) - En fortynnet løsning med bakteriofager blandes med virusfølsomme vertsbakterier for bakterieviruset og agar, og helles over en næringsagar på en petriskål. Bakterier som blir infisert og sprekker ved lysis vil frigi nye bakteriofager som infiserer nye bakterier. Dette vil gi klare soner, kalt plakk, på agarplaten. I noen tilfeller vil bakterieviruset bare redusere veksten av virusinfiserte bakterier. En plakk kommer fra en stamme av viruset og denne kan isoleres og brukes til å skaffe rene viruslinjer.

Planktobakterier (Planctobakterier, Planctobacteria) er en gruppe (superdivisjon) eggformete (ovoide) bakterier som omfatter divisjonene Planctomycetes, Chlamydiae, og Verrucomicrobia , også kalt PVC-gruppen av bakterier, et takson foreslått av evolusjonsbiologen Thomas Cavalier-Smith. I tillegg inneholder planktobakterier divisjonene Lentisphaerae og Omnitrophica, som til sammen danner en monofyletisk gruppe.

Plankton (gr. planktos - vandrende) - Frittsvømmende og flytende mikroskopiske vannorganismer. Plankton omfatter autotrofe planteplankton eller mikroalger (fytoplankton) som kan utføre fotosyntese er primærprodusenter , men som også kan være miksotrofe. Dyreplankton (zooplankton) og bakterieplankton er heterotrofe primærkonsumenter og danner neste trinn i næringskjedene i limniske og marine økosystemer. Prochlorococcus er en blågrønnbakterie og proklorofytt som danner pikoplankton.  

Plante er en generell betegnelse på en art fra planteriket (Plantae), og hører med til fagområdet botanikk,  planteanatomi og plantefysiologi.

Plantebiogeografi - Vitenskapen om geografisk fordeling av planter.

Plantefarging - Planter brukt til farging av ull, silke, lin eller bomull. Beising er å forbehandle det som skal farges, slik at fargen fester seg. Beisemidler er alun (kaliumaluminiumsulfat, vinstein (kaliumhydrogentartrat), tinn (II)klorid eller kaliumdikromat. Slike stoffer som holder fast fargen har blitt kalt mordanter (l. morsus - bite). Blå farge kan man få fra Indigo arrecta som inneholder glykosidet indican. Ved å knuse plantevev kommer beta-glykosidaser i kontakt med indican og glykosidbindingen brytes. Ved oksidasjon i luft dannes indigotin. Fargen indigo kommer fram ved gjæring av blader. Vaidplanten (Isatis tinctoria) gir også blå farge. Det samme gjelder blåtre (kampechetre) (Heamatoxylon campechianum) som gir haematoxylin.

Plantefibre - Kan deles inn i to hovedgrupper: Bløte fibre og harde stive fibre. Bastfibre, som også kan sies å være myke, kommer fra silvev (floem) i stengler av tofrøbladete planter. Tekstilfibre kan veves.

Plantefysiologi - Studiet av plantenes livsprosesser, vekst og utvikling. Omfatter planteøkofysiologi, stressfysiologi, fytokjemi, fytopatologi, plantebiokjemi og plantemolekylærbiologi. Det er en nær sammenheng mellom struktur og funksjon slik at planteanatomi, cellebiologi og plantemorfologi er en del av plantefysiologien. Blant de første plantefysiologer var Jan Baptist von Helmont (1579-1644) som gjorde det første kvantitative eksperiment med vekst av planter. Stephen Hales (1677-1761) studerte vanntap fra planter, i Vegetable staticks. Seinere fulgte Julius von Sachs (1832-1897) med bøker som Handbuch der Experimentalphysiologie des Pflanzen (1865), Lehrbuch der Botanik (1868), samt Wilhelm F.P. Pfeffer (1845-1920).

Fytogeografi. Vegetasjonsgeografi. Læren om plantenes geografiske forekomst, og de faktorene som påvirker utbredelsen. Miljøfaktorene omfatter spredningsbiologi, jordbunnsforhold, og klimatiske forhold (nedbør, sommer- og vintertemperatur, solinnstråling, vind, helning, høyde over havet), samt kontinentaldrift. Klima gir inndeling av arter i klimasoner som danner biomer.  

Plantehormon - Et naturlig forekommende relativt lavmolekylært organisk molekyl som lages i planten og som i lave konsentrasjoner påvirker en fysiologisk prosess. Plantehormonene virker som signalstoff i planten og påvirker vekst og utvikling. For at et hormon skal kunne gi en virkning må det binde seg til et mottakermolekyl (receptor). Et plantehormon kan gi virkning der det produseres eller det kan fraktes til en annen del av planten hvor det er virksomt. Mengden fritt virksomt plantehormon vil påvirkes av biosyntesehastighet, biodegradering, transport, konjugasjon til andre molekyler f.eks. sukker eller aminosyrer; og plassering i kompartementer. Flere plantehormoner kan påvirke samme fysiologiske prosess.

Plantekjønn - De fleste av blomsterplantene er hermafroditter, men ca. 10 % av plantene har enkjønnete blomster. Noen av disse enkjønnete er viktige i landbrukssammenheng f.eks. mais (Zea mays), agurk (Cucumis sativus), spinat (Spinacia oleracea), asparges (Asparagus officinalis) og yam (Dioscorea ). Enkjønnethet har oppstått mange ganger og uavhengig av hverandre under evolusjonen.

Gruppen plantelus (Sternorrhyncha) er små (1-10 mm lengde) insekter som ernæres av silvevsaft fra planter tatt opp gjennom en tynn sugesnabel. Plantelus er skadegjørere i landbruk og hagebruk.  Bladlus kan formere seg ved partogenese. Plantelus omfatter overfamiliene sugere (Psylloidea), mellus (Aleyrodoidea), bladlus (Aphidomorpha), dvergbladlus (Phylloxeroidea) og skjoldlus (Coccoidea).

Kråkefotplanter og sneller fikk mindre utbredelse i Mesozoikum. Dominerende i denne perioden var fremdeles bregnene sammen med frøbregner, trebregner og gymnospermer og cycadéer. De mest primitive gymnospermene var araucarier (Araucaria). I dag finnes araucarier på små områder i Australia og Sør-Amerika. Den største endringen som skjedde under Mesozoikum var den adaptive radiasjonen av angiospermene (blomsterplantene). 

Kenozoikum (gr. kainos - ny) , Jordens nytid er den geologiske eraen fra 65.5 millioner år siden, i overgang fra Kritt i Mesozoikum og fram til i dag, delt inn i periodene Paleogen (Paleocon, Eocen, Oligocen) og  Neogen ( Miocen, Pliocen, Pleistocen). Fra Eocen til Pliocen blir klimaet gradvis kaldere og tørrere. Løvfellende trær utvikles og erstatter eviggrønne.Gras utviklet seg i Palaeocen tidlig i Eocene for 65-50 millioner år siden. De omfatter nå ca. 10.000 arter som dekker et stort areal. Med interkalært meristem tåler gras godt beiting, men ga også mulighet for beitende pattedyr.

De mer avanserte sporeplantene som utviklet seg under Devon var kråkefotplanter, snelleplanter, bregner og progymnospermer. Alle disse hadde blader og mer eller mindre velutviklete røtter.  Noen av disse utviklet seg til frøplanter. Noen hadde ved og kunne bli høye trær. Det fantes sporeproduserende trær for 380 til 290 millioner år siden. De første landplantene utviklet seg sannynligvis fra grønnalger og  kransalger (Charales).

Planter - Plantene har fotosyntese (bortsett fra noen parasittplanter) og omfatter moser (heterospore), bregner (homospore),  blomsterplantene (heterospore) (nakenfrøete og dekkfrøete). Alle har generasjonsveksling. Hos mosene er gametofytten dominerende størrelse, mens hos de andre plantene dominerer sporofytten.

Planter er ikke smarte, og de er ikke intelligente. Planter har ikke bevissthet, men de har reseptorer som mottar signaler om det ytre miljø. Reflekshandlinger, og å kunne motta signaler fra omgivelsene og respondere på dem er ikke intelligens.

Dyr og planter har forskjellig overlevelsesstrategi om vinteren for å unngå frostskader.

Planteriket (Regnum Plantae)

Plantesosiologi - Studiet av plantesamfunnenes opprinnelse, dannelse, sammensetning (arter og artsantall) og struktur (sjikt). Læren om plantesamfunn (samling av forskjellige plantebestander) og deres utbredelse og økologi i samvirke med økologiske faktorer.

Insekter med sugende munndeler som punkterer silrørene i ledningsvevet i planter, og siden silrørene (floem) står under trykk vil næringen lett bli overført til insektet.

Plantesykdom - Tilstand i en plante hvor utvikling, fysiologi, biokjemi eller morfologi påvirkes av en sykdomsfremkallende organisme (patogen) organisme.

Plaque-assay - Bakteriofager er bare synlig i elektronmikroskop, men tilstedeværelsen av dem kan vises i et plaque-assay hvor man ser virkningen av fagene på bakterier som vokser på agarskåler. Bakterier og fag blandes, tilsettes litt smeltet agar og helles ut over agarplater med næringsmedium for bakteriene. Bakteriene vil vokse, men der hvor fagene har lysert bakteriene sees klare flekker på agarskålene. Fagene kan ikke flytte seg til uinfekterte bakterier siden systemet bakterie-fag-agar stivner relativt raskt. Samme som plakk-assay.

Plasma (gr. plasma - form) - Kortform for cytoplasma og protoplama.

Plasmalemma (gr. plasma - danne, form; lemma - hud) - Cellemembran som omgir en cell. Membranen som avgrenser cytoplasma mot celleveggen.

Cellemembranen som omgir cytoplasma. Den ytre membran som avgrenser protoplasma mot celleveggen hos planter. I dyreceller danner plasmamembranen en overgang til ekstracellulært matriks.   Plasmamembranen, også kalt plasmalemma,  består av to lag tett pakket med lipidmolekyler (fosfolipider) innleiret med proteinmolekyler som deltar i transport og signaloverføring over membranen. Ionekanaler i membranen har forskjellig åpning og lukningsmekanismer og er selektive.

Plasmid - Finnes i bakterier, kan også finnes hos eukaryoter,  og er små, ofte et lukket sirkulært dobbelttrådet DNA-molekyl som replikeres atskilt fra bakteriekromosomet. Et plasmid kan inngå reversibelt i bakteriekromosomet. Prokaryotene har en til flere plasmider per celle. Plasmidene gir oftest en fordel fordi de kan inneholde gener for antibiotikaresistens.

Plasmodesma (gr. plassein - stoff, emne; desmos - bånd) fl.t. plasmodesmata - Tynne cytoplasmaforbindelser mellom naboceller som går gjennom porer i celleveggene i planter. Cytoplasmastrenger som forbinder naboceller med hverandre i cytoplasmabroer. Plantecellen er omgitt av en cellevegg med cellulose som begrenser ressursdeling mellom celler. For å omgå dette har plantene utviklet plasmodesmata som lager et kontinuerlig cytoplasma mellom cellene.

Plasmodiale slimsopp i dyrerekken Myxomycota omfatter ca. 450 arter.

Plasmogami (gr. plasma - form; gamos - ekteskap) - Sammensmelting av flere individer til en masse med flere kjerner. Sammensmelting av haploide sopphyfer. Hos rustopp kan det skje sammensmelting mellom en spermatie (mitospore) og en hyfe. Det finnes også eksempler på plasmogami mellom spermatier. Hos slimsopp fusjonerer myxoflagellater eller myxamøber med plasmogami.

Plasmologener er en type glycerofosfolipider som finnes i dyr, både invertebrater og vertebrater. Hos mennesker lokalisert i nervevev, hjerte-karsystemet og immunsystemet. Plasmologener er en type eter-fosfolipider hvor det i posisjon sn1- på glycerol er en eterbinding. I poisjon sn-1 på glycerol kan det være festet et acyl, alkyl eller alkenyl. Hvis alkyl-gruppen er festet i en eterbinding er det et plasmanyl, mens hvis alkenyl er festet med en eterbinding er det et plasmalogner hvor det i posisjon sn-2 er et acyl festet med en esterbinding.

Plasmolyse (gr. plasma - form; lysis - løsne) - Skrumping av volumet av protoplasma i en celle ved vanntap og som skyldes osmose, en form for diffusjon hvor vann diffunderer over en membran. Sammentrekning og skrumping av celleinnholdet vekk fra celleveggen på grunn av osmotiske forhold. Ved plasmolyse vil plasmalemma bli hengende igjen i veggen ved plasmodesmata.

Plast eller plastikk (gr. plastikos – formet) er polymere og lange kjeder bestående av karbon og hydrogen, men hvor også oksygen, nitrogen eller svovel kan inngå, vanligvis med opprinnelse fra oljeprodukter, men også fra cellulose. En polymer består av tusenvis av repeterte enheter av et mindre molekyl (monomer). Polymere klassifiseres ut fra hvilke molekyler som danner grunnstrukturen med eventuelle sidekjeder. Plast er motstandsdyktig mot nedbrytning og avgir små plastbiter (mikroplast, nanoplast) som kan følge næringskjeder. Plast kan inneholder hundrevis av forskjellige kjemiske stoffer, som i kombinasjoner gir skadelige miljøeffekter. Plast brytes sakte ned i naturen, og kan ligge der i opptil 600 år.

Plastide (gr. plastos - formet, emne; eides - dannet) -Organelle i en plantecelle hvor det kan skje fotosyntese (kloroplast), lagring av stivelse (amyloplast), produksjon av terpener (leukoplast), eller som gir farge på blomster og frukt (kromoplast). Fargen på kromoplaster skyldes gule, oransje eller rødfarget karotenoider i plastidene. Plastidene er omgitt av en dobbeltmembran og har en spesialisert indre struktur. Formeringen av plastider skjer ved deling av proplastider. Proplastidene finnes i embryonale celler og utvikler seg til plastider. Proplastidene overføres til neste generasjon via kjønnscellene og vesentlig via moren (maternal nedarving). Alle typer plastider har samme type plastidegenom.

Plastidegenom - Plastider (proplastider, kloroplaster, kromoplaster, leukoplaster, elaioplaster) inneholder dobbelttrådet sirkulært DNA med størrelse fra 120 til 169 kilobasepar og uten histoner. Det er mange kopier av DNA per kloroplast. KloroplastDNA inneholder også noen ribonukleotider. Genomet har to store inverte repeterte sekvenser atskilt med en stor og liten enkelkopiregion. Plastidegenomet koder for ca. 120 gener. Disse kan deles i tre grupper: ca. 50 gener involvert i transkripsjon og translasjon som koder for RNA polymerase, ribosomalt RNA (rRNA), tRNA, ribosomale proteiner og elongerings- og initieringsfaktorer. En gruppe på ca. 40 gener koder for proteiner i fotosynteseapparatet f.eks. proteiner i fotosystem I og II i thylakoidene, cytokrom b₆/f-kompleks, ATP syntase og stor subenhet til enzymet ribulosebisfosfatkarboksylase (rubisko). Den tredje gruppen gener inneholder åpne leserammer med produkter med til nå ukjent funksjon.

Plastisk (gr. plastos – formet) vill si  et materiale eller objekt er formbart og endrer form når det blir utsatt for et ytre stress (kraft (F) per arealenhet (A), F/A) og vender ikke tilbake til utgangsformen etter at stresset er fjernet. Plastikk er et stoff eller substans brukt til å bygge opp vev, organer eller objekter. Fenotypeplastisitet er evnen en organisme har endre fenotype som respons på endringer i miljøet.

Plastocyanin (gr. plastos - dannet, formet; kyanos - lasurstein, blåfarget) - Blåfarget kobberholdig redoksprotein som deltar i elektrontransporten mellom fotosystem II og fotosystem I i fotosyntesen hos planter.

Plastoglobuli (l. globulus - liten kule) - Kuleformet fettdråpe i stroma i kloroplastene, omgitt av en halv enhetsmembran. Plastoglobuli inneholder nøytrale lipider, fyllokinol, vitamin E (tokoferol), proteiner og enzymer.

Plastokron (gr. plassein - danne; chronos - tid) - Tiden eller tidsintervallet mellom to hendelser som utvikling av bladprimordier. Plastokronindeks er bladrekkefølge avhengig av utviklingstidspunkt til bladprimordier i skuddet.

Fyllokron er tidsintervallet mellom utvikling av to blad.

Kontinentene hadde tidligere en helt annen plassering på Jorden enn de har i dag. Den tyske meteorologen Alfred Lothar Wegener (1880-1930) formulerte i 1915 en teori om kontinentaldrift ut fra et superkontinent kalt Pangaea som brøt fra hverandre i begynnelsen av Jura. Wegener beskrev også de store riftdalene i Øst-Afrika. En rift i Pangaea skapte Atlanterhavet, men kontinentalplatene, som er tykkere, sprekker også. 

Platykladium (gr. platys - flat, bred; klados - grein, skudd) - Bladaktig formet langskudd.

Pleiokasium (gr. pleion - mer; chazein - vike, trekke seg tilbake) - Forgreiningstype av skuddaksen hos planter hvor hovedskuddet innstiller veksten og fler enn to sideknopper overtar veksten.

Pleiotrop (gr. pleros - fler; trope - å snu) - Et gen som påvirker flere enn en fenotypeffekt. De fleste gener påvirker flere fenotypekarakterer og er derved pleiotrope. Multiple fenotypeffekter av et gen.

Plektostele (gr. plectos - bånd) - Ledningsvev som brede ofte litt vinkelformede bånd oppover stengelen med alternerende xylem og floem. Vanlig hos kråkefot (Lycopodium). Diktyostele (gr. diktyon - nett; stele - søyle) kalles det når ledningsvev forekommer i et nettverk og bladgapene overlapper hverandre og floem omgir xylem.

Plen - Kortklipt gress fra utvalgte arter. Er lett å gå på. Virker avkjølende pga. transpirasjon av vann. Renslig i forhold til jord og søle.

Pleomorf (gr. pleon - flere; morphe - form) - Organisme som har to eller flere former i en livssyklus. Har mange former.

Plerom (gr. pleres - full, det som fyller opp) - Plantevev på innsiden av cortex.

Plesiomorfi (gr. plesios - nær; morphe - form) - En opprinnelig lik form. Evolusjonsmessig opprinnelig form.

Apomorfi (gr. apo - vekk fra) er en avledet avansert form fra et primitivt opprinnelig stadium. Brukes til å beskrive evolusjonære karaktertrekk. En synapomorfi avgrenser en monofyletisk gruppe.

Plesionekrose (gr. plesios - nær; nekrosis - død) - Plantevev i stadiet før død, f.eks. ved uttørking.

Pleuston (gr. pleustikos -  klar for å seile) er planter som flytter fritt på vannoverflaten.

Plumula (l. pluma - dunfjær) - Kimknopp. Apikalknopp på skuddaksen til en kimplante (frøplante).

gr. penuma – puste, luft; pherein – bære. Ånderøtter som vokser negativt gravitropisk og gir via svampaktig luftvev (aerenkym) igr oksygentilførsel til røtter og rhizomer hos mangrove og andre sumpplanter.

Podekvist - Stykke av grein eller skudd påsatt en grein eller grunnstamme fra en annen art via poding.

Poding - Koble sammen plantevev som normalt er atskilt, og sammenføyingen vokser videre som en helhet. To eller flere planter kan podes sammen.En liten plantedel kan podes på en større ved forskjellige teknikker. Vanligvis podes unge årskvister som har ligget kaldt på en grunnstamme eller grein hvor bladene har kommet i god vekst med fotosyntese. Podingen går ut på å bringe floem og vaskulært kambium i grunnstamme og podekvist i kontakt med hverandre. Den nedre delen av podingen som har rotsystem kalles grunnstamme. Sårstedet er utsatt for uttørking og soppangrep og må dekkes av en podevoks som vanligvis inneholder bivoks, harpiks, stearin etc. Podekvisten bindes fast med bast. Podekvisten er også utsatt for uttørking. En teknikk går ut på å ha den nedre enden av podekvisten fri slik at den kan stå i et fasttapet plastbeger med vann (flaskepoding). Noen kultivarer har vanskelig for å sette frø, og noen kan ikke stiklingsformeres. I disse tilfellene er poding velegnet.

Podsol (russ. pol - under; zolith - vaske ut) - Grått jordlag (utvaskningslag) som er karakteristisk for en jordprofil (podsolprofil) laget i områder med sur berggrunn og mye nedbør.

Podsolprofil - Jordprofil som oppstår i kalde fuktige områder med mye nedbør som gir utvasking fra bergarter med lite baser. Profilet er karakterisert av lav pH, stor grad av utvasking, lite nitrat og dannelse av råhumus. I et podsolprofil er det få organismer som omdanner humus og jorda har en fattig mikroflora og fauna. Det døde organiske materiale inneholder en rekke syrer. Strøfall fra barskog er resisent mot nedbrytning og skyldes høyt innehold av lignin og harpiks. De sure bestanddelene vaskes ned i jorda med regnvannet som i selv selv er surt. Kationer i jorda byttes ut med H⁺. Siden jorda inneholder lite kalsium blir mulighetene for nøytralisering liten.

Poikilohydrisk (gr. poikilos - varierende, variabel; hydor - vann) - Organismer hvor vanninnholdet varierer med vanninnholdet i omgivelsene f.eks. moser og lav, men også noen planter. Arter med små celler og vakuoler som tåler full uttørking og skrur da av de fleste livsprosesser, men gjenopptar dem når vanntilgangen øker.

Hagen-Poiseuilles lov. Angir trykkfallet i et sirkulært sylindrisk rør med en væske som ikke lar seg presse sammen og som har en laminær ikke turbulent strøm. Kan anvendes på væskestrøm i ledningsvevet hos planter, blodårer og blodkapillarer, luftstrøm i lungealveoler, og rørledninger, og gjelder også for gasser. Volumet av væske som beveger seg i et sylinderformet rør per tidsenhet er proporsjonal med fjerde potens av radius til røret.

Polar (l. polos - dreiepunkt, enden av aksen) - Har områder eller deler med motsatte egenskaper. Kjemisk polaritet i molekyler. Cellepolaritet i celler. Organpolaritet i organer. Organismepolaritet i en organisme fra spiss (apikal) til basis (basal). Polar til forskjell fra symmetrisk.

Polaritet - Polaritet vil si at et molekyl, celle, cellevev, organ (organogenese), vekstdel, organisme eller individ har en ladnings-,  morfologisk- eller fysiologisk assymmetri som gjør at man kan skille mellom to ender. Fra spiss (apikal) til basis (basal), eller overside (dorsal) og underside (ventral). Polaritet brukes som begrep til å beskrive funksjonelle og/eller strukturelle forskjeller mellom forskjellige områder i et molekyl, en celle, organ eller organisme. Polaritet er en fundamental egenskap hos alle organismer, på samme måte som symmetri. Utviklingsbiologi omhandler hvordan en organisme vokser og  utvikler seg.

Polder  (fra nederlandsk polder, dansk kog, tysk koog) er lavtliggende landskapsområde atskilt hydrologisk fra omgivelsene via diker eller jordvoller, brukt om landområder som tidligere var dekket av hav eller innsjø, men som er gjenvunnet og anvendt bl.a. til landbruk.  Navn brukt om drenert marsklandskap. Polder er gammel hav- eller sjøbunn med silt og leire og gir næringsrik jord. Polder i Nederland ligger lavere enn havoverflaten og er beskyttet mot oversvømmelse via diker, men i 1953 skjedde det en stor flomkatastrofe da dikene brast.

Poliovirus i virusfamilien Picornaviridae i gruppen Enterovirus C (EV-C) er enkelttrådet positiv sens RNA-virus. Poliovirus finnes i form av tre serotyper PV1, PV2 og PV3. Polioviruspartikkelen er formet som et ikosaeder proteinkappe, først visualisert ved røntgendiffraksjon av Rosalind Franklin (1920-1958), også kjent for oppdagelsen av dobbeltheliksstrukturen til DNA. Den amerikanske legen Karl Landsteiner (1868-1943) og den østerrikske legen Erwin Popper (1879-1955) beskrev polioviruset i 1909.  Landsteiner er også kjent for oppdagelsen avforskjellige typer blodgrupper og mottok nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1930.

Polkjerne - Oftest to kjerner (polkjerne og sentralkjerne) som forener seg med sperm i embryosekken og danner endosperm. To kjerner, en fra enden (polkjernen) av embryosekken som plasseres sentralt og fusjonerer med den hannlige kjernen og gir triploid (3n) endosperm.

Pollen (l. pollen - fint støv eller mel) - Pollen er samlet i pollenknapper i en blomst. Pollen inneholder en hannlig gametofytt innelukket bak en beskyttende vegg. Mikrospore hos frøplanter. Pollen har to celler (en umoden hannlig gametofytt) eller tre celler (moden gametofytt) når det slippes fri fra planten. Hvis der er to celler er det en stor vegetativ celle (tubecelle) og en liten kompalkt generativ celle. Den generative cellen dele seg på et seinere stadium i pollenslangen,  og danner pollen med tre celler.

Pollenkorn har en kompleks celleveggstruktur med proteiner som har funksjon i  reproduksjonsprosessen i planter i reaksjonen mellom arr og pollenkorn, og spiring av pollenslangen gjennom transmisjonsvevet i griffelen fram til embryosekken. Noen av disse proteinene kan virke som allergener og reagere med antistoffer i slimhinnene og skape allergiske reaksjoner. Det gir produksjon av antistoff immunoglobulin E (IgE)  bundet til mastceller med tilhørende produksjon av histamin og høysnue (allergisk rhinitt).

Pollenblad - Utvikles til en pollenbærer som produserer pollen i pollenknapper. Den hannlige delen i blomsten, andrøsiet. Pollenbladene kan være fri, samlet i bunter eller sammenvokst.

Pollenslange - En lang slange som vokser gjennom et transmisjonsvev i griffel, og inneholder to spermceller og en vegetativ kjerne. Pollenslangen vokser ut fra den vegetative cellen (tubecellen) i pollenkornet, og fram til mikropylen i frøemnet ved seksuell reproduksjon. 

Pollinering  (gammel betegnelse bestøvning) Hos de dekkfrøete angiospermene overføring av pollen fra åpne pollenbærere til arr på en griffel i blomsten. Hos de nakenfrøete (gymnospermene) overføres pollen direkte til frøanlegget.

Pollinium (l. pollen - fint mel) fl.t. pollinia - Klebrig masse av pollenkorn. Festes på insekter som besøker blomsten Finnes f.eks. i orkidéfamilien (Orchidaceae) og svalerotfamilien (Asclepidacaeae).

Poly-beta-hydroksybutyrat - Poly-beta-hydroksysmørsyre. En polymér av beta-hydroksybutyrat koblet sammen med esterbinding og lagret i aggregatform i granuler. Fungerer som opplagsnæring hos prokaryoter. Er blitt brukt som biologisk nedbrytbar plast.

Bioaktive organiske stoffer som er satt sammen av flere grupper med acetylen, (C₂H₂)_n, også kalt polyyner, med alternerende karbon enkeltbindinger og trippelbindinger (polyynder).  Falcarindiol er et polyacetylen med kjemiske likhetstrekk med falcarinol i skjermplantefamilien (Apiaceae) og bergflettefamilien (Araliaceae). Mange polyyner er giftige for bakterier, sopp, fisk og pattedyr.

Polyaminer er organiske kationer med to aminogrupper hvor putrescin, spermidin, spermin og kadaverin er mest vanlig. Hos planter deltar de i blomstring, utvikling av frukt og frø, og i hypersensitivitetsreaksjoner. Polyaminer spiller også en rolle i differensiering av vedvev (xylem). Polyaminer (PA) finnes i høye millimolare konsentrasjoner, og kan binde seg til DNA, RNA, fosfolipider og anion-grupper i celleveggene. I planter kan polyaminer være bundet til (konjugert med) p-koumarsyre, ferulinsyre, kaffeinsyre og hydroksycinnamat.

Polyandri (gr. polys – mange; aner – hann) er en hunn som befrukter seg med eller parrer seg (kopulerer) med flere enn en hann i parringssesongen. Polyandri finnes hos mange insekter, krypdyr og noen primater. Både hos husmus og noen fuglearter gir det økt sannsynlighet for overlevelse av avkommet hvis hunnen parrer seg med flere hanner.

Polycomb (eng. comb – gre, kam) gruppeproteiner (PcG)  er reguleringsfaktorer som kan omforme kromatin slik at gener blir epigenetisk slukket og avskrudd. Avskruingen skjer ved plasttranslasjonsregulering av histoner i genomet via metylering,  f.eks. av aminosyren lysin.

Polyfenisme (gr. polys – mange; phainein – vise fram) vil si forskjellige diskrete fenotyper  eller morfer dannet under forskjellige miljøforhold med opprinnelse fra én genotype. En adaptiv respons på endringer i omgivelsene og er en type fenotypeplastisitet, hvor miljøfaktorer påvirker et endokrint hormonprogram og utviklingsbryter som kan endre genekspresjon. Miljøfaktorene kan være næringstilgang, temperatur, fotoperiode, populasjonstetthet, patogener eller  interaksjon med andre arter. Epigenetikk kan i flere tilfeller forklare polyfenisme.

Polyfenoler er forskjellige typer stoffer i planter som er bygget opp kjemisk av flere benzenringer (C6) med en eller flere hydroksylgrupper (pyrogallol, floroglucinol, resorcinol, pyrokateol), ofte bundet til sukker som glykosider.

Omfatter blant annet garvestoffer (tanniner), katekiner, og isoflavonoider. Mange av dem fungerer som fytokjemikalier i mat, virker som antioksidanter, er antibakterielle og reduserer betennelser.

Polyfosfat - Lager av uorganisk fosfat i granuler hos bakterier.

Et krysningssystem i kjønnet reproduksjon hvor ett individ av et kjønn kopulerer og parrer seg med mer enn et individ av motsatt kjønn. Hos planter hermafroditte blomster som er staminate (pollenblad) og pistillate (fruktblad). Polyandri hvis en hunn parrer seg med flere enn en hann og polygyni hvor en hann parrer seg med flere hunner.  Forskjellig fra monogami.

Polygen (gr. polys – mange; genos – avkom) arv er additiv virkning av to eller flere gener på et genlocus. Variasjon i kvantitative karakterer indikerer polygen arv. Til forskjell fra Gregor Mendel som studerte enten-eller karakterer i krysningsstudier med erteplanter. Polygen indeks eller polygen skår er et kvantitativt mål på antall gener og tilhørende alleler som påvirker en spesiell kvantitativ arvelig egenskap eller karakter (fenotype). 

Polygyni (gr. polys – mange; gyne – hunn) .En hann som parrer seg og befrukter eggene til flere enn en hunn. Hunnen produserer de største reproduktive cellene, eggcellene, og i et lite antall i livsløpet, mens hannen produserer stort antall små spermceller. En vanlig form for seksuell reproduksjon.

Polyketider - Sekundære stoffskifteprodukter med kompleks struktur hos aktinobakterier, bakterier, sopp, alger , lav, men er mer sjeldne hos planter.

Polyklorerte bifenyler er en gruppe syntetiske kjemiske stoffer med fra n = 1-10 kloratomer (Cl) festet til et bifenyl (C₁₂H_12-nCl_n). PCB har stor kjemisk stabilitet, blir lite  biodegradert, brytes ned meget seint og blir derfor bioakkumulert i næringskjedene i alle økosystemer. Polyklorerte bifenyler (PCB’er) er bundet til partikulært materiale i jord og sedimenter, men kan også bli transportert med luft og vann. PCBer er fettløselige (lipofile) og finnes i fettet hos alle organismer.

Polymerase kjedereaksjon - PCR. Teknikk for å lage millioner av kopier (mangfoldiggjøring) av et stykke av DNA. Viktig genteknologisk metode som brukes til å oppformere stykker av DNA, gener eller plasmider, samt RNA. Baserer seg på bruk av en varmestabil DNA polymerase, vanligvis Taq polymerase fra den termofile bakterier Thermus aquaticus.

Polymorfi (gr. polys - mange; morphe - form) - Individer som tilhører samme art, men som har forskjellige former. Fargepolymorfi eller størrelsepolymorfi som kan være kodet av et supergen. Nærvær i en populasjon av flere utgaver av et allel av et gen. Balansert polymorfi vil si at to eller flere alleler for et gen holdes i balanse og beholdes i populasjonen gjennom mange generasjoner. En populasjon hvor det mest vanlige allel av et locus har en frekvens på mindre enn 99 %. Enkeltbasepolymorfi (enkeltnukleotidpolymorfi) er variasjon i en enkelt base i et gen. 

En enzym som kan bygge opp og bryte ned nukleinsyrer hvor fosfat inngår i reaksjonen.

Et organisk stoff som inneholder flere alkoholgrupper , for eksempel sukkeralkoholer. 

Polypeptid (gr. polys - mange; peptein - å fordøye) - Et molekyl som består av mange aminosyrer, men ikke så komplekst som et protein.

Polyploid (gr. polys - mange; ploin - rør) - En organisme, celler eller vev som har mer enn to komplette sett av homologe kromosomer. Polyploidi er meget vanlig i planteriket. Mange landbruksvekster er polyploide. Kaffe, bomull, potet, tobakk og durumhvete er eksempler på tetraploide arter. Brødhvete er heksaploid og sukkerrør er oktoploid.

Polyploidi (polyploid) vil si at det i cellekjernen er flere enn to sett (utgaver) av kromosomene. De fleste dyr er diploide (2n) med to sett med kromosomer, ett sett kromosomer (n) arvet fra hver av foreldrene, slik også hos planter. Imidlertid er polyploidi utbredt og vanlig i planter, hvor n er det haploide kromosomtallet som man finner i kjønnscellene. Mange landbruksvekster som hvete, potet, bomull, banan og kaffe er polyploide arter.

Polysakkarid (gr. polys - mange; sakcharon - sukker, fra Sanskrit sarkara - grus, sukker) - En sukkerpolymer. Et karbohydrat som består av mange monosakkarider koblet sammen f.eks. hos planter  stivelse, fruktaner, galaktaner,  cellulose , hemicellulose og pektin. Det er ikke alltid noe skarpt skille mellom strukturelle polysakkarider og reservepolysakkarider som tjener som lagringsstoff. Karrageenaner er sulfaterte polysakkarider.  Glykogen er et polysakkarid hos dyr og bakterier. Polysakkarider blir også kalt glykaner. Homopolysakkarider består av bare en type monosakkarider, menes heteropolysakkarider er satt sammen av to eller tre forskjellig emonosakkarider. Polysakkarider med bare glukose kalles glukaner. 

Polysom (gr. polys - mange; soma - kropp) - En rekke av flere ribosomer på en mRNA tråd. Polyribosom.

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)er satt sammen av aromatiske sykliske ringer, to eller flere benzenmolekyler koblet sammen. Naftalen består av to aromatiske ringer, anthracen av tre ringer. PAH finnes naturlig i tilknytning til kull og olje (bitumen) og blir dannet i forbrenningsreaksjoner i motorer med fossilt drivstoff, søppelforbrenningsanlegg, kull- og gasskraftverk, kullgruver, brenning av biodrivstoff, bålbrenning, vedovner, tobakksrøyking og ved vegetasjonsbrann (skog-. lyng- og grasbrann). Brenning ved lav temperatur gir PAH med forholdsvis lav molekylvekt, høytemperaturbrenning i industriprosesser gir høymolekylære PAH. Smog i byer og tobakksrøyking gir PAH som blir inhalert i lungene.  

Populasjon (l. populus - folket) - En gruppe av individer av en art som inntar et område på samme tid. Alle organismer som tilhører en taksonomisk gruppe (taxon) som finnes på et sted ved et gitt tidspunkt.

Bestandsstørrelse. Størrelsen på en populasjon kan ha periodiske svingninger avhengig av ressurstilgang, vekstbetingelser, innavl og parringspartnere, og Allee-effekter er en av mange faktorer som påvirker størrelsen av en populasjon. Populasjonsstørrelser er en del av populasjonsøkologien, og inngår i beregning av størrelser på bestander (bestandsberegninger).

Innen populasjonsøkologi ønsker man å forklare fordeling og forekomst av de biologiske artene i lokalt og globalt perspektiv. Populasjonsøkologien omhandler populasjonstetthet (antall per arealenhet), spredning, aldersstruktur i populasjonen med tilhørende  vekst-, fødsels- og dødsrate (demografi).  Populasjonsøkologi er således et av de mer omfattende fagområdene i biologien, og integrerer biologi, geologi, geografi, kjemi, meteorologi og oseanografi. 

Pore (gr. poros - gjennomgang, åpning, utgang) - Hull gjennom sekundærveggen over primære porefelt. I primære porefelt er veggen tynnere enn ellers, men primærveggen og midtlamellen forblir intakt mellom de to nabocellene og danner en poremembran. Porene dannes overfor hverandre i to naboceller slik at de danner porepar. Cytoplasmastrenger kan gå igjennom porefeltene via plasmodesmata. Det finnes også enkle porer i fibre og steinceller. Linseporer er karakteristiske for trakeider og vedrør i xylem (vedvev).

Porekapsel - En kapsel som åpner seg ved huller f.eks. valmue, klokke.

Porin - Protein som danner vannfylt kanal gjennom en membran og som kan frakte molekyler med lav molekylvekt. Akvaporin er en type porin.

Porogami (gr. poros - kanal; gamos - ekteskap) - Befruktning hvor pollenslangen trenger gjennom mikropylen.

Porometer (gr. poros; l. porus - pore, kanal) - Instrument for å måle transpirasjon og vanndampkonduktanse fra blader. Gir et mål på grad av åpning av spalteåpningene.

Etter et at et protein er syntetisert på ribosomene ved translasjon kan proteinet få endret strukturen. Endringen (modifiseringen) kan skje på en sidekjede til en aminosyre, eller på den C- eller N-terminale enden på proteinet.

Poteter ((sp. patatas, batatas), jordeple (fr. pomme de terre), pottit (østl.), , potatis (sv.), kartoffel (it. tartufolo=trøffel, ty.,da.), potato, irish potato, european potato (eng.))  er stengelknoller (underjordiske stengler, stoloner), med høyt stivelsesinnhold fra potetplanten Solanum tuberosum L. i søtvierfamilien (Solanaceae), med opprinnelse fra Andesfjellene i Sør-Amerika. Potetplanten ble domestisert for ca. 7000-10000 år siden. Må ikke forveksles med oransjefarget (skyldes beta-karoten) søtpotet (Ipomoea batatas) i  vindelfamilien (Convolvulaceae) som er en annen art. Potetplanten er urtaktig, ettårig, overvintrer i form av stengelknoller, og potetriset består av saftige stengler og fjærdelte blad.

Potometer (l. potus - drikke; gr. metron - måle) - Apparat for å måle vannopptak i planter. Planten plasseres i et lite reservoir med vann, tilkoblet en måleanretning som måler vannopptak.

Pottaske (eng. potash; ty. pottasche) er løvtreaske tilsatt vann og T kokt i en potte eller kar. Etter koking ble væsken satt til side for å trekke. Askeløsningen ble deretter filtrert og ved inndamp av filtratet blir det dannet forholdsvis rent kaliumkarbonat, et vannløselig kaliumsalt. Navnet pottaske har gitt det engelske navnet «potassium» på grunnstoffet kalium. Pottaske består av kaliumkarbonat (K₂CO₃) er et kaliumsalt isolert fra aske fra løvtrær som bjerk, ei og ask. Pottaske virker basisk  (alcali vegetabile ) og ble i tidligere tider brukt som lut ved koking av fett for å lage såpe. Luting av fett bryter esterbindingen mellom hydroksylgruppene i glycerol og fettsyrer og danner frie fettsyrer  som har en polar og upolar ende. Pottaske anvendes som plantegjødsel og i produksjon av såpe, glass og keramikk.

Praseodym eller praseodymium er et grunnstoff med kjemisk symbol Pr med atomnummer 59 i periodesystemet og hører med til lanthanidene og de sjeldne jordsartsmetallene som det ofte forekommer sammen. Prasodym er sølvaktig bløtt, duktilt (formbart), materiale med kjemiske, optiske, magnetiske og elektriske egenskaper som gjør metallet attraktivt i det såkalte «grønne skifte».

pre mRNA - Forkomponent mRNA. Et primært transkript med RNA som inneholder introner og eksoner. Etter kutting, spleising og skjøting (RNA prosessering) omdannes pre mRNA til virksomt mRNA uten introner.

En predator (l. praedatio - røve) en organisme, et rovdyr, som spiser hele eller deler av  et byttedyr (rov). Rovpattedyr, rovfisker, rovfugl, edderkopper, øyenstikkere, rovbiller, blekksprut, sjøstjerner, krepsdyr, zooplankton, og flatormer er eksempler på rovdyr. Kjøttetere (karnivore) som spiser plantespisere (herbivore) danner en næringskjede. En fugl som spiser frø er en frøpredator. Drøvtyggere og enmagete beitedyr predaterer på plantene.

Både dyr og planter er utsatt for predasjon. C.S. Holling laget i 1959 en modell for  sammenhengen mellom hvor mange byttedyr en predator spiser og byttedyrtettheten, beskrevet i form av funksjonelle responskurver. 

Modeller som beskriver sammenhengen mellom en populasjon byttedyr og predator. 

Preferanseart - En plante som viser forskjærlighet for et bestemt plantesamfunn.

Priapulider (Priapuloidea/Priapula, gr. priapos - fallos) er marine ormformete dyr,  bunndyr og rovdyr (karnivore) som lever nedgravet i slam på bløtbunn med munnen ved overflaten.

Ta opp og flytte små frøplanter som står tett sammen i frøbed og flytte dem til større dyrkningskar eller potter hvor de får mer vokseplass som gir bedre vekst og rotutvikling.

Primase - En type RNA polymerase som lager korte stykker med RNA som brukes som primer for DNA syntese i DNA-replikasjon katalysert av DNA-polymerase. 

I boka Menneskets avstamning og parringsvalget redegjorde Charles Darwin for menneskeslektens opprinnelse, "mennesket som en modifisert etterkommer av en tidligere eksisterende form". Menneskets legemsform er bygget på samme måte som andre pattedyr. For alle beina i menneskeskjellettet og for indre organer, blodårer og nerver viser Darwin til tilsvarende finnes hos aper, flaggermus og sel.  Parasitter og innvollsormer som plager mennesket tilhører de samme slekter og arter som infekterer dyr.

Primater (herredyr , Primates, l. prima - først) er avanserte pattedyr. Primatene har to armer og to bein, istedet for fire bein som hos de fleste pattedyr, og har hender og føtter istedet for poter. Lemmene hos primatene er opprinnelig utviklet for å leve i trær med gripehånd og gripefot med motstilt tommel. En primat, sapienseren, nå 7.5 milliarder (7500 millioner) individer og sterkt økende bestand, er nå i ferd med å utrydde omtrent alle de andre primatene og destruerer deres leveområder, inklusiv de andre organismene i Jordens økosystemer. På Jorden er det nå mennesket og dets husdyr som dominerer. Et menneske på jakt etter stadig nye ressurser som det kan utnytte til sin fordel.  

Primer - Stumper eller korte stykker med DNA eller RNA som fungerer som startsted for enzymatisk syntese av nytt DNA. En kort (e.g. 12-20 nukleotider) enkelttrådet nukleotidsekvens (oligonukleotider) av DNA som tjener som startmateriale for syntese av en ny DNA-tråd som lages fra 3´-enden av primeren. En kort nukleinsyresekvens som har en fri 3´-hydroksylgruppe som kan danne basepar med en komplementær templattråd og som derved funksjonerer som startpunkt for tilføring av nye nukleotider slik at templattråden kopieres.

Primitive karakterer - Under evolusjonen av plantene er det en rekke karakterer som ansees som mer primitive (opprinnelige). Eksempler på slike er protostele, bare trakeider i veden, blad i skruestilling, isofylli, isospori, vindpollinering, enkjønnete blomster, blomsterblad i stort antall, radiærsymmetriske blomster, befruktning med spermatozoider, velutviklet gametofyttgenerasjon og dikotom forgreining. I motsetning til mer avanserte karakterer som f.eks.: eustele med atskilte ledningsstrenger, trakeider og vedrør (kar) i veden, motsatte eller kransstilte blad, heterofylli, heterospori, insektspollinering, ubeveglige kjønnsceller, tokjønnete blomster, og gametofytten redusert i størrelse.

Primordium fl. primordia (l. primordium - begynnelse; primus -først; ordiri -lage sammen, flette) - Tidlig stadium i en utvikling. Organ eller struktur, blad, knopp, ved det tidligste utviklingsstadiet.

Den delen av stoffskiftet (metabolismen) som omfatter anabolske og katabolske biosynteseveier og deres mellomprodukter, og som er felles for både prokaryote og eukaryote organismer. Den primære metabolismen viser det felles evolusjonære slektskapet for alt liv, på samme måte som den genetiske koden og celleteorien.  Primærmetabolismen lager mellomprodukter som blir brukt i sekundærmetabolismen.

Primær vekst - Vekst av celler som kommer fra et apikalt meristem bestående av protoderm, prokambium og grunnmeristem.

Primærbark - Cortex. Sylindrisk sone av vev avgrenset på yttersiden av epidermis og på innsiden av parenkymceller rundt ledningsvevet eller av en endodermis. Primærbark består av parenkym, kollenkym og eventuelt sklerenkym.

Primærkonsument er en heterotrof organisme som bruker biomasse fra primærprodusenter som matkilde og er vanligvis herbivore (grasetere og zooplankton). Primærprodusententene er organismer bygger opp seg selv via fotosyntese (planter på, alger, fytoplankton, blågrønnbakterier) og primærekonsumentene er første trofiske trinn i en næringskjede. Sekundærkonsumenter bruker primærkonsumenter som mat. I hvert trofisk trinn tapes 90% av energien i maten. 

Primært porefelt - Område av plasmamembranen hvor plasmodesmata er samlet i stort antall.

Primært vev - Vev som kommer fra og er avledet fra et apikalt meristem.

Primærvegg - Den første celleveggen som lages i en plantecelle. Inneholder cellulose, hemicellulose, pektin og protein. På et seinere stadium kan det dannes en sekundærvegg f.eks. i styrkevev og vedvev.

Prioner er infektiøse proteinpartikler eller proteinmolekyler som deltar i pakking og folding av proteiner i hjernen, og er involvert i sauesykdommen scrapie, kvegsykdommen kugalskap (BSE) og Creutzfeldt-Jakob sykdom (CJD og vCJD) hos mennesker, samt skrantesjuke (CWD) hos hjortedyr.  Det var en meget overraskende oppdagelse at feilpakkete resistente prionproteiner kan overføre smitte. Tidligere var dette forbeholdt nukleinsyrer. 

Probe - Et lite stykke enkelttrådet nukleinsyre som brukes til å identifisere og lokalisere en komplementær nukleinsyresekvens ved hybridisering. En probe kan være radioaktivt merket eller kjemisk merket med en fluorescerende forbindelse.

Prodigiosin er et rødfarget pigment laget hos noen bakterier blant annet Serratia mercesens. Prodigiosin har flere biologiske effekter og kan redusere veksten av bakterier, sopp, alger, og parasitter, og blir muligens brukt av bakterier i konkurransen med andre bakterier. Prodigiosin er et et lineært tripyrrol, en kjede med tre pyrrolringer (pyrrolyl dipyrrometene, et 4-metoksy- 2,2’-bipyrrol koblet til en tredje pyrrolring med en metenbro). Finnes i flere isomere former.

Prodigiosiner - Rødt fargestoff som inneholder pyrrol og lages av bakterien Serratia marcesens.

Produktivitet - Produktivitet for plantene angir økning i biomasse i et organ, organisme eller en populasjon. Planter og mikroorganismer som utfører fotosyntese er primærprodusenter som sørger for omdanning av solenergi og karbondioksid til organisk stoff i biosfæren. Den totale karbonassimilasjonen kalles brutto primærproduksjon (BPP). Siden noe karbon tapes i form av respirasjon blir netto økningen i biomasse kalt netto primærproduksjon (NPP) = (BPP - respirasjon). Det er en rekke produksjonbegrensende faktorer: f.eks. lys, karbondioksid, vann, temperatur, og jordbunns- og næringsforhold. Produktiviteten kan også påvirkes av luftforurensninger, høyt saltinnhold i jorda, tungmetaller, plantesykdommer og herbivore organismer.

Profag (gr. pro - før; phagein - spise) - Bakteriofag som er bygget inn i bakteriekromosomet uten å forårsake lysis i bakterien.

Profase (gr. pro - foran; phasis - tilsynekomst, form) - Innledningsstadium i meiose og mitose. Et tidlig stadium av kjernedelingen karakterisert av dannelse av et spindelapparat langs den fremtidige delingsaksen. Kromosomene blir korte og tykke og beveger seg mot ekvator til spindelen.

Profilin - Aktinbindende protein i planter. Kan også virke som pollenallergen via immunoglobulin E. Deltar i den dynamiske omdanningen av aktin i cytoskjelettet hos eukaryoter.

Progesteron er et steroid og kjønnshromon som deltar under embryogenese (fosterutvikling), menstruasjonssyklus og graviditet. Prpgesteron blir laget i eggstokkene og placenta (morkaken) og i binyrebarken. Progesteron hører med til gruppen progestagener. Progestiner er syntetisk framstilte progestagener.

Progesteron blir brukt sammen med østrogen som kombinasjonsprevensjonspille

Styrt mekanisme for fjerning av celler i et utviklingsprogram hos planter, eller ved biotisk stress med  fjerning av skadete eller infiserte celler, eller ved abiotisk stress f.eks. mørke, næringsmangel, tørke, og soppangrep. Celledød er koblet til aldring og autofagi. Har mange likhetstrekk med apoptose i dyreceller. Før celledød kan man observere fragmentering av DNA i cellekjernen.

Prokambium (l. pro - før; cambiare -å bytte, veksle) - Provaskulært vev. Meristematisk vev som gir primært ledningsvev. Langstrakte celler som angir mønsteret for ledningsstrengene.

Prokaryot (gr. pro - før; karyon - kjerne) - Bakterier. Prokaryotene omfatter to domener: bakteriene (Eubacteria, også kalt Bacteria) og de ekstremofile arkebakteriene (Archaebacteria) som lever i økologiske nisjer ekstrem pH, høye temperaturer (termofile), ekstremt trykk (barofile), ved høy radioaktiv stråling eller ved høyt saltinnhold (termofile).  Prokaryotene har på Jorden en ca. 3.5 milliarder år gammel evolusjonshistorie. Lynn Margulis viste at symbiose og mutualisme spiller en fundamental rolle i evolusjonen, og endosymbiose ga mitokondrier og kloroplaster,  grunnlaget for dannelse av eukaryote celler.

Proklorofytter (Prochlorophyta). Fototrofe prokaryoter som inneholder klorofyll a₂ og b₂, men som mangler fykobiliner. De ligner  cyanobakterier (blågrønnbakterier) fordi de er prokaryoter, men ligner også kloroplaster som inneholder en spesiell form av klorofyll a og b. De mest kjente slektene er Prochloron og Prochlorothrix. Det er også funnet proklorofytter (Prochlorococcus) på store havdyp, kalt pikoplankton, som har divinyl-klorofyll a og b,   i stedet for klorofyll a og b. 

Proksimal (l. proximus - nær) - Plassert nær referansepunkt, gjerne festepunkt eller utspring. Motsatt av distal.

Proksimate årsaker innen atferdsbiologi er genetiske og fysiologiske mekanismer som styrer atferd og læring. Forskjellig fra ultimate årsaker som omhandler hvordan atferd har utviklet seg gjennom evolusjon og hvordan dette påvirker fitness.

Proliferasjon (l. proles - avkom; facere - lage) - Prolifering. Reprodusere seg raskt og kontinuerlig. Brukt f.eks. om celler og vev.

Promitokondrium - Forstadium til mitokondrium.

Promoter (l. promotio - fremme) - En spesifikk nukleotidsekvens på et kromosom hvor DNA-avhengig RNA polymerase II binder seg for å starte transkripsjon av mRNA fra et gen. Promoter har vanligvis felles sekvenser f.eks. en TATA-boks ca. 30 basepar oppstrøms for transkripsjonsstart, dessuten en CCAAT-boks og GC-boks oppstrøms for TATA-boksen.

Promoterproksimalt element - En reguleringssekvens i eukaryot DNA som befinner seg nær (inntil 200 basepar) fra en promoter og som binder spesifikke proteiner som kontrollerer transkripsjon av nærliggende gener.

Propagul (l. propagare - forplante, utbre) - Spredningsenhet. Del av en organisme som kan atskilles fra denne og reprodusere organismen f.eks. spore, frø eller gemma (l. gemma - knopp).

Propionsyrebakterier - Propionsyrebakterier vokser sakte og kan fermentere laktat (melkesyre), karbohydrater og polyhydroksyalkoholer og produktene er bl.a. propionsyre, succinat, eddiksyre og karbondioksid (CO2). Bakterier fra slekten Propionibacterium. Kjent for å gi hullene i sveiterost (Emmentaler), forårsaket av CO2, og propionsyre er en del av smaksbildet av osten. I første del av osteproduksjonen omsettes laktose til melkesyre med en startkultur med Lactobacillus og Streptococcus og deretter overtar propionsyrebakterier.

Proplastide - Forstadium som utvikles til en plastide.

Propolis (gr. propolis - voksmateriale samlet av bier brukt som sement i kuben) - Eksudat fra planter innsamlet av bier bl.a. utskilt fra knoppene til Populus-arter. Virker antimikrobielt og inneholder polyfenoler, flavonoider (flavanoner), fenoler og estere av disse.

Proprotein konvertase er en proteinfamilie som aktiverer andre proteiner. Noen typer proteiner er inaktive når de blir laget fordi de inneholder en aminosyrekjede som hemmer proteinet. Proprotein konvertaser er enzymer fjerner den hemmende aminosyrekjeden og aktiverer derved proteinet og omfatter flere endopeptidaser. Disse har likhetstrekk med proteasen subtilisin fra bakterier, først oppdaget i Bacillus subtilis,  og kexin fra gjær, som de muligens har utviklet seg fra. Ofte er de kalsium-avhengige serin endoproteaser. Kexin (KEX) er en prohormonprosesserende serin protease fra bakgjær (Saccharomyces cerevisae).

Prostaglandiner er en gruppe faktorer eller lokalhormoner laget fra lange umettede fettsyrer blant annet fra fettrik fisk. Prostaglandiner er såkalt parakrine (gr. para – ved siden av; krinein – velge),  og påvirker dyreceller i nærheten av hvor de blir laget i de fleste typer celler hos pattedyr. Prostaglandiner blir ikke fordelt i kroppen via blodbaner og omfatter prostaglandiner, tromboksaner, leukrotriener og lipoksiner. Prostaglandiner blir ikke lagret, men syntetisert og laget etter behov når de trengs, og deretter metabolisert i stoffskiftetDe virker lokalt og har kort biologisk halveringstid. De skilles ikke ut fra en kjertel. Avhengig av type prostaglandiner deltar de i betennelsesreaksjoner, feber, smerte, muskelsammentrekninger, regulerer blodtrykk og deltar i blodlevring.  Prostaglandiner utgjør en del av det endokrine signalsystemet hos dyr. 

Prostekate bakterier (gr. prostheke - vedheng) - Bakterier som har cytoplasmautvekster omgitt av en vegg som stilker, vedheng, knopper eller hyfer. Vedheng og stilker kan være forårsaket av ulik celldeling som gir to celler med ulik form og størrelse. Caulobacter (på overflater i ferskvann) , Gallionella (har utvekster med ferrihydroksid og vokser på steder med toverdig jern) og Hyphomicrobium (metylotrof) er eksempler på slekter.

Prostetisk gruppe (gr. prosthetos - det sammensatte; føye til) - Funksjonell gruppe konjugert til proteiner, for eksempel enzymer. Den prostetisk kan være bundet med kovalente bindinger til apoproteinet.  Et koenzym, men noe forskjellig fra kofaktorer som er løsere bundet til proteinet.  Hem er en prostetisk gruppe i hemproteiner. FAD og FMN er prostetiske grupper i flavoproteiner. Biotin, pyridoksalfosfat og thiamin pyrofosfat er eksempler på vitaminer som virker som prostetiske grupper. 

Protandri (gr. protos - først ; aner – hann), førsthannlig er en mekanisme hos hermafrotitte planter eller dyr hvor de hannlige delene utvikles først og de hunnelige delene på et seinere stadium. Hos planter som bidrar protandri til kryssbefrukting og utkryssing som gir større genetisk variasjon. Hos geitrams er blomsten førsthannlig.

Anemonefisk (Amphi prion) skifter kjønn fra hann til hunn (protandri) ved et bestemt aldersstadium. Forskjellig fra protogyni.

Protease (gr. proteios - primær; ase - enzym) - Proteinase. Et enzym som spalter proteiner. Proteaser kløyver peptidbindinger i protein og er hydrolaser. Eksoproteaser spalter av en aminosyre ad gangen fra den terminale enden, aminoprotease eller karboksyprotease avhengig av fra hvilken ende, henoldsvis N- og C-terminal ende. Endoprotaser kutter inne i proteinet nær spesielle aminosyrer f.eks. serinprotease, aspartatprotease og cysteinprotease. Frukt kan også inneholde spesielle proteaser f.eks. bromelain fra ananas, ficin fra fiken og papain fra papaya.

Proteaseinhibitorer også kalt proteasehemmere  er små proteiner som hemmer aktiviteten til proteaser. Proteaseinhibitorer er proteiner eller peptider som kan hemme den katalyttiske aktiviteten til proteolyttiske enzymer (proteaser) Hos planter finnes proteasehemmere ofte i høye konsentrasjoner i lagringsorganer som frø, rot- og stengelknoller, men finnes også i vegetativt plantevev hvor det kan skje indusert syntese ved skade på planten eller via herbivore.

Proteasehemmere blir brukt  antiviral terapi mot virusinfeksjoner blant annet HIV og Sars-CoV2.

Proteasom - Stort proteinkompleks i partikkelform som bryter ned proteiner som har blitt merket med ubiquitin som angir at proteinet skal gjennomgå proteolyse. 26S multikatalyttisk ATP-avhengig proteinasekompleks. Finnes både i cellekjernen og cytoplasma.

Proteiner er makromolekyler satt sammen av en eller flere lange kjeder med aminosyrer og er en grunnleggende livsnødvendig bestanddel i alt levende. Enzymer er proteiner som virker som katalysatorer og utfører  titusenvis av komplekse biokjemiske reaksjoner ved biologisk temperatur. Proteiner kan fungere som enzymer, strukturproteiner (kollagen, kertain), muskelproteiner,  blodproteiner (albumin, hemoglobin myoglobin), immunoglobuliner i immunsystemet, membranproteiner i cellemembraner, motorproteiner,  transportproteiner, stillasproteiner, lagringsproteiner bl.a. frølagringsproteiner (frøproteiner), samt signalproteiner (G-proteiner) som deltar i signaloverføringsveier innen og mellom celler. Transportproteiner i membraner er ikke enzymer fordi de endrer ikke formen på substratet.  Glykoproteiner og proteoglykaner er proteiner bundet til sukkermolekyler. Lipoproteiner inneholder lipider. Proteiner består av ugreinede polypeptidkjeder bygget opp av 20 forskjellige aminosyrer. Aminosyrene er bundet sammen med amidbinding (peptidbinding) mellom alfa-karboksylgruppen (-COOH) i en aminosyre med alfa-aminogruppen (-NH2) i den neste aminosyren. Rekkefølgen av aminosyrer i proteiner er bestemt av den genetiske koden. Eggehvitestoffer er en eldre betegnelse for proteiner. 

Protein fosfatase (fosfoprotein fosfatase, protein defosforylase, fosfoprotein defosforylase)  er enzymer som fjerner fosforylgrupper festet til aminosyrene serin, threonin eller tyrosin i proteiner og enzymer. Protein fosfataser samvirker med protein kinaser som fosforylerer og hekter på fosfatgrupper på de nevnte aminosyrene, og regulerer aktiviteten til enzymer, celledeling og vekstprosesser i organismen.

Protein kinaser - Enzymer som overfører fosforylgruppen fra adenosintrifosfat (ATP,) eller mer sjeldent fra guanosin trifosfat (GTP), til hydroksylaminosyrene serin, threonin (serin/threonin kinase), og tyrosin (tyrosin kinase) eller histidin (histidin kinase) i proteiner. Ved fosforyleringen av proteinet endres aktiviteten til enzymet til aktiv eller inaktiv form.   Protein kinaser virker som av/på-brytere for ekstracellulære signaler som blir overført til intracellulære prosesser. Fosfatgruppen på proteiner fjernes ved defosforylering katalysert av protein fosfatase og enzymet blir derved inaktivt eller aktivt, avhengig av hvilken prosess proteinfosforyleringen skjer i. 

Aminosyrer bundet sammen med peptidbindinger danner proteiner og peptider i alle levende organismer. Proteiner blir laget i proteinsyntesen med aminosyresekvens bestemt ut fra baserekkefølgen i DNA og RNA.

Proteinbestemmelse - Det er forskjellige spektrofotometriske metoder for å bestemme mengden protein.

Proteinsyntese (translasjon) er enzymkatalyserte reaksjoner som oversetter triplettene (kodoner) i nukleinsyresekvensen i budbringer-RNA (mRNA) til protein med hjelp av  ribosomer og tRNA bundet til aminosyrer. Proteinsyntesen skjer noe forskjellig hos prokaryoter og eukaryoter, men den genetiske koden (kodoner) med tripletter som viser hvilke L-aminosyrer som skal bindes sammen i proteinet er stort sett felles. 

Proteiner bundet til sukkermolekyler, og karbohydratene utgjør ofte en stor andel av massen til proteinet. Proteoglykaner har festet lange lineære kjeder eller rekker med disakkaridet glukosamin eller galaktosamin, som er en type heksoseaminer. Disakkaridene inneholder negative ladninger som gjør at glykoproteinet tiltrekker seg vann og kan lage en gel. Glykoproteiner inneholder også sukkermolekyler, men i mindre mengder og type.

Proteoide røtter (proteaceae) - Korte siderøtter på røtter som vokser i næringsfattige strøk. Flaskekostrøtter. Røttene skiller ut fosfatase og organiske syrer.

Den totale samling av alle proteiner i en celle, cellevev eller organisme på et gitt tidspunkt. 

Prothallium fl. protalli (gr. pro - foran; thallos - løv) - Prothallus. Protallium. Den haploide kjønnsgenerasjonen (gametofytten) hos karsporeplanter. Gametofyttens vegetative celler festet med rhizoider til jordoverflaten. Gametofytten til en bregne som bærer arkegonier og anteridier. Kan være delvis underjordisk og mykotrof (med mykorrhiza), eller overjordisk grønn med fotosyntese. Avhengig av plantegruppe kan protalliet som danner et selvstendig individ utvikle seg inne i eller utenfor sporen. Protalliet (forkimen) er vanskelig å observere ute i naturen, og den tåler dårlig uttørking. Det enkleste er å spire sporer fra strutseving samlet fra sporofytten under snøsmeltingen om våren.

Protist (gr. protos - først) - En art som hører hjemme i riket protister (Protista).  Omfatter encellete eukaryoter og flercellete utviklet fra disse. Se Protoctista som inneholder protistene, men er mer omfattende.

Protister eller protoktister er organismer som er plassert protistriket (Protocptista, Protista, protozooer (Protozoa)) innen taksonomi og omfatter en heterogen gruppe med encellete  eukaryote amøbedyr, alger eller algelignende organismer som finnes i alle jordklodens økosystemer og ikke kan fylogenetisk klassifiseres til planteriket, flercellete dyr (Metazoa) eller soppriket.   

Protobiont (gr. protos - først; bioun - leve) - Eobionter (gr. eos - demring) som ikke har cellestruktur i egentlig forstand.

Protoctista (gr. protos - først; ktistos - opprette) - Rike med eukaryoter som omfatter alle algene, vannmugg med flagell (undulipodium), slimsopp, slimnett og tradisjonelle protozooer. Mange lever i vann, noen i fuktig jord og noen er parasitter eller lever i symbiose med andre organismer. Navnet foreslått av den engelske naturviteren John Hogg (1861) og tatt i bruk på nytt av den amerikanske botanikeren Herbert F. Copeland (1956).

Protoderm (gr. protos - først; derma - hud) - Primærmeristem som gir opphav (differensieres) til epidermis (overhud) på planter.

Protofloem - Primært floem (silvev) hvor cellene blir ferdigdannet først, i motsetning til metafloem som dannes seinere.

Protogyni (gr. protos – først; gyne – hunn) er en mekanisme hos hermafrotitte planter eller dyr hvor de hunnlige delene utvikles først og de hannelige delene på et seinere stadium. Forskjellig fra pratandri. Hos noen fisk blir de eldste hanner og forsvarer et harem. Pussefisk (Labroides dimidiatus) som fjerner parasitter og renser andre fisk er førsthunnlig (protogyn).

Proton - En elementærpartikkel med en enkelt positiv ladning som i størrelse er lik ladningen til et elektron og har en masse på 1. Kjernen i et hydrogenatom består av ett proton.

Protonema (gr. protos - først; nema - tråd) - Grønn vanligvis greinet tråd- eller platelignene utvekst fra en haploid mosespore hvorfra nye moseplanter utvikles fra knopper. Det juvenile haploide stadiet hos moser hvor en spore spirer med en kimtube som strekker seg, danner greinete cellerekker og blir til et protonema.

Grotthuss-effekt. Rask forflytning og diffusjon av protoner (H⁺) via en Grotthussmekanisme, og nettverk av vannmolekyler som er bundet sammen med hydrogenbindinger. I flytende vann binder protoner seg til vannmolekyler og danner hydronionioner (H₃O⁺). Oppkalt etter den tyske kjemikeren friherre Christian Johann Dietrich Theodor von Grotthuss (1785-1822), blant annet kjent som grunnlegger av teorien bak elektrolyse.

Protonpumpe - En proteinkanal i cellemembranen som transporterer protoner mot en konsentrasjonsgradient, og deltar i kjemiosmotisk dannelse av ATP. Proteiner med jern, kobber eller kinoner frakter elektroner og kobler elektronoverføring til en elektrogen transport av protoner over membranen, og som derved bidrar til membranpotensialet

Protopektin - Pektinmolekyler bundet sammen med kalsium og magnesiumioner i en midtlamell mellom planteceller.

Protopektin - Pektinmolekyler bundet sammen med kalsium og magnesiumioner i en midtlamell mellom planteceller.

Protoplasma (gr. protos - først; plasma - form) - Den levende grunnsubstans og innhold i en celle, og omfatter cytoplasma og cellekjernen (karyoplasma).  Alle livsprosessene (metabolismen) foregår i protoplasma.

Protoplast - Celleinnholdet innenfor celleveggen omgitt av en plasmamembran. Protoplasma til en celle omgitt av cellemembranen. Naken plantecelle hvor veggen er fjernet med hjelp av  enzymene cellulase, hemicellulase og pektinase.

Protostele (gr. protos - først; stele - søyle, kolonne) - Den enkleste og mest primitive stele består av en sentral kjerne av xylem omgitt av floem. Omfatter haplostele (gr. haploos - enkel) med xylem i form av staver, aktinostelen med xylem i ribber som danner en stjerneform i tverrsnitt og plektostelen (gr. plektos - flettebånd) hvor xylem ligger i mange longitudinelle parallelle striper i floem.

Protoxylem - (gr. proto - første) er primært xylem laget fra prokambium i et apikalt meristem,  hvor cellene blir ferdigdannet først i motsetning til metaxylem (gr. meta - etter) hvor cellene blir dannet etter protoxylem.

Protozoa - Rike med eukaryote encellete vanligvis bevegelige organismer. Primitive protozoer som mangler mitokondrier er parasitter. De tar opp makromolekyler ved pinocytose og mange av dem kan ta opp fødepartikler ved fagocytose. Mange protozooer kan ha bakterier som endosymbionter. Mange protozooer lever som parasitter i lever, lunger, blodårer eller tarmkanal hos dyr og mennesker.

Protozooer (Protozoa, gr. protos - først; zoon - dyr)) også kalt urdyr er en dyrerekke med protister (Protista). Protozooene er mikroskopiske encellete dyr med variabel form. Noen kan danne kolonier og noen kan ha et flercellet stadium i livssyklus.  Det finnes mange forskjellige former: parasitter, kommensaler, patogener,  frittlevende eller mutualister.  Protozoene har ikke kimlag og organer, men har organeller og kan betraktes som den enkleste form for dyr.

Protuberanser (l. protubere - ese opp) - Utvekster

er opprinnelsesstedet til en plante, vanligvis trær eller busker (lignoser) med vekst tilpasset oppvekstområdet gjennom evolusjonær adapsjon. Herkomst. Klimarase. Økotype. Tilpasningen ved naturlig utvalg (seleksjon) omfatter tilpasning til fotoperiode, temperatur og høyde over havet som styrer knoppskyting, blomstringstid og vekstavslutning på voksestedet, samt jordtype, pH, næringstilgang og stresstoleranse (tørke, frost, sykdomsresistens (sopp, insekter)).

Blad på en blomst som etter soppangrep har fått en form og farge som ligner på en blomst. Pseudoblomsten kan også skille ut duftstoffer og produsere nektar som tiltrekker pollinatorer som bidrar til å spre soppsporene som befinner seg på overflaten av blomsterbladene. Peudoblomsten behøver nødvendigvis ikke se ut som vertsplantens vanlige blomster. Peudoblomster er en form for soppmimikry.

Pseudogami (gr. pseudes - falsk; gamos - ekteskap) - Stimulering av eggcellens utvikling til embryo via en hanngamet uten at hanngametens kjerne sammensmelter med eggecellen. Hanngameten bidrar derfor ikke til embryoets arvemasse.

Pseudogener (gr. pseudes - falsk, midlertidig) - Gener som strukturelt ligner ordinære gener, men som ikke gir noe fungerende genprodukt bl.a. pga. manglende regulatorsekvens. Et hvilende gen som ikke blir transkribert på grunn av mutasjon. En genkopi som ikke fungerer pga. gentisk drift. Omdannede psedogener inneholder korte poly(A)-haler og mangler introns, noe som kan tyde på at de er dannet via revers transkripsjon.

Pseudomonader (gr. pseudes - falsk; monas - enhet) - Kjemoorganotrofe stavformede aerobe Gram-negative bakterier med flageller festet i enden. Bakteriene kan ikke utføre fermentering. Omfatter slektene Pseudomonas, Commamonas, Xanthomonas (plantepatogen som gir nekrotiske lesjoner på blad, stengel og frukt og har gulfarget pigment). Mange arter omsetter sukker via Entner-Doudoroff metabolismeveien.

Slekten Pseudomonas er en stor gruppe bakterier som finnes i de fleste økosystemer og noen gir sykdom hos planter eller dyr e.g. Pseudomonas syringae, Pseudomonas aeruginosa, Pseudomonas fluorescens.  Pseudomonas aeruginosa er en opportunist som finnes i fuktige leveområder tilknyttet menneskelig aktivitet hvor den kan gi sykdom og sårinfeksjon. Den er taksonomisk organisert i fire klad basert på innhold av toksiner og strategi for patogenese. Pseudomonas er er stavformete, aerobe, Gram-negative og kan bevege seg med en eller to flageller. Viser som oftest positiv oksidasetest. Arter av Pseudomonas finnes overalt, i vann, jord, planter og dyr. Pseudomonas kan utnytte mange næringskilder. Noen er psyktrotrofe og vokser ved lav temperatur i kjølelagere med mat.

Pseudopodium (gr. pseudes - falsk; pous - fot; eidos - form) - Amøboide bevegelser ved utflytning av cellemembran og cytoplasma i bestemte retninger som gir forflytning av celler (e.g. amøbocytter) eller organismer (e.g. amøber). Psuedopodier kan også delta i fødeopptak. 

Pseudosopp - Myxomyceter, Plasmodiophoromyceter og Oomyceter som man tidligere trodde var sopp. De to første hører til Protistene og den siste til Chromistene.

Pseudosyklisk elektrontransport i fotosyntesen. Mehler-reaksjon. Vann-vannsyklus. Under visse fysiologiske betingelser kan redusert ferredoksin fra fotosyntesen hos planter overføre elektroner direkte til oksygen istedet for til NADP⁺ , det blir dannet et superoksidantionradikal av oksygen (O₂·^-), som videre blir omdannet til  hydrogenperoksid (H₂O₂) katalysert av enzymet superoksid dismutase. H2O2 blir videre nedbrutt av enzymene peroksidaser e.g. askorbat peroksidase eller av katalase. Har betydning under fotohemmende betingelser og ved regulering av CO₂-assimilasjonen.

Pseudothecium (gr. pseudes - falsk; theke - beholder) - Ascokarp (fruktlegemet hos sekksporesopp) hos Loculoascomyceter (ascostromatiske ascomycter) hvor asci lages direkte i hulrom i stroma til soppmycelet. Ascostroma.

Psilofytter - Psilophytopsida. Psilophytatae. Primitive utdødde landplanter. Fossiler fra Silur og Devon. Slekten Aglaophyton (Rhynia) hadde bladløs gaffelgreinet stengel (dikotom forgreining) med sporangier i spissen. Vannrett jordstengel med rhizoider. Psilofyttene hadde spalteåpninger, enkle trakeider i vedvevet (xylem), stele av type protostele og isospori (homospori).

Psoralener er lineære furanokoumariner som forekommer naturlig i planter, spesielt hos arter i skjermplantefamilien (Apiaceae). De har kjemisk strukturlikhet med koumarin hvor det er påhektet en furanring, og ligner således på umbelliferon (7-hydroksykoumarin, hydrangin). Psoralener kan absorbere UV-stråling og blått lys, og virke fototoksisk eller fotosensitiserende. Psoralen kan også gi opphav til singlett oksygen, en reaktiv oksygenforbindelse. Kan gi eksem i kombinasjon med sollys (fytofotodermatitt). Bergapten (5-metoksypsoralen) finnes i citrusfrukt, spesielt i bergamotappelsin (Citrus bergamia). Andre psoralener er nodakenetin (marmesin) og  imperatorin.

Psykrofile eller kryofile organismer (gr. psychein - kjøle, kulde; philos / philein - elske; cryos - )- Kuldeelskende organismer. Organismer som har et temperaturoptimum ved 5 ^oC eller lavere og trives beste ved lave temperatur. Alger, sopp, mikroorganismer, insekter og edderkoppdyr som lever i snø, is eller kaldt vann. Grønnalgen Chlamydomonas nivalis er psykrofil og har røde aplanosporer med karatenoidet astaxanthin som gir "rød snø".

Psykrometer (gr. psychein - kjøle) - Instrument for å bestemme vanndampinnhold i luft som relativ fuktighet, vanndamptrykk, vanndamptrykkdefisit, duggpunkt eller konsentrasjon. Assmann psykrometer baserer seg på en vifte som trekker en luftstrøm forbi et tørt og et vått termometer. Forskjellen i temperatur mellom det tørre og fuktige termometeret, som skyldes fordampning av vann, kan ved hjelp av en psykrometertabell brukes til å finne vanninnholdet i lufta. En slyngpsykrometer virker etter samme prinsipp.

Pterin - Farget pteridinderivat. Finnes som pigment i insekter, fisk og fugl. Pterin er fotoreceptor i enzymet fotolyase, et blåttlysaktivert protein som reparerer thymidindimere i DNA dannet etter UV-stråling. Molybden er bundet til pterin i enzymet nitrat reduktase i planter som oksiderer nitrat til nitritt i nitrogenmetabolismen. Enzymet karbonmonoksid dehydrogenase i karboksidotrofe bakterier inneholder også molybden bundet til pterin. Tetrahydrofolinsyre (vitamin B₉ (folat, et B-vitamin), en kofaktor ved enkarbonoverføringer, er et pteridinderivat.

er avledete (derivater) stoffer fra isoflavonoider i planter som blir laget som respons på infeksjoner fra patogener. Biosyntesen kan også bli aktivert av ultrafiolett stråling og abiotiske elicitorer. De består av kjemiske ringstrukturer som benzen, pyran og furan (benzo-pyrano-furano-benzener, benzofurokromener) og finnes både i cis- og trans-former. Finnes blant annet hos arter i erteblomstfamilien (Fabaceae).

Ptyksis (gr. ptuxis -folding) er folding og pakking av blad i en bladknopp eller blomsterdeler i en blomsterknopp.

Puls-forfølge eksperiment - "Pulse-chase". En type biologisk eksperiment hvor et radioaktivt molekyl tilføres en celle, organ eller organisme for en kort tid og som inkorporeres i andre forbindelser som derved også blir radioaktivt merket (puls). Skjebnen til de nylagete radioaktive forbindelsene undersøkes (forfølges) ved å erstatte de opprinnelige radioaktive molekylene med et overskudd av ikke-radioaktive molekyler slik at de radioaktive utgangsmolekylene fortynnes.

Pulses (eng.) - Tørkete frø av erteplanter som brukes til mat for mennesker.

Pulvinus (l. pulvinus - pute) - Bladledd. Bladpute. Oppsvulmet bladhengsle ved overgang mellom stengel og bladstilk eller bladplate. Tykkere del på skudd hvor blad eller barnål er festet. Pulvinus forårsaker bevegelser av blad eller kronblad i blomster ved å endre turgortrykket i celler i pulvinus.

Pungdyr (marsupialer, Marsupialia, gr. marsypion - liten pung) er vivipare og placentale pattedyr (Metatheria, gr. meta - etter; thera - vilt dyr).

Punktuert likevekt - En teori om en evolusjonsprosess med perioder med rask differensiering og artsdannelse, etterfulgt av perioder hvor det utvikles få nye karakterer. Forskjellig fra gradualisme.

Punnett diagram - Etter den britiske genetikeren R. C. Punnett. En matrise hvor allelene for gametene som skal undersøkes for de to individene som krysses (hann og hunn) settes opp langs henholdsvis den vertikale og horisontale akse. I matrisen som kan være av formen 2x2, 4x4 osv. settes alle kombinasjonene av alleler i hver sin rute. Frekvensen av de forskjellige allelkombinasjonene danner forholdstall som f.eks. 3:1 i monohybridisk krysning eller 9:3:3:1 i dihybrid krysning.

Purin (gr. purinos - hete, sprudlende) - Organisk aromatisk ringstruktur bestående er en ring med pyrimidin koblet til en ring med imidazol. , laget i purinbiosyntese. De to største av de vanlige nukleotidbasene i DNA og RNA er adenin og guanin som begge er puriner. Andre eksempler på puriner er urinsyre (N-kilden som blir utskilt fra fugler og tungt løselig slik at fuglungen i egget skal bli forgiftet i sitt eget nitrogenavfall), xanthin, hypoxanthin, isoguanin, samt alkaloidene kaffein og theobromin.

Purinbiosyntese - Til biosyntese av puriner trengs aminosyrene glutamat og aspartat for å gi aminogrupper, dessuten i tillegg karbondioksid, aminosyren glycin og enkarbonforbindelser med samme oksidasjonstrinn som format. Biosynteseveien kan variere noe mellom bakterier, sopp, planter og dyr. 

Purpur-ikkesvovelbakterier - Anaerobe fotosyntetiske bakterier som også kan utføre biologisk nitrogenfiksering. Ble kalt ikkesvovel fordi man trodde at de ikke kunne bruke sulfid som elektrondonor ved reduksjonen av karbondioksid i fotosyntesen. De kan imidlertid bruke sulfid i lave konsentrasjoner. Noen ikkesvovelbakterier kan vokse anaerobt med organisk stoff eller hydrogen som elektrondonor. Karbonkildene kan være sukker, alkohol, aminosyrer, fettsyrer eller aromatiske forbindelser. Omfatter bl.a. slektene Rhodospirillum, Rhodobacter, Rhodospira.

Purpursvovelbakterier - Bakterier som inneholder partikler med svovel når de vokser i anaerobt sulfidrikt miljø. Bruker hydrogensulfid som elektronkilde ved reduksjonen av karbondioksid i fotosyntesen. Svovelkornene lagres i periplasma (Gram-negative bakterier) hvor det kan oksideres videre til sulfat. Bakteriene kan også bruke thiosulfat som elektronkilde. Finnes vanligvis i anaerobe soner i vann med et stabilt saltholdig sjike i bunnen (meromiktisk vann), i saltsjøer, sodasjøer og svovelkilder. De bruker i mindre grad organiske stoffer som karbonkilde for fototrof vekst. Omfatter bl.a. slektene Chromatium, Thiocapsa, Ectothiorhodospira.

Pustel (l. pusula - blære) - Små blærer eller vableformede forhøyninger i epidermis på planten forårsaket av soppsporer som produseres innenfra og skyves utover mot overflaten av planten.

Pyknidium (gr. pyknos – tett), fl.t. pyknidier- Aseksuelt rundaktig flaskeformet fruktlegeme hos sopp, og som på innsiden har konidioforer som produserer konidier.

Pyknium (gr. pyknos - tett) - Spermogonium. Finnes hos stilksporesopp (basidomycetene) og inneholder spermatider og receptive hyfer.

Pyknospore (gr. pyknos - tett; sporos - spore) - Spermatium. Sopppore laget i et pyknium.

Mennesket er den eneste arten som pynter seg selv (selvpynting) og sine omgivelser (omgivelsespynting), med unntak av en art løvhyttefugl (gartner) i Australia. Våre medmennesker kan ikke se inn i ens eget hode, men pynting kan gi et signal om hvem man egentlig er. En del av selvpyntingen er involvert i partnersøk, reproduksjonsatferd, status og sosialisering. Selvpyntingen omfatter smykker, klesdrakt og kroppsmaling, men hvor det er kjønns- og kulturforskjeller i pynteatferden.  Pynteatferd kan være i tilknytning til sosiale sammenkomster, fest, riter og overgangsritualer. Pynte-atferd og kunstneriske uttrykk er et resultat av både Darwin-Wallace evolusjon og kulturell evolusjon.  

Pyrenoid (gr. pyren - kjerne; eides - formet ) - Proteinrikt lite legeme som finnes på kloroplasten til encellete alger, og inneholder bl.a. det CO₂ assimilerende enzymet rubisko. Pyrenoidene deltar i oppkonsentrering av CO2 rundt rubisko. Sentrum for syntese og lagring av stivelse i visse algekloroplaster. Kan inneholde amylase.

Pyrethriner - Insekticider fra planten Chrysanthemum cinerariaefolium. Blomstene høstes når skiveblomstene er sprunget ut. Blomstene tørkes raskt etter høsting. Pyrethriner består av estere av to syrer (chrysanthemsyre og pyrethrinsyre) og tre keto-alkoholer (pyrethrolon, cinerolon og jasmolon). Ester mellom chrysanthemsyre og pyrethrolon kalles pyrethrin I. Ester mellom chrysanthemsyre og cinerolon kalles cinerin I. Ester mellom chrrysanthemsyre og jasmolon kalles jasmolin I. Samlet kalles ofte disse tre esterne for pyrethrin I. Ester mellom pyrethrinsyre og pyrethrolon kalles pyrethrin II. Ester mellom pyrethrinsyre og cinerolon kalles cinerin II og ester mellom pyrethrinsyre og jasmolon kalles jasmolin II. Disse tre siste esterne kalles ofte med et samlenavn pyrethrin II. Pyrethriner påvirker overføringen av nerveimpulser hos insekter. Relativt ufarlig for mennesker. Pyrethriner blandes ofte med andre insektgifter som piperonyl butoxid.

Pyridoksalfosfat - Koenzym for enzymene transaminase, racemase og karboksylase. Et derivat av pyridin. Det dannes en Schiff base mellom aldehydgruppen i pyridoksalfosfat og aminogruppen til en aminosyre. Ringstrukturen i pyridin kan trekke til seg elektroner og på den måten stabilisere negative ladninger. Pyridoksin, pyridoksal og pyridoksamin er former av B-vitaminet vitamin B₆ og alle kan omdannes til pyridoksalfosfat.

Pyriform (l. pyrum - pære; forma - form) - Pæreformet.

Pyrimidin (fra pyridin, gr. pyr - ild) - Molekyler som består av en heterosyklisk pyrimidin-ring. Pyrimidin (1,3-diazin) er en heterosyklisk karbonring med to nitrogenatomer. De to minste av nukleotidbasene i DNA og RNA: cytosin (C), thymin (T), samt uracil (U) bar i RNA, er eksempler på pyrimidiner. Danner hydrogenbindinger med de to basene adenin (A) og guanin (G) som er puriner. 

Pyrimidinbiosyntese - Pyrimidindelen av nukleotider lages fra aminosyren aspartat (asparaginsyre), ammonium og karbondioksid.

Pyrolyse (gr. pyro – ild, varme; lysis – spalting) er varmebehandling av organisk materiale (biomasse) som derved gjennomgår en termokjemisk prosess ved temperatur 500-600^oC uten oksygen tilstede. Den termiske omdanningen skjer ved bryting av kjemiske bindinger. Pyrolyse gir biokull (biokarbon), pyrolyseolje og syngass eller pyrolysegass bestående av hydrogen, metan andre flyktige hydrokarboner (C_xH_y), karbonmonoksid, karbondioksid, samt reduserte nitrogen- og svovelforbindelser. Pyrolyse av kull gir koks, lysgass og steinkulltjære som produkter.  Pyrolyse ved høy temperatur er karbonifisering.

Pyrrol (gr. pyrrho - rød, l. oleum - olje) er en organisk heterosyklisk ringstruktur. Finnes som en ringformet tetrapyrrol (fire pyrrol-ringer bundet sammen) i hem chelatert til jern i cytokromer, eller i klorofyll chelatert til magnesium,  eller som porfyrin. En lineær tetrapyrrol danner den kromofore gruppen til pigmentet fytokrom i planter, og som den kromofore gruppen til fykobiliproteiner i rødalger og blågrønnbakterier. Pyrrol inngår også i gallefargestoffer (bilirubin) og i vitamin B₁₂ ,  bundet til kobolt (Co³⁺).  

Pyrrolizidnalkaloider er en gruppe giftige alakaloider i planter. Finn i ca 300 plantearter fordelt på mer enn 10 plantefamilier. Pyrrolizidinalkaloider og nedbrytningsprodukter fra disse skader lever, er hepatotoksiske og kreftfremkallende (karsinogene) og kan således gi helseskader. Plantene bruker pyrrolizidinalkaloidene som beskyttelse mot insekter og andre herbivore. Biosyntesen av pyrrolizidinalkaloider i planter har utviklet seg uavhengig av hverandre minst fire ganger under evolusjonen. Det finnes mer enn 300 forskjellige pyrrolizidinalkaloider og også som N-oksider Mengden varierer avhengig av genotype og kjemotype, årstid, størst mengde i blad og minskende menger i stengel og rot. Det er funnet pyrrolizidnalkaloider i urter som overstiger de satte grenseverdier. Man bør alltid utvise forsiktighet ved bruk av urter, urtemedisin og urtete som helsekostremdium, vite hva man gjør og begrense mengden for å redusere helseskader.

Pyruvat - Salt av pyroduresyre. Trekarbonforbindelse og organisk syre som er endeprodukt i glykolyse og startmateriale for sitronsyresyklus.

Pytogen (gr. pytho - råtne, nedbryte; genesis - avkom, skapelse) - Skape forråtnelse.

Q-syklus - Reduserte kinoner frakter protoner (H⁺) over membranen og blir oksidert. Ubikinon i den indre mitokondriemembranen koblet til cytokrom bc₁-komplekset i elektrontransportkjeden, samt plastokinon i tylakoidmembraner kloroplaster tilknyttet cytokrom b₆f, og som reduseres og oksideres ved elektrontransport og som deltar i en Q-syklus som frakter protoner over membranen. Protongradienten blir brukt kjemiosmotisk til å lage kjemisk energi (ATP) katalysert av enzymet  ATPsyntase.

Q₁₀ - Verdi som sammenligner hastigheten på en biologiske prosess ved en temperatur med hastigheten når temperaturen er 10 ^oC høyere. Q₁₀ for biologiske prosesser varierer mellom to og tre.

Terpenoider med bitter smak hos Quassia amara og andre arter i bittervedfamilien (Simaroubaceae). Avledet fra tetrasykliske triterpener. Har likhetstrekk med limonoider.

Quiescens (l. quiescere - å være rolig) - Eksogen hvile. Midlertidig stopp i utvikling eller aktivitet i plantenes livssyklus f.eks. i frø og knopper, som skyldes ytre ugjestmilde faktorer f.eks. vinter. Forskjellig fra endogen hvile ("dormancy") som skyldes indre faktorer i planten.

Quinoa (Chenopodium quinoa), eng. quinoa,  er en ettårig urt i meldefamilien (Chenopodiaceae). Frø males til mel etter at frøskallet, som smaker bittert, er fjernet. Inneholder ikke gluten.  Pseudoceral brukt av Inkaindianere, og domestisert rundt Titicaca-sjøen i Peru og Bolivia.  

Quorum-registrering (quorumsansing, quorumsensing, quorumregistrering, quorum) hos bakterier er kommunikasjon fra celle til celle med signaler som inneholder informasjon om hvor mange bakterieceller det er i nærheten (arbitrium), og som deretter kan brukes til å koordinere felles atferd med tilpasning til økt celletetthet. Slik synkronisert gruppeatferd sikrer ressurser og gir økt overlevelse, noe man kjenner fra tetthetsavhengige responser hos mennesker, dyr og planter overført via quorumsignaler.

r-seleksjon (r fra den logistiske funksjonen) - Naturlig seleksjon under betingelser som favoriserer overlevelse når populasjonen kontrolleres primært av tetthetsuavhengige faktorer. Det motsatte av K-seleksjon.

r-selekterte arter er stor per capita populasjonsvekst, men har liten konkurranseevne forskjellig fra K-selekterte arter. Forskjellig fra K-selekterte arter. 

Rab-proteiner « Ras-related in Brain» er små monomere G-proteiner som veksler mellom å binde guanosin trifosfat (GTP) eller guanosindifosfat (GDP) og inneholder enzymaktiviteten GTPase som kan omdanne GTP til GDP. Rab-proteiner er hovedregulator i membrantrafikken hos eukaryoter, med tillaging og forflytning av vesikler i cellene, dokking og fusjonering med målmembranen. Rab-proteiner styrer transporten av vesikler som overfører vekst-, signal- og avfallsstoffer samt molekylær informasjon innen en celle og mellom celler hos sopp, planter og dyr. Rab-proteiner deltar i transport mellom organeller. Deltar også i transport av celler, inkludert dendrittceller i immunsystemet og kreftceller.

Raceme (l. racemus - drueklase) - Blomsterstand med en felles blomsterakse, med akroptealt stilkete blomster. Klase. For eksempel blomstene hos hegg, lupin, revebjelle og hagerips.

Rachilla (gr. rachis - ryggrad) - Hovedakse som småaksene er festet til hos gress.

Rachis (gr. rachis - ryggrad) - Hovedaksen i en blomsterstand. Aksen på finnete blad hvor småblad er festet. Stilk eller akse. Skaftet på en fjær hos fugler. Ryggrad hos virveldyr.

Radial (l. radius - stråle) - Det som faller sammen med radius.

Radialsymmetri (l. radium - eike i et hjul; gr. summetros -symmetri) - Regulær plassering rundt en sentral akse slik at et plan gjennom sentralaksen deler organismen i to halvdeler som er speilbilder av hverandre.

Radiatorplante - Stueplante som tåler tørr luft og lite lys f.eks. Peperomia og "svigermors tunge".

Et molekyl eller atom som inneholder et odde antall elektroner i ytre valensskall, det vil si et uparret elektron. Radikaler kan bli dannet i redoksreaksjoner blant annet ved enelektronoverføring via transisjonsmetaller i elektrontransportkjeder hos planter og dyr. Radikaler kan også bli dannet ved ioniserende stråling. Radikaler er vanligvis svært reaktive og inngår raskt i kjemiske reaksjoner. Eksempler på oksygenradikaler, en type reaktive oksygenforbindelser,  er hydroksylradiakelt (OH•), superoksidanionradikalet (O₂•^-), hydrogenperoksidraddikalt (H₂O₂•^-), nitrogenoksidradikalet NO, thiylradikaler (RS•) som er en type reaktive svovelforbindelser, samt lipidperoksidradikaler. • angir det uparrete elektronet. I polymeriseringsreaksjoner som biosyntesen av lignin i planter inngår radikaler som mellomprodukter. 

Radikula (l. radicula - liten rot) - Kimrot.

Radioaktivitet fra radioaktiv isotoper. En radioaktiv isotop er en utstabil isotop av et grunnstoff som nedbrytes spontant, desintegrerer, og sender ut avhengig av type radioaktiv isotop stråling  i form av alfastråling, betastråling, positronstråling, eller gammastråling. Noen isotoper kan ha flere typer stråling. Radioaktive isotoper blir brukt innen medisin (stråleterapi, klinisk diagnose), metabolismestudier, farmakologi, radiologisk datering, sterilisering (kobolt-60, cesium-137), energiproduksjon og kjernevåpen.

Radiolarier i orden Radiolaria, underklasse Actinopoda, klasse Sarcodina, supergruppe Rhizaria, er encellete marine protozooer og protister med nålformete pseudopodier. Noen lever i symbiose (zooxanthellae) med dinoflagellater.

Radiologisk datering brukes til å bestemme alder til geologiske formasjoner, fossiler og arkeologisk materiale, basert på halveringstider til radioaktive nuklider.

Rafe (gr. raphe - søm) - Navlestripe. Rand eller stripe på frø dannet fra feste til frøemnestreken (funikulus).

Rafide (gr. raphis - nål) - Nåleformet krystall, ofte i bunter, og laget av kalsiumoksalat eller kalsiumkarbonat. Finnes i idioblaster.

Raje (raie) er tynne stammer med bark hvor sidekvistene er fjerner. I speiderleire bllr rajer bundet sammen brukt til å lage oppvaskbenk, oppbevaringsplass for kjøreler, tørkestativ for støvler osv. Rajer brukt til å henge einerkvister på en yttervegg som beskyttelse mot nedbør. Raier brukt i reisverk for å lage ei barhytte av granbar.

Rakle - Blomsterstand sammensatt av vindpollinerte enkjønnete små blomster innenfor hvert sitt rakleskjell f.eks. osp, bjerk, or osv. Hanraklene kan være lang hengende dinglende (positivt gravitropisk), mens hunraklene (fruktraklene) ofte er opprette (negativt gravitropisk) som hos or og bjerk. Hanraklen faller av som en enhet.

Rambutan (Nephelium lappaceum) er frukt og tre i såpebærfamilien (Sapindaceae), orden Sapindales, klad rosider, eng. rambutan.

Ramet (l. ramus - grein) - Et fysiologisk uavhengig individ i en klon.

Tilfeldig eller random er et utfall eller hendelse hentet fra et utfallsrom som omfatter og inneholder alle mulige utkomme for hendelsen. Hendelsen er ikke forutsigbar, kan ikke bestemmes på forhånd og danner ikke et mønster, er således uforutsigbar (ikke determinert). Imidlertid kan man ved gjentatte hendelser av samme type lage en frekvens av forskjellige typer utkomme eller utfall angitt som sannsynlighetstetthetsfunksjoner brukt il å beskrive sannsynligheten for et bestemt utfall. Ved seksuell reproduksjon skjer det en tilfeldig stokking av alleler som gir genetisk variasjon og danner basis for seleksjon og evolusjon.

Stengel  eller kvist med blad eller blomster som slynger og bøyer seg vertikalt klatrende oppover, klenget til et annet objekt, hengende nedover, eller krypende horisontalt. Hengende blomsterranker med snittblomster som blomsterdekorasjon og pynt. Akantusranker (acanthus) og akantusornamenter (blad, blomster) malt på papir eller treverk (rosemaling),  utskåret i tre (treskurd), hogd i stein eller trykket på tapet.

Raoults lov - Vanndamptrykket over ideelle løsninger er proporsjonal med molfraksjonen av løsningsmiddelet. Navn etter den franske kjemikeren François-Marie Raoult (1830-1901) som i 1887 formulerte den fenomenologiske loven: partialtrykket til hver av komponentene i en ideell blanding, for eksempel vannløsning er lik vanndamptrykket til vann ganger molfraksjonen i blandingen.

Rapportørgen - Gener som koder for produkter som lett kan identifiseres når et gen transkriberes til protein. Slike rapportørgener er beta-glukuronidase (GUS), kloramfenikol acetyltransferase (CAT), og luciferase (LUC). Brukes ofte til å studere egenskapene til promotersekvensen til et gen ved å variere basesekvensen eller lengden av promotersekvensen og deretter sette den foran et rapportørgen.

Rase innen biologi er brukt som eldre betegnelse på isolerte populasjoner av en art med en spesifikk fenotype (fremtoningspreg) bestemt av genotype (genanleggspreg), spesielt anvendt innen avl av domestiserte (l. domus – hus) arter, kalt storferaser, kuraser, kjøttferaser, saueraser, griseraser, hønseraser, hesteraser, hunderaser etc. Husdyr-, kjæledyr-, fisk- og plante-raser er et resultat av avl og avlsarbeid med kryssing av to foreldrearter med utvalgte egenskaper man ønsker å avle på. Etterfulgt av kunstig utvalg (seleksjon) blant avkommet fra kryssingen og deretter gjentatt kryssing innen avlslinjen og seleksjon. Raser kan kalles utvalgte avlslinjer.   IBetegnelsen rase om domesiserte husdyr og kjæledyr byttes ut med form,  avlslinje variant eller varietet, selv om meningsinnholdet er det samme.

Rav - Fossil harpiks.

Ray (eng., l. radius - radius) - Margstråle.

Reaksjonsnorm - Et fenotyputtrykk for en genotyp som endres systematisk som respons på systematisk endring av omgivelsene.

Reaksjonsved , kalt tennar (tenar, tinar). Modifisering av produksjonen av xylem (vedvev) i greiner og stamme som respons på tyngdekraft, ensidig vindpåvirkning, eller som resultat av strekk og trykk i plantevev.Et tre er geotropt og skjev belastning fra snø, vind, ujevn greinsetting eller ustabil undergrunn  blir kompensert med reaksjonsved, trykkved på bartrær og strekkved på løvtre. Eik har reaksjonsved på oversiden av greiner. Den ujevne belasningen gir krokete stokk eller stamme hvor margen er asymmetrisk plassert i tverrsnittet. 

Reaktive oksygenforbindelser - Vanlig oksygen i lufta er triplett oksygen. Hvis man har et pigment (fargestoff), lys og oksygen er det mulig å få overført lysenergi til triplett oksygen som derved omdannes til en mer energirik reaktiv form kalt singlett oksygen. Oksygen kan også motta et ekstra elektron og omdannes til et superoksidradikal (O₂·^-). Mottas ett elektron til og to protoner dannes hydrogenperoksid (H₂O₂). Tre oksygenatomer danner tilsammen ozon (O₃). Singlett oksygen, superoksidradikalet, hydrogenperoksid, ozon sammen med hydroksylradikalet (OH·) kalles reaktive oksygenforbindelser (ROF, ROS- reaktive oksygen spesies) fordi de har stor evne til å oksidere og reagere med andre stoffer, og kan på den måten være potensielt skadelige.

Svovelforbindelser som virker sterkt oksiderende og kan bidra til oksidativt stress på lignende måte som reaktive oksygenforbindelser og reaktive nitrogenforbindelser. Reaktive svovelforbindelser er vanligvis kortlivete, men kan også spille en rolle i ordinære signalveier i organismen.

Receptakel (l. recipere - motta) - Blomsterbunn.

Receptor (l. recipere - motta, mottaker) - En reseptor ( flt. reseptorer) er et mottakermolekyl som kan binde seg til et annet molekyl. Reseptorer er vanligvis proteiner, ofte membranproteiner som binder spesifikt et signalmolekyl (ligand), og som derved induserer en cellulær respons og starten på en signalvei i cellen. Signalmolekylet kan komme utsiden av en cellen og informasjonen blir overført over cellemembranen, forsterket via forskjellige molekylære signalveier og informasjonsbærere (sekundære budbærere), og kan ende opp i cellekjernen med resultat økt eller minsket genaktivitet.

Recessiv (l. recessus – tilbaketrukket, vikende), resessiv, recessiv arv, innen genetikk brukt om alleler i genotypen som ikke viser seg i fenotypen hvis den er i par med et dominant allel, men hvis den er dobbelrecessiv med to like recessive alleler i en homozygot vil den vises i fenotypen. Et individ med ett dominant og ett recessivt allel for et gen vil vise den dominante fenotypen, men vil være bærer av den recessive allelet.  Ved intermediær arv er fenotypen en kombinasjonen og e mellomting av det dominante og recessive allelet.   Siden et gen koder for et protein, er det vanligvis slik at det bare er proteinfenotypen som blir påvirket, men proteinet kan også vise seg som en synlig ytre fenotype.  

Recessivt allel (l. recedere; recessus - trekke seg tilbake, vike tilbake) - Et allel hvis fenotypeffekt blir maskert i en heterotrof organisme av et annet dominant allel. Fenotypen kan ikke skilles fra en dominant homozygot. Et individ er dobbelt recessivt hvis det er homozygot for et spesielt recessivt gen.

Red Queen hypotese - Hypotese som sier at en art må utvikle seg kontinuerlig for å holde tritt med andre organismer som også utvikler seg og derved endrer tilgjengeligheten av næringsstoffer.

Redfieldforholdet. Det støkiometriske likevektsforhold mellom grunnstoffene karbon (C), nitrogen (N) og fosfat (P), C:N:P= 106:16:1, i biomassen fra fytoplankton og andre organismer i havvann hvis det ikke er næringsbegrensning. Redfieldforholdet har betydning for organismenes opptak av disse grunnstoffene og påvirker således også inneholdet av disse grunnstoffene i vannmassene.   Navn etter amerikaneren oseanografen Alfred C Redfield, publisert i 1934.

Redokspotensialet i jord angir om det er oksiderende eller reduserende betingelser i jorden, et mål på elektrokjemisk potensial og i hvilken grad det er tilgjengelige elektroner (e^-). Redokspotensialet blir målt i volt (V) eller millivolt (mV). En oksidert jord har redokspotensial ca. +0.8V, og en redusert jord (anaerob jord) har redokspotensial ca. -0.35 V.

Redoksreaksjoner. Red-oks. Reduksjons-oksidasjonsreaksjoner skjer når elektroner overføres fra et stoff til et annet. Elektrontransport i oksidasjoner og reduksjoner er fundamentet for alt liv, i fotosyntese og cellerespirasjon. Oksidasjon og reduksjon er koplet i par, redokspar, med overføring av elektroner fra et stoff til et annet. Redoksreaksjoner deles i to delreaksjoner hvor den ene avgir elektroner og den andre mottar. Reduserte og oksiderte stoffer som forekommer i par kalles konjugerte ( l. conjugatus – binde sammen) redokspar.

Reduksjon (l. reductio - å bringe tilbake; bringe tilbake et metall fra dets oksid) - Mottak av et elektron i et atom eller molekyl. Skjer når hydrogen tilføres et molekyl eller når oksygen fjernes. En reduksjon er koblet samtidig sammen med en oksidasjon, og danner redokspar. I reduktiv pentosefosfatvei skjer det en reduksjon, en lagring av energi og elektroner, samt protoner, og avgivelse av oksygen. I glykolyse, oksidativ pentosefosfatvei, og sitronsyresyklus skjer det en frigivelse av energi, elektroner og protoner, en oksidasjon. 

Reduksjonisme (l. reductio – redusere) er en metode som tar delene i et komplekst system fra hverandre og studerer hver enkelt del for seg. Deretter må  alle bestanddelene  i systemet settes sammen til et hele for å kunne forstå og forklare den integrerte, sammensatte og helhetelige  funksjonen.

Reduksjonsmiddel - Et stoff som kan avgi elektroner til et annet stoff. Reduksjonsmiddelet blir derved oksidert og partneren blir redusert.

Alle planter og alger kan redusere CO₂ til karbohydrater ved samme mekanisme kalt reduktiv pentosefosfatvei eller Calvinsyklus. Denne består av tretten enzymkatalysert reaksjoner i stroma i kloroplastene. Fotosyntesen på Jorden assimilerer ca. 260 milliarder tonn CO₂ per år, fordelt på omtrent like mengder i terrestriske og akvatiske økosystemer.  Evolusjonen har utviklet flere mekanismer for akkumulering av CO₂ rundt det CO₂-fikserende enzymet rubisko. Reduktiv pentosefosfat blir brukt i lagring av energi, og oksidativ pentosefosfatvei i frigivelse av energi.

Reduktiv trikarboksylsyresyklus - Metabolismevei brukt av bakterier for å fiksere CO2. Først reagerer fosfoenolpyruvat med bikarbonat og gir oksalacetat (oksaleddiksyre) katalysert av enzymet fosfoenolpyruvat karboksylase. Oksalacetat reduseres til malat katalysert av malat dehydrogenase. De samme enzymene som brukes av C4-planter. Fumarase gir fumarat og fumarat reduktase gir succinat (i vanlig sitronsyklus brukes succinat dehydrogenase).

Reduplikasjon (l. re - tilbake, igjen, gjenta; duplicatio - fordobling ) - Fordobling av DNA-innholdet. Replikasjon.

Reduserende sukker har en fri aldehydgruppe (-CHO) som kan bli oksidert til en karboksylsyre (-COOH). Slike sukker kalles aldoser, og alle monosakkaridene som glukose (druesukker), fruktose (fruktsukker), galaktose, xylose og ribose er eksempler på reduserende sukker. Noen disakkarider som laktose (melkesukker), maltose (maltsukker) og cellobiose er reduserende disakkarider, men sukrose (raffinade, melis, bordsukker) er et ikke-reduserende sukker.

Refleks (l. reflectere – snu tilbake) er å speile tilbake,(reflektere). Refleks er ikke-viljestyrt (ufrivillig) rask respons på et ytre stimuli (lys, lyd, mekanisk trykk) som går via nervesystemet til sammentrekning av muskler eller sener. Reflekser skjer uavhengig av viljen som responser på et ytre signaler. Noen av refleksene er forsvarsmekanismer som trekker ytre kroppsdeler nærmere inntil kroppen.   Flere typer handlingsmønstre skjer som reflekser på fare (forsvarsrefleks) for eksempel løfte armene over hodet som beskyttelse ller krølle seg sammen i osterstilling.

Refleksjon - En del av lyset som treffer et blad vil bli reflektert. Refleksjonsspekteret med bølgelengder 400-700 nm (synlig lys) fra et blad vil inneholde lite rødt og blått lys siden dette blir absorbert av klorofyll og karotenoider, men vil inneholde mer grønt lys siden det grønne lyset absorberes i mindre grad. I det nære infrarøde området fra 700-1300 nm vil ikke lenger klorofyll absorbere og refleksjonen øker sterkt. Refleksjonen i dette området påvirkes av strukturene i bladet. I det midlere infrarøde område (1300-3000 nm) vil refleksjonen variere med bl.a. vanninnholdet i bladet. I tillegg reflekterer bladet termisk infrarød stråling (varmestråling) i bølgelengdeområdet 10 mikrometer avhengig av temperaturen til bladet. Refleksjonen kan brukes til å gi et objekt en karakteristisk spektralsignatur f.eks. forholdet i refleksjon mellom nært infrarødt og rødt lys.

Refleksjon - En del av lyset som treffer et blad vil bli reflektert. Refleksjonsspekteret med bølgelengder 400-700 nm (synlig lys) fra et blad vil inneholde lite rødt og blått lys siden dette blir absorbert av klorofyll og karotenoider, men vil inneholde mer grønt lys siden det grønne lyset absorberes i mindre grad. I det nære infrarøde området fra 700-1300 nm vil ikke lenger klorofyll absorbere og refleksjonen øker sterkt. Refleksjonen i dette området påvirkes av strukturene i bladet. I det midlere infrarøde område (1300-3000 nm) vil refleksjonen variere med bl.a. vanninnholdet i bladet. I tillegg reflekterer bladet termisk infrarød stråling (varmestråling) i bølgelengdeområdet 10 mikrometer avhengig av temperaturen til bladet. Refleksjonen kan brukes til å gi et objekt en karakteristisk spektralsignatur f.eks. forholdet i refleksjon mellom nært infrarødt og rødt lys.

Refraktere (l. re – tilbake; frangere – bryte) bøye tilbake i en vinkel. Refraksjon (lysbrytning) når en lysbølge endrer retning når den går fra et stoff til et annet for eksempel i overgang mellom luft og vann.

Refugium - (l. refugium - tilfluktssted. fl.t.- refugia). Overlevelseområde for planter eller dyr under en klimaendring . Et område som har unngått drastiske endringer forårsaket av klima, og hvor en organisme som tidligere hatt større utbredelse, har en liten populasjon som har overlevd (relikt), og kan danne en grunnleggerpopulasjon. For eksempel  isfrie nunataker som er områder som har unngått nedising under en istid.

Regenerering (l. regenerare - viderefrembringe) - Erstatning for celler eller vev som har gått til grunne.

Regnvann - Ikke all nedbør kommer direkte ned til jorda. Er det høyvokst vegetasjon vil en del vann bli holdt tilbake og komme langsommere ned på jorda eller fordampe direkte fra vegetasjonen. Når nedbøren har nådd jordoverflaten vil en del renne bort som overflatevann og en del synke ned i jorda. Vann bindes kapillart på overflaten av partikler. Jordas partikkelstørrelse har betydning for plantenes vanntilgang. Vann trenger lett gjennom jord med grove partikler og lite blir holdt tilbake av kapillarkrefter. Humus og leirjord har større evne til å holde på vannet enn sand. Vann har en preferansestrømning gjennom jorda. Dette kan skyldes makroporestrømning hvor vann følger hull og porer gjennom jorda eller fingerstrømning hvor vannet ikke beveger seg som en jevn front, men i form av fingeraktige utløpere. Dette siste skyldes at deler av jorda er vannavvisende. Se feltkapasitet og gravitasjonsvann.

Regresjon mot gjennomsnitt ("regression to the mean", tilbakefall mot gjennomsnittet) er et statistisk fenomen som opptrer når man trekker en ikke-tilfeldig prøve fra en populasjon, og som undersøkes for to mulige utkomme som ikke er fullstendig korrelert. Hvis man har en hendelse med en ekstrem verdi ved første måling vil en gjentatt måling av den samme hendelsen ved et seinere tidspunkt ofte være nærmere gjennomsnittsverdien for hendelsen . Tilbakefall mot gjennomsnittet skyldes naturlig variasjon ved gjentatte målinger, og som ved mange nok målinger vil følge den sentrale tendens. Regresjons mot gjennomsnittet kan bidra til forklare mange fenomener som for eksempel placeboeffekter, eller hvorfor man kan finne mer opphopning av tilfeller i en mindre gruppe enn forventet.

Regulatorgen (l. regulare - skolere, dressere) - Gen som regulerer genaktivitet med hjelp av et repressorstyrt gen. Gen som lager et regulator repressorprotein.

Rekombinant DNA - Fragmenter av DNA fra to forskjellige kilder som er skjøtt sammen til ett molekyl. Rekombinant DNA lages ved å kutte DNA molekyler med restriksjonsenzymer og skjøte fragmenter fra de forskjellige kildene med DNA-ligase. Nøkkelkomponent i DNA-teknologi i produksjon av genmodifiserte organismer.

Rekombinasjon er stokking og blanding.  Stykker med gener fra homologe kromosomer som bytter plass i en prosess kalt overkrysning. Dannelse av nye genkombinasjoner, resortering av kromosomene under meiose ved overkrysning.

Generell rekombinasjon skjer ved overkrysning og bytte av DNA-sekvenser fra foreldrekromatidene under meiose slik at resultatet blir nye kombinasjoner av gener. Eukaryot homolog rekombinasjon i meiosen starter med et dobbelttrådbrudd. Jo lenger to gener er fra hverandre på samme kromosom desto flere rekombinasjoner kan det skje mellom dem.

Ikke-homolog rekombinasjon. Stedsspesifikk rekombinasjon. Transposoner anvendver rekombinasjon i flyttingen. Immunoglobulingener i immunsystemet stokkes via rekombinasjon

Rekombinasjonsaktiverende enzymer (RAG-enzymer)  inngår proteinkomplekser som stokker, omorganiserer og rekombinerer gener som koder for immunoglobuliner og T-cellereseptormolekyler i immunsystemet. RAG-enzymer (RAG rekombinase) i lymfocytter kodet av rekombinasjon-aktiverende gener og kan laget kutt i den ene tråden i dobbelttrådet DNA mellom antigeneseptorsegmentet  og og flankene med rekombinasjonssignalsekvenser (RSS),.Det To typer rekombinasjonsaktiverende enzymer RAG1 og RAG2 som deltar i modning av B-celler og T-celler, de to typene lymfocytter i det adaptive immunsystemet. Immunsystemet lager mange forskjellige antistoffer ved å skyfle, kutte og rekombinere millioner av permutasjoner kalt V(D)J rekombinasjoner i immunoglobuliner.

Reksigen (gr. rhexis - rive istykker) - Reksigent hulrom oppstår ved at celler rives istykker.

Rekved  er trestokker,greiner og annet trevirke som har flytt rundt i havvann fraktet av havstrømmer og deretter skylt opp på havstrender. Rekveden får gråhvit farge og har trukket til seg havvann som er salt og rekved blir derved relativt bestandig mot råte og råtesopp. Rek kan bli brukt til bygningsmaterialer, til brensel eller til veggpynt. Drivved brukes som betegnelse på trevirke som flyter og blir fraktet i både saltvann og ferskvann for eksempel drivtømmer fra tømmerlaster på avveie.  

Relativt vanninnhold - RWC. Et mål på massen av friskvekt av en plante (W_f) som man får ved å la plantematerialet absorbere maksimalt med vann til metning og måler vekten (W_m). Etter å ha tørket plantemateriale ved ca. 90^oC og veier på nytt får man tørrvekten W_t. Det relative vanninnholdet utrykket som vannmengden i det opprinnelige vevet som % av fullhydratisert vev:

Relikt (l. relictus - oppgitt, overgitt) - Et begrenset område eller særlig miljø (refugium) hvor det lever en gjenværende art som tidligere har hatt større utbredelse.

Nytteplanter som i tidligere ble brukt og anvendt innen landbruk, hagebruk og som medisinplanter, men som i dag ikke lenger er i praktisk bruk. Klosterplanter er en type reliktplanter.

Remontere - (fr. remonter – kommer igjen). Evnen en plante har til å blomstre mer enn en gang gjennom vekstsesongen. Fortsatt blomstring etter første blomstringsperiode. F.eks. remonterende roser som blomstrer hele vekstsesongen, men gir noe mindre blomstring etter hovedblomstringsperioden. Gjentatt blomstring. Remontant. 

Rene linjer - Påfølgende generasjoner av en organisme som blir homozygot for alle gener. Homozygote rene linjer frembringes med intens innavl ved selvpollinering og selvbefruktning. Krysning kan skje mellom avkom eller en av foreldretypene (tilbakekrysning) eller mellom slektninger (brødre og søstre). Innen landbruk ønsker man homozygote rene linjer som gir like planter som modnes til samme tid. Krysning av to rene linjer kan gi en hybrid med bedre egenskaper enn foreldrelinjene hadde (heterose).

Reniform (l. ren - nyre; forma - form ) - Nyreformet.

Renkultur - Kultur med bare en type mikroorganismer.

Pattedyr og fugler steller, renser og pusser henholdsvis pels eller fjær. Dyrene kan bade i sand, vann eller gjørme, leire og gytje og kan bidra til å fjerne parasitter.  Gytje og leire kan beskytte huden mot skadelig solstråling. Pels og fjær blir innsatt med vannavstøtende fett fra kjertler. Rensefisk og pussefisk blant annet arter i leppefiskfamilien (Labridae) fjerner parasitter fra hud, gjeller og munn ahos ndre fisk eller andre havdyr. Fluer kan bruke beina til å pusse hode, vinger og bein.

Oksehakkere er fugler i oksehakkerfamilien (Buphagidae) som lever i Afrika, fjerner og lever av ektoparasitter på huden til store pattedyr i en form for mutalisme. En katt slikker og pusser pelsen. Fugler bader i vannpytter og sand (sandbad), og etterpå stelles fjærene.  

Reologi (rheologi, gr. rheein – flyte; logia – læren om) er studiet av deformasjon av væsker eller faste stoffer. Måler grad av viskeoelastisitet, elastisitet og plastisitet av biologiske materialer (biomekanikk, stressfysiologi) og ikke-biologiske materialer som respons på en påført kraft eller stress.

Reotaksis (gr. rheein - strømme; taxis - ordning) - Reotaxis. Bevegelsesrespons og evne til å orientere seg hos en organisme som lever i en strøm av luft eller vann. Vinglivis snur de hodet mot  en motgående luft- eller vannstrømm. Børster eller hår blir brukt som mekanoreseptorer eller luktreseptorer hvis kjemiske stoffer fraktes med strømmen. 

Repe (eng. reape – høste) brukt om høsting av rips eller solbær fra bærbusker hvor man drar hånden med fingrene over og nedover bærklasen slik at bare bærene løsner og samles i hånden og bærstilkene blir hengende igjen på busken. Reping av bær også brukt om plukking av blåbær eller tyttebær med den samme teknikk  ved å dra samlede fingre langs stengelen slik at bare de modne bærene kommer inn i hånden og uten blader. Begrepet brukt på Romerike og Aurskog-Høland. 

Repeterte sekvenser (l. repetitio - gjentagelse; sequentia - påhverandre følgende) - Repeats. Stadig gjentagende like nukleotidsekvenser i DNA. De har stor betydning for funksjonen til genomet, og store deler av et genom kan bestå av repeterte sekvenser og sekvenser avledet fra disse.  Det er to typer av repeterte sekvenser av DNA. De tandemrepeterte som ligger nær inntil hverandre og de som er utstrødd spredt rundt i genomet. Sekvenser som er repetert i motsatt retning kalles inverterte repeterte. Inverterte repeterte sekvenser kan danne intramolekylære dobbeltspiraler som danner hårnålsløkker og palindromer.

Reportergen - Gener for enzymer som det er lett å måle ved at det dannes et farget eller fluorescerende produkt. Brukes bl.a. til å studere promotersekvenser ved at man setter en promoter foran reportergenet. Eksempler på reportergener er beta-galaktosidase, luceriferase (sender ut lys), og grønt fluorescerende protein.

Repressor (l. repressor - undertrykke, holde tilbake) - Et protein laget fra et regulatorgen som regulerer DNA transkripsjon ved å hindre RNApolymerase å binde seg til promoter og transkriberere et strukturgen.

Reproduktiv isolasjon - Forhold hvor en populasjon ikke bytter gener med en populasjon av samme art.

Resiliens er evnen et økosystem eller samfunn har til å vende tilbake til likevektstilstanden etter en forstyrrelse. Resiliens (robusthet) er et mål på motstandskraften et økosystem har til å motstå forstyrrelser som skogbrann, hogst, stormfellinger,  tørke, frost, salinisering, oversvømmelse, klimaendringer, angrep fra patogene organismer (parasitter, sopp, bakterier, virus), oljeutslipp, vulkanutbrudd,   fjerning av nøkkelarter, habitatfragmentering og lignende (katastrofeteori). Homeostase gjør at et komplekst økosystem befinner seg i tilsynelatende likevekt.   Resiliens sier noe om økosystemets elastisitet , robusthet og evne til å absorbere og motstå forstyrrelser, og hvor raskt økosystemet vender tilbake til sin opprinnelig tilstand som det hadde før forstyrrelsen inntrådte.

Resin (l. resina - resin) - Harpiks. Kvae. Kompleks blanding av harpiksstoffer som er uløselige i vann og som skilles ut fra planter etter såring og skade på plantevev. Vanlig hos gran og furu. Resiner med stort innehold av flyktige oljer kalles oleoresiner f.eks. terpentin og copaiba. Oleogummiresiner inneholder i tillegg gummistoffer f.eks. asafetida og myrrah. Balsam er resiner som også inneholder cinnamat og benzosyre.

Resiprok altruisme (gjensidig altruisme) er en hypotese om evolusjon av samarbeid introdusert av Robert Trivers i 1971 som sier at en altruistisk handling blir gjengjeldt. Et individ hjelper et annet individ, men hjelpen har kostnader der og da, for eksempel fare for eget liv. Men på sikt har atferden en fordel. Hjelper jeg deg nå så hjelper du meg ved en annen anledning. Omkostningen ved å hjelpe er mindre enn seinere nytte.  Den som hjelper får økt status, og gavmildhet er lønnsomt. Utveksling av gaver er inngåelse av en gjensidig avhengighetskontrakt. Gaven er ikke gitt av generøsitet, men som evolusjon av samarbeid.

Resiprositetsloven (resiprositet - gjensidighet) - Lov utformet av Bunsen & Roscoe 1850 som sier at effekten av høy intensitet gitt over kort tid er lik effekten av lav intensitet gitt over lang tid.

Resistent stivelse er stivelse som ikke blir omsatt i munn, tolvfingertarm og tynntarm. Resistent stivelse forekommer naturlig blant annet i helkorn, erter, bønner og grønne bananer og kokte poteter.  Resistent stivelse fordelt på fem kategorier, RS1-5, blir også i industriprodusert mat brukt som tilsetningsstoff.

Respirasjon (l. respirare - å puste) - Celleånding. Cellerespirasjon. Bruk av oksygen i metabolske prosesser (aerob respirasjon). Oksidasjon av næring ved å fjerne elektroner for å få frigitt energi f.eks. når sukker omdannes til karbondioksid og energi. Fotorespirasjon i lys. Mørkerespirasjon i mørke. Plantene har mørkerespirasjon også i lys, men med lavere aktivitet. Anaerob respirasjon f.eks. i bakterier anvender andre elektronakseptorer som sulfat, nitrat, svovel, jern eller mangan.

Respirasjon er gassutveksling med opptak av oksygen (O₂) og utskillelse av karbondioksid (CO₂). Energien som finnes i mat blir frigitt i en oksidasjonsprosess hvor vanligvis oksygen er elektronakseptor som mottar elektroner og protoner fra organiske stoffer i maten og danner vann. Cellulær oksygenkrevende respirasjon (cellerespirasjon) skjer i mitokondriene i samvirke med cytoplasma. 

Respirasjonskjede - Elektrontransportkjede som bruker elektroner fra NADH og FADH₂ fra glykolyse og sitronsyresyklus til å lage ATP. Elektroner transporteres til oksygen via elektrontransportører ordnet i 4 proteinkomplekser som sitter i den indre mitokondriemembranen og gir pumping av protoner fra matrikssiden til mellomrommet mellom de to membranene som omgir mitokondriene. Protongradienten brukes til å drive ATP-syntese. De fire kompleksene er:

Respirasjonskvotsient - RQ. Forholdet mellom antall mol CO₂ utskilt og mol O₂ forbrukt ved respirasjon av et substrat. Respirasjonskoeffisienten er avhengig av hvor mye oksygen substratet inneholder.

Restaureringsøkologi (restaureringsbiologi, "restoration ecology") er en tverrfaglig disiplin som omfatter bevaringsbiologi, landskapsøkologi og tradisjonell anvendt økologi, og har som formål å tilbakeføre menneskeskapte endring av naturmiljøer, habitater og økosystemer tilbake til sin opprinnelige form det hadde før menneskelig påvirkning.

Restriksjonsenzymer, en type nukleaser, endonuklease. Enzymer fra bakterier som spalter DNA dobbelheliksen ved spesielle basesekvenser som enzymet kjenner igjen. Enzymene trenger bare magnesium (Mg²⁺) som kofaktor. Restriksjonsenzymer som kutter DNA kan binde seg til et restriksjonssete på DNA og fosfodiesterbindingen brytes. Bindingssete er en palindrom, hvor sekvensen på en tråd er den samme som den på den andre tråden lest i motsatt retning. Restriksjonsenzymet kan også binde seg ved en basesekvens, men kutte i en annen spesifikk basesekvens. Flere kutt i et langt DNA gir flere restriksjonsfragmenter.

Restriksjonsfragment lengdepolymorfi (RFLP) - Variasjon fra et individ til et annet i antall steder for kutting med en spesiell restriksjonsendonuklease i et gitt locus. Dette gir en variasjon i lengden på restriksjonsfragmenter. RFLP er to eller flere mønstere av restriksjonsfragmenter vist ved bruk av en probe eller genmarkør for et spesielt allel. Polymorfi som viser forskjeller i DNA-sekvens på homologe kromosomer.

Restriksjonskart - Et diagram av ulike segmenter av DNA som viser den relative plasseringen av restriksjonsseter, ved spalting med spesielle restriksjonsenzymer. Et delvis genetisk kart av DNA-molekylet som viser hvor restriksjonsendonukleasene kjenner igjen og kutter DNA.

Resveratrol er et stilbenoid (stilben) som lages i planter i flavonoidbiosynteseveien fra den aromatiske aminosyren fenylalanin. Reservatrol finnes i to former som isomerene cis -(Z)-resveratrol og trans-(E)-resveratrol. Trans-resveratrol har fått spesiell interesse siden det virker som et fytoaleksin i skallet på  druer (Vitis vinifera),  finnes således igjen i rødvin, og er koblet til noen av de gunstige effektene på hjerte-kar  man mener å finne fra rødvin.  Det finnes mindre i hvitvin siden drueskallet blir fjernet i produksjonsprosessen. Det er også blitt koblet til rekke andre positive helsemessige effekter, men det trengs mange dobbelblindtest randomiserte forsøk før man kan trekke sikre konklusjoner. Dessuten må man finne den molekylære virkningsmekanismen som kan forklare resultatet.  Trans-formen kan omdannes til cis-formen via fotoisomerisering. Finnes mye i Polygonum cuspidatum.

Retrors (l. retrorsum - bakover) - Vendt i retning bakover.

Retrotransposon (l. retro - baklengs) - Korte stykker med DNA som lager kopier av seg selv hos eukaryoter og flytter seg i genomet via et RNA intermediat og revers transkripsjon katalysert av enzymetrevers transkriptase. Retrotransposoner oppformerer seg selv i genomet til mange eukaryote organismer, slik at både antall kopier og størrelsen på genomet øker raskt.  Transponering skjer via et RNA intermediat. Revers transkripsjon (syntese av DNA fra en RNA-oppskrift) har hatt stor betydning for utvikling av eukaryote genomer.

Retrovirus (l. retro - bakover)- Et RNA-virus som kan infektere vertebrater (virveldyr). Et virus som har enkelttrådet RNA som genetisk materiale, og som replikeres via et DNA intermediat katalysert av enzymet revers transkriptase. Retrovirus lager DNA fra RNA, en reversering (jfr. retro) av det vanlige DNA til RNA. DNA blir integrert i vertsgenomet katalysert av en integrase, og blir deretter transkribert og translatert til virusproteiner på samme måte som cellenes egne gener. De mest kjente er HIV og HTLV. Retrovirus har hatt en viktig funksjon i evolusjon av pattedyr. Siden retrovirus kan omdanne RNA til DNA har man tenkt at de kan ha hatt en viktig funksjon i en tidligere RNA-verden. 

Rettferdighetssans er sannsynligvis en av de medfødte sansene og et resultat av seleksjon og biologisk evolusjon. Det er en kobling mellom biologi, etisk atferd og moral. Hva som betraktes som urettferdig blir påvirket av alder, læring, sosial interaksjon med andre i flokken og kultur. Charles Darwin behandlet begrepet moral i boka The descent of man, and selection in relation to sex (1871). Darwin mente at den viktigste forskjellen mellom mennesket og andre dyr er den moralske sansen, skyldfølelse og samvittighet. På reisen med HMS Beagle kunne Darwin observere variasjon i moralske normer og uttrykk i forskjellige kulturer.  Moralsk atferd er sannsynligvis biologisk bestemt, men har kulturelle og historiske forskjeller, med skikker, ervervet moral og adaptive responser på oppvekstmiljøet. Rettferdighetssansen kan således sammenlignes med språksansen hvor det i utgangspunktet ligger en basis for grammatikk og språk i hjernen, men som via kultur får forskjellig utforming og gir den store variasjon i verdens språk.   Darwin mente at moralsk atferd og sosiale instinkter er en nødvendig del av avansert intelligens og at det er et skille mellom moralsk sans og moralske normer. Kommer moralsk sans fra naturlig seleksjon, en adapsjon eller den et resultat av vår intelligens, altså en eksaptasjon ?

Revers DNA gyrase - Enzym hos hypertermofile archaeabakterier som lager positiv supertvinning av sirkulært DNA.

Revers sitronsyresyklus - Grønne svovelbakterier (f.eks. Chlorobium) er fotoautotrofe og kan fiksere karbondioksid i anaerob fotosyntese ved å reversere av sitronsyresyklus (revers trikarboksylsyresyklus, revers Krebs-syklus, reduktiv trikarboksylsyresyklus). Sekvens av enzymkatalyserte trinn i bakterier brukt til assimilering av CO₂. Sitronsyklus deltar i nedbrytning (katabolisme), mens revers sitronsyresyklus i anabolisme og CO₂-fiksering som et alternativ til Calvinsyklus. 

Revers transkriptase - Et enzym , en RNA-avhengig DNA-polymerase  som transkriberer RNA til DNA, og finnes i retrovirus. Revers angir at enzymet virker motsatt vei den vanlige DNA → RNA, reversering av det sentrale dogme. Enzymet bruker en enkelttrådet RNA som oppskrift (templat) som blir oversatt til enkeltrådet DNA, komplementær til RNA-tråden. Enkelttrådet DNA kan videre omdannes til dobbelttrådet DNA. Revers transkriptase bruker zink (Zn²⁺) som kofaktor. 

En atferd hos dyr som beskytter et ressurs- og oppvekstområde, kalt revir eller territorium, mot inntrengere av samme art. Størrelsen på reviret avhenger av art, kjønn, mattilgang, årstid, og tilgjengelige arealressurser og parringspartnere. Territorialatferden som markerer grensene for et revir kan være i form av sang som hos fugler eller luktstoffer. Fuglesangen eller kroppsspråk kan i seg selv være sterkt nok signal i revirmarkeringen. Rituell aggresjon har til hensikt å psyke ut rival, motstander og inntrenger. Hvis dette ikke duger kan territoriet bli forsvart med aggressiv slåssing, spesielt i brunsttiden eller eller tider med lite mat.

Et objekt som omgis av bevegelig luft eller vann eller selv beveger seg i disse medier kan beskrives av Reynoldstall. Reynoldstall er dimensjonsløse tall brukt i studier av objekter i en strøm av luft (vind) eller væske,  vannfluks eller diffusjon av gasser, for å lette sammenligningen mellom objekter som har forskjellig størrelse og form . F.eks. for å bestemme effekten av vindhastigheten på grenselaget når bladene har forskjellig form. Når hastigheten til strømningen går over en viss kinetisk verdi går man over fra laminær til turbulent strøm og noe av drivkraften mistes. Dette skjer når Reynolds tallene (Re) passerer 10⁴ -10⁵. Ved lave Reynoldstall er luft- eller væskestrømmen rundt et objekt laminær. Store objekter og hastigheter, samt lav viskositet gir store Reynoldstall. Navn etter den britiske ingeniøren Osborne Reynolds (1842-1912).

Rhizodermis (gr. rhiza - rot; derma - hud) - Epidermis på røttene. Det ytre cellelaget på røtter.

Rhizoid (gr. rhiza - rot) - Rottråd En eller få celler som danner tynne rotlignende festestruktur på en plantegametofytt. Fine rot- eller rothårlignende strukturer på alger, og på gametofytten til moser og karsporeplanter. Rhizoidene har til funksjon å feste og absorbere vann og mineralnæring fra nedbør og fuktig luft, men har ikke ledningsstrenger med vedvev (xylem) og seilvev (floem).

Rhizom (gr. rhiza - rot) - Rotstokk. Lang greinet jordstengel. Det kan sitte birøtter (adventivrøtter) på jordstengelen. I motsetning til en rot kan et rhizom ha små blad. Rhizom er i tykkelse en mellomting mellom utløper og oppsvulmet stengelknoll. En rotstokk kan effektivt være med å spre planten ved et det vokser opp lysskudd fra rotstokken f.eks. hos hvitveis (Anemone nemorosa), gjøkesyre (Oxalis acetosella), skvallerkål (Aegopodium podagraria); og enkelte bregnearter.

Rhizomorf - Samling av sopphyfer i et langstrakt organ som kan frakte vann og næringsstoff over lang avstand.

Rhizopiner - Inositolforbindelser laget av nitrogenfikserende bakterier (Rhizobium) i rotnodulene på røtter hos erteplanter f.eks. O-metyl-scyllo-inosamin

Rhizosfære (gr. rhiza - rot; sphaira - kule, klode) - Område av jordsmonnnet som er under påvirkning av planterøtter og hvor det er aktiv vekst av mikroorganismer som skyldes planterøttene. Rotslim (mucigel) er polysakkarider og andre stoffer som skilles ut fra rotcellene og fungerer som karbonkilde for bakterier.

Rhodoplast (gr. rhodon - rose; plastos - formet, dannet) - Rødfiolett farget (av fykobiliproteiner) plastide i rødalger hvor det skjer fotosyntese. Inneholder klorofyll a, karotenoider og fykobiliproteiner (fykoerythrin, fykocyanin og allofykocyanin).

Rhodopsin (gr. rhodon – rose; opsis – lys), rodopsin fl.t. rodopsiner, er et rød-purpurfarget pigmentprotein i stavene i øyet hos virveldyrene (vertebrater) brukt til nattsyn. Rhodopsin er en blågrønnfølsom fotoreseptorer satt sammen av et protein kalt opsin, og en pigmentdel avledet fra karotenoidet beta-karoten (provitamin A) som danner den kromofore gruppen retinal festet til proteinet. Rhodopsiner finnes som synspigment i retina i øyet, men kan også finnes i huden til invertebrater, fisk, amfibier og reptiler. Man har også funnet rhodopsin og opsin-lignene gener uttrykt i huden på mennesker, og som tilsammen danner komplekse reaksjonsveier som respons på solstråling. 

Rhytidom (gr. rhytidos - rynket) - Rytidom. Skorpebark.

Ribbemaneter (Ctenophora, gr. ktenos - kam; pherein - bære; eng. comb-jellies), ca. 100 arter. Tidligere plassert i rekke Acnidaria (gr. a - uten; knide - nesle), men en art Haeckelia rubra har nematocyster. Ribbemanetene er gjennomsiktige pelagiske predatorer som kan lyse i mørke ved bioluminiscens. Finnes i åpent hav.

Riboflavin (l. flavus - blekgul) - Vitamin B2, (laktoflavin) et av de vannløselige B-vitaminene. Riboflavin er gulfarget i oksidert form (kinon). Er kjemisk bygget opp av et isoalloxazin som inneholder et pterin. Reduseres til hydrokinon ved å motta to elektroner og to protoner. Inngår i koenzymene flavin mononukleotid (FMN) eller flavin adenin dinukleotid (FAD) i flavoproteiner (oksidoreduktaser) som inngår i redoksreaksjoner i alle levende organismer. 

Ribonuklease - RNase. Stabile enzymproteiner som bryter ned RNA hos prokaryoter og eukaryoter. Ribonuklease er vanlig forekommende og disse allestedsværende enzymene gjør det vanskeligere å isolere RNA enn DNA. Det finnes mange forskjellige ribonukleaser. Noen RNase gener aktiveres under aldring. En type RNaser fra S-alleler deltar i selvinkompatibilitetsreaksjoner mellom pollen og arr for å sikre krysspollinering hos planter.

Ribosemonofosfat metabolismevei - Quayle syklus. Metabolismevei som metanotrofe bakterier bruker til å assimilere enkarbonforbindelser (formaldehyd) inn i cellemateriale. Siden formaldehyd er på samme reduksjonsnivå som resten av hydrokarbonet i cellematerialet trengs ikke ekstra reduksjon. Ribulose-5-fosfat reagerer med formaldehyd og danner heksulose-6-fosfat ((D-erytro-glycero-3-heksulose-6-fosfat) katalysert av heksulosefosfat syntase. En ATP avhengig isomerisering av heksulose-6-fosfat danner fruktose-6-fosfat og fruktose 1,6-bisfosfat katalysert av en isomerase. Det trengs 3 molekyler formaldehyd for å fullføre syklus og ett molekyl glyceraldehyd-3-fosfat lages netto samtidig med at ribulose-5-fosfat gjendannes.

Ribosom (ribonukleinsyre, gr. soma - kropp, fl.t. ribosomer) - Kornet cellulær partikkel bestående av små og store subenheter med ribosomalt RNA (rRNA) og protein. Ribosomene deltar i proteinsyntesen, translasjon med start, forlengelse, terminering og folding. Ribosomene er satt sammen av forskjellige ribosomale RNA molekyler, ofte festet til endoplasmatisk retikulum, men ribosomene kan også forekomme fritt i cytoplasma. 

Ribosomalt RNA - rRNA. RNA som inngår i ribosomer og utgjør omtrent halvparten av massen. Resten er ribosomale proteiner. rRNA finnes i tre størrelsesklasser 4.5-5.8S; 16-18S og 23-26S.

Ribosomalt RNA kronometer - Nukleinsyresekvensen i ribosomalt RNA (rRNA) brukt som mål på evolusjonsmessig sammenheng og slektskap mellom organismer. Spesielt har 16S rRNA fra den lille subenheten til ribosomer (30S) blitt brukt som fylogenetisk verktøy av Carl Woese. Korte rRNA nukleotidsekvenser virker som signatursekvenser (fylogenetiske prober) for de tre superrikene (domenene) Bacteria, Archaea og Eukarya.

Ribozym - Enzym som inneholder katalyttisk RNA. RNA med enzymaktivitet.Vanligvis er biologiske katalysatorer i cellen enzymer (proteiner med katalyttisk aktivitet). Imidlertid kan RNA også virke som et enzym kalt ribozym. Telomerase har korte stykker med RNA. RNA-skjøtende enzymer.

Rickermodell er en populasjonsmodell brukt innen fiskeriforvaltning for beregning av bestander og tilvekst for fiskepopulasjon. Navn etter den kanadiske fiskeribiologen William Edwin Ricker (1908-2001)

Rike - Hovedtaksonomisk kategori, f.eks. planteriket (Plantae). I taksonomi  opererer med forskjellige antall riker, opptil åtte, noe som bl.a. skyldes den vanskelige inndelingen forårsaket av encellete organismer. Linné opererte med to riker: dyreriket (Animalia) og planteriket (Plantae) og soppene hørte med til planteriket.

Ringbarking - Fjerne bark i en ring rundt en trestamme. Går snittet helt inn til veden blir floemet fjernet slik at det ikke kan fraktes assimilater til røttene, som på sikt vil dø siden det ikke skjer ny rotvekst. Barken over ringbarkingen kan bli noe oppsvulmet. Er ringbarkingen bare delvis og det ikke går infeksjon i såret vil rotveksten blir redusert, men opprettholdt. Økt fruktsetting kan i dette siste tilfellet bli et resultat.

Ringflekksyke - Sirkulært eller konsentrisk område på planteoverflaten med klorose eller misfarging alternerende med grønnfarget eller nekrotisk plantevev.

Ringporet ved - Ved hvor det dannes en ring med store vedrør hver vekstsesong f.eks. hos eik, ask og alm, i motsetning til spredtporet ved hvor vedrør lages gjennom hele vekstsesongen. Ringporet ved er mer effektiv til å transportere vann enn spredtporet ved.

Rirkule - Halvkuleformet utvekst på stammen av bjerk, gran eller furu. Brukes til treskjæringsarbeid.

Ris (Oryza sativa) er et kornslag i grasfamilien (Poaceae), tribus Oryzeae, eng. rice, med opprinnelse Sydøst-Asia.

Risikoatferd hos dyr er individer som anvender en strategi i matsøk, furasjering (optimal furasjeringsteori) eller partnersøk og reproduksjon gom innebærer former for risiko og fare for egen eksistens, for eksempel bli tatt av en predator, men som i sum gir en evolusjonær fordel og økt fitness. Man kan observere hvordan enkeltindivider hos måker, kråker, skjærer eller svarttrost som overstyrer sin naturlige redsel for mennesker og skaffer seg matt før artsfrender som har merr sky atferd.  Hos hjort som beiter på innmark er det alltid noen få individer, blant annet kolle med kalv som kommer først utpå, mens de andre venter i skogkanten til alt synes trygt. Store hannhjort kan vise ekstrem skepsis til å viserisikoatferd. Dyr som forlater flokken og migrerer utsettes for den risikoen det er å være alene (mange øyne hypotese), men har mulighet til å komme til nye beiteområder hvor det er liten konkurranse eller hvor det finnes reproduktive individer de kan pare seg med å redusere innavl. Det er mulig at fugler med risikoatferd med migrasjon ga opphav til trekkfugl, utvandrende fisk i gytevandringer og migrerende pionerer ga beitevandringer hos grasetere på savanner.    

Ris er tynne greiner eller kvister med nåler eller blad (løv) fra trær, busker, kratt, lyng eller urter. Blåbærris med blåbær. Potetris fra settpoteter i en potetåker. Bjerkeris en samling av tynne greiner fra bjerk med eller ute blad. Granris også kalt granbar fra gran. Grangirlander laget av granris. Erteris er sammenfiltrete erteplanter som henger sammen med slyngtråder/klatretråder.  

RNA - "Ribonucleic acid". Ribonukleinsyre. Enkelttrådet eller dobbeltrådet polymer satt sammen av ribosenukleotider i fosfodiesterbinding, og som deltar i proteinsyntese, regulering av genuttrykk, replikasjon, skjøting i  genomet, genstabilitet og forsvar mot sykdommer.  Atskiller seg fra DNA ved å ha sukker i form av ribose istedet for deoksyribose, samt nukleotidet uracil istedet for thymin. RNA har stor variasjon i struktur og form.Noen RNA virker katalyttisk som ribozymer. Transkriptomet omfatter alle RNA i en celle på et gitt tidspunkt. 

RNA polymerase - Et enzym som kopierer en tråd med DNA eller RNA, som virker som templat eller mønster, til en komplementær RNA tråd. Ifølge reglene for baseparring, oppdaget av Watson og Crick, kobles ribonukleotidene sammen en etter en ved å bruke ribonukleotid trifosfater som substrat og det avgis pyrofosfat (PP_i). RNA polymerase katalyserer fosfodiesterbinding mellom ribonukleotider. Bruker dobbelttrådet DNA som templat, men bare den ene tråden. Nukleotider festes til 3´-OH på ribose i 5´ til 3´-retning. Til forskjell fra DNA polymerase kan RNA polymerase starte begynnelsen av den nye RNA-tråden selv, uten behov for en primer når RNA-polymerase beveger seg langs DNA.

også kalt RNA replikase kopierer RNA i enkelttrådet RNA virus, og er et enzym som vanligvis ikke finnes hos eukaryoter, men blir brukt av RNA-virus, unntatt retrovirus i kopiering av RNA. RNA-replikase er avhengig av et templat (oppskrift) med RNA.

RNA-skjøting - RNA-editering. RNA prosessering. Siste trinnet i prosesseringen av RNA i eukaryoter. RNA lages først som en forløperform kalt preRNA med poly(A)-hale i 3´-enden bundet til proteiner. Disse preRNA må behandles før de kan fraktes ut av kjernen som ferdig RNA.

RNA-verden hypotesen forklarer og foreslår at livet på Jorden startet med enkle molekyler med ribonukleinsyre (RNA) bygget opp av nukleotider som kunne kopier seg selv (selvreplikerende), og dannet før DNA og proteiner. RNA inneholder informasjon, men kan også ha katalyttiske egenskaper og virke som et enzym (ribozym). En RNA-verden som startet for ca. 4 milliarder år siden, hvor med tiden det mer effektive DNA og proteinkjeder utviklet seg og erstattet hovedfunksjonen til RNA.

RNA-virus  i superrike Riboviria,  rike Orthornavirae omfatter virus har et genom som koder for enzymet RNA-avhengig RNA polymerase (RNA-replikase) som oversetter virus-RNA til nytt RNA.  RNA-replikase gjør lett feil i replikasjonen noe som raskt bidrar til mutasjoner og nye genvarianter. Man antar at RNA-virus er monofyletiske. RNA-virus har genmateriale i form av enkelttrådet eller dobbelttrådet RNA og har høy mutasjonsrate. RS-virus, influensavirus, SARS, vanlig forkjølelsesvirus, hepatitis C virus er eksempler på RNA-virus. RNA-virus er omgitt av et kapsid form av en proteinkappe som beskytter nukleinsyrene. Virus gjennomgår evolusjon og RNA-virus hHar mange genmutasjoner, omstokking og rekombinasjoner som gir virusvarianter. Immunsystemet hos prokaryter og eukaryter gir et seleksjonspress og bidrar til virusseleksjon og virusevolusjon. RNA-replikase har slektskap med ribozymer (gruppe II introner), revers transkriptase og retrotransposoner, muligens med opprinnelse fra en tidligere RNA-verden.

RNAse - RNase. Ribonuklease. Enzym som kutter RNA opp til ribonukleotider. Generelt er fritt forekommende RNAse i naturen mer aktivt enn DNAase som kutter opp DNA-molekyler, og det er derfor vanskeligere å isolere RNA enn DNA i laboratoriet.

Robert Kochs postulater fra 1882 og et utkast fra 1877 er fire kriterier om sammenhengen mellom mikroorganismer (bakterier, sopp, protozoer), infeksjon og sykdom: 

1. Mikroorganismen må være til stede i cellevevet organismen som lider av spesifikk sykdom, og finnes ikke i friske individer.

2. Den sykdomsfremkallende mikroorganismen må kunne isoleres fra den syke og dyrkes i renkultur utenfor kroppen.

3. Hvis en slik renkultur inokuleres i friske individer så framkommer de karakteristiske symptomene på sykdommen.

4. De sykdomsfremkallende mikroorganismen må kunne bli isolert på nytt fra de syke individene og skal på nytt kunne dyrkes i kultur, og disse mikroorganismene fra andre generasjon skal være de identiske med mikroorganismene som opprinnelig ga sykdommen.

Rogn (Sorbus aucuparia L.)

Rooibos-te er en rødfarget te laget fra bladene og tynne stengler på busken rooibos, afrikaans rooibos – rødbusk (Aspalathus linearis) i erteblomstfamilien (Fabaceae) som vokser endemisk på fynbos  i Sør-Afrika. En type te som ikke er basert på teplanten (Camellia sinensis). Brukes som fermentert oksidert rød rooibos eller ikke-fermentert uoksidert grønn rooibos, tilsvarende svart og grønn te (oolong).

Roptry (fl.t. rpotrier) er en klubbeformet organelle med en tynn halsformet del koblet i den apikale delen av det bevegelige stadiet av protozooer i divisjonen apikomlekser (Apicomplexa) e.g. Plasmodium falciparum som gir malaria og Toxoplasma gondii som gir toksoplasmose. Roptry er en sekretorisk organell som  inneholder enzymer  som deltar når parasitten invaderer celler i vertsorganismen, bl.a. enzymene lysosom og serin-treonin protein kinaser. Finnes sammen med mikronemer og parasittofore vakuoler.  

Roseolje - Flyktig velluktende eterisk olje isolert fra kronblad til roser, ofte damaskeneroser  eller centifolieroser ekstrakert med løsningsmidler  for eksempel hexan (rose absolutes), ved vanndampdestillasjon (rose ottos), eller superkritisk karbondioksid ekstraksjon, Roseolje blir brukt som ingrediens i parfyme. 

Roser er flerårige busker i roseslekten Rosa i rosefamilien (Rosaceae), klad rosider, og omfatter ca. 150 arter. Roser danner lett hybrider og det finnes tusenvis av varieteter og kultivarer. Torner (barktorner) på greiner og stengler, og bladene er ulikefinnet. Blomsterfargen varierer fra hvit, gul, oransje, rosa og rød. Både knopper og blomster er elegant formete og ofte velduftende.

Overorden Rosidae

Rosidene (Rosidae), også som underklasse, omfatter ordnene Zygophyllales og Geraniales, i tillegg Eurosidae I (Celestrales, Cucurbitales, Fabales, Fagales, Malpighiales, Oxalidales, og Rosales) og Eurosidae II (Brassicales, Malvales, Myrtales og Sapindales).

Rotas (l. radix - rot) oppgave er å feste planten til jorda , virke som oppsugingsorgan for vann og næringssalter fra jorda og som lagringsorgan for oppsamlet næring i sommerhalvåret hos flerårige planter, og som benyttes i neste vekstsesong. Røttene finnes vanligvis under jordoverflaten. Røttene mangler blader, nodier og internodier. Røttene har en strømlinjeformet akse uten vedheng ved penetrering av jorda. Røtter har vanligvis mykorhiza (ektomykorrhiza eller endomykorhiza). En rot har aldri blad. Hos osp (Populus tremula) og vier (Salix sp.) kan røttene danne rotskudd fra rotknopper, og som vokser opp til nye planter, som tilsammen danner en klon. 

Et isoflavonoid fra stengler og røtter hos noen tropiske arter i erteblomstfamilien (Fabaceae) bl.a. slektene Derris og Lonchocarpus. Rotenon hemmer overføring av elektroner fra et jern-svovelkompleks I til ubikinon og blokkerer derved respirasjonskjeden i mitokondriene.

Gyrodactylus salaris er en flatorm (Monogenea) er en parasitt på laksefisk i ferskvann. Fjernes med remediene rotenon eller aluminiumsalter.

Rothals - Overgangssone mellom rot og skudd og hvor den typiske plasseringen av ledningsvev i rota går over til den karakteristiske plasseringen i skuddet.

Rothette - Kjegleformet masse av celler rundt rotspissen. Har beskyttelsesfunksjon og beskytter det apikale rotmeristemet og skiller ut karbohydrater for at rota skal gli lettere gjennom jorda.

Rothår - Epidermisceller med utvekst (rothår). Vokser og utvikles i en sone like bak rotspissen. Tubulære utvekster av epidermisceller på røttene like bak rotspissen. Mesteparten av vann og næringssalter kommer inn i planten via rothårene. Bare rothårene like bak rotspissen er aktive slik at det trengs kontinuerlig vekst. Rotspisser kan inneholde opptil 2500 rothår per kvadratcentimeter.

Rothår har analog funksjon med mikrovilli, utvekster som øker overflatearealet i tynntarmen, og derved gir økt opptak av næringsstoffer.

Rotnodul - Knollformet utvekst på røtter som inneholder nitrogenfikserende bakterier.

Rotslim - En blanding av kjemiske stoffer utskilt fra røttene bestående bl.a. av karbohydrater, levende og døde bakterier som lever i rotsonen og kolloidale jordpartikler.

Rhizosfære. Mikromiljø omkring røttene. Den delen av jorden med luft, jordpartikler og vann som ligger inntil røttene på vaskulære planter. Plantene tar opp vann og mineralnæring fra rotsonen. 

Rotstokk - Jordstengel med skjellformete blad, og som vanligvis vokser horisontalt nede i jorda eller nær jordoverflaten. Den minst omdannede formen av jordstengler. Fra rotstkokken vokser det ut adventivrøtter (birøtter). Fra rotstokken vokser det i vekstsesongen opp en overjordisk stengel med blad.

Rottrykk - Trykk som utvikler seg i xylem (vedvev) i en plante som resultat av osmose. Vises som guttasjon av vann fra blad, eller eksudat fra en snittflate hvis et planteorgan kuttes av. Skyldes at næringssalter tas opp av rota og vann følger etter inn i cellene som følge av osmose. I urtaktige planter kan rottrykket fraktet vann med næringssalter 2-3 m opp i planten. Denne form for rottrykk ses spesielt når det er høy luftfuktighet rundt planten. Gymnospermer har tilsynelatende ikke rottrykk. Om våren når stivelse i margstråleparenkym omdannes til sukrose i løvtrær dannes også en form for rottrykk som presser sukkerløsningen opp i treet (saftstigning, sevje). I dette tilfeller kan også sukkerløsningen fraktes i xylem, ikke bare i floem. Vi snakker i slike tilfeller også om stammetrykk.

Bartrær (gran, furu) eller løvtrær som har veltet og vippet opp rotsystemet fra jordsmonnet som resultat av sterk vind (stormfelling).  I rotveltet følger det med jord og stein. Gran har et horisontalt rotsystem og er spesielt utsatt for rotvelt sammenlignet med furu. Skjer stormfellingen i vinterhalvåret kan rotveltet fryse i en fast vertikal posisjon, men når vannet tiner kan den velte tilbake i horisontal posisjon.

Rovdyr, kalt karnivorer eller kjøttetere (Carnivora, l. caro - kjøtt; vorare - sluke/spise;  eng. carnivores) er pattedyr med modifisert mage med kort tarmkanal tilpasset spising av ferskt kjøtt eller åtsler. Tåler høyt innhold av bakterier i maten. Rovdyrene er sekundærkonsumenter (zoofage, gr. zoon - dyr; phagein - spise) i det trofiske system. Dessuten er de fleste krypdyrene er zoofage. 

rRNA - Ribosomalt RNA. En gruppe store RNA molekyler som utgjør den strukturelle og funksjonelle enheten til ribosomer. Oversettes fra DNA og lages i nukleolus i cellekjernen. Ribosomalt RNA deltar i proteinsyntesen. Ribosomene får navn etter deres sedimentasjonskoeffisient f.eks. 28 S, 18S, 5.8 S og 5 S rRNA.

Rubisko - Ribulose-1,5-bisfosfat karboksylase-oksygenase. Enzym i kloroplastene som binder karbondioksid til ribulose 1,5-bisfosfat og som gir to molekyler 3-fosfoglycersyre i det første trinnet i Calvin-syklus. I fotosyntesen blir lysenergi omdannet til kjemisk energi, reduksjonskraft som blir brukt til reduksjon av CO₂ og dannelse av organiske stoffer. Rubisko er et nøkkelenzym i fikseringen av CO₂.

Ruderatplanter (l. rudus - rester, skrap) - Planter som vokser på steder som er under sterk påvirkning av mennesker f.eks. avfallsplasser.

Rug (Secale cereale) er kornslag (cereal) i grasfamilien (Poaceae), tribus Triticeae, eng. rye. Høstrug og vårrug sås henholdsvis om høsten (trenger vernalisering) og om våren. Tåler kaldt klima, næringsfattig jord og kort vekstsesong. Opprinnelse fra Afghanistan/Turkmenistan (Lille-Asia).

Rullende sirkel replikasjon for enveis kopiering  av sirkulære molekyler med DNA eller RNA. Rullende sirkel replikasjon av DNA hvor det blir laget mange kopier fra en sirkulær oppkskift (templat).  

Rundormer eller nematoder (Nematoda, gr. nema - tråd; eng. roundworms) lever fritt i ferskvann, marint eller terrestrisk, ca. 20.000 arter. Nematoder spiser alger, sopp og bakterier og er nedbrytere og predatorer i jord. Noen lever parasittisk i dyr (snegler, krepsdyr,fisk, pattedyr) eller planter. Parasittiske nematoder kan ha en eller flere mellomverter.

Russet (eng.) - Brunt område på frukt som resultat av korkdannelse.

Rust - 1. Soppsykdom (rustsoppsyke) som gir rustaktig utseende på planten foråsaket av rustsopp.

2. Jern og rust. Det er Forskjellige typer rustdannelse. Korrosjon er oksidasjon hvor jernruster mens kobber irrer. Offeranode brukt i rustbeskyttelse. Galvanisering med zink eller tinn som rustbeskyttelse (elektrokjemi). 

Rustsopp (eng. rusts) er en gruppe stilksporesopp (Basidiomycotina) i rustsopporden Uredinales/Pucciniales som gir rustsoppsyke på planter (rust).

Rustsoppsyke - En sykdom forårsaket av rustsopp (Ustilaginales). Store mengder mørkefarget pudderaktig og ofte luktfulle sporer.

Ryggstrengdyrene eller chordadyr, kordadyr (Chordata, l. chorda - streng) er bilateralt symmetriske deuterostome dyr som omfatter kappedyr (Tunicata), lansettfisk (Cephalochordata) og virveldyrene (Vertebrata). De har ryggstreng (notochord) , hult nerverør (nervestreng) på ryggsiden, postnatal hale og gjelletarm. Hos vertebratene er disse redusert hos voksne individer. 

Vanlig ryllik (Achillea millefolium L.)  er en flerårig plante i korgplantefamilien med seig og hårete stengel. Blomst i halvskjerm, og randkronene i blomsten hvitfarget, men kan også være rosa. Krypende jordstengel. Nyseryllik (Achillea ptarmica L.).

Red Queen hypotesen. Rustningskappløphypotesen for arter som utvikler seg sammen (koevolverer).  Evolusjonært rustningskappløp. Innen evolusjonsbiologi en hypotese fremsatt i 1973 av Leigh van Valen  som sier at det foregår en konstant konkurranse, kappløp og tilpasning mellom et byttedyr eller vertsorganisme og en predator, herbivor, eller sykdomsfremkallene organisme (patogen), forklart ved koevolusjon. Ifølge rød dronning-hypotesen er kjønn og kjønnet formering nødvendig for å skape nok variasjon til å kunne delta i rustningskappløpet. Teorien har fått navn fra boka Gjennom speilet (Through the Looking-Glass)  av Lewis Carroll.

Rød snø - I fjellet kan man enkelte ganger se rødfarget snø. Dette skyldes masseforekomt av aplanosporer fra grønnalgen Chlamydomonas nivalis. Rødfargen skyldes ketokarotenoidet astaxanthin som er en oksidert form av beta-karoten. Astaxanthin finnes også hos fugl, krepsdyr og gir rødfarge på kjøttet i laksefisk som spiser krepsdyr. Man antar at nitrogenmangel og høy lysintensitet gir akkumulering av astaxanthin i Chalmydomonas nivalis. Smeltevann ved 0 ^oC gir optimale vekstforhold og er egnet for seksuell reproduksjon. Ved høyere temperatur enn 4 ^oC stopper bevegelsen, flagellene forsvinner og algen går over i hvilestadium. Flagellene brukes ikke bare til bevegelse, men celler kan også feste seg til hverandre via denne. Celleveggen hydrolyseres delvis og det dannes en zygote. Antall zygoter som dannes øker med celletettheten og det dannes flest ved nitrogenmangel.

Rødalger - Rhodophyceae (gr. rhodon - rose; phykos - tang, alger). Svært forskjellige fra de andre algene ved at det ikke finnes primitive former. De fleste vokser i saltvann, men noen få finnes i ferskvann. De mangler flagellstadium og alle livsstadier er mekanisk ubevegelig. Thallusstrukturen varierer fra åpne greinete filamenter, bladformete, enkrustert (gr. en - i; l. crusta - skall) eller kalkarert (l. calcarius - klebrig) på overflater, men enkeltceller finnes også. Enkrusterte arter kan være dekket av et lag med kalsium- og magnesiumkarbonat som gir dem et steinaktig utseende.

Rødhyll (Sambucus racemosa L.)

Verdens naturverunion IUCN (”International Union for Conservation of Nature”) har fra 1964 laget en rødliste (“Red list”) over bevaringsstatus for arter og naturtyper.