Biologiske fagtermer fra A til Å - Side 3

Eksitasjon eller eksitering er at et elektron i et atom eller molekyl som når det mottar energi i form av energipakker med elektromagnetisk stråling  flytter seg fra en grunntilstand til en eksitert tilstand med høyere energi. Grunntilstanden er den laveste stabile energitilstanden for elektronet. Når det elektronet faller tilbake fra den eksiterte tilstanden til grunntilstanden (deeksitasjon) sendes den absorberte eksitasjonsenergien ut som elektromagnetisk stråling. Luminiscens er lysutsendelse som resultat av fotoeksitasjon, fotoner som eksiterer elektroner i et molekyl.

Eksiton - Pakke med lysenergi som overføres fra antennepigmenter til reaksjonssenterklorofyll i fotosyntesen.

Eksocytose (gr. ex - ut av; kytos - rør) - En type massetransport ut av celler. Cytoplasmatiske partikler omkranset av en membran fra endoplasmatisk retikulum eller Golgiapparat danner vesikler eller vakuoler som transporteres til celleoverflaten. Vakuolemembranen fusjonerer med plasmemembranen mens innholdet tømmes på utsiden. Hos dyr blir peptidhormoner fraktet i sekretoriske vesikler via blodåresystemet, og i nervesystemet har vesikkeltransport og eksocytose en fundamental rolle. Mange proteiner deltar i koblingen mellom vesikkelmembran og plasmamembran 

Eksodermis (l. ex - utenpå, ytre; gr. derma - hud) - Ett eller flere cellelag under epidermis som har spesielt utseende i forhold til andre parenkymceller. Inneholder ofte suberin. Hudvev på røtter som erstatter epidermis. Kan ha samme funksjon som endodermis. Kalles også hypodermis (gr. hypo - under).

Eksokarp (gr. ex - utenpå; karpos - frukt) - Det ytre laget i en fruktvegg.

Ekson (gr. exo - utside) - Exon. Flt. eksoner. Et segment, kodende stykke av DNA som transkriberes til et RNA-transkipt og translateres til protein, i motsetning til introner som er en ikke-kodende sekvens av baser som atskiller eksoner. Introner blir fjernet i en RNA-spleising

Eksosomer (gr. exo – utside; soma – kropp) er små nanovesikler omgitt av en lipidmembran med protein. Eksosomer kan inneholde m-RNA, mikro-RNA, små interferende RNA (si-RNA), proteiner, eller bioaktive lipider. Membranen beskytter innholdet mot nedbrytning. Eksosomer finnes i planter, sopp og dyr og er viktig i signaloverføring mellom celler innen en organisme og mellom organismegrupper.

Eksoterm eller eksotermisk (gr. exo – utover ; therme – varme, eng. exothermic) beskrivelse av en forandring hvor energi forlater et kjemisk system og går ut i omgivelsene. Eksoterme prosesser som frigir varmeenergi til omgivelsene. Negativ forandring i entalpi. Energiinnholdet er større i reaktantene enn i produktene.

Forskellig fra endoterme reaksjoner eller prosesser.

Eksotoksin (gr. exo - utside; toxikon - gift) - Proteiner utskilt fra overflaten av mikroorganismer og som er giftige for mennesker og dyr. Kan også omfatte giftige proteiner fra frø (lektiner).  

Ekspansin - Familie av proteiner som katalyserer løsere celleveggstruktur, som minsker turgortrykket og gir økt vekst av cellevegg og plasmamembran. Celleveggprotein som gir celleveggutvidelse uten hydrolyttisk spalting av komponenter i veggen. Veggstrukturen blir løsere slik at cellen kan ta opp vann og vokse i størrelse.

Eksperiment - En vitenskapelig metode hvor en faktor eller noen få variable varieres (faktorielle eksperimenter) og de andre holdes konstant slik at påvirkningen av den undersøkte faktor kan bestemmes. De eksperimentelle data innsamles ved bruke av gode aksepterte metoder som gir reproduserbare resultater og det må velges  korrekte referanser (kontroller). Eksperimentene danner grunnlaget for den naturvitenskapelige metode, hypoteser og teorier. Datasett og metoder må være allment tilgjengelig slik at resultatene kan etterprøves.

Eksponentiell vekst - Malthuskurven. Vekst som øker eksponentielt med tiden. Hastigheten er proporsjonal med størrelsen på organismen (eller med antall organismer) slik at jo større organisme eller flere individer desto større vekst. Encellete organismer (bakterier, gjær) viser ofte eksponentiell vekst inntil det blir mangel på et vekststoff.

Ekspresjonsvektor - Et modifisert plasmid eller virus som bærer med seg et gen inn i en vert og får denne til å lage protein kodet av det innsatte genet. Aekspresjon

Ekstensin - Sukkerprotein i celleveggen som inneholder store mengder av aminosyren hydroksyprolin.

Ekstinksjon - er en prosess hvor ren art dør ut og en ekstinksjonsspiral er en nedadgående prosess hvor en art ikke har evne til å overleve på naturlig måte. Utdøing av en organismelinje, noe som har skjedd flere ganger i løpet av geologiske tidsperioder på Jorden. 

Ekstracellulært matriks, også kalt grunnsubstans, er sukkerpolymere (glukosaminglykaner) satt sammen av sukkerdimere og koblet til glykoproteiner, kollagen, enzymer og vesikler ligger på utsiden av celler hos flercellete dyr. Det ekstracellulære matriks blir laget intercellulært og skilt ut på utsiden av cellene ved eksocytose og vesikkeltransport. Det skjer også vesikkeltransport fra ekstracellulært matriks over plasmamembranen og inn i cellene.  Grunnsubstansen danner et mekanisk støttende og avstivende nettverk formet som et vannløselig stillas med pore- og festemateriale. Virker som en geleaktig støtdempende gel hvor det kan skje celle til celle kommunikasjon og diffusjon av stoffer mellom cellene, og gassutveksling med oksygen og karbondioksid.

Ekstrakromosomale sirkulære DNA (eccDNA) er fritt dobbelttrådet DNA som har sin opprinnelse fra kromosomer hos eukaryoter. Det eukaryote genom danner en lineær struktur pakket i kromosomer. Imidlertid, en liten mengde med DNA finnes som frie ekstrakromosomale sirkulære DNA (eccDNA) med opprinnelse fra eukaryote kromosomer. Det kan finnes opp til et par hundre ekstrakromosomale DNA i en celle. Ekstrakromosomale sirkulære DNA har homologe kromosomsekvenser fra kromosomer som de antas å være avledet fra disse.

Ekstrakromosomalt (l. extra - utenfor) - Ligger utenfor kromosomene. Ekstranukleært DNA. For eksempel ekstrakromosomale sirkulære DNA. Mitokondrier og kloroplaster inneholder eget dobbelttrådet sirkulært DNA.

Ekstremofile (l. extremus – ekstreme; gr. philiā – elske) organismer lever i ekstreme habitater og nisjer. Dette er miljøer som vil være utfordrende å leve i for de fleste organismer.  Organismene kan være obligate med aboslutt krav til det ekstreme miljø eller fakultative hvor de også kan leve og vokse under andre mindre ekstreme betingelser. Ekstremofile bakterier er vesentlig arkebakterier som vokser i ekstreme miljøer.

Ekstremt halofile archaeabakterier - Bakterier fra domene arkebakterier (Archaea) som lever i hypersaline biotoper (gr. hyper - over; l. sal - salt) og som krever meget høye saltkonsentrasjoner av natrium  (Na⁺, >1.5 M NaCl). Noen av dem kan vokse i mettet natriumkloid (NaCl) (5.5 M NaCl/ 32% (w/v)). Kjemoorganotrofe og obligat aerobe bakterier som bruker aminosyrer eller organiske syrer som energikilde. Vanlige slekter er Halobacterium, Haloferax, Halorubrum og Haloarcula. Natronobacterium, Natronosomonas og Natronococcus er ekstremt halofile som i tillegg er alkalifile og vokser i sodasjøer. Karotenoider kan gi rød- eller oransjefarge på ekstremt halofile bakterier f.eks. av C50 karotenoidet bakterioruberin.

Eksudat (l. ex - utenpå; sudation - svette) - Stoffer som blir utskilt fra planten, f.eks. når den blir skadet.

Ektomykorrhiza  er en type sopprot (mykorrhiza) hvor finrøttene sveller opp og blir gaffeldelte pga. soppsymbiose og er vanlig på trær. Har en tettved soppmantel rundt røttene, hvor sopphyfene vokser inn mellom cortexcellene og erstatter midtlamellen og danner et Hartig-nett. Fargen kan være hvit, brun, gul eller svart avhengig av soppart. Mange av hattsoppene har funksjon som ektomykorrhiza. Forskjellig fra endomykorrhiza hvor sopphyfene vokser inn i rotcellene. Ektomykorrhiza gir et fordelaktig partnerskap i næringsbegrensende områder og spiller en viktig rolle i utveksling med nitrogen tatt opp av mykobionten og utvekslet med fotosynteseprodukter fra treet. 

Ektoplasma (gr. ekto - ytterst; plassein - danne, forme) - Tyktflytende del av cytoplasma inn mot celleveggen.

Ektosomer (gr. ektos – utside; soma – kropp) mikrovesikler laget ved eksocytose, knoppskyting og avsnøring fra plasmamembranen. De blir transportert i den ekstracellulære væsken og det tilhørende ekstracellulære matriks som befinner seg i reaksjonsrommet utenfor plasmamembranene til cellene. Ektosomene kan frakte mRNA, og andre typer RNA som små interfererende RNA (siRNA), mikro-RNA (miRNA), signallipider og andre signalmolekyler som styrer samvirke mellom cellene i flercellete organismer. 

Ektoterm (gr. ektos – utside; thermos - varme) Ektoterme organismer som får mesteparten av varmen fra omgivelsene, og kan ikke selv regulere kroppstemperaturen. Har for liten indre varmeproduksjon fra stoffskifte (metabolismen) og er derfor avhengig av det ytre miljø for å motta energi i form av solvarme eller fra andre ytre varmekilder. Fisk, krypdyr, amfibier og invertebrater (virvelløse dyr) er eksempler på ektoterme (kaldblodige, vekselvarme eller poikiloterme (gr. poikilos; therme - varme)) dyr hvor kroppstemperaturen varierer med de ytre omgivelsene. 

Ekvatorialplate (l. equator - lage likt) - Ordning av kromosomene under metafasen i mitose eller meiose hvor alle kromosomene ligger i et plan, ekvatorialplanet i kjernen.

Ekvifasial (l. aequus - lik; facies - utseende) - Blad som er likt på oversiden og undersiden.

Ekvilibrium (l. aequus - lik; libra - balanse) - Likevekt, stabil situasjon.

Elaioplast (gr. elaion - fett; plastos - formet) - Plastide som lagrer fett, leukoplast.

Elaiosom (gr. elaion - olje; soma - legeme) - Fettholdig utvekst på frø som samles og spres av maur (myrmekori). F.eks. hårfrytle, jonsokkoll, valurt, oksetunge, svaleurt, noen fioler, blåveis, rødknapp, ramsløk, gullstjerne og marimjelle.

Elastisk (gr. elastos – strekkbar) vil stoffer, materialer eller objekter som kan endre form når de blir utsatt for et ytre stress (kraft (F) per areal (A), F/A), men stoffet, materialet eller objektet vender tilbake til sin opprinnelig form når stresset er fjernet. Formendringen kan være lengdeendring eller volumendring. Spenninger og deformasjoner eller tøyninger i elastiske stoffer. For eksempel gummistrikk, elastiske proteiner og elastiske fibre. Forskjellig fra plastisk.

Elater (gr. elater - kjøre, styre) - Vedheng ofte i par fra det ytre av veggen som er festet til sporen hos sneller (Equisetum). Vedhenget tvinner seg spiralformet avhengig av fuktighetsforholdene og hjelper til med spredning av sporene. Også brukt for spindelformete sterile celler som forekommer i levermosesporangier som gir lettere spredning av sporene. Langstrakt hygroskopiske celle med spiralformet veggfortykkelser som finnes i sporene hos noen moser.

Elektrisitet - Elektriske ladninger kan enten være positive eller negative, i bevegelse eller i ro. Ladninger med samme fortegn frastøter hverandre med en kraft, og ladninger med motsatt fortegn tiltrekker hverandre med en kraft. Det trengs energi for å atskille ladninger og denne energien frigis igjen når ladningene får anledning til å komme sammen igjen. Et system med ladninger kan derfor ha potensiell energi. Den vanlige materien er elektrisk nøytral, dvs. med like mange positive og negative ladninger.

Elektrisk konduktans (spesifikk konduktans) er et mål på et stoffs eller materialets  evne til å lede elektrisk strøm. Ledningsevnen (konduktans) er den inverse av elektrisk motstand (resistansen). Den elektrisk ledningsevnen til vann gir informasjon om innholdet av elektrolytter i vannet (saltholdigheten). Den elektrisk ledningsevnen i metaller skyldes evne til å forflytte elektroner.

I metaller som leder elektrisitet har valenselektronene så mye energi at de kan bevege seg fritt i konduksjonsbåndet. Avhengig av grad av elektriske ledningsevne under forskjellige betingelser kan forskjellige stoffer og materialer (metaller, keramer, glass, plast, organiske molekyler og biologisk vev) bli inndelt i elektriske  isolatorer, ledere, halvledere eller superledere. 

Elektrofil - Et elektronfattig atom (elektronelskende) som kan inngå kjemisk binding ved å få et elektronpar fra en nukleofil (elektronrik) forbindelse.

Elektroforese - En teknikk hvor forskjellige molekyler kan atskilles ut fra deres ladning og størrelse og identifiseres ved at de har forskjellig bevegelse i et elektrisk felt.

Transportproteiner som lager en spenning over en membran, et membranpotensial. Dyr bruker natrium-kalium pumper (Na⁺/K⁺ ATPase), mens planter, bakterier og sopp bruker protonpumper (H⁺ATPase) som elektrogen pumpe. ATPase protonpumper er reversible multiprotein enzymkomplekser og kan brukes til å lage ATP fra en protongradient, men de kan også ved hjelp av hydrolyse av ATP lage en protongradient. Denne energien som ligger i protongradienten kan brukes til å frakte ioner, aminosyrer og sukker over membranen; gi regulering av pH i cytoplasma; lukking og åpning av spalteåpninger; og auxinindusert cellestrekning. ATPase protonpumpen er elektrogen dvs. den deltar direkte til det negative potensialet over plasmamembranen (membranpotensial). Siden protongradienten over plasmamembranen er opptil 2 pH enheter tilsvarer dette ca. til -120 mV av membranpotensialet (Ti gangers forskjell i protonkonsentrasjon ved 25^oC tilsvarer 59 mV).

Elektrokjemi omhandler samvirke mellom elektrisitet og redoksreaksjoner i prosesser som elektrolyse og energilagring i batterier og brenselceller. Danner basis i elektrokjemisk industri. Ved elektroder (anode og katode) koblet sammen via en fast (keramer) eller flytende elektrolytt skjer det elektrodereaksjoner. Elektriske ladninger blir overført via elektroner (e-).

Elektrolytt - En substans som dissosierer til ioner i en løsning med vann. En løsning som inneholder ioner.

Elektromagnetisk induksjon danner basis for alle menneskesamfunn som benytter elektrisk strøm.

Elektron (gr. elektron - rav; rav gnidd med tøystykke gir statisk elektrisitet) - Subatomær partikkel med negativ elektrisk ladning, lik i størrelse som den positive ladningen til protonet, men har mindre masse. Oppdaget i 1897 av Thomson og Wiechert. Både Michael Faraday og Hermann von Helmholtz hadde vært inne på tanken at en slik partikkel fantes. Fra klassisk synspunkt er elektronet en ladet partikkel som kan bevege seg i en bane rundt atomkjernen. Ifølge kvantemekanikken kan elektronet på samme måte som lyset betraktes som en dualisme,  bølge (de Broglie 1924) og partikkel.

Elektronaffinitet er et mål på hvor sannsynlig det er for at et nøytralt atom skal tiltrekke seg et elektron og danne et negativt ladet ion. Når et nøytralt atom tiltrekker seg et elektron er det en eksoterm reaksjon siden den positive atomkjernen tiltrekker seg elektroner.

Elektronaffiniteten for et grunnstoff øker når man beveger seg fra venstre mot høyre i en periode i periodesystemet, og når man beveger seg fra bunnen og opp i en gruppe.

Elektronakseptor - En forbindelse som mottar elektroner i en oksidasjons-reduksjonsprosess og derved blir redusert. Den endelig elektronakseptoren i biologiske prosesser er vanligvis oksygen, men nitrat (NO₃^-), sulfat (SO₄^2-), karbonat (CO₃2^-), treverdig jern (Fe³⁺), klorat (ClO₃^-), karbondioksid (CO₂), mangan (Mn⁴⁺), elementært svovel (S^o) og organiske stoffer (f.eks. fumarat redusert til succinat og humusstoffer) kan også fungere som elektronakseptorer under anaerobe forhold. Det finnes også biologiske prosesser hvor selenat kan reduseres til selenitt og arsenat reduseres til arsenitt.

Elektrondonor - Et stoff som avgir elektroner i en redoks-prosess og blir derved oksidert.

Elektrontransportkjede - Passasje av energirike elektroner gjennom en serie av membranbundete elektronbærere og protonbærere i fotosyntesen i kloroplaster og repirasjonskjeden i mitokondrier. Elektronakseptor kan være oksygen eller f.eks. nitrat. Leder til kjemiosmotisk syntese av ATP.

Elektrontransportsystemer - Mottak, overføring og transport av elektroner i membraner. Noe av energien ved elektronoverføringen kan lagres i form av ATP. Flere typer redoksenzymer deltar i elektrontransport:

Elektronvolt - eV. Enhet for energi som er like energien som trengs for et elektron å passere gjennom en potensialgradient på 1 volt (V). 1 Joule (J) er energien som trengs for å føre en ladning på 1 coulomb (C) gjennom en potensialforskjell på 1 V (J= C·V).

Elektroporering - Metode for å transformere bakterier. Ved å utsette bakteriene for en elektrisk puls med høy spenning vil det en kort tid bli porer i vegger og membraner slik at bakteriene kan ta opp fremmed DNA plasmid før hullene tetter seg. Kan også brukes til å transformere apikale skuddmeristemer i planter hvor den ene elektroden plasseres i jorda og den andre på spissen av planten hvor man har løst DNA i et medium som man ønsker skal komme inn i planten

Element - Grunnstoff. Et av mer enn 107 forskjellige grunnstoffer i det periodiske system. En substans satt sammen av atomer med samme atomnummer.

Elicitor - Elisitor. Patogenassosiert molekylært mønster. Signalmolekyl i planteforsvaret mot patogener og herbivore (grasetere).  Små polysakkarider, oligosakkarider, glykoproteiner og proteiner laget fra celleveggfragmenter fra sopp, bakterier, herbivore insekter eller fra planten selv, og som stimulerer plantens immunsystem. 

ELISA - (Enzyme-linked immunosorbent assay). Et protein, f.eks. fra et virus, kan virke som et antigen når det injiseres inn i en kanin, rotte, hest eller fugl og får derved dyret til å lage nye proteiner kalt antistoffer som sirkulerer i blodvæsken eller serumet til dyret. Antistoffer kan binde seg spesifikt til overflater på viruset kalt antigendeterminant. Viruset kan ha flere antigendeterminanter bestående av opptil ti aminosyrer på overflaten og hver av disse virker som antigener og gir flere antistoffer. En slik blanding av antistoffer kalles polykonale antistoffer hvor hvert antistoff reagerer med et antigen på overflaten. Det er også mulig å lage rene linjer (kloner) med antistoffer, monoklonale antistoffer.

Ellagitanniner - Hydrolyserbare garvestoffer. Inneholder esterbindinger som ved hydrolyse gir dilakton av hexahydrodifensyre (ellaginsyre).

Våtmarksområde og landskapsområde utformet som en trekant (greske bokstaven delta Δ) laget av en elv ved utløpe til hav, sjø, estuar eller innsjø (innlandsdelta).  Elvedeltaer har stor biodiversitet og danner et viktig økosystem med et rikt plante- og dyreliv. Flere av de første menneskesivilisasjoner ble etablert ved elvedeltaer. I det flate landskapet ved elvemunningen minsker strømningshastigheten til elvevannet og det blir kontinuerlig avsatt store mengder næringsrikt slam og sedimenter. Alluvium (l. alluere – vaske ut) inneholder silt, leire, sand og grus. Over tid bygger det seg opp sand- og leirbanker som deler elven opp i et nettverk av elvekanaler kombinert med vegetasjon og algevekst.

Emaskulering (l. emasculatus - kastrert, impotent) - Fjerning av pollenbærerne hos tokjønnete blomster før pollenet er ferdig utviklet. Første trinn i kunstig krysning (hybridisering). Pollen fra en annen plante kan deretter overføres til arret, og blomsten dekkes av en pollentett pose for å hindre fremmedpollen adgang til arret.

Embolisme (gr. embolos- plugg, propp), emboli, er en tilstand i et vaskulært (l. vasculum - lite rør) rørsystem hvor transporten er helt eller delvis blokkert av en propp (embolus, flt. emboli). For eksempel blodåre (vene eller arterie) tettet av en blodpropp med koagulert blod (trombus), fettlegeme (fettembolisme) eller luftbobler (gassemboli, dykkersyke), eller et mekanisk legeme. Vanntransporten i ledningsvev i planter kan bli tettet av luftbobler (kavitering).

Embryo (gr. en - inn; bryein - å svelle, spire; embryon - nyfødt lam) - Hos planter en umoden sporofytt som utvikler seg fra en zygote i et frøemene eller arkegonium etter befruktning. Hos dyr et utviklingsstadium fra befruktet eggcelle som via gjentatte celledelinger danner et embryo. 

Embryogenesen - Prosessen hvor embryo utvikler seg til en plante med rot og skuddmeristem (sporofytt). Embryogenesen starter ved at zygoten gjennomgår en ulik celledeling som gir to celler med forskjellig størrelse og polaritet (forskjell mellom spiss og basis). Den ene dattercellen får det meste av cytoplasma og den andre får det meste av vakuolen og det er denne siste som deler seg og gir suspensor.

Embryosekken er den hunnlige gametofytten hos angiospermer bestående av en oval celle med mange kjerner liggende i nucellus i et frøemne i fruktknuten, dannet ved makrosporogenese og makrosporegametogenese. Vanligst inneholder den monosporiske embryosekken (Polygonum-typen) åtte kjerner fordelt på syv celler: eggcellen, to synergideceller, tre antipodeceller alle med en cellekjerne, samt sentralcellen med stor vakuole og to kjerner. Eggcellen med de to synergidene ligger plassert ved mikropylen og kalles eggapparat.

Emergenser (l. emergere - dukke opp) - Hårlignende utvekster fra overflaten på planter (epidermis), men hvor også cellelag under epidermis deltar i utviklingen. Ofte kraftigere utviklet enn trikomer og finnes som torner eller børster.  Emergensteori for utvikling av mikrofyll versus telomteorien. 

Emerson økningseffekt - Oppdaget av R. Emerson og C.M. Lewis i 1943 ved studier av kvanteutbytte for fotosyntesen hos en grønnalge. Det viste seg at kvanteutbytte hadde et uventet fall i rødt lys, og fallet forsvant hvis man samtidig ga blått lys. Økningseffekten består i at fotosyntesen drives av to fotokjemiske reaksjoner. Den ene drives mest effektivt med bølgelengder av lyset kortere enn 680 nm (fotosystem II) og den andre (fotosystem I) mest effektivt med lys med bølgelengde lenger enn 700 nm (fotosystem I).

Emosjoner (følelser) er avanserte hjernefunksjoner som deltar i styring av atferd. Hos det siviliserte menneske kan følelser overstyres av viljen (viljekontroll).Charles Darwin skrev i 1872 boka The Expression of the Emotions in Man and Animals (Uttrykk av emosjoner i mennesker og dyr), og studerte blant annet sjimpanser i London Zoo og delte emosjonene i atskilte typer. Vrede (sinne, hat, avsky, hevn), frykt (redsel), ergrelse (indignasjon, trass), glede, sorg (tristhet, melankoli, skyldfølelse, anger), ensomhet, smerte, grådighet, overraskelse, forfengelighet, kjærlighet (begjær) og diskuterte deres biologiske betydning og intensitet.

Enantiomer (gr. enantios - motsatt; morphe - form) - Optiske isomere. En av to optiske isomere av et stoff som er speilbilder av hverandre. Se stereokjemi og optiske isomere. 

Enasjon (l. enatus - oppstå, født) - Utvekst på blad forårsaket av økt celledannelse (hyperplasi) og som skyldes virus.

Endarch (gr. end - inne i; archi - opprinnelse) - Xylem hos frøplantene hvor modning og utvikling skjer innenfra og utover, sentrifugalt, slik at det xylemet som er laget først, protoxylem, ligger nærmest sentrum og ytterst ligger metaxylem som er dannet og utviklet seinere. Mesarch utvikling (gr. mesos - i midten) vil si at protoxylem differensieres i flere retninger.

Endemisk (gr. endemos - opphold på et sted, opprinnelig ; demos - folk, fransk endémique om sykdom lokalisert til et bestemt område) , endemisme. Arter som bare befinner seg på et spesielt sted og geografisk område, og derved har en begrenset utbredelse. Motsatt av kosmopolitisk (gr. kosmos - verden; polites - borger, innbygger) utbredelse.

Endergonisk (gr. endon - med; ergon - arbeid, virksomhet, eng. endergonic) - Beskriver en kjemisk reaksjon som trenger energi. Energi må tilføres fra en ekstern kilde før reaksjon kan skje.

er endring i et system hvor systemets fri energi øker. Fri energi vil si energien som er tilgjengelig for å utføre arbeid.  En kjemisk reaksjon som krever tilførsel av energi for å kunne fortsette. En endergonisk reaksjon mottar varme og skjer ikke sponant. Motsatt av eksergonisk.

Endocannabinoider er lipidlignende stoffer som via reseptorer i hjerne og nervesystem øker apatitt og sensorisk respons på fett og sukker i maten. Maten gir signal via vagusnerven til tynntarmen som frigir endocannabinoider. Endocannabinoider har et bredt virkningsspekter og påvirker også læring, hukommelse, søvn, smertekontroll, styring av følelser, betennelser og immunsystem Endocannabinoidsystemet består av cannabinoidreseptorer, endocannabinoider og enzymer som deltar i biosyntese og nedbrytning av endocannabinoider.  

Endocytose (gr. endon - inni; kytos - hult rør, kar) - Opptak av materialer i en celle ved opptak og innvaginering av plasmamembranen. Materialet blir fanget i en vakuole (vesikler, endosomer) når kantene av invagineringen av plasmamembranen kobles sammen. Endosomene kan deles i tidlige endosomer som lages først og seine endosomer som lages på en seinere tidspunkt. Hvis vesiklene inneholder fast materiale kalles det fagocytose (cellulær spising). Hvis de inneholder oppløst materiale kalles det pinocytose (cellulær drikking).

Endodermis (gr. endon - inni; derma - hud, skinn) - Ett cellelag tykt lag som omgir ledningsvev (stele) og som danner det innerste laget i cortex i røtter og noen stengler, blant annet hos karsporeplanter. Endodermis har bånd med lignin (Casparysk bånd) i radialveggen og transversalveggen. Etterhvert som cellene blir eldre kan hele indre veggen til endodermis bli fortykket med mer cellulose og innsatt med suberin og lignin. Unntaket er enkelte gennomgangsceller (passasjeceller) i endodermis. Endodermis har en viktig funksjon for transport av vann og oppløste næringssalter inn i ledningsvevet. I røtter kan det også utenfor endodermis i den ytre delen av rotbarken (cortex) like innenfor epidermis finnes et endodermislignende cellelag kalt eksodermis.

Endofytt - Sopp eller bakterie som har minst en del av livssyklus i vevet på innsiden av planten uten å forårsake ytre sykdomssymptomer i planten, som kommensal eller mutualistisk. Endofytter kan skille ut mykotoksiner framkalle sykdom hos pattedyr. For eksempel i raigraset svimling (Lolium temulentum),også i strandsvingel (Festuca arundinacea).

Endogen (gr. endo - inne i; gen - bli til) - Noe som skapes inne i f.eks. endogene rytmer. Noe som blir til i dypereliggende vev f.eks. siderøtter.

Endokarp (gr. endo - inne i; karpos - frukt) - Innerste del av fruktveggen i en frukt.

Endokrin (gr. endon – inne i; krinein – atskille) eller endokrint er er hormoner og signalstoffer som blir fraktet med blodet rundt i kroppen, binder seg til reseptorer og regulerer molekylære signalveier  i målceller som befinner seg langt unna produksjonscellene  i kjertler og organer hvor hormoner blir laget. Endokrinologi er studiet av endokrine kjertler og organer, produksjon og utskillelse  av hormoner og deres fysiologiske og biokjemiske effekter.

Alle dyr styres av kjemiske signalsystemer som opprettholder likevekt (homeostase)  ved hjelp av hormoner. Væskebalanse, vekt, utvikling, metamorfose, metabolisme, stress, pubertet og reproduksjon er regulert av det endokrine system som virker i nær tilknytning til nervesystemet.  Hormoner er molekyler, kjemiske signalstoffer, som lages av en gruppe celler, og som skilles ut i blodstrømmen hvor de i små konsentrasjoner overfører informasjon mellom forskjellige organer i kroppen. Hormoner, endokrine kjertler som skiller ut hormoner og reseptorer for hormonene i målorganer og målceller utgjør det endokrine system (gr. endon - inne i; krinein - atskille). Hos planter deltar plantehormoner i regulering av vekst og utvikling. 

Endomembransystemet (gr. endon – inni i; l. membrana - membran) er samlingen av membraner i form av vesikler, cisterner og organeller i cytoplasma i eukaryote celler.  Endomembransystemet deler celleinnholdet inn i atskilte strukturelle reaksjonsrom (kompartmenter) med forskjellige funksjoner. Membranene omgir et væskefylt hulrom som inneholder forskjellige metabolitter og proteiner. Det pågår en aktiv transport av vesikler som frakter stoffer til og fra andre membraner, det skjer membranfusjon og frislipp av innholdet omgitt av membran.  

Endomitose - Mitose uten celledeling. Dobling av kromosomtallet uten at kjernen har delt seg. Det kan lages flere kopier av samme kromosom i en kjerne, og gir grunnlag for polyploidi. Endoreduplisering.

Endomykorrhiza  er en type sopprot (mykorrhiza) hvor sopphyfene vokser inn i rotbarkcellene (cortex) og danner spesialiserte næringsopptakshyfer kalt arbuskler formet som små trær og er vanligst (arbuskulære mykorrhiza). Hos noen dannesr store fødelagringshyfer kalt vesikler. Denne type endomykorrhiza ble tidligere kalt vesikulær-arbuskulær mykorrhiza (VAM). Endomykorrhiza danner bare et tynt mycel på overflaten av røttene som lager zygosporer eller chlamydosporer. Finnes på de fleste urteaktige planter og noen trær. De vanligste soppene er koplingssopp (zygomyceter) av slekten Glomus, men også av noen ascomyceter. Soppen øker det absorberende overflatearealet til røttene, og selektivt absorberer ioner spesielt, fosfor i bytte mot fotosynteseprodukter.

Endoplasmatisk retikulum (gr. endo - inne i; plasma - dannelse; l. reticulum - lite nett, nettverk) - Membrannettverk med cisterner i cytoplasma, ofte tilknyttet ribosomer. Deler cytoplasma opp i beholdere og kanaler med et indre lumen. Den delen av endoplasmatisk retikulum som har festet ribosomer på flaten som vender ut mot cytoplasma kalles grynet (kornet) endoplasmatisk retikulum, og den delen uten ribosomer kalles glatt endoplasmatisk retikulum. Proteiner som lages på ribosomene fraktes inn i lumen på grynet endoplasmatisk retikulum hvor det festes sukker på proteinet (glykosylering) slik at de blir glykoproteiner. Glykoproteinene pakkes i runde transportvesikler som skilles fra endoplasmatisk retikulum. Glatt endoplasmatisk retikulum er også sted for metabolisme av karbohydrater, detoksifisering; og syntese av fosfolipider bl.a. oleosomer. Endoplasmatisk retikulum kan være festet til kjernemembranen og Golgiapparatet.

Endorfiner (gr. endon – inne i; Morfeus – grsk søvngud) er peptidhormoner som blir produsert og laget i hypofysen. Økt konsentrasjon av endorfiner gir følelse av velbehag. Endorfiner er endogene morfiner (opioidpeptider) som reagerer med sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet. Endorfiner hemmer smertesignaler ved å binde seg til mu-reseptoren i det perifere nervesystemet og hemmer frigivelse av nevrotransmitteren substans P. I sentralnervesystemet virker endorfiner ved å blokkere for GABA-responser, men som også gir økt frigivelse av dopamin. Endocannabinoider og endorfiner koblet til velvære etter fysisk trening og motvirker angst og depresjon.   Endorfiner reduserer smertefølelse og øker velvære. Det finnes forskjellige typer endorfiner (opioider): propiomelanokortin, enkefaliner og dynorfiner.

Endosom (gr. endon - inne i; soma - kropp) fl.t. endosomer. Hos eukaryoter en vesikkel omgitt av en membran med opprinnelse fra plasmamembranen,  og som brukes til å frakte eller resirkulere innholdet (cargo, last) i vesikkelen til en plasmamembran, lysosom eller vakuole .Endocytose hvor makromolekyler utenfor cellen tas opp i en vesikkel omgitt av en membran (endosom). Endosomer kan fusjonere med lysosomer. Endosom kan også være en del av cellekjernen (karyosom (gr. karyon - kjerne; soma - kropp).

Endosperm (gr. endon - inn i; sperma - frø) - Frøhvite. Lagringsvev i frø laget ved dobbel befruktning, og som trengs for veksten av embryo og den unge frøplanten under spiring. Endospermen hos de dekkfrøete (angiospermene) lages etter befruktningen, til forskjell fra de nakenfrøete (gymnospermene) hvor næringsvevet i frøet er tilstede i den hunnlige gametofytten før befruktning.

Endospore (gr. endo - inne i; sporos - frø) - Tykkvegget varmetolerant celle laget av enkelte Gram-positive bakterier, med lavt G+C-innhold i nukleinsyrene. Sporene er forskjellig fra de vegetative cellene. Inneholder mye kalsium (Ca²⁺⁾-dipikolinsyre i veggen. Sporen er omgitt et et ytre proteinlag (eksosporium).

Endosporeproduserende bakterier - Gram-positive bakterier som lever i jord som saprofytter og produserer endosporer. Bacillus (aerob), Clostridium (anaerob), Heliobacterium (fototrof) og Sporosarcina er eksempler på slekter. Flere arter av Bacillus produserer antibiotika f.eks. bacitracin. circulin, og gramicidin. Sporosarcina ureae er alkalietolerant og spalter urea i jorda til karbondioksid og ammonium katalysert av urease.

Endosymbiont teori (gr. endon – innen;  syn – sammen;  biosis – liv).  Teorien som forklarer hvordan den eukaryote celle har oppstått og utviklet seg fra en prokaryot celle som har tatt opp andre mutualistiske prokaryote celler (endosymbionter). Disse prokaryote endosymbiontene har bl.a. gitt opphav til kloroplaster og mitokondrier. Kloroplastene i rødalger, grønnalger og høyere planter kommer sannsynligvis fra en beta-cyanobakterie og mitokondriene fra alfa-proteobakterie. Mitokondrier og kloroplaster ligner prokaryoter med sirkulært DNA uten histoner, 70S-ribosomer, at proteinsyntesen hemmes av kloramfenikol og med en RNA polymerase (eukaryotene har tre).

Endotel eller endotelium (gr. endon - inne i). Hos planter cellelag dannet fra det innerste laget av integumentene og som omslutter embryosekken i frøemne. Endotel hos dyr er celler som danner det indre laget, veggsjiktet, i blodkar og lymfekar (tunica intima). 

Endoterm eller endotermisk (gr. endon – inne i; thermos- varme, eng, endothermic) blir brukt om dyr eller kjemiske prosesser.

1.Organismer som lager mesteparten av kroppsvarme som biprodukt fra eget stoffskifte (metabolisme) og varmen kommer innenfra. Dyr som kontrollerer kroppstemperaturen slik at den er stabil ved bruk av egen metabolsk energi. Trenger mye mat, og har kroppstemperatur høyere enn omgivelsene for eksempel pattedyr og fugler. Forskjellige fra ektoterme dyr.

Endothecium (gr. endo - inne i; theke - lomme, eske) - Et cellelag med veggfortykkelser i pollenknappen. Det fibrøse lag.

Endothelium (gr. endo - inne i; thel - sugevorte) - Det indre laget i frøskallet. Hos noen erteplanter er frøet symplastisk isolert fra endotheliet.

Endotoksin (gr. endo - inne i; toxikon - gift) - Lipopolysakkarider fra overflaten av Gram-negative bakterier og som ofte er giftig for mennesker og dyr. Skilles ut i større mengder ved lysis av bakteriecellene og kalles derfor endotoksiner.

er et umettet organisk molekyl som har to hydroksylgrupper (-OH), en på hver side av en karbon-karbon dobbeltbinding (-C=C-) i form av -C(OH)=C(OH)-.

Energi - Det er mange definisjoner på energi, og en av dem er evnen til å utføre arbeid (Gibbs fri energi). Energi finnes i mange former: varmeenergi (termodynamikk), lysenergi (strålingsenergi), biologisk energi (metabolsk energi), elektrisk energi, elektromagnetisk energi, kinetisk energi (bevegelsesenergi), kjemisk energi, strålingsenergi, kjernenergi, osmotisk energi, bindingsenergi, mekanisk energi og potensiell energi i et gravitasjonsfelt. 

Energiinnhold - Antall joule per mengde. I gjennomsnitt inneholder karbohydrater 17.2 kJ g^-1, protein 23.7 kJ g^-1 og fett 39.6 kJ g^-1.

Energiskog - Hurtigvoksende trær og busker hvor biomassen med jevne mellomrom høstes. Biomassen blir tørket og kan males opp til flis. Stammer og greiner kan hogges opp til ved. Energien frigis ved forbrenning. En favn ved er en stabel på 2 x 2 x 0.6 meter. Varmeproduksjonen ved forbrenning av biomassen er avhengig av vanninnholdet. 1 kg ved gir ca. 18.000 kJ.

Enfrøbladet - Monokotyledon. Monokot. Gruppe av angiospermer hvor frøet bare har ett frøblad (kotyledon). Enfrøbladete har ofte blomsterdeler i antall av 3, og parallellnervede blad.

Liliate, Monocotyledoneae, Liliidae, enfrøbladete planter.Frøplanter med ett endestilt frøblad. Ca. 56.000 arter og omfatter liljer, orkidéer, palmer og gras, inkludert kornslagene.

Enhancer (eng.) - gmlfr. enhauncer - gjøre større. Enhænser. Enhanser. Stykke av en DNA-sekvens (50 -2000 basepar (bp) hvor reguleringsproteiner (transkripsjonsfaktorer) kan bindes og derved kontrollere tid og sted for transkripsjonen av ett eller flere gener, og som ofte kan ligge langt unna enhanser- reguleringssekvensen. En enhanser kan ligge både oppstrøms og nedstrøms for genet det regulerer, og kalles cis-aktiverende faktor. Det kan være mange tusen basepar mellom genet med sin promotersekvens og enhancer-sekvensen, men man må huske at kromatin er tredimensjonalt, slik at det i praksis kan allikevel ligge nær genet det kontrollerer.

Enkapsuliner også kalt innkapsuliner (eng. encapsulins) er en proteinfamilie med i bakterier og arkebakterier som danner et proteinskall som innkapsler stoffer i cellene og danner en komartment i nanostørrelse (nanokompartment). Innkapsuliner inneholder en last (cargo) som kan fraktes eller atskilles fra resten av celleinnholdet.  En av funksjonene til enkapsuliner er å lagre jern hos bakteriegruppen Firmicuter.

Enkeltnukleotidpolymorfi. Snips (SNP -" single-nucleotide polymorphism", gr. polys -mange; morphe - form). Endring i en enkelt base i DNA lokalisert til en bestemt posisjon i genomet. Enkeltbasepolymorfien (enkeltnukleotidpolymorfi) må forekomme i minst 1% av populasjonen. Enkeltbasepolymorfier kan forklare genetiske forskjeller mellom individer i en populasjon som påvirker fenotypen. Noen SNP vil ikke påvirke aminosyresekvensen i proteinet som genet koder for, mens andre polymorfier kan resultere i endret aminosyresekvens. Effekten er avhengig om snips finnes i deler av sekvensen som koder for transkripsjonsfaktorer, skjøting av gener, eller mRNA-stabilitet, eller om den er lokalisert til ikke-kodende sekvenser. I en populasjon er det mange snips.

Enolase finnes i formav tre isoenzymer alfa(α)-enolase (enolase1, ENO1, ENO- α), gamma (γ)enolase (enolase2, ()ENO2, ENO-γ) og beta(β)enolase  (enolase 3, ENO3 , ENO-β). De er satt sammen avto subenheter som homomer  αα, , ββ, og γγ eller heteromer αβ og αγ

Ensilering - Anaerob gjæring (fermentering) av gras og engvekster som kappes opp og fylles i en silo eller som rundballer. Aerobe bakterier som lever på overflaten av graset vokser på karbohydratene, danner syrer (eddiksyre, smøresyre) og bruker etterhvert opp oksygenet. Deretter vokser det opp anaerobe bakterier som produserer melkesyre, (melkesyrebakterier)og syrenivået når etterhvert opptil 9% og hindrer graset å råtne videre ("pickles" med plantemateriale). Det kan  tilsettes maursyre under innhøstingen av graset som gir preferanse for syretolerante bakterier.

Entalpi (gr. en - i; thalpos - varme) - Termodynamisk størrelse (H). H er summen av indre energi (U eller E) og forandringsenergi (PV), hvor P er trykk og V er volum, et mål på varme i et system.  Entalpi gir et mål typer kjemiske bindinger og antallet. 

Enteriske bakterier (gr. enteron - tarm) - Tarmbakterier. En gruppe fakultativt anaerobe Gram-negative, ikkesporulerende stavformede bakterier som enten er ubevegelige eller bevegelige med peritrike flageller. M ange enteriske bakterier lever som symbionter og er en normal del av mikrobiomet hos mennesker og andre pattedyr , og finnes også i vann og jord. Familien eneterobakterier /Enterobacteriaceae) er taksonomisk plassert i  klasse gamma-proteobakterier (Gammaproteobacteria), rekke Pseudomonadota, og omfatter ca. 30 slekter.

 Tarmbakterier (enteriske bakterier , gr. enteron - tarm) som skiller ut et giftstoff (toksin) i tynntarmen. Toksinet er vannløselig,  varmestabilt og gir matforgiftning. Enterotoksinet endrer permeabiliteten i cellene i slimhinnene i tarmen ved å lage porer i cellemembranen med lekkasje av klorid og vann, med påfølgende celledød og diaré som sprer bakterien.  

Enterobaktiner - Chelat hos bakterier laget av katekolol (et fenol) og som kan binde Fe³⁺ (treverdig jern, ferrijern) og virker som sideroforer.

Entner-Doudoroff-omsetningsveien. Biokjemisk omsetningsvei hos prokaryoter som kan omsette (metabolisere) glukose eller 6-fosfoglukonat via 2-okso-3-deoksy-6-fosfoglukonat til pyruvat. Det lages bare ett molekyl glyceraldehyd-3-fosfat fra hvert 6-karbonsukker slik at ATP-mengden laget ved substratfosforylering bare blir halvparten sammenlignet med glykolysen. Metabolismeveien brukes vanligvis bare av aerobe Gram-negative bakterier, og på grunn av det lave energiutbytte finnes den sjelden hos anaerobe organismer.

Entomopatogener (gr. entomon – insekt: pathos – lidelse; genes – produsere) er virus, bakterier, sopp, mikrosporidier, nematoder eller andre protozooer som infekterer (infiserer) og gir sykdom hos artropoder (nsekter, midd, maur, flått). Entomopatogener kan være med å regulere størrelsen på insektpopulasjoner og er således bestandsregulerende. Virus, bakterier og mikrosporidier infiserer verten via midttarmen etter å ha blitt spist av insektet. Flere entomopatogener blir forsøkt brukt som biologisk bekjempningsmidler mot insekter.

Entoprokter (Kamptozoa/Entoprocta, gr. entos - inne i; proktos - anus)er er små dyr enkeltvis (zooide) eller i koloni stilkete fastsittende i marint miljø. Vokser ofte på skjell og alger.

Entropi (gr. en - i; tropos - forandring i måte) - Et mål på uorden i et system. Et mål på hvor mye energi i et system som har blitt spredd, vanligvis i form av varme, slik at det ikke lenger er tilgjengelig til å utføre arbeid. Angis i måleenheten joule per Kelvin ( J /K). Entropi er også et mål på informasjon.

Enzym (gr. enzymes - surdeig; in - i; zyme - gjennomsyre) - Protein som virker som biologisk katalysator. Enzymene øker hastigheten på kjemiske reaksjoner som skjer i levende celler biologiske temperaturer ved å senke aktiveringsenergien. Enzymet forbrukes ikke i reaksjonen. Et substrat bindes til et aktivt sete på enzymet og danner et enzym-substrat kompleks. Alle trinnene i biosynteseveier i anabolismen eller katabolismen er katalysert av enzymer, og danner således grunnlaget for alt liv.  Ofte er enzymreaksjonene regulert via metabolitter eller tilbakekoblingsreaksjoner. Omtrent alle biokjemiske reaksjoner som skjer i en organisme er katalysert av et enzym.

Enzymkinetikk (gr. kinetikos - å bevege seg) - Kvantitative studier av reaksjonshastigheter i enzymkatalyserte reaksjoner. Initialhastigheten til enzymkatalyserte reaksjoner øker hyperbolsk med økende substratkonsentrasjon. Ved lave substratkonsentrasjoner er det stor effekt på reaksjonshastigheten (initialhastigheten) i enzymreaksjonen, men ved substratmetning øker ikke reaksjonshastigheten ytterligere.

Eobiont (gr. eos - morgenrød; bioun - leve) - Urcelle. Forløperen for procyten.

Epiblast (gr. epi - på; blastos - skudd) - Utvekst på embryo plassert motsatt side av skutellum hos noen frø. En liten utvekst ved koleoptilen i embryo hos gras.

Epidemi (gr. epi – på; demos – rfolk) er en smittsom sykdom hos mennesker som sprer seg raskt, men er lokalisert til mindre lokale og regionale områder Hvis sykdommen er verdensomspennende (global) kalles den en pandemi. Fagområdet som omhandler studier av epidemier og pandemier kalles epidemiologi. Epidemiske sykdommer skyldes virus (virioner), bakterier, mykoplasma, prioner eller protozooer. Sykdommen kan spres med respiratorisk dråpesmitte, aerosoler, kontaktsmitte, felles bruk av bestikk og drikkekar, og blanding av kroppsvæsker (spytt, sekreter og blod), kloakk, forurenset drikkevann eller badevann, infiserte og kontaminerte matvarer eller dårlig varmebehandlet mat. Flere av patogenere er zoonoser spredd via vektorer i form av blodsugende insekter, lopper, kan også skyldes infiserte smågnagere og rotter, fugler, flaggermus og pattedyr. 

Epidemiologi (gr. epi - på; demas - folk, kropp; logos - læren om) - Studiet av epidemier og sammenheng mellom omgivelser og sykdom

Epidermis (gr. epi - på, over; derma - hud, skinn) - Overhud.  Hudcellelag. Det ytre primære hudvev på blader, stengel, og rot. Er vanligvis bare ett cellelag tykk , og cellene ligger tett sammen med bølgete vegger som i et puslespill. Epidermis har til funksjon å beskytte mot uttørking, mekaniske skader og inntrengende organismer, og skal sørge for kommunikasjon mellom det indre av planten og miljøet utenfor (gassutveksling i blader og stengeler; vann og ioneopptak i røtter).

Epifytt (gr. epi - på; phyton - plante) - En organisme som er festet til og vokser på en annen organisme uten å parasittere på den. Plante som vokser og lever på overflaten til andre planter. En plante som lever ikke-parasitterende på en annen plante. Orkidéer vokser ofte som epifytter på trær og vegetasjon i tropisk regnskog.

Epigeisk (gr. epi - på; gaea - jorden) sppiring hvor kimbladene (frøbladene) løftes opp over jordoverflaten blir grønne og utfører fotosyntese når hypokotylen strekker seg. Frøbladene tømmes deretter for opplagsnæring og skrumper inn og dør,  f.eks. spiring av bønner. I motsetning til erter som har hypogeisk spiring.

Epigenese (gr. epi - på; genos - avkom, dannelse) - Teori som sier at de forskjellige delene av embryo utvikles trinnvis fra noen enkle grunnleggende ikke-komplese basisformer, en teori støttet av epigenistene.  Denne teorien, von Baers lover i embryologi var korrekt og i motsetning til teorien om at alle deler av embryo er tilstede fra starten og bare vokser i størrelse (predannelse) et syn støttet av preformasjonistene med en en Meckel-Serres rekapitulasjonsteori som viste seg å være feil. Det var en stor diskusjon om disse teoriene, hvor det ble hevdet at man bl.a. kunne se et ferdigutviklet lite menneske (homunculus) krøllet sammen i hode av spermiene.

Epigenetikk er kovalente endringer i DNA, histoner eller i pakkingen av kromatin hvor DNA er kveilet rundt nuklosomer. Endringen skjer oftest via metylering / demetylering eller acetylering / deacetylering, og uten at det skjer endringer i basesekvensen i DNA. Epigenetiske endringer kan til en viss grad være arvelige hvis effekten finnes i kjønnscellene. Epigenetikk påvirker uttrykk av gener som deltar i vekst, utvikling og tilpasning til omgivelsene, og kan gi beskyttelse mot virus og hindre flytting av transposoner og repeterte sekvenser i genomet.   

Epigyni (gr. epi - på; gyne - kvinne) - Blomsterdekkblad (begerblad, kronblad, pollenblad) plassert over fruktknuten. Blomsterbunnen kan omgi en del av fruktknuten.

Epikarp (gr. epi - på; karpos - frukt) - Den yttre del av fruktveggen.

Epikormisk (gr. epi – på; kormos – stamme) skudd som vokser ut fra hvilende knopper som ligger skjult på undersiden av ytterbarken på greiner eller stammer. En form for reserveknopper som kan vokse ut hvis hovedskuddet dør eller blir skadet av frost, mekanisk skade, eller hvis stammen eller store greiner fra løvtrær blir liggende på skjeve og hvor det vokser ut nye greinskudd på oversiden.

Epikormisk skudd - Hvilende knopper på stammer og greiner som utvikles først når hovedskuddet dør eller skades.

Epikotyle (gr. epi - på, over; kotyle - liten kopp) betyr over frøbladene. Den del av stengelen som ligger mellom frøblad (kimblad) og kimknopp. Epikotyle er embryoaksen over frøbladene.Delen av en frøplanten som er over festepunktet for frøbladene. Del av stengen over frøbladene på en kimplante og som utvikles til skudd med vanlige blad. 

Epinasti (gr. epi - på; nasti) - Vekst på oversiden av bladstilk uavhengig av tyngdekraften. Gjør at bladet bøyer seg nedover. Forskjell i vekst på oversiden og undersiden av et planteorgan. Økt vekst på oversiden (adaksialt) av en bladstilk gjør at bladet bøyer seg nedover. 

Epipetal - Om støvbærere som er festet til kronblad

Episom (gr. epi - på; soma - kropp) - Et stykke med DNA som kan replikere seg enten selvstendig (autonomt) som plasmid eller som et en del av et bakteriekromosom. Et plasmid som enten eksisterer fritt eller er integrert i bakteriekromosomet og som kan overføres til andre bakterier.

Epistase (gr. epi - på; stasis - positur, stilling) - Interaksjon mellom gener hvor nærvær av et spesielt allel på et gen bestemmer om et annet gen vil bli uttrykt. Interaksjon mellom alleler på forskjellige loci som påvirker fenotypen. Gen på ett genlocus påvirker fenotyputtrykk på et annet genlocus. F.eks. krysning mellom to varieteter av hvitblomstrede erter som ved krysning ga purpurfargede blomster i F1-generasjonen og ved selvbefruktning av F1-generasjonen ga et forhold mellom purpurfargede og hvitfargende blomster 9:7 i F2-generasjonen. Skyldes gener som påvirker forskjellige enzymatiske trinn i anthocyaninsyntesen. Kalles også komplementær genvirkning.

Epistomatisk (gr. epi - på; stoma - munn) - Et blad som har spalteåpninger hovedsakelig på oversiden.

Epitel (gr. epi - på; thele - nippel, vorte; tithenai -legge) - Vev som dekker indre ofte rørformete overflater. Er ikke vanlig i planter, men finnes bl.a. inne i harpikskanaler. Tynnveggede parenkymceller som skiller ut sekret på indre overflater.

Epitope (gr. epi – på; topos – sted) er liten molekylær del eller stykke av et makromolekyl, eller molekylær del av et virus eller organisme (bakterie, sopp, plante, dyr) som blir gjenkjent av antistoffer. Område med antigenreseptorer på overflaten til B-celler, eller T-celler i immunsystemet, som virker  som et antigen , og deretter gir en immunrespons i et immunsystem hos et dyr. Kalles også antigendeterminant.

Eple (apal) (Malus pumila) i rosefamilien (Rosaceae) i klad Rosider. Slekten Malus omfatter ca. 30 arter med små trær som vokser i tempererte områder på den nordlige halvkule. Det er høy artsdiversitet i ville epler og det er spesielt i mange kultivarer med  domestiserte eplesorter.Kultivert eple / hagepele  (Malus × domestica Borkh) har fulgt menneskets kulturelle utvikling og er i mytene tilknyttet kjærlighet og visdom. Domestiserte eplesorter er podet på grunnstammer som varierer med fra svak til sterk vekst.

Ergastiske stoffer (gr. ergon - arbeid) - Stoffer utskilt fra plantecellen. Disse kan forekomme som enkle krystaller, nålformete krystaller i bunter (rafider) eller rosetter av småkrystaller (druser). Aciculær krystall (l. acicula) er en nålformet krystall. Krystaller kan f.eks. bestå av oksalsyre eller kiselsyre.

Erikoide blad - Smale blad med innrullet bladrand og med spalteåpninger inne i et hulrom. Luft kommer inn i en smal spalte på undersiden av bladet og inn i hulrommet og kan derfra gå inn gjennom spalteåpningene. Finnes hos arter i lyngfamilien (Ericaceae) f.eks. krekling. Tørketilpasning.

Erineum (gr. erion - ull) - Galleaktig hårvekst på blad.

Konisk glassbeholder med smal hals. Oppkalt etter den tyske kjemikeren Emil Erlenmeyer (1825-1909).

Frø (ert fl.t. erter) er spiselige frø fra arter i erteblomstfamilien dannet av to frøblad fylt med opplagsnæring og et embryo ligger mellom frøbladene.  Ert ( Pisum sativum)  er en ettårig klatrende urt i erteblomstfamilien (Fabaceae), eng. pea

Erteblomst - Blomsten i erteblomstfamilien. Fem kronblad ordnet som en stor fane, vinger (2 stykker) og en kjøl (2 stykker ). Inne i kjølen ligger pollenblad og fruktblad.

Erteblomstfamilien (Fabaceae, syn. Papilionaceae, Leguminosae), orden erteblomster ( Fabales), klasse Magnoliopsida, rekke dekkfrøete blomsterplanter (Magnoliophyta) i  klad Eudikote  omfatter urter, busker eller trær. Enzymmetriske blomster med femtannete begerblad hvor blomsterkronen er satt sammen av fem blomsterblad. Øverst og størst er fanen og på siden de to mindre vingene, og nederst er det to sammenvokste blomsterblad som danner en kjøl som inneholder 10 pollenblad som er sammenvokst omkring ett fruktblad som etter pollinering og befruktning utvikles til en belgfrukt. Bladene er finnet eller koplet. Erter, bønner, kikerter linser og soyabønner er domestiserte arter i erteblomstfamilien med store frø med høyt innhold av lagringsproteiner. Røttene har symbiose med nitrogenfikserende rhizobier.    

Ervervet resistens - Resistens mot sykdom som planten har fått ved at den tidligere har blitt infisert med visse typer mikroorganismer eller virus.

Erytrocruorin (gr. erythros – rød; l. cruor – blod), erytrokruorin,  er meget store proteinkomplekser som inneholder hem (porfyriner) som frakter oksygen hos noen  leddormer (annelider) og artropoder (leddyr).

Escherichia er en lekt med stavformete fakultativt anaerobe Gram-negative ikke-sporulerende coliforme enteriske bakterier, som kan bevege seg med flageller. Celleveggen består av peptidoglykan og har en yttermembran som blant annet beskytter mot virkning av penicillin.  Slekten Eschichia er taksonomisk plassert i familien enterobakterier (Enterobacteriaceae), orden Enterobacterales, klasse gamma-proteobakterier (Gammaproteobacteria) og rekke Pseudomonadota. Escherichia coli inngår som en av symbiontene i mikrobiomet i tykktarmen hos pattedyr, men noen arter eller serotyper av Eschichia er sykdomsfremekallende (patogene).  Slekten har fått navn etter den tysk-østeriske legen Theodor Escherich (1857-1911) som beskrev i 1886 bakterien Eschichia coli i Die Darmbakterien des Säuglings und ihre Beziehungen zur Physiologie der Verdauung (Tarmbakterier hos barn og deres relasjon til fordøyelsesfysiologi).

Essensielle (nødvendige) aminosyrer - Aminosyrer som dyr eller mennesker ikke kan lage selv og må ha tilført via kosten. Plantene og fytoplankton  er den viktigste kilden til ni essensielle aminosyrer i alle økosystemer. Disse omfatter lysin, threonin og metionin fra aspartatfamilien og leucin, isoleucin og valin fra greinet aminosyrefamilien. Tryptofan og fenylalanin fra aromatisk aminosyrefamilie, samt aminosyren histidin. De essensielle aminosyrene blir laget i greinete biosynteseveier i plantenes kloroplaster. Det er bare bakterier, planter, alger og fytoplankton som kan lage de essensielle aminosyrene.

Essensielle fettsyrer   er umettetede fettsyrer fra planteriket bl.a.  linolsyre (linoleat, (C18:2 (Δ^9,12)) og alfa-linolensyre (α-linolensyre (C18:3 (Δ^9,12,15)) som vi må få tilført gjennom kosten. Essensielle eller nødvendige fettsyrer trengs hos mennesker til biosyntesen av eikosanoider (prostaglandiner, leukotriener og thromboksaner, hvor oksygenaser deltar) som har en rekke intracellulære og intercellulære signalfunksjoner. Arakidonsyre er et mellomprodukt som kommer fra avmetning av linoleat til gamma-linolensyre via en ⁶desaturase.

EST - "Expressed Sequence Tags". Stykker av cDNA som er delvis sekvensert og som kan sammenlignes med kjente gensekvenser i databaser. Formålet er å få en indikasjon om hvilke gener fragmentet innneholder.

Er et organisk molekyl laget i en reaksjon mellom en uorganisk eller organisk syre (R-COOH) og en alkohol (R₂-OH), hvor vann blir eliminert og det dannes en esterbinding (-COO-) . Syren avgir OH og alkoholen avgir et hydrogenatom (H) som til sammen danner vann. Ester blir laget i en kondenseringsreaksjon. Estere danner ikke hydrogenbindinger og er derfor lite løselig i vann.

Estivering eller aestivering (l. aestivus – sommer) er inaktivering og en overlevelsesstrategi med sommerdvale hos planter eller dyr i perioder med tørke og høye temperaturer.

Estuar (l . aestus – tidevann) eller estuarium er et brakkvannsområdet og eget økosystem med stor biodiversitet i en overgangssone mellom land og hav ved utløp av elver. Et estuar inneholder brakkvann med lavere saltholdighet enn i de frie vannmassene utenfor og er lokalisert i en vik, bukt eller lagune påvirket av ferskvann fra elveutløpet.  Vannet i et estuar kan variere mye i temperatur og saltholdighet avhengig av ferskvannstilførsel, tidevann og bølger (estuarin sirkulasjon).

Etaerio (nyl. etaerio - samlefrukt; gr. etaeria - brorskap) - Samling av frukt som f.eks. achene hos soleie og drupe i bjørnebær.

Etanol CH₃CH₂OH) , etylalkohol, er en alkohol med to karbonatomer, en fFargeløs væske maksimal konsentrasjon i vann ca.96%. Det tilsvarende alkohol med bare ett karbonatom er metanol (CH₃OH) og med tre karbonatomer er 1-propanol  (CH₃CH₂CH₂OH).

Eter - Etere er en gruppe organiske forbindelser som inneholder et oksygenatom som er bundet til to karbonatomer (R₁-O-R₂), en eterbinding et oksygenatom (O) bundet til to alkyl- eller arylgrupper (R₁ og R₂)

Eteriske oljer - Flytende blanding av fettløselige og flyktige stoffer, vanligvis med god lukt, ofte lagret i spesielle celler eller hulrom i planten eller utskilt fra kjertelhår. Et kjertelhår har sekretoriske celler som skiller ut de eteriske oljene i en beholder dannet av kutikula.

Eternell (l. aeternus – evig; ). Evighetsblomster. Immortell. Blomster som i tørket tilstand beholder sin opprinnelige form og farge.

Etidiumbromid - Fargestoff (mutagent) som bindes til DNA og gir fluorescens i nært ultrafiolett lys. Brukes til å påvise nukleinsyrer etter elektroforese eller ultrasentrifugering.

Etiolering (Fr. etiolér - å bleke) - En tilstand for en plante som har utviklet seg i lite eller ikke noe lys, karakterisert av stor strekningsvekst, lange internodier, dårlig utvikling av blader, og mangel av klorofyll (unntatt gymnospermer og karsporeplanter). Etiolerte tofrøbladete planter kan ha et bøyd og nedoverrettet lite utviklede blad (apikal krok). Hos gras vil både koleoptile og mesokotyle kunne strekke seg i mørke.

Etiologi (gr. aitia - årsak; logos - læren om) - Læren om årsakssammenheng.

Etologi (gr. ethos – vane; logos – læren om) er studiet av hvordan dyr opptrer og oppfører seg under naturlige omgivelser. Studier av læring, vaner og atferd hos dyr tilknyttet et habitat og evolusjonær adaptiv nedarving.  Et mønster for atferd blir nedarvet. Etologi er en del av atferdsbiologien: instinktiv atferd, tillært atferd, habituering (tilvenning), imitering, læring, flokk, gruppeatferd og gruppestørrelse, funksjon og årsak til en atferd og evolusjonshistorien til atferden.

Ettermodning - Hvile i frø som ikke vil spire like etter at det er ferdig utviklet på planten. Frøet må igjennom en periode med ettermodning før det kan spire.

Ettårig plante - En plante som fullfører livssyklus i løpet av en vekstsesong.

Etylen (eten) - Plantehormon i gassform (CH₂=CH₂). Lages fra aminosyren metionin via S-adenosylmetionin og  aminosyren 1-aminocyklopropan-1- karboksylsyre, som kommer fra karbonatom 3 og 4 i metionin. Etylen lages i alle deler av planten, spesielt under stress og aldring. Klimakterisk frukt skiller ut mye etylen under modningsprosessen. Etylen stimulerer frøspiring, modifiserer rotvekst, deltar i aerenkymdannelse i stengel og rot under anaerobe forhold, gir epinasti hos blad, økning av blomstring hos arter i ananasfamilien, induserer modning og aldring av blomster og blader, bl.a. bladavkastning, samt deltar i berøringsfølsomme reaksjoner (tigmotropisme). 

er en fargeløs gass ved romtemperatur, har søtlig lukt, er brennbar og eksplosiv. Etylenoksid (C₂H₄O, (CH₂CH₂)O), virker alkylerende og er et reaktivt molekyl som gir helseskader (mutasjoner, gentoksisk, kreft). Består av en ring med tre atomer, to karbonatomer og ett oksygenatom, som danner en syklisk eter (epoksid). Etylenoksid er løselig i vann, alkohol og eter og blir brukt til sterilisering av medisinsk utstyr, og som pesticid og fungicid i landbruket, som bakteriedrepende stoff i matvarer, men siden det virker mutagent og kreftfremkallende er det forbudt å bruke i Europa.

Eucytt (gr. eu - god; kytos - urne, hvelving) - Eukaryotisk celle.

Eufotisk sone (gr. eu- ekte, god; phos - lys) - De ca. 100 øvre metere av vannet som lys kan trenge igjennom og hvor det kan drives fotosyntese. Den afotiske sone (gr. a - uten) er dypvannslagene hvor sollyset aldri trenger ned. Det nederste laget av den eufotiske sonen over den afotiske kalles dysfotisk sone (gr. dys - mis-).

Euglenoider (gr. eu - ekte; glene - hulrom; eidos - formet) - Euglenofytter. Algedivisjon Euglenophyta med vesentlig encellete spindelformete flagellater, både som autotrofe  fotosyntetiserende og ikkefotosyntetiserende heterotrofe organismer. Vanligst i ferskvann, også i brakkvann, noen få i saltvann. 

Eukaryot (gr. eu - normal, god, ekte; karyon - kjerne, nøtt), flertall eukaryoter . Cellen(e) hos eukaryoter har celleorganeller omgitt av membraner. Cellekjernen er omgitt av membraner og inneholder kromosomer med DNA og protein. En eukaryot celle har ekte cellekjerne i motsetning til en prokaryot. Eukaryotene hører med til domene Eukaryota (Eukarya). Eukaryotene kan være encellet eller flercellet.

Eukromatin (gr. eu - god, normal; chroma - farge) - En normal fargbar del av kromatin under metafasen med farger som binder seg til DNA. I motsetning til heterokromatin som farges mer intenst.

Eukromatin (gr. eu - god, normal; chroma - farge) - En normal fargbar del av kromatin under metafasen med farger som binder seg til DNA. Til forskjell fra heterokromatin som farges mer intenst.

Ligning som kan brukes til å fremtidsbeskrive en aldersstrukturert populasjon basert på antall hunner i populasjonen og antall hunner som fødes. Faget demografi ble utviklet av Alfred J Lotka, et arbeid som bygget på Leonard Euler.

Euploid (gr. eu - god, ekte; haploos - bare en; eidos - form) - Har kromosomtall som multippel av det haploide kromosomtallet. Diploid, tetraploid etc. Forskjellig fra aneuploid.

Euryhalin (gr. eurys - vid; halinos - salt) - Marine organismer som tåler og tilpasser seg et vidt spenn i saltholdighet.

Euryoter (gr. eurys - vid) - Organismer med bredt toleranseområde. En økologisk nisje er knyttet til toleransebegrepet. Organismene må ha toleranse for mange av omgivelsesfaktorene.

Eusosialitet (gr. eu – ekte) er et organisasjonsnivået i et sosialt samfunn basert på kompleks atferd med samarbeid og omsorg mellom individer og generasjoner som lever som familiegrupper hvor noen av individene assisterer og hjelper de reproduktive individene via samarbeid om pass og oppfostring av avkommet. Evolusjon av eusosialitet har muligens sin opprinnelse ved at solitære individer har fått fordeler av gruppeatferd hvor noen individer reduserer sitt eget reproduktive potensial for i stedet å hjelpe andre individers avkom og sammen opptrer de som en superorganisme. Utvikling av altruisme. Slektskapsseleksjon er en av forklaringene på eusosialitet.  Veps, humler, bier, maur og termitter har eusosial atferd.

Eusporangiate - Bregner med sporangier som kommer fra en gruppe av foreldreceller og har vegger med to eller flere lag med celler, og disse har større sporeproduksjon enn de leptosporangiate (gr. leptos - slank) bregner med sporangier som kommer fra en foreldrecelle og som har vegg med bare ett cellelag.

Eustele (gr. eu - god; stele - søyle, pele) - Atskilte ledningsstrenger ordnet i en sylinder og forbundet med tverrbindinger. Se stele og sifonostele.

Eutrofiering (gr. eu - god; trephein - å nære) - Gradvis økning av næringssaltinnhold i vann, med derav følgende oppblomstring av alger, plankton og andre organismer med høy biomasseproduksjon. Akkumulering av død biomasse som synker til bunnen av ferskvann eller saltvann gi stort oksygenforbruk når det blir respirert, noe som kan resultere anaerobe forhold i bunnen av vannet med produksjon av giftig hydrogensulfid og metan som bare gir leveområde for anaerobe bakterier. 

Evaporasjon - Vannmolekyler som forlater en væskefase  eller annen fysisk overflate for å gå over i gassfase. Transpirasjon fra planter sammen med evaporasjon kalles evapotranspirasjon. 

Total mengde vann som fordamper fra jord eller vannoverflate ved evaporasjon pluss vann som utskilles fra vegetasjon ved transpirasjon. Evaporasjon er avgivelse av vanndamp fra et fysisk objekt, mens transpirasjon er avgivelse av vanndamp fra et levende biologisk materiale. Når disse to prosessene sees samlet har vi evapotranspirasjon.

Eviggrønn - Alltidgrønn. Planter, trær og busker som beholder bladene på gjennom hele året, og har flerårige blader eller nåler, beholdes vanligvis fra 2-5 år.  Bartrærne, unntatt lerk (Larix) er eviggrønne. Endre eksempler er tyttebær, sisselrot, kristtorn, bergflette (Hedera helix) og Rhododendron. Planter i tropisk regnskog er vanligvis eviggrønne. Til forskjell fra løvfellende planter som feller bladene før vinter eller tørkeperiode.

Evokasjon - Omforming av meristematisk vev til en spesiell utviklingsprosess ved at et kjemisk stoff (evokator) diffunderer fra nærliggende vev inn i meristemet f.eks. blomstevokasjon hvor et vegetativt meristem omdannes til et blomstringsmeristem under påvirkning av et hormon (f.eks. "florigen").

Evolusjon - (l. evolvere - utvikle, å folde seg ut) - Forandring og tilpasning (adapsjon) til levemiljøet i levende organismer over lange geologiske tidsperioder. Genetisk forandring i en populasjon av organismer som leder til gradvis forandring fra det enkle til det mer komplekse. Charles Darwin forelso at stort antall avkom, mangfold og variasjon, samt  naturlige seleksjon var mekanismen bak evolusjon (Darwin-Wallace evolusjonsteori). Omfatter også kjemisk evolusjon fra atomer til biomolekyler. Ifølge R.A. Fischer på 1930-tallet skjer evolusjonen gjennom en rekke små genetiske trinn hvor hvert av dem gir en fordel og tilpasning til levemiljøet (neodarwinisme).

I Jordens første epoker var det evolusjon av prokaryotene, men Lynn Margulis symbioseteori kan forklare hvordan mutualisme og symbiose, en gjensidig fordel mellom organismer, ga utvikling av eukaryotene. Deretter har  prokaryoter og eukaryotene hatt en felles evolusjonshistorie. Bakterier og dyr danner egne integrerte økosystem. Alle Jordens dyr har et eget mikrobiom. De fleste bakteriene i mikrobiomet er til nytte for dyret, noen er kommensaler hverken til nytte eller ugagn, men noen få kan være patogene og gi sykdom.

Evolusjon av planteriket og primærproduksentene,  dannet fundament for sekundærkonsumentene og evolusjon av dyreriket og soppriket. 

Evolusjonen er grunnleggende  basis for all biologi, og forklarer mangfoldet og hvordan populasjoner med organismer endrer og tilpasser seg det stedegne miljø over tid. Evolusjonsøkologi er en disiplin innen økologi som undersøker hvordan biotiske og abiotiske omgivelsesfaktorer virker som en driver for adaptasjon (tilpasning), spredning og interaksjon mellom organismer. Konkurranse, mutualisme, predasjon og patogene er eksempler på biotiske faktorer.

Evolusjonær avstand - Avstanden mellom organismegrupper på et fylogenetisk evolusjonært tre, ofte målt som forskjell i sekvens av aminosyrer og nukleotider i makromolekyler. Forandringer i ribosomalt RNA (rRNA) anses for å være det beste molekylære kronometer. Man bruker sekvensering 16S rRNA for prokaryotene (først utviklet av Carl Woese) og 18S rRNA hos eukaryotene, og forskjell i basesekvens brukes som mål på evolusjonær avstand.

Teorien om evolusjonær stabil strategi (ESS) ble introdusert av den britiske evolusjonsbiologen John Maynard Smith (1920-2004) og den amerikanske populasjonsgenetikeren George Robert Price (1922-1975).  Ved å anvende spillteori i teoretiske betraktninger av evolusjon kunne de forklare at strategien fungerer.

Evolvere (l. evolvere – rulle ut) er evne til å utvikle og forandre seg strukturelt som respons på endring i ytre miljøfaktorer, eller endre vekst eller form. Organismer kan evolvere seg gradvis via evolusjon forklart ved Darwin-Wallace evolusjonsteori. Også virus kan evolvere og endre seg, spesielt RNA-virus, siden disse mangler effektiv korrekturlesing ved kopiering av virusgenomet, til forskjell fra DNA-virus.

Exine (l.ex - utenpå, eximere - skille ut) - Det tynne ytre laget av veggen i et pollenkorn. Sporoderm.

Exon - Ekson. Eksoner (fl.t.) Sekvens i DNA som koder for protein. Til forskjell fra intron som er en ikkekodende nukleotidsekvens i DNA eller mRNA .

Exsiccata - Tørket og presset plantemateriale lagret i et herbarium.

F-faktor - Et plasmid (F-plasmid, fertilitetsfaktor) som inneholder gener for å lage sex-pili på overflaten av bakterier. F-plasmidet kan overføres mellom bakterier ved konjugasjon i en konjugasjonsbro. F+ betegnes som hann og F- som hunn.

F-protein - Floem-protein. P-protein (eng. phloem). Protein i floem som har stor evne til å danne en gel via disulfidbindinger i proteinet straks det utsettes for luft. F-proteinet har sannsynligvis til oppgave å tette igjen silrør som skades.

F1 - Første filial generasjon. Avkommet etter krysning mellom to foreldreplanter, som utgjør foreldregenerasjonen (P1), og hvor forsøket starter.

F2 - Andre filial generasjon. Avkommet etter krysning mellom planter i første filial generasjon.

FAD - Flavin adenin dinukleotid (oksidert form). Et koenzym som kan motta eller avgi to protoner og to elektroner når det er fullstendig redusert og brukes bl.a. i trikarboksylsyresyklus og avgir elektroner til ubikinon i elektrontransportkjeden i mitokondriene.  

Fagocytose (gr. phago - spise) - Prosess hvor relativt store partikler tas opp av spesielle eukaryote celler. Amøber spiser fødepartikler ved fagocytose og fødevakuolene fusjonerer med lysosom. Makrofager spiser bakterier ved fagocytose.

Fagosom (gr. phagein - spise; soma - kropp).En vesikkel omgitt av en membran i eukaryote celler, og som inneholder store partikler for eksempel bakterier eller cellerester fra programmert celledød eller apoptose,  tatt opp som resultat av fagocytose. Fagosomene er større enn endosomer. Membranen som omgir fagosomene er av samme type som cellemembranen.

Fakultativ (l. facultatis - evne, dyktighet) - Valgfri. Organisme som kan, men ikke nødvendigvis må leve under spesielle forhold. Til forskjell fra obligat som har et absolutt krav. Fakultatativt anaerobe organismer kan vokse enten med eller uten oksygen, mens obligat anaerobe skades av oksygen. Fakultativ karnivore spiser både kjøtt og plantekost. 

Falang eller falanks (, gr. phalanx – frontlinje i en kamp, trestamme,  planke) fl.t. falankser /falanger er de tynne lange beina (knokler) ytterst på fingre og tær, distal phalanx helt ytterst, videre innover medial falanks  og proksimal falanks. Falanksbein /falanger blir lett utsatt for brudd, fraktur eller brist. Falankser er sgmenter i tarsus hos insekter

Familie - Klassifisering av kategori bestående av flere slekter. Familienavnet ender på -aceae (-idae hos dyr og heterotrofe protister). Underfamilie får endelsen -oideae. Tribus (l. tribus - folkestamme) er en avdeling under familie og får endelsen -eae.

Fanerogamer (gr. phaneros - tydelig; gamos - ekteskap) - Blomster med pollenblad og fruktblad. Dekkfrøete blomster. Blomsterløse planter uten pollenblad og fruktblad kalles kryptogamer.

Faradays konstant (Michael Faraday) - En konstant (F) som angir sammenheng mellom fri energi (DG, angitt som J mol^-1) og overføring av ladning mellom oksidasjonsmiddel og reduksjonsmiddel og deres potensialforskjell (DE). Det er en kvantitativ sammenheng mellom kjemiske reaksjoner og elektrisitet:

Elektromagnetisk stråling i synlig lys omdannes til farger i en hjerne hos et dyr. Uten en hjerne eksisterer det ikke farger. Lys blir registrert av rhodopsin i fotoreseptorer i tappene i netthinnen i menneskeøyet  blir via molekylære signalkaskader og nerveimpulser overført til synssenteret i hjernen som oversetter og tolker signalene som  farger.

Fargeskadesopp - Blåvedsopp. Gir ofte blåfarget ved.

Farmakognosi (gr. pharmacon - legemiddel; gignosko - jeg forstår) - En del av farmasien som omhandler naturlige produkter fra planteriket og dyreriket og deres bruk innen medisin.

Farmakologi (gr. pharmakon – droge, legemiddel, bedøvelsesmiddel; logia , logos –læren om eller kunnskap om) er læren om bioaktive legemidler og droger, et fagområde basert på medisin, biologi, biokjemi, organisk kjemi,  toksikologi, farmasi, matematikk og modellering.

Fasces er en bunt med kjepper fra bjørk eller alm omgitt av et rødt bånd og til dette festet en øks, et symbol fra etruskerne. I Romertiden brukt i prosesjoner båret av liktorer og som symbol på verdighetet, makt, lov og orden. Knippe av tørre greiner eller kvister (risknippe) symbol på straff og øksen for halshogging. Tidligere var det den greske dobbeltøksen (gr. labrys)  kjent fra Kreta. Fasces brukt som symbol på statsmakt og inngår i symbolet for norsk politi sammen med løve med øks i Riksvåpenet.

Fasciasjon (l.fascia – bånd) deformerte båndformete skudd eller sammenvoksing  av knipper av skudd, for eksempel blomkål. Fasciasjon kan også ytre seg som abnorm sammenvoksing av flere blomster som hos prestekrage, eller sammenvoksing av flere stengler hos løvetann som danner et bredt bånd.

Fasciering (l. fascis - bunt) - Sammenvoksing av stamme og greiner som gir usedvanlig tykkelsesvekst. Deformerte, flate og båndformede stengel som normalt er sylindriske og rund. Finnes blant annet hos prestekrage og løvetann, hvor det kan være flere blomster i enden av en flat ribbeformet stengel eller stilk, hvor det vanligvis er bare en blomst. Årsaken til deformering kan være genetisk eller fysiologisk som gir endring i apikalmeristemet og sammenvoksing av fler stengelanlegg.

Fascikulært kambium (l. fascis - bunt; cambium - vekstlag) - Den del av kambiet som ligger i ledningssvevet.

Kjemisk metode (SPE - "solid phase extraction") med fast stoff i små plastkolonner for selektiv rensing og oppkonsentrering av stoffer fra biologisk materiale som skal analyseres. Den faste fasen i kolonnene er silisum påhektet sidegrupper som kan polare eller upolare faser, eller virker som ionebyttere.

Faste stoffer er en av aggregattilstandene hvor atomene, ionene eller molekylene er tett pakket, til forskjell fra væske- eller gassform. I faste stoffer er tiltrekning mellom bestanddelene maksimal og den intermolekylære energien er lav.

Fastigiat (l. fastigo - opphøye, heve) - Formet som en søyle.

Fauna (l. faunus- skoggud) er alle dyrene som befinner seg i et areal, område eller region i en periode eller bestemt tid av året.

Tilsvarende flora (l. flos – blomster) som omfatter alle planter på et område, ofte uttrykt sammen som fauna og flora som beskriver dyre- og plantearter på et området.

Feces (l. faeces - avføring) er ufordøyd mat (ekskrementer, slagg) utskilt fra fordøyelseskanalen hos dyr: bærsj, bæsj, drit(t), fesces, fekalier, fekaler, avføring, møkk, eller ruker med ulik lukt og konsistens.  Innholdet i avføringen er forskjellig hos plantespisere (herbivore), omnivore (altetere) og kjøttspisere (karnivore). Avføringen er mer eller mindre fast avhengig av vanninnholdet og av hvilken type mat den er et resultat av. Koprofage (copros - feces, phagein - spise)  dyr spiser egen avføring.  

Feedback kontroll - Tilbakeregulering.  Tilbakekoblingssløyfe. Kontroll av et spesielt trinn, ofte det første i en flertrinnsprosess, vanligvis i en metabolismevei, hvor ett eller flere produkter i et seinere trinn påvirker og regulerer aktiviteten til et av de tidlige trinnene. Gir opphav til rytmer og sykliske svingninger i metabolismen.

Fellem (gr. phellos - kork) - Korkceller dannet og avsatt utover fra korkkambiet. Cellene dør når de er ferdig utviklet. Ytre laget av korkhud (periderm).

Et felles mykorrhizanettverk  jordsmonnet bestående av hyfene til ektomykorrhiza på boreale skogstrær og / eller arbuskulær mykorrhiza på urtaktige planter som hekter sammen trær og eller planter med ressursoverføring. Via mycelnettverket hvor flere planter deler felles mycel kan det skje utveksling av karbon, mineralnæring og signalstoffer. Soppen mottar organisk karbon fra plantene eller trærne i bytte mot mineralnæring. Soppyfene kan frakte karbon, fosfor, nitrogen og annen mineralnæring, vann, allelokjemikaler transportert etter en kilde-sink mekanisme.

Felloderm (gr. phellos - kork; derma - hud) - Indre laget av peridermen. Korkceller avsatt innover fra korkkambiet (fellogen). Fellem er celler som avsatt utover fra korkkambiet.

Fellogen (gr. phellos - kork; genes - skape, øke )- Korkkambium. som gir sekundært hudvev (periderm).

Feltkapasitet - Når jorda er mettet med vann etter nedbør vil vann dreneres fritt ut av de store porene pga. gravitasjonskreftene. Det vannet som blir igjen holdes tilbake av kapillare porer i jorda, og ved dette punktet sies vannet i jorda å være ved feltkapasitet ca. - 0.03 MPa, men ofte ser man grenseverdien for feltkapasitet er angitt som -0.015 MPa, og permanent visningspunkt ved -1.5 MPa. En sandjord dreneres raskt, blir raskt gjennomluftet og har derfor relativ lav feltkapasitet sammenlignet med en leirjord som har mange kapillare porer som kan holde på vann. Jordstrukturen påvirker porøsitet, luftinnhold og evne til å holde på vann. Porøsiteten besttes av store og kapillare porer.

Feltsjikt - Det nest nederste av de fire overjordiske vegetasjonssjiktene bunnsjikt, feltsjikt, busksjikt og tresjikt.

Femtokjemi - Studiet av kjemiske prosesser og reaksjoner i tidsskala femotsekunder (fs). Ett fs=10 opphøyd i -15 sekunder. Det benyttes bl.a. laserspektroskopi.

Fenantrener er polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) satt sammen av tre benzenringer. Navn satt sammen av «fenyl» og «antracen». Stoffet fenantren finnes i fossilt drivstoff, kan dannes i forbrenningsreaksjoner og kan gi mulige helseskader.

Fenogram - Grafisk fremstilling av fenetiske observerbare likheter.

Fenoksyeddiksyrer - 2,4-diklorfenoksyeddiksyre (2,4-d) og 2,4,5-triklorfenoksyeddiksyre (2,4,5-T) er eksempler på fenoksyeddiksyrer som virker som syntetiske auxiner og brukes som ugrasmiddel mot bredbladet ugras.

Fenoler - En meget heterogen gruppe stoffer i planter som inneholder en aromatisk ring (C₆) med en eller flere hydroksylgrupper. Fenolene lages via shikimat/arogenat biosynteseveien eller alternativt acetat/malonat/mevalonatbiosynteseveien. Den sistnevnte gir flavonoider og noen kinoner. Shikimat/arogenatbiosynteseveien gir fenylalanin som er opphav til fenylpropanoider (C₆- C₃). Intermediater i biosynteseveien som dehydroshikimat kan gi hydroksybenzoat gallat og noen kinoner kommer fra chorismat. Overgangen mellom fenylalanin og sekundærmetabolismen med syntese av fenylpropanoider er katalysert av enzymet fenylalanin ammoniumlyase som omdanner fenylalanin til cinnamat.

Fenologi - Studiet av periodiske (sykliske) fenomener (fenofaser) hos planter f.eks. tidspunkt for blomstring, løvsprett, fruktmodning,  eller bladfelling hos forskjellige arter. bestemt av breddegrad, solhøyde og lokalklima. Fenofasene kan være koblet til regntid, tørketid, sommer eller vinter. Fenologiske kalendre gir historiske data om klima og kan brukes sammen med klimaregistrering brukes til å studere klimaendringer.

Fenotype (gr. phainein - å vise; typos - type, trykk) - Det synlige uttrykket av en genotype. Det karakteristiske fysiske utseende til en organisme. En fenotype av en gitt genotype kan endre utseende avhengig av omgivelsesfaktorer (fenotypeplastisitet, fenotypevariasjon). Det er mye ukjent materiale hvordan en genotype kan gi stor variasjon i fenotyper uten at det skjer noen endring i DNA-sekvensen

Fenotypeplastisitet (fenotypisk plastisitet) (gr. phainein – vise seg; typus – mønster;  plastos – formet) er en egenskap hos en organisme hvor genotypen kan utvikle forskjellige fenotyper adaptert (tilpasset) til omgivelsene. Fenotypene kan ha tilpasninger innen fysiologi, morfologi, atferd eller fenologi (tidspunkt på året for reproduksjon og vekst). Fenotype plastisitet skjer vanligvis via epigenetiske endringer. Polyfenisme er en spesiell type fenotypeplastisitet.

Fentonreaksjoner er en kaskade med reaksjoner (Haber-Weiss-reaksjoner) som starter med hydrogenperoksid (H₂O₂) og ferrojern (Fe²⁺), hvor det blir dannet hydroksylradikaler (OH•) og hydroperoksylradikaler (HO₂•)

Fenylpropanoider inneholder en benzenring som fenylgruppe og en propensidekjede med tre karbonatomer. Fenylpropanoider blir laget fra aminosyren fenylalanin i fenylpropanoid biosynteseveien.

Fermentering  eller gjæring er oksidering og frigivelse av energi fra sukker og andre organiske stoffer uten at det er oksygen tilstede. Gjærsopp som kan vokse både med ot uten oksygen (de er fakultativt anaerobe )  eller bakterier kan anaerobt omsette sukker (monosakkarider, disakkarider) til pyrudruesyre (pyruvat) i i glykolysen. Gjærceller omdanner pyruvat til etanol i etanolgjæring, mens flere arter bakterier kan omsette pyruvat til melkesyre (laktat) eller etanol og andre alkoholer  Fermentert mat er en viktig del av det internasjonale kjøken. Fermentering blir anvendt i matlaging for å gjøre maten lettere fordøyelig , mer  næringsrik og for å lage en konserverende effekt fra syrer som gir matvaren lengre holdbarhet. Fermentering blir brukt til å omdanne gras eller halm til husdyrfôr i landbruket. I industriell produksjon av etanol som biodrivstoff blir organisk materiale som inneholder sukker, stivelse eller cellulose fermentert. Fermentering er elektrokjemiske reduksjons- og oksidasjonsreaksjoner som skjer uten at det er oksygen tilstede (anoksis). Sukker er elektrondonor og i mangel på oksygen blir i stedet ir  organiske molekyler brukt som elektronakseptorer.  Aminosyrer kan bli fermentert ved Sticklandfermentering (aminosyrefermentering) hvor en aminosyre blir oksidert og en annen aminosyre blir redusert.   I skjelettmuskler uten nok oksygen vil glukose bli fermentert til melkesyre. Det er fermentering i vomma hos drøvtyggere og i tykktarmen hos dyr og mennesker.

Feromon (gr. pherein - å bære; hormone - eksitere, impetus, impuls, stimulus, insentiv), flt. feromoner - Et kjemisk stoff som utskilles fra en organisme og påvirker atferd og fysiologiske prosesser i en annen organisme av samme art via en hormonlignende effekt og signalmolekylet overføres via luft eller vann. Feromoner er kjemiske budbringere. Spesielt hos insekter (e.g. bier, veps, humler, biller, sommerfugler)  er feromoner viktige signalstoffer. Feromonreseptorer (sansereseptorer) finnes i epitelvev i luktorganet, i antenner hos insekter eller krepsdyr, Jacobsons organ hos krypdyr. 

Det er feromoner (duftstoffer) som deltar i partnervalg, parbinding og reproduksjon hos pattedyr og mennesker.

Ferredoksin (l. ferrum - jern, redox- reduksjons-oksidasjonsreaksjon) er en gruppe av elektrontransportproteiner, inneholder jern og svovel i en eller to jern-svovelklynger. Ferredoksiner finnes både hos prokaryoter og eukaryoter. Ferredoksin i elektrontransportkjeden i kloroplaster deltar i både ikke-syklisk og syklisk elektrontransport. 

Ferritin er et kuleformet proteinkompleks formet som en hul ball og som fungerer som et lager med jern. Jern er elektrontransportør i redoksreaksjoner som jernion, hem eller jern-svovelklynger og et livsnødvendig mikronæringsstoff. Ferritin finnes hos alle organismer (eukaryoter, bakterier og arkebakterier). Gener som koder for ferritin er konservert gjennom evolusjonen.

Ferroptose er en type celledød forårsaket av for høy konsentrasjon av jern som deltar i  peroksidering av umettede fettsyrer fra fosfolipider. Ferroptose arter seg forskjellig fra programmert celledød (apoptose), nekrose og autofagi. Ferroptose gir opphopning av reaktive lipidperoksider og skrumping av mitokondriemembranen, redusert mitokondrievolum og degradering av cristae. Cellemembranen forblir intakt. Ferroptose er involvert i flere sykdomstilstander.

Fersken (Prunus persica) er en frukt og frukttre i rosefamilien (Rosaceae), eng. peach.  

Vann med lavt innhold av natrium og generelt lavt saltinnhold sammenlignet med havvann og brakkvann. Ferskvann kommer via nedbør (regn,snø) fra vanndamp i lufta og samles i isbreer, grunnvann, innsjøer, dammer, bekker og elver. Ferskvann utgjør bare noen få prosent av vannet på Jorden. Rent drikkevann er mangelvare mange steder, og urent drikkevann sprer sykdommer. Ferskvann danner det limniske økosystemet med autotrofe plankton,og  vannplanter, samt heterotrofe vannlevende dyr (fisk, amfibier, insekter, edderkoppdyr, bløtdyr). Gassene i atmosfæren har forskjellig løselighet i vannet avhengig av partialtrykk, temperatur, pH og saltinnhold. 

Fertil (l. fertis - ertil, fruktbar) - er evne til å produsere levende avkom fra befruktet egg, eller fra frø og sporer. Motsatt av steril.

Fett - Lipid. Organisk stoff som inneholder karbon, hydrogen og oksygen, men mye mindre oksygen enn det som finnes i karbohydrat. Triacylglycerol er den vanligste lagringsformen for fett og er bygget opp av glycerol (trekarbonalkohol) forestret med to til tre fettsyrer og kalles derfor også triglyserider (triacylglycerider). Fett i flytende form kalles oljer. Kalles også frøolje når de ekstraheres fra frø.

Fettnedbrytning - Fosfolipider hydrolyseres av enzymene fosfolipaser. Fosfolipase A fjerner fettsyrene fra et fosfolipidmolekyl. De kalles fosfolipase A₁ hvis fettsyren fjernes i 1-posisjon og fosfolipase A₂ hvis den fjernes i 2-posisjon. Fosfolipase C fjerner fosfat med sidegruppen (f.eks. kolin) og diacylglycerol blir produktet. Inositol-4,5-bisfosfat laget via fosfolipase C kan virke som et sekundært signalstoff . Fosfolipase D fjerner sidegruppen hektet på fosfat.

Fettsyntese - Fett er består av fettsyrer forestret med glycerol,  laget via Kennedy biosynteseveien (amerikansk biokjemiker). Fettsyrer dannes  i fettsyresyntese.  Syregruppen i en fettsyre kan danne esterbinding med en av de tre hydroksylgruppene i glycerol.

Fettsyrer - En lang hydrokarbonkjede (C₁₀-C₂₂) som ender med en syregruppe (-COOH).  Kortkjedete fettsyrer (SCFA) har karbonkjede med fem eller færre karbonatomer (C5-C2). Meget langkjedete fettsyrer (VLCFA) har en karbonkjede med 22 eller flere karbonatomer. Fettsyrer foreligger vanligvis ikke fritt, men er kovalent bundet til andre molekyler, vanligst i esterbinding mellom hydroksylgrupper i glycerol og syregruppen i fettsyren og som danner fosfoglycerider (fett).

Cellevev med celler som inneholder fettdråper. Hos dyr er det to hovedtyper fettvev: Hvitt fettvev og brunt fettvev. Fettvev har mange viktige og forskjellige metabolske funksjoner. Adipocytter er celler i bindevevet som deltar i lagring og syntese av fett hos dyr.

I fettfrø fra noen planter er det celler med oleosomer i opplagsnæringen brukt i frøspiringen og vekst av frøplanten.

Feulgen-farging - Metode for å farge histologiske snitt og hvor kromosomer som inneholder DNA blir purpurfarget.

Fibre - Langstrakte tilspissede sklerenkymceller med tykke sekundærvegger. Forekommer i bunter og danner styrkevev i planten.

Fibronektin er et glykoprotein i ekstracellulært matriks og som binder seg til transmembran reseptorproteiner kalt integriner. Fibronektiner deltar i når celler fester seg til hverandre (celleadhesjon), forflytning av celler (cellemigrasjon), celledifferensiering og cellevekst , samt deltar heling og reparasjon av sårskader ng og i embryoutvikling.   Fibronektiner kan også binde seg fibrin, kollagen, syndekaner og heparansulfat.

Ficks lover - Ficks første lov angir diffusjonsfluksen J for stoffet j som en funksjon av konsentrasjonsgradienten i gass og flytende medier. Fluksen kan angis som mol m^-2 s^-1. Siden fluksen er positiv, mens konsentrasjonsendringen over avstanden fra utgangspunktet er negativ må man bruke minustegn i ligningen nedenfor.

Fiken (Ficus carica) er frukt og lite tre i morbærfamilien (Moraceae), eng. fig, fr. figue.

Filament (l. filamentum - tynn tråd) - Stilken på pollenbærer

Filopodium (l. filum – tråd; gr. pous – fot) fl.t. filopodia vil si tynne og trådlignende (diameter 0.1-0.3 mikrometer, µm) cytoplasmautvekster fra celler. Flopodia vokser med spissvekst. Inne i et filopodium er det bunter med aktinbindende cytoskjelettproteiner (lamellipodia) e.g. fimbrin, villin, alfa (α)-aktinin og fascin. I immunsystemet bruker makrofager filipodia («sticky fingers») i kontakt med celler for fagocytose.  Ligner cytonemer.

Fimbriae (l. fimbria - rand med frynser) - Utvekster på veggen hos bakterier som er kortere enn flageller og ikke deltar i bevegelse av cellen. Ligner på pili. Har til oppgave å feste bakterien til overflater. Proteinutvekster fra overflaten til gjær. Både fimbri og pili inneholder proteinkomplekser som viker som lektiner og fester bakteriene til sukkermolekyler på overflaten til eukaryote celler. 

Protein som binder seg til aktin og bunter sammen F-aktin filamenter til større enheter.

Finnet blad - Blad som er satt sammen av parvise småblad. Forekommer som enkeltfinnete eller dobbeltfinnete blad.

Firmicuter også kalt Firmicutter eller Firmikutter er en rekke Gram-positive bakterier (Firmicutes)  i superrike Bacteria. Firmicuter er stresstolerante med flere ekstremofile. Noen danner endosporer (Clostridium. Bacillus) og noen er patogene.  Har cellevegg med muraminsyre, og DNA med lavt innhold av G+C (guanin + cytosin). Flere slekter kan inngå i mikrobiomet.

Fischerprojeksjon - Etter Emil Fischer (1891) en metode for å vise hvordan et stereosenterkarbon f.eks. i karbohydrater kan projiseres ned på en bokside. Stereokarbonet vises som to linjer normalt på hverandre hvor den horisontale linjen viser bindinger som kommer ut av bokarket og den vertikale linjen viser bindinger som går inn i arket. Karbonylkarbonet plasseres på toppen. Pyranose (6 karbonatomer) og furanose (5 karbonatomer) vises som flate ringer i Haworth projeksjon med hemiacetaloksygenet øverst til høyre.

Fisk er ektoerme (poikiloterme) virveldyr som lever i vann med gassutveksling via gjeller og i noen få tilfeller luner. Lemmene er utviklet i form av finner. Beinfisk er den største gruppen med mer enn 26000 arter hvorav ca. 60% lever marint ,  og  ca 1%  veksler mellom saltvann og ferskvann i løpet av livssyklus. Fossiler av fisk er kjent tilbake til Ordovicium. Fisk har kolonisert omtrent alle nisjer og habitater i akvatiske økosystemer på jordkloden. Fiskearter er adaptert forskjellig lysintensitet, vanntemperatur, salinitet, matkilder og furasjeringsteknikk, vanntrykk og vannstrømhastighet. Fisk kan foreta både longitudinal og vertikal migrasjon i vannmassene. Noen fiskearter mangler svømmeblære.

Parasitter på fisk kan infisere mage-tarmsystemet, bukhulen, gjeller  øyne eller huden. Parasitter på fisk finnes i dyregruppene flatormer, rundormer, krepsdyr, krassere og igler. Fiskeparasittene kan ha kompleks livssyklus med vertsskifte for eksempel remorm (Ligula intestinalis) som har vertsskifte mellom hoppekreps, karpefisk og fiskespisende fugl.  Noen fiskeparasitter kan smitte fra fisk til menneske og derfor bør man alltid sørge for god varmebehandling av fisk før den spises. For rå fisk i form av sushi må man være sikker på at fisken har vært skikkelig dypfrosset for å drepe eventuelle fiskeparasitter før den spises.

Fissur (l. fissura – kløft) er en rettlinjet kløft, splitt eller dyp spalte. En fure som deler et kroppsorgan i to deler eller lapper (lober). Atskiller et område i to deler. Hvis kløften er mindre dyp kalles den sulkus (l. sulcus – fure).

Fistula(l. fistula – rør) også kalt fistel er en unaturlig rørlignende kobling mellom to hule kroppsorganer eller deler e.g. blodårer, tarm, urinveier andetarm-hud  eller til indre organer. Fistel kan også oppstå ved kompliserte fødsler hvor deler av kjønnsåpning eller mellomkjøtt spekker og kan resultere i infeksjoner langvarige helseproblemer med avføring og urinering, det er viktig med rask legebehandling. Opptrer spesielt hos unge jenter som ikke er ferdig utvokst og som er altfor unge til å få barn. Kan også oppstå ved brutal voldtekt. Fistular – rørformet

Stemme som går opp i fistel  erdet samme som synge i falsett (it. falso – falsk) hvor stemmebåndene har bar en smal åpning. Skrike i fistel med høy skjærende stemme i hissig diskusjon eller redselsskrik. 

Fitness - Egnethet. Det genetiske bidraget som et individ har og som gir fordeler i denne og kommende generasjoner, sammenlignet med andre individer i populasjonen. Biologisk fitness er et mål på reproduktiv suksess hos en organisme   og evne til å overføre sitt genmateriale til neste generasjon. Biologisk ffitness er et viktig begrep innen evolusjonsbiologi, og beskriver hvor godt en spesiell genotype er til å etterlate seg avkom i neste generasjon sammenlignet relativt med andre genotyper. Fitness kombinerer alt som påvirker naturlig seleksjon (overlevelse, ressursutnyttelse, tilpasning, reproduksjon og levedyktig avkom).

Fjellplanter - Fjellplantene er ofte utsatt for mye vind, som igjen er med på å senke temperaturen og øke fordampningen fra plantene. Plantene på fjellet har tilpasset seg vindeksponering på flere måter. Generelt er plantene lave og vi finner ofte plantene voksende i tuer, noe som gir hver enkelt plante ly for den mekaniske påvirkning vinden gir. Tuedannelsen medvirker dessuten til at varmestråling ikke så lett tapes til omgivelsene. Alpine arter vokser over tregrensen, subalpine arter vokser i bjørkeskogen opp mot snaufjellet.

Fjernanalyse er fra lang avstand å samle og analysere informasjon om et objekt man ikke er i direkte kontakt med, eller et fenomen tilknyttet objektet. Blir brukt synonymt med fjernmåling. Fjernanalyse kan skje ved bakkemåling (bakkesannhet), fly- eller satelittbaserte måleinstrumenter. Fjernalyse ("remote sensing") baserer seg på at direkte og indirekte sollys reflekteres fra et objekt, og som har et karakteristisk reflektansespektrum. Jordressurssatelitter anvender fjernanalyse for å registrere og analysere forhold på Jorden (naturlig vegetasjon, landbruksproduksjon værsystemer, temperatur, økologiske forstyrrelser, branner, vulkanutbrudd, havnivå, eutrofiering og algevekst i vann, isforhold, oljeutslipp). Resultatene fra fjernmåling kan vises i form av digitale kart med stedsangivelse koblet til geografiske informasjonssystemer (GIS).

14-3-3 proteiner er en familie med proteiner hos eukaryoter som binder seg til mange forskjellige proteiner som inngår i signalveier og regulerer aktiviteten til disse. For eksempel regulering av metabolismeveier, cellesyklus, apoptose, transkripsjon og genekspresjon. Signalproteiner som 14-3-3 proteiner kan feste seg til er kinaser, fosfatataser, hydroksylaser og transmembran reseptorproteiner, opptil et par hundre forskjellige proteiner som de kan regulere. 14-3-3 protein kan e.g. hemme protein kinase C.

Fjæresonen - Littoralsonen. Tidevannsonen. Området mellom normal høyvannstand (flo sjø) og lavvannstand (fjære sjø), begrenset oppad med øvre grense for  krepsdyret og rankeføttingen rur (Balanus balanoides) som sitter tett sammen og danner en assosiasjon. Fysisk inndeling av fjæresonen er mellom  midlere (median) høyvannslinje og midlere (median) tidvannslinje Fjæresonen er en relativt grunn sone med lys og dybde over lyskompensasjonspunktet.

Flabellum (l. flabellum – vifte, flt. flabell) er et et vifteformet organ eller struktur. Flabelliform (l. forma – form) eller flabellat vil si vifteformet.

Flagell (l. flagellum - pisk, svepe, flagell), flertall flageller.  Svingtråd. Roterende flagell som gir fremdrift til flagellater (fureflagellater,dinoflagellater), spirocheter og spermatozoider. Hårlignende struktur fra celleoverflaten og som slår frem og tilbake med høy hastighet. Er strukturene lange kalles de flageller og er de korte kalles de cilier (ent. cilium). Det er også forskjell i bevegelsesmønsteret mellom flageller og cilier. Svingtråd som har et kinetosom ved basis (basallegeme).

Rekke flatormer (Platyhelminthes, gr. platys - flat; helmins - orm; eng. flatworms) er bilateralt symmetriske, flate, bløte dyr uten lemmer, og med sugeskåler på undersiden eller i forenden. Hodeenden har sanseorganer som finner mat og oppdager fiender.  Omfatter ca. 20.000 arter som lever marint, i ferskvann eller fuktig terrestrisk, frittlevende eller parasitter. Omfatter flimmermark, ikter (leverikter, blodikter, lungeikter) og bendelorm.

Flavedo (l. flavus - gul) - Det ytre gule/oransje laget på citrusfrukter. Det indre hvite laget kalles albedo. Hesperidium (gr. hesperia - Vestlige Italia) er et annet navn på bærfrukten appelsin.

Flaviner (l. flavus - gul) - Forekommer i levende organismer. Vanlige er det vannløselige B-vitaminet riboflavin (vitamin B₂), samt riboflavin i nukleotid-derivatene flavin mononukleotid (FMN) og flavin adenin dinukleotid (FAD/FADH₂) som virker som kofaktorer i enzymer og deltar i transport av elektroner og protoner i redoksreaksjoner, bl.a. i trikarboksylsyresyklus og elektrontransportkjeden i mitokondriene, FMN i kompleks I og FAD i kompleks II.  Flaviner forekommer fritt eller bundet til proteiner (flavoproteiner) som virker som enzymer.

Flavodoksin (l. flavus - gul) - Gulfarget protein som virker som elektrontransportør. Inneholder ikke jern som ferredoksin, men flavin (flavinmononukleotid). I semikinonform er flavodoksin blåfarget og fargeløst i fullstendig redusert form (kinol). Flavodoksin finnes hos bakterier. Flavodoksin er en type flavoprotein som blir laget ved mangel på jern, men kan ha funksjon som ferredoksin. 

Flavon (l. flavus - gul) - For eksempelsom anthoxanthin.som er flavoner og flavonoler, gule vannløselige pigmenter i planter.

Det finnes mer enn 5000 forskjellige flavonoider som omfatter anthocyaniner, proanthocyanidiner (kondenserte garvestoffer), isoflavonoider, leukoanthocyanidiner,  koumariner, furanokoumariner og stilbener. Anthocyaniner virker som skiltapparat og gir farge på blomster, absorberer UV-lys og gir beskyttelse mot oksidasjoner. Avhengig av oksidasjonstrinn finnes flavonoler, flavoner, flavononer, chalkoner og auroner. Isoflavonoider virker som fytoaleksiner, har struktur som ligner steroider og kan virke som fytoøstrogen.

Flekksyke - En sykdom hvor det er store irregulære flekker eller pletter på blad, skudd eller stengel. Forårsaket av næringsmangel, insekter, sopp, bakterier og andre mikroorganismer eller virus (mosaikkvirus).

Fleksor (l. flexus – bøye, vende) er en muskel som gir bevegelse av en kroppsdel og bøying av et ledd når muskelen trekker seg sammen. Fleksorer gir bøyning av lemmer (armer, bein), fingre, skuldre, hofter, føtter og tær. Brukt innen biomekanikk.  

Fliket blad - Blad som er inndelt i mer eller mindre regelmessige avsnitt.

Flimmerormer (Turbellaria) også kalt flimmermark  er en klasse taksonomisk plassert i ekke flatormer (Platyhelminthes), men danner en parafyletisk gruppe.  De fleste flimmerormer er frittlevende som lever i saltvann. Noen få lever i ferskvann eller i sumpige områder. Noen få lever symbiotisk eller som parasitter. De fleste er millimeter lange. Kroppshuden er dekket av flimmerhår (cilier). Forflytning skjer ved muskel- og ciliebevegelser, ofte i et slimspor utskilt fra kjertelceller.

Flint er et glassaktig hardt (Mohs skala 7) finkornet mikrokrystallinske kvartsaggregat bestående av mineralet kvarts med silisium (SiO₂∙H₂O) og kvartsvarieteten og bergarten kalsedon. Kvarts blir dannet i krittavleiringer og finnes som flintknoller med gråhvit overflatefarge. Flinten nne i knollen kan ha svart, grå eller brungul farge. Med knusingsslag mot flintstykker spaltes det av skarpkantede stykker (avslag) som kan brukes som skjære- eller skraperedskap. Flint ble anvendt av mennesker i både steinalder og bronsealder som kniv, øks, pilespiss eller skrapeverktøy. Flint brukt som fyrtøy for å lage ild.

Enzym og transportprotein som frakter (flipper) nylagete fosfolipider fra cytoplasmasiden til den indre delen av membranen, slik at fettsyresammensetningen blir enten  symmetrisk eller asymmetrisk avhengig av type. 

I flere typer biomembraner er det assymmetrisk fordeling av fosfolipdier på de to sidene av cellemembranen. Flippaser flytter fosfolipider fra eksoplasmasiden til cytoplasmasiden av plasmamembranen. Floppaser virker motsatt vei og deltar i flytting av fosfolipider mellom de to sidene av en plasmamembran fra cytoplasmaside til eksoplasmaside. Flip fra utside til innside, flop fra cytosolside til utside.

Flippaser hører med til proteinfamilien P4-ATPase eller er med i gruppen ABC-transtprører. Hydrolyse av ATP er koblet til transporten. Hovedoppgaven til flippaser er å opprettholde en assymmetri i membranene hos eukaryoter ved å anrike fosfatidylserin, fosfatidylkolin og fosfatidyletanolamin og til cytosolsiden av plasmamembranen ved å flytte dem fra utsiden, den ekstracellulære siden.

Flobafener (gr. phloios – bark; baphe – farge) er rødaktige eller mørkefargete stoffer i planter. Flobafener er ikke er løselig i vann, men løselig i alkohol. Flobafener finnes i bark på trær, i røtter og jordstengler, i fruktvegg (perikarp) og frøskall (testa). I bark lages flobafener i fellem i korkkambiet som danner korkhud (periderm).  Flobafener blir syntetisert i flavonoidbiosynteseveien fra 4-hydroksyflavonol som blir påhektet sidegrupper og  deretter polymerisert.

Floem (gr. phloos - bark) - Silvev. Ledningsvev som vesentlig frakter fotosynteseprodukter og står for intern resirkulering av grunnstoffer og andre molekyler som lar seg transportere internt i planten.

Floemtransport. Translokasjon.  Floem (silvev) er ledningsvev som frakter fotosynteseeprodukter fra kildevev f.eks. fotosyntetiserende bladceller til forbruksvev (sink) med ikke-fotosyntetiserende celler i røtter, jordstengler, blomst og frukt. Hos toårige planter med lagringsvev i røtter som sukkerroer, rødbeter og kålrot så vil rota være kildevev. Sukrose transporteres i en trykkgradient i floem (silvev) ifølge E. Münchs trykkstrømshypotese (massestrømhypotese) fremsatt i 1926. Sukrose eller andre fotosynteseprodukter som sorbitol, eller mannitol lastes inn i silrør fra følgecellene. Følgecellene kan ha forskjellig utforming avhengig av type transportmekanisme. Plantene er delt i symplastinnlastere som har mange plasmodesmata mellom følgeceller og silrørselementer, og apoplastinnlastere.

Flokk er innen biologi en samling med individer av en art.  Flokken kan være mer eller mindre strukturert og organisert. Flokkatferd (gruppeatferd) gir beskyttelse mot en predator (rovdyr) eller inntrenger. Dyr som lever på åpne sletter som savanner, taiga eller høyfjellsområder utvikler flokkatferd som beskyttelse mot predatorer. I en flokk er det flere dyr som kan observere og identifisere mulige farer. For en predator er det mer krevende å plukke ut et enkeltindivid som et mulig bytte i en større flokk med grasetere, fisk eller fugl. Predatorer som jakter sammen kan danne en flokk. Artsflokk er en del av et artskompleks. 

Flommarkskog eller flomskogsmark er skog og skogstype i tilknytning til bekker, elver, vann og vassdrag som sporadisk eller jevnlig  er utsatt for forstyrrelsen i form av flom eller vann fra snøsmelting  hvor vannet flommer utover skogbunnen og avsetter slamsedimenter som gjødsler skogbunnen. Flommarkskog er vanligvisi løvskog, blandingsskog eller edelløvsskog. Flommarkskog blant annet i bekke- og elvedaler har rik vegetasjon og rikt fugleliv.

Flora (l. flos - blomst) - Populasjonen av planter på et spesielt område. Liste med plantearter (takson) ordnet i slekt, familie og orden med beskrivelse av dem og binomial nomenklatur  ved bruk av bestemmelsesnøkler i floraer, oppslagsbøker eller spesifikke gensekvenser for identifisering av artene som danner vegetasjonen og artssammensetningen (floristikk) på et område eller lokalitet.

Floret (l. floret – blomst) er en blomsterenhet. En liten individuell enkeltblomst i en sammsatt blomst. I grasblomsten er floret en enkeltblomst med lemma og palea.

Florigen (l. flos - blomst; gignere - å produsere) - Hypotetisk blomstringshormon, foreslått av Chailakhyan i 1936. Det er bladene som mottar signalet om daglengde for å indusere blomstring og "florigen" overfører dette signalet til det vegetative meristem som deretter omdannes til et blomstringsmeristem. En rekke podingsforsøk indikerer at det må finnes et slikt stoff. FT-proteinet (FT-FLOWERING LOCUS T) fra Arabidopsis fungerer som et "florigen". Dette er et protein som fraktes i floemet fra bladene opp til skuddmeristemet hvor det samvirker med andre proteiner i blomstringsinduksjonen, bl.a. SOC1, LFY (LEAFY) og AP1 (APETALA 1). Tidligere trodde man at florigen måtte være et gibberellin, men det finnes en signalvei fra gibberellin via SOC1.

Floristikk - Studiet av artsammensetningen av vegetasjonen.

Floroglucinoler - Stoffer som inneholder en floroglucinol- kjerne (3,5-fenol) f.eks. humulon fra humle (Humulus lupulus), eugenon og leptospermon hos arter i myrtfamilien (Myrtaceae).

Fluks (l. fluxus -  strømme, flyte) er stofftransport  målt som hvor mye stoff eller energi som passerer per arealenhet og tidsenhet. Fluks er en strøm av stoff (molekyler, atomer, partikler) eller energi (elektrisk strøm, ladninger, magnetisme, lys, varme). Flukser blir forklart og beskrevet  av en rekke fenomenologiske fluksligninger (transportligninger) og irreversibel termodynamikk. I alle levende organismer og dissipative strukturer (energiforbrukende), samt alt annet i Universet er det kontinuerlige flukser av stoff og energi. Og alt i Universet dreier seg om tid.

Fluorescens - Lysutsendelse fra et eksitert pigmentmolekyl. F.eks. når klorofyll eksiteres av lys sendes det ut rødt fluorescenslys fra første singlett stadium. Det emiterte fluorescenslyset har lenger bølgelengde enn det eksiterende lyset grunnet Stokes skift (navn etter den irske fysikeren George Gabriel Stokes). Kan visualiseres i et Perrin-Jablonski diagram.

Fluorescerende in situ hybridiseringsteknikk - Akronym FISH. Teknikk for rask identifisering av mikroorganismer basert på spesifikke nukleinsyreprober bundet til fluorescerende stoff som kan undersøkes i et fluorescensmikroskop.

er et kjemisk stoff (fluorokrom) son når det blir eksponert for lys og eksitert så sender det ut eksitasjonsenergien i form av fluorescenslys.  Fluoroforer inneholder vanligvis aromatiske eller sykliske karbonforbindelser med flere konjugerte karbon-karbondobbeltbindinger med pi (π)-elektroner. Fluoroforer absorberer maksimalt lysenergi med spesielle bølgelengder, molekylet blir eksitert og sender ut igjen lyset (emisjon) med noe lenger bølgelengde (15-40 nanometer (nm)) via Stokes skift.

Når tjern gror igjen vil det kunne dannes matter med torv, kalt flytetorv, som flyter i vannmassene.

Fløyelsormer, Onychophora, gr. onyx - klo; pherein - bære)  lever i fuktige omgivelser under treverk og steiner i tropiske og subtropiske områder på Jordens sydlige halvkule.

Flåttbåren encefalittvirus (TBE, TBEV, «Tickborne encephalitis virus») er et enkelttrådet positiv sens RNA-virus i slekten Flavivirus, familien Flaviviridae som smitter zoonosisk mennesker via flåttbitt. Infeksjon med TBEV i sentralnervesystemet kan gi alvorlig hjernebetennelse (encefalitt), men hvor utfallet kan variere.  Den europeiske genotypen TBEV spres via skogflått (Ixodes ricinus). Skogflått er utbredt i kystområder som har milde vintre, men med klimaendringer og økende bestand av hjortedyr blant annet rådyr sprer flåtten til stadig nye områder. I tillegg blir larver og nymfer fra skogflått spredd med fugl, smågangere, ekorn og hare. Trostefugl kan spre flått over store avstander og landbrenser. Skogflått kan også inneholde bakterien Borrelia som kan gi borreliose. Skogflått som er infisert med TBEV brer seg. Det er utviklet en vaksine mot flåttencefalitt (TBE) bestående av tre vaksiner, anbefalt for dem som er mye ute i skog og mark i områder hvor det er påvist TBEV i skogflått.

Fnokk - Hår i sveveapparatet hos frø fra arteri kurvblomstfamilien, utviklet fra begerbladene. Hos andre, som  arter i vierfamilien (selje, poppel, vier) har frøene som dannes i en kapsel fjærlette hår, frøull, som sprer frøene i bomullsaktige dotter, ofte i store mengder en kort periode på forsommeren.

Fobofototaksis - (Fobos - gresk gud for redsel) - Fotosyntetiske bakterier som flytter seg vekk fra mørke og ut i lys.

Folat (folinsyre)virker som kofaktor ved overføring av en-karbon (C₁) i biokjemiske reaksjoner, enten metyl eller formyl.  Planter er hovedkilden til folat. Mennesker og dyr kan ikke lage folat selv og må få det overført gjennom kosten. Mangel på folat (vitamin B₉) kan bl.a. gi anemi, spina bifida (mangelfull lukking av virvelkanalen under fosterutviklingen, ryggmargsbrokk) og økt risiko for hjertekarsykdommer. Metylering er viktig innen epigenetikk, derfor kan folatmangel ha en rekke virkninger.  Folat er et ustabilt molekyl og kan bli tilsatt i matvarer (bioforsterking).  

Follikel (l. folliculus - liten sekk) - Tørr kapselfrukt som spalter bare langs den ene siden.

Hårfollikel som danner basis for hår. 

Eggfollikler i eggstokkene.

Hulrom eller skjede.

Foraminiferer (poredyr) i dyrerekken Foraminifera er encellete protister og lever som plankton (zooplankton), eller på havbunnen (bentisk), størrelse 0.1 til 1 millimeter (mm). Noen inneholder encellete algesymbionter. Kan bevege seg som amøbene (Rhizopoda) med pseudopodier, men de er trådformete og greinete. Danner mikrofossiler, og omfatter ca. 35000 arter (mange fossile). Blir brukt som miljøindikatorer

Forblad - Første blad på en akse, for eksempel blomsterstilk.

Også brukt som betegnelse for et forblad (palea superior) i en grasblomst. 

Fordampe - Partikler på en overflate beveger seg så raskt at de går over i gassfase og utøver der et damptrykk.

Forelder-avkom-konflikt innen evolusjonsbiologi er et begrep innført av Robert Trivers i 1974 om en konflikt mellom forelder og avkommet hvor mye ressurser som foreldre investerer i avkommet, et resultat av begrepet optimal foreldreinvestering. Genetisk er begge foreldrene i likt slektskap til avkommet. Forelder-avkom konflikt hos seksuelt reproduserende arter kan sees både fra avkommets og foreldrenes synsvinkel og kan resultere i en konflikt om bruk av tilgjengelige ressurser. Foreldreinvestering er alt foreldre gjør for å øke overlevelsen tll avkommet hva foreldre er villig til å gi og hva avkommet forventer. Forelder og avkom har forskjellige interesser i hvor lenge foreldreinvesteringen skal vare. Konflikt mellom hvor mye ressurser foreldrene skal investere i avkommet og eventuell egoistisk eller altruistisk atferd avkommet utviser ovenfor foreldre.

Foresi eller foresis (gr. pherein – bære) er transport av en organisme via en  annen art og uten å være en parasitt, for eksempel midd fraktet av humler eller insekter transportert via dyr.  

Forestillingsevne er evne til å forutsi hendelsesforløp hvis man gjør sånn og slik og hvordan noe kan føles hos andre (empati) og grunnlag for altruisme , alt ut fra tidligere erfaring.  Abstrakt te tenking er en nødvendig forutsetning for forestillingsevne og for å kunne utføre teoretiske tankeeksperimenter. Forestillingsevne er en samling tenkte utfall med en viss sannsynlighet hva som skjer eller vil skje.  Kunne se for seg hva et bilde inneholder av informasjon. Evne til å sette seg inn i et medmenneskes tankesett.  Har en rolle i «tankelesing» og forstillelse.

Proteinlegemer som blokkerer silrør hos noen erteplanter (Fabaceae). Forisomer er floemproteiner som utvider seg og trekker seg sammen avhengig av kalsium (Ca²⁺) og pH. Virker som ventiler i silrørene og skifter mellom høy- og lav-volum former uten bruk av ATP i faseskiftet.

Forma (l. forma - form, utseende) - En taksonomisk enhet. Form (l. forma) forkortet f. er den laveste taksonomiske enheten i taksonomisk bionomial nomenklatur.

Forma specialis (f.sp.) (l. forma - form) flertall Formae speciales (ff.spp) blir brukt innen taksonomi blant annet for en fytopatogen soppart som er tilpasset og infekterer en spesiell art vertsplante. Brukes om en patotype hvor betegnelsen underart eller varietet er en mindre egnet beskrivelse. Patotype må ikke forveksles med betegnelsen patovar brukt om bakterier.  Laveste kategori i klassifikasjon. Varietet eller spesialform av et patogen som bare kan angripe planter innen en slekt eller art. Innen spesialformene kan det også være variasjon kalt raser. En rase kan via mutasjon omdanne denne til en variant. Identiske individere produsert aseksuelt fra varianten kalles en biotype. En rase for en art består altså av en eller flere biotyper og blir anvendt innen biologisk taksonomi. Rase kan bli brukt som en rang lik eller lavere enn underart (subspecies).

Proteiner som binder seg til aktin og aktin-profilin komplekset, og starter polymeriseringen av aktin.

Forså eller forståelse er kognitiv tankevirksomhet ut fra gitte premisser, forutsetninger eller prediksjoner vedrørende fysiske eller abstrakte objekter, fenomener eller hendelser å kunne trekke logiske slutninger og erkjenne årsakssammenheng og relasjoner mellom disse, l logikk og slutningslære.  Det nysgjerrige mennesket, spørsmålsstilleren, ønsker å forstå, og ser mønstre i omgivelsene, naturen og seg selv. Forståelse er basert på kunnskap og intelligent atferd tilknyttet læring og erfaring.

Plantenes beskyttelse mot patogener,  herbivore (plantespisende) arter, og mekaniske skader.

Urent vann er den vanligste infeksjonsveien for en rekke sykdommer. Hvordan kloakkvann og drikkevann renses og behandles blir derfor av største viktighet for å hindre spredning av sykdommer.

Forurensninger er stoffer som er tilført vann, jord, og stmosfære, er ofte giftige og helseskadelige, akkulumeres i næringskjeder og som gir redusert vekst og negativ effekt på utnyttelsen av naturressursene. Forurensninger har effekter på alle levende organismer. Både antropogene syntetiske fremmedstoffer (xenobiotika) og naturlige stoffer kan være forurensninger, og gir stress og forstyrrelser i økosystemene. En rekke miljøbevegelser har gjennom tidene blitt etablert i protest mot forurensninger og ødeleggelse av livsmiljøet. 

Foryngelse er ny vekst som følger etter en kraftig beskjæring av en eksisterende plante, busk eller tre. Foryngelse av skog skjer ved skogplanting eller naturlig foryngelse fra frøtrær eller frøplanter. Skogforyngelse kan også skje ved foryngelseshogst som gir bedre vekstforhold for unge trær eller busker.

Forørkning er ørkenspredning er omdanning av skog, steppe eller landbrukslandskap til ørken grunnet redusert nedbør eller menneskelig aktivitet. Overbeiting fra flokker av husdyr kan fjerne det beskyttende grasdekket og omdanne området til en halv- eller helørken. Nedhogging av skog i nedbørsfattige områder er et trinn på vei til forørkning siden skog lager sitt eget nedbørs- og klimasystem. Fjernes vegetasjonsdekket liger jordsmonnet ubeskyttet og blir utsatt for erosjon og sand- og jordflukt via tørke og vind. Sandflukt er hvor vinden forflytter sand inn over nye områder som tidligere ikke var dekket av sand. På nysådde jorder om våren kan man ved tørke også hos oss observere hvordan vinden forflytter jordsmonnet, dog i mindre skala.

Fosfatase er et enzym som fjerner en fosfatgruppe fra et substrat ved hydrolyse, en type hydrolaser. Protein fosfataser er en gruppe fosfataser som fjerner fosfat fra fosforylerte proteiner. Fosforylering av proteiner er katalysert av enzymer kalt protein kinaser overfører en fosfatgruppe fra ATP til vanligvis er det aminosyrene serin, threonin eller tyrosin, alle har en ledig hydroksylgruppe,  som kan bli fosforylert.

Ester til fosforsyre, en ester er binding mellom en syre- og alkohol-gruppe. Fosfatestere i høyenergimolekyler har stor fri energi ved hydrolyse av fosfatesterbindingen, f.eks. ved hydrolyse av ATP som har to høyenergibindinger (fosfoanhydridbindinger).

Fosfodiesteraser er enzymer som bryter en fosfodiesterbinding og danner en enzymfamilie, ofte med isoenzymer med forskjellig substratspesifisitet, som katalyserer forskjellige typer reaksjoner.

Fosfodiesterbinding - En kovalent binding hvor to hydroksylgrupper danner en esterbinding til samme fosfatgruppe. Nukleotider i DNA og RNA er bundet sammen med fosfodiesterbindinger.

Fosfoketolaseomsetningesvei er en heterolaktisk metabolismevei for katabolisme av glukose hos heterofermenterende melkesyrebakterier e.g. Lactobacillus brevis og slekten Leuconostoc lager melkesyre (laktat), etanol, CO₂ eller acetat (eddiksyre) fra katabolisme av glukose.

Fosfolipase er en gruppe enzymer som hydrolyserer og spalter spesifikke esterbindinger i fosfolipider i cellemembraner, delt inn i klassene fosfolipase A, B, C og D avhengig av hvilken binding i fosfolipidet som brytes. Fosfolipaser finnes hos både prokaryoter (bakterier) og eukaryoter (sopp, planter, dyr), deltar i stabilisering av membraner og i metabolsk signaloverføring via fettbaserte budbringere. Slangegift kan inneholde fosfolipase og patogene bakterier har fosfolipase som bryter ned cellemembraner. 

Fosfolipid - Fosforylert lipid. Fosfolipider har samme struktur som fett, men bare to fettsyrer er forestret til glycerol. Den tredje hydroksylgruppen i glycerol er forestret til et fosforylert molekyl som binder seg til en ladet gruppe f.eks. kolin, inositol eller etanolamin. Disse fosfolipidene kalles henholdsvis fosfatidylkolin, fosfatidylinositol og fosfatidyletanolamin. Fosfolipider er diglyserider og vanlig i alle membraner i celler.

Fosfor (gr. phos - lysbærer) - Fosfor tas opp av planterøttene fra jordsmonnet vesentlig som dihydrogenfosfation (H₂PO₄^-) ^- eller  hydrogenfosfat (HPO₄^2-). Konsentrasjonen av løselig fosfor i jorda er lav siden fosfat danner uløselige komplekser med jern og aluminium ved nøytral pH og ved basiske forhold (høy pH) komplekser med kalsium og magnesium. Fosfor kan på samme måte som nitrogen bli et grunnstoff som begrenser planteveksten i naturlige økosystemer. Mykorrhiza letter opptaket av fosfor i plantene . I plantene inngår fosfor i nukleinsyrer og fosfolipider. Fosfor inngår også i ATP, ADP, uorganisk fosfat (P_i) (i=inorganic), pyrofosfat (PP_i) og sukkerfosfater som er en viktig del av energimetabolismen i plantene.

Fosforescens (gr. phosphoros - bringe lys) - Lysutsendelse fra et pigment etter at det eksiterende lyset er avskrudd og fluorescensen har avtatt. Eksitert klorofyll kan sende ut fosforescens fra triplett klorofyll.

Fosforoklastisk reaksjon (gr. klastos - bryte i stykker) - Når pyruvat omsettes uten tilgang på oksygen blir teoretisk energiutbytte maksimalt når halvparten av karbon oksideres til CO₂ og den andre halvdelen reduseres til metan (CH₄).

Fosforsyklus er en biogeokjemisk syklus som omfatter den pH-avhengige likevekten mellom uorganisk fosfat (PO₄^3-), hydrogenfosfat (HPO₄^2-) og dihydrogenfosfat (H₂PO₄^-) og fosforsyre (H₃PO₄). Fosfat er en begrensende vekstfaktor for planter, og inngår i mineralgjødsel. Verdens fosfatforekomster (apatitt) er begrenset, og vil på et eller annet tidspunkt bli mangelvare. Fosfat inngår i beinvev hos dyr.

Fosforylering (phosphoros - bringe lys) - Reaksjon hvor en fosfatgruppe bindes til en forbindelse. Fosforylering kan resultere i dannelse av en høyenergibinding som i adenosintrifosfat (ATP) fra adenosindifosfat (ADP) og uorganisk fosfat (P_i ) og skjer ved kobling til redoksreaksjoner i elektrontransporten i kloroplaster (fotofosforylering) og mitokondrier (oksidativ fosforylering). Fotofosforylering og oksidativ fosforylering skjer kjemiosmotisk katalysert av det roterende enzymet ATP syntase.

Navnet fossil kommer fra det latinske fossilis som betyr gravet opp eller ut. Fossilene kan deles i hovedtyper.

Fotosyntese i tidligere geologiske tidsperioder er opprinnelsen til fossilt brensel i form av kull, olje og gass. Karbonet i fossilt brensel er fra karbondioksid (CO₂) fanget  opp og assimilert fra atmosfæren i fotosyntese på land og i vann for millioner av år siden. Fossilt brensel er nedgravd sollys.

Fossorial (l. fossor - grave) - Dyr som lever av å grave opp planter eller graver ganger fram til plantedeler som de spiser.

Fot (l. pes – fot, norrøn- fótr - fot) flt. føtter den nederste flate kroppsdelen av et gåbein som vender ned mot underlaget. Virveldyr har fire føtter (tetrapoder), menneskeaper har to føtter (bipedal).  Nedre plateformet basis på en sjøanemone. Fuglefot har fire eller fem tær. En slimproduserende muskelfot hos bløtdyr brukt i bevegelse (kryping), feste og graving, eller utviklet som finner eller parapodier hos pelagiske bløtdyr.

Fotoassimilasjon - Assimilasjon av grunnstoffer i planten koblet til fotosyntetisk elektrontransport.

Fotobiologi er samvirke og interaksjon mellom  lys, liv og levende organismer. Lys er ikke ioniserende elektromagnetisk stråling som slipper igjennom det atmosfæriske vindu som blir fanget opp (absorbert) av molekyler som virker som fotoreseptorer.

Fotoblastisk frø (gr. photos - lys; blastikos - tvinges til å skyte oppover) - Lysfølsomme frø er positivt fotoblastiske hvis hvitt lys fremmer spiring og negativt fotoblastiske hvis hvitt lys hemmer spiring.

Fotofobisk reaksjon (gr. photos - lys; phobos - flukt, frykt) - Fritt bevegelige organismer som flytter seg vekk fra lyset og inn i skygge eller mørke.

Fotofosforylering (gr. photos - lys; phosphoros - bringe lys) - Syntese av kjemisk energi i form av adenosintrifosfat (ATP)  i kloroplaster drevet av lysenergi i fotosyntesen. Skjer ved akkumulering av protoner i lumen i tylakoidmembranen som følge av spalting av vann og en plastokinon-cytokrom protonpumpe.

Fotohemming - Fotoinhibering. Minskning i fotosyntesekapasitet forårsaket av høy lysfluks med fotosyntetisk aktivt lys. Resulterer i minsket kvanteutbytte og skyldes inaktivering av et kinonbindende protein (D1-proteinet) i fotosystem II i fotosyntesen. D1-proteinet er i rask omsetning og brytes ned av en protease og bygges opp igjen.

Hemming av fotosyntese og skade som oppstår i planter som får for mye lys. Fotohemming. Oftest for planter som har vokst i skygge, og uten akklimatisering blir utsatt for mye lys. Kan også skje ved lav temperatur nær null grader med samtidig solinnstråling hvor klorofyll blir fotooksidert. Plantene mister grønnfargen fra klorofyll og blir hvite. Kronisk fotoinhibering oppstår ved høye lysintensiteter og stort overskudd av lys, noe som gir redusert maksimal fotosyntese og senket kvanteutbytte. Skyldes permanente skader i fotosystem II, bl.a. D₁-proteinet og fotooksidert klorofyll.

Fotoisomerisering (gr. isos - lik, maken) - Endring i isomere former av molekyler forårsaket av lys. Det er tre hovedtyper fotoisomerisering:

Fotokjemiens første lov - Lys må absorberes av et molekyl før molekylet kan gjennomgå en fotokjemisk reaksjon. Kalles også Einsteins-Starks lov for fotokjemisk ekvivalens eller Grotthus-Drapers fotokjemiske lov.

Fotomorfogenese (gr. photos - lys; morphe - form) - Lysets betydning for bestemmelse av plantenes form og utseende.

Fotonasti (gr. nastos - presse, klemme) - Via lys ikke retningsbestemte vekstbevegelser. Ofte vanskelig å skille fra termonasti hvor vekstbevegelsene skyldes endring i temperaturen.

Fotoner (gr. photos - lys) - Elementærpartikkler med elektromagnetisk energi. Lys. Lys kan betraktes som bølge eller partikkel. Energien som et foton innehar kalles et kvantum (fl. kvanter). Energien til fotoner er omvendt proporsjonal med bølgelengden til lyset. I plantefysiologi måles lysfluksen som mikromol fotoner per kvadratmeter og sekund

Fotoperiodisme (gr. photos - lys; periodos - periode) - En biologisk reaksjon i planter og dyr som respons på varighet av daglengde eller nattlengde. En mekanisme for å måle årstid og sesongtilpasse atferd (fenologi). Fotoperiodisme gir en årlig vekstrytme, vekst, hvile,  vandringstrekk (migrasjon) og reproduksjonsaktivitet.  Fotoperiodisk respons skjer uavhengig av temperatur, selv om temperatur kan være en medvirkende faktor i responsen. Fotoperiodisitet gir tilpasning som resulterer i økt overlevelse og reproduktiv suksess. 

Fotorespirasjon. Lysånding. Lysavhengig produksjon av glykolat i kloroplaster hvor oksygen (O₂) er substrat for enzymet ribulosebisfosfat karboksylase/oksygenase (rubisko) istedet for karbondioksid (CO₂). Det blir derfor en konsentrasjonsavhengig konkurranse mellom oksygen og karbondioksid om binding til rubisko. Når karbondioksid bindes blir produktet to molekyler 3-fosfoglycersyre, men når oksygen bindes blir det ett molekyl 3-fosfoglycersyre og ett molekyl 2-fosfoglykolat. 2- fosfoglykolat som omdannes til glykolat som fraktes ut av kloroplastene og inn i peroksisomene, og oksideres der til glyoksylat med hydrogenperoksid som biprodukt. Hydrogenperoksid er skadelig og tas effektivt hånd om av enzymet katalase. Glyoksylat omdannes videre til aminosyren glycin ved transaminering. Glycin fraktes over til mitokondriene hvor fotorespirasjonen fortsetter.

Fotosensitiserende stoffer (l. sensilis - følsom) - Stoffer som absorberer elektromagnetisk stråling og overfører energien over til andre stoffer som oksygen og danner reaktivt singlett oksygen, og gir derved fotodynamiske effekter (gr. dynamis - kraft, styrke). Eksempler på fotosensitiserende stoffer er furanokoumariner (psoralener),  koumariner, tiophener, polyacetylener, citral (iononer), hypericin, quinin og quinolin-alkaloider,  Husdyr på beite kan få sår som skyldes fotosensitiserende stoffer fra beiteplantene. Beta-carbolin alkaloider, berberin, og sanguinarin (benzophenanthren alkaloid). Triplett klorofyll i fotosyntesen kan danne singlett oksygen i kloroplastene. Hypericin fra prikkperikum kan gi skadelige fotodynamiske effekter hos dem som drikker perikumbrennevin og utsetter seg for lys.

Fotosyntese (gr. photos - lys; syn - sammen + tithenei - å plassere) - Bruk av lysenergi for å lage kjemisk energi (ATP) og reduksjonskraft (NADPH). Fotosyntesen skjer i kloroplastene i planter,  alger og planteplankton. noen bakterier (fototrofe bakterier) kan også utføre fotosyntese. Fotosyntesen kan være aerob (oksisk) eller anaerob (anoksisk). Oksisk fotosyntese hvor det lages oksygen og reduserte karbonforbindelser, er den viktigste og dominerende form for fotosyntese i biosfæren og gir drivstoff til omtrent all biologisk aktivitet på Jorden. I oksisk fotosyntese lages organiske karbonforbindelser fra karbondioksid, uorganiske mineralnæringsstoffer, vann og solenergi. Total netto fotosyntese per år på land og i vann på jordkloedn er ca. 110 gigaton karbon per år (Gt C år-|),  hvorav ca. 55% skjer på land og 45% i saltvann og ferskvann.

Ytre vekstfaktorer som påvirker effektiviteten til fotosyntesen er  konsentrasjonen av karbondioksid, vann, temperatur, lys (strålingsbalanse) og tilgang på grunnstoffer (mineraler, makronæringsstoffer, mikronæringsstoffer), samtstørrelsen på  fotorespirasjon.

Fotosyntetiske bakterier - Fototrofe bakterier. Omfatter oksiske blågrønnbakterier (cyanobakterier) med to fotosystemer som produserer oksygen, og anoksiske anaerobe bakterier som grønne svovelbakterier, grønne ikke-svovelbakterier, purpursvovelbakterier, pupur-ikke-svovelbakterier, heliobakterier og noen acidobakterier. Bruker bl.a. hydrogensulfid (H₂S), svovel (S), hydrogen (H₂) eller ferrojern (Fe²⁺) som elektronkilde.

Fotosystem I - Fotosystem 1. Ett av de to fotosystemene i plantenes fotosyntese. Har  nummer I fordi dette antas å være det evolusjonært mest opprinnelige fotosystemet. Fotosystem I er av typen fyllokinon-jernsvovelprotein og finnes i fotosyntetiske anoksiske bakterier som grønne svovelbakterier (chlorobier), grønne ikke-svovelbakterier (chloroflexier), heliobakterier og acidobakterier.

Fotosystem 2 (fotosystem II) i fotosyntesen er et multiproteinkompleks bundet til klorofyll og karotenoider med forskjellig innleiring og kobling til tylakoidmembraner i kloroplaster, tilknytett et reaksjonssenterklorofyll P680. Fotosystem 2 er koblet til oksygenutviklende kompleks med oksidasjon av vann. Hos planter og blågrønnbakterier samvirker fotosystem 2 og fotosystem 1.

Fotosystemer - Funksjonelt lyshøstende enheter. En organisert samling av klorofyll og andre pigmenter innleiret i tylakoidmembranene i kloroplastene. Energien til fotonene overføres og kanaliseres til et reaksjonssenterklorofyll.

Fototaksis (gr. photos - lys; taxis - ordne) - En positiv eller negativ bevegelse som respons på lysgradient hos fototrofe organismer. En fotoreceptor registrer lysfluksen. Bevegelse av kloroplaster i celler i blad vekk fra den horisontale siden mot den vertikale parallelt med lys i sterkt lys eller inn i lys ved lav lysfluks. Flyttingen av kloroplastene skjer ved hjelp cytoskjellettet. Bevegelse av encellete alger vekk fra eller mot lys avhengig av styrken av lysfluksen. Ved skotofobotaksis beveger fototrofe bakterier seg vekk fra skygge og inn i lys.

Organiske molekyler som kan absorbere lys, og de fotoeksiterte molekylene kan deretter gi en giftvirkning.

Fototrof (gr. photos - lys; trophe - næring) - Organismer som bruker lys som energikilde og utfører fotosyntese. Planter og fotosyntetiske bakterier er fototrofe.

Fotolitotrofe (gr. lithos - stein) bruker uorganiske molekyler som elektronkilde, for eksempel vann i oksygenproduserende fotosyntese hos planter og blågrønnbakterier, og hydrogensulfid eller svovel hos andre fotosyntetiske bakterier. 

Fototrope sopp (gr. phos - lys; trophe - næring, føde) - Sopp som vokser mot lyset. Finnes hos sopp som vokser på ekskrementer, kalt koprofile sopp (gr. kopros - møkk, gjødsel; philos - elske).

Fototropiner absorberer blått lys, er flavoproteiner som virker som lysreseptor og deltar i plantenes fototropisme, bladmosaikk, flytting av kloroplastene internt i cellene, samt i åpning og lukking av spalteåpninger (spalteåpningsmekanisme). Fototropin 1 og 2 er autofosforylerende protein kinaser.

Fototropisme (gr. photos - lys; trope - å snu) - En plantes retningsbestemte respons og orientering på lys f.eks. bøyning mot lys. Kan også bøye seg vekk fra lyset avhengig av lysfluks. Fototropisme gir optimal plassering av skudd og blader slik at lys blir mest mulig effektivt absorbert i fotosyntesen. Fenomenet fototropisme ble først undersøkt av Darwin i 1880. Han brukte koleoptiler, skjeden som dekker det første frøbladet når gras spirer. Darwin og sønnen  fant at et vekststoff, seinere vist seg å være auxin, blir laget i spissen og fraktes til vekstsonen. Spissen av koleoptilen mottar lys og det skjer vekst på skyggesiden. Dekkes spissen av en lystettfolie skjer det ingen bøyning av koleoptilen.Koleoptiler bøyer seg mot lyset grunnet ulik strekning på lys- og skyggesiden. Fototropisme kan forklares ut fra Cholodny-Wents hypotese om forflytning av auxin over til skyggesiden av planteorganet ved ensidig belysning. Auxin beveger seg polart fra skuddspissen ned mot basis av planten, og gir strekning av celler (sur vekst hypotesen).. Fototropin er en blåttlysabsorberende protein kinase som deltar i lysabsorbsjonen ved fototropisme, og forflytning av kloroplaster i cellene.

Fouriers varmelov for overføring av varme gjennom materialer. Navn etter den franske matematikeren og fysikeren Jean-Baptiste Joseph Fourier (1768-1830) som utviklet den i 1822. Varmeledning (konduksjon) er overføring av varme via kollisjoner mellom molekyler i bevegelse og bevegelsesenergien øker med temperaturen. Frie elektroner overfører varme og gode elektriske ledere er gode varmeledere.   Bevegelsen i molekylene skyldes vibrasjoner og kollisjoner. Varmeenergien beveger seg spontant ned en temperaturgradient. Varmeoverføringen fortsetter inntil det blir termisk likevekt. Varmefluksen varmeflukstetthet er mengde energi som passerer arealenhet og tidsenhet. I tillegg til Fouriers konduksjonslov er hans navn knyttet til Fourierrekker, Fouriertransformasjoner og Fourieranalyse og til drivhuseffekten.

Fragmoplast (gr. phragmos - lukking, stenging; plastos - dannet, formet) - Mikrofibriller som danner en ring ved kanten av celleplaten ved avslutningen av celledelingen (mitosen).

Fragmosom (gr. phragmos - stenging; soma - kropp) -Celleplate.

Benoit B. Mandelbrot innførte i 1975 begrepet fraktal (l. fractus – brudd). Starter man med et punkt i planet, flytter punktet til et nytt sted og fortsetter med dette i en rekke iterasjoner kan det dukke opp spesielle mønstre, fraktalmønstre.

Er studiet av form som er resultat av selvsimilaritet som går over flere størrelseskalaer. Formen blir laget ved å kopiere mindre enheter og sette dem sammen til en stor enhet. Eksempel på en naturlig fraktal er romanescokål, og man kan finne fraktale mønstre og iterasjoner i DNA og kromosomer.

Franck-Codon prinsippet - Forandring i elektronkonfigurasjon til et molekyl som resultat av utsendelse eller absorbsjon av et foton behøver ca. 1/100 av lengden av tiden som trengs for vibrasjon av molekylet. Derfor vil ikke atomkjernen endre plassering og hastighet ved absorbsjon og utsendelse (emisjon) av et foton. Et foton har størst mulighet til å bli absorbert av et molekyl når hastigheten til den vibrerende kjernen ikke endrer seg. Absorbsjonen er maksimal når kjernen beveger seg i samme retning og med samme hastigheten både i grunntilstanden og i det eksiterte molekylet.

Freatofytt (gr. phreatia - tank, beholder; phyton - plante) - Ørkenplante med røtter som går ekstremt dypt ned til grunnvannet f.eks. Tamarix. Planter med knopper i spissen på greinete røtter og som vokser dypt ned i jordsmonnet.

Fremmedart er en art som vokser på et annet sted enn i sitt naturlige utbredelsesområde og som fremmed art i et område kan den representere en mulig risiko til å spre seg og fortrenge den naturlige stedegne flora eller fauna. Fremmedarter invaderer et område via bevisst eller ubevisst menneskelig aktivitet eller globaltransport. En ikke-hjemlig art eller en invaderende art blir plassert på en svarteliste eller fremmedartsliste. En problemart ønsker man med forskjellige tiltak å fjerne fra den stedegne og hjemlige naturen.

Fri energi - Energi som er tilgjengelig for å utføre arbeid. Gibbs fri energi.

Frond (l. frons - greinet blad) - Blad hos bregner. Stort oppdelt blad, også hos alger.

Frostblomster  (håris, isblomster, frosthår, frostskjegg) er klaser med lange hvite hårformete tråder med is som kommer ut fra kvist- og greinbiter. Det har ingenting med blomster å gjøre, men fenomenet oppstår om høsten og tidlig vinter under spesielle værforhold hvor det har vært kuldegrader, etterfulgt av mildere vær, ofte med varmegrader og tåke om morgenen. Man tenker ikke over at det kan være is, og noen tror det er sopp (for så vidt riktig) eller bomullshår. Visne greiner, kvister, stengler og strå som ligger er vannmettet på bakken fryser og vannet blir stående under trykk. Det er små brister i veden, dessuten er det mange små porer i vedvevet hvor det frosne vannet tyter kapillært ut som hvitfargete hårformete sukkerspinnlignende krøller fra det indre frosne, når værforholdene er de rette hvor frosten etterfølges av mildvær med fuktig luft.

Frostheving er en svelling og heving av jordorverflaten forårsaket av frost og isdannelse i jorda. Når vann fryser til is utvider det seg. Jordoverflaten og jordstrukturen blir påvirket av frostheving. Frostheving gir oppfrysing av stein, polygonmark i høyfjellet, steinsirkler, ringlignende strukturer i permafrost eller solifluksjon og jordglid i høyfjellet. Palser på palsmyrer i arktisk permafrost blir laget ved frostheving. Pingoer (entall pingo) er koniske forhøyninger i terrenget laget ved frostheving i tundraområder og inneholder en kjerne av is. Forhøyninger blir i mindre grad dekket av et isolerende snølag og fryser derved raskere enn omgivelsene.

Frostskader er skade på planter ved temperaturer lavere enn 0^oC, mens kjøleskader kan skje også over 0^oC. Lav temperatur gir frostsprekker og splitting av barken og også kreftformige utvekster. Svart ring eller svart kjerne i veden, ødeleggelse av blad og blomster er symptomer på frostskader. Froststreker på frukt er misfagede korkvevbånd over store deler av frukten. Potetris fryser straks temperaturen er under 0^oC. Bruk av fiberduk i land- og hagebruk kan beskytte mot lav temperatur ved tidlig utplanting.  Frost er en av mange typer stress som påvirker vekst og utbredelse av dyr og planter, men hvor evolusjon gir adapsjon til leveområdet for den stedegne flora og fauna.

Frugivor (l. frux - frukt; vorare - fortære) - Dyr som lever av saftig frukt. Fruktspisende.

Frukt - Ett eller flere fruktblad som danner en beholder (frøhus) omkring frøene. Fruktens oppgave er å spre frøene . Frøhuset kan være tørt (tørr frukt) eller saftig (saftig frukt). Etter befruktning utvikler fruktbladet (gml. betegnelse støvveien) seg til en frukt, mens frøemner danner frø. Hvis andre deler av blomsten som blomsterbunn eller begerblad deltar i utviklingen av frukten kalles den en "falsk frukt" eller hjelpefrukt. 

Fruktaner - Polymer satt sammen av forskjellig antall fruktosemolekyler festet til fruktose i sukrose. Ved siden av stivelse og sukrose er fruktaner den vanligste lagringsformen av karbohydrater hos planter. Fruktaner finnes i vakuolen og er vanlig lagringskarbohydrat i gress og i røtter og rotknoller i løkfamilien, liljefamilien og korgplantefamilien. 

Fruktblad - Den hunnlige og midtre delen av blomsten, gynøsiet , hos dekkfrøete (angiospermer). Karpell, gml. betegnelse støvvei. Fruktbladet er lukket rundt ett eller flere frøemner. Et Fruktbladet kan være dannet av ett eller flere sammenvokste fruktblad.  I en blomst kan det være mange fruktblad midt i blomsten, hvor hver av dem danner en småfrukt. 

Fruktemne - Fruktblad, den hunlige delen av blomsten hos dekkfrøete, bestående øverst av arr, en avsmalet griffel og nederst en utvidet fruktknute. Tidligere kalt støvvei. Flere fruktemner kan danne en sammensatt frukt

Fruktknute - Eng. ovary (l. ovum - egg). Forstørret basal del av frøbladene som inneholder frøanlegg (frøemner). Når fruktknuten modnes utvikles den til en frukt som inneholder frø.

Fruktlegeme - Hos sopp. Lages hos sekksporesoppene (ascomycetene) etter plasmogami. En forutsetning er gode vekstforhold. Fruktlegeme deltar i kjønnet formering og spredning (aktiv eller passiv) av sporene. Trøfler har underjordiske fruktlegemer.

Fruktmodning - Når frukt er moden har den maksimalt fristende lukt, farge, smak og konsistens. Lukten fremkommer av en rekke stoffer bl.a. estere. Rødgule farger skyldes karotenoider eller anthocyaniner og grønnfarge fra klorofyll. Smaken skyldes vesentlig sukker (fruktose, glukose, sukrose) og den saftige konsistensen framkommer ved optimal nedbrytning av pektin ved hjelp av polygalakturonaser. Klimaktorisk frukt f.eks. epler og pærer har en maksimal respirasjon samtidig med utskillelse av etylen, kalt respiratorisk klimakterium.

Fruktose (l. fructus - frukt) - Fruktsukker. D-fruktose. Levulose. beta-D(-)-fruktofuranose. Vanlig i søt frukt. Isoleres kommersielt fra høy-fruktose sirup eller fra hydrolyse av inulin. Høy-fruktose sirup kan lages ved enzymatisk isomerisering av glukose katalysert av glukose isomerase.

Den tynne delen av en stengel eller grein hvor det er festet en frukt, e.g. eplestilk, pærestilk, plommestilk. Frukten er festet til blomsterbunnen i et fruktfeste.

Frustul (l. frustulum - lite stykke) - Vegg med silisium som omgir vegetative celler hos diatoméene. Består av to skall atskilt av et bånd med silisium (cingulum; l. cingulum - belte). Det eldste skallet er vanligvis størst (epivalve, l. valva - blad i en foldedør) og ligger som et lokk over det minste skallet kalt hypovalv (gr. hypo - under). Ofte har lokket en fure (rafe). Frustula motstår nedbrytning og samles i sedimentene som diatoméskall.

Fryganer (gr. phryganon - tørr stav) - En samling tørre kvister. Ofte brukt om arter som vokser i middelhavsklima beskrevet med det latinske artsnavnet spinosa.

Fryktatferd er tilstand og atferdsmønster hos dyr og mennesker som respons på en trussel. Frykt gir opphav til forsvar, frys eller flukt fra en virkelig eller potensiell fare. Frykt gir økt opphisselse for å kunne hanskes med uventet og potensielt farlig eller skadelig situasjon.  I fryktresponsen foretar hjernen og nervesystemet en rask risikovurdering for valg av den beste strategi ut fra erfaring, enten et passivt eller aktivt reaksjonsmønster.

Fryse-frakturteknikk (l. frango - bryte) - En biologisk membran tilsatt glycerol for å hindre iskrystalldannelse fryses raskt ned i flytende nitrogen og den frosne prøven utsettes for en støt av frysemikrotomkniven slik at det dannes et brudd som følger planet mellom de to fettlagene i membranen som derved splittes og blottlegges. Vannet fjernes og et tynt lag platinisert karbon legges på prøven. Fryse-frakturteknikk og elektronmikroskopi har gitt resultater som støtter den flytende mosaikkmodellen for membraner.

Frø - En ung plante (embryo) i hviletilstand omgitt av opplagsnæring og et frøskall, dannet fra et frøanlegg.  Frø virker som en diaspor (spredningsenhet, spredningsorgan), og under evolusjonen er det utviklet mange forskjellige typer frøspredningsmekanismer.  Frøet kan overleve under klimatisk ugunstige forhold, kan inngå i en frøbank i jorden og beholde spiredyktigheten i flere år. Enzymer og membraner i det tørre frøet tåler uttørking, og er beskyttet av vitrifisert sukker.

Frøanlegg - Eng. ovule (l. ovulum - lite egg) - Struktur i frøplantene som inneholder den hunnlige gametofytten og kan utvikles til frø etter pollinering og befruktning. Et frøanlegg tilsvarer funksjonelt et megasporangium. Inneholder den hunnlige gametofytten (åttekjernet embryosekk) omgitt av nucellus og ett integument (unitegmisk frøanlegg) eller to integumenter (bitegmisk frøanlegg). Integumentene (frøhinner) omslutter helt nucellus, unntatt ved mikropylen hvor det er et hull (pore). Ved modning blir frøanlegg et frø. Frøanleggene er klassifisert i hvilken retning mikropylen er plassert:

Frøbank - Lager av uspirte levedyktige frø, vanligvis i jord. Frøene er i frøhvile, endogen hvile eller eksogen hvile og kan spire når indre og ytre betingelser er tilfredsstillende for frøspiring. Frø som lagres kaldt og tørt kan beholde spiredyktigheten i lang tid.

Kimblad. Kotyledon. Cotyledon. Første blad på en frøplante (kimplante), og som vokser og utvikles ved frøspiringen. Hos de tofrøbladete plantene (dikotyledoner) er det ofte to grønne fotosyntetiserende frøblad som atskiller seg i form fra bladene som dannes seinere, og frøbladene dør etter en viss tid via programmert celledød. Fotosyntesen i frøbladene gir vekst av frøplantene inntil de blir erstattet av de vanlige løvbladene. Hos noen arter er frøbladene fylt med opplagsnæring som blir benyttet til veksten av den unge frøplanten. De enfrøbladete (monokotyledoner) har ett frøblad, hvor frøbladet hos gras er dekket av en beskyttende koleoptile. Det andre frøbladet er utviklet til et oppsugingsorgan (skutellum)

Frøbregner - Lyginopteridatae. Pteridospermophyta. Utdødde planter fra tidsperioden Devon til Karbon. De er spesielle ved å kombinere bregneformede blad og frø av typen som man finner hos gymnospermene.

Frøemne - Den delen av fruktbladet i en blomst som inneholder en embryosekk og som etter befruktning blir til et frø. Frøemner er omgitt av fruktblad(er) (karpell(er)). Hos de dekkfrøete (angiospermene) ligger frøemnet i en lukket beholder dannet av ett eller flere sammenvokste fruktblad. Hos de nakenfrøete (gymnospermene) ligger frøemnet åpent på et fruktblad e.g. kongleskjell i en hunnkongle, med en cellularisert hunnlig gametofytt som har en eggcelle i et arkegonium.

Frøhvile - Mange frø er ikke istand til å spire rett etter at de er ferdig utviklet på planten. Hvilen som frøet må igjennom for å bli spireklart tilsvarer ofte årstiden med ugunstige vekstforhold, for eksempel vinterhvile eller tørkehvile. Frøhvile kan ha ytre (eksogene) eller indre (endogene) årsaker. 

Frøplanter - Spermatophyta. Omfatter de nakenfrøete plantene (gymnospermene) og de dekkfrøete (angiospermene) plantene, blomsterplantene. Frøplantene bruker frø som spredningsorgan.

Frøprotein er protein brukt som opplagsnæring i frø, samt protein i form av enzymer, peptider, proteinasehemmere og hemagglutininer. De mest proteinrike frøene finnes hos arter i erteblomstfamilien, som erter, bønner og kikerter hvor det meste av proteinet finnes i frøbladene og hypokotylen. Under frøspiringen brytes proteinet ned til peptider og frie aminosyrer som blir brukt til biosyntese av proteiner i den unge frøplanten.  Kornslagene inneholder mindre mengder protein i frøene, inkludert gluten, vesentlig i aleuronlaget og planteembryo. Ved å spise mat med mye protein må kroppen skille ut overskudd av nitrogen i form av urea i ureasyklus eller som urinsyre.

Frøspiring - Frøet tar opp vann og vokser i størrelse ved imbibisjon forårsaket av det lave matrikspotensialet i frøet. Matrikspotensial er en komponent av vannpotensialet. Embryo som tidligere har vært i hvile begynner å vokse og frøskallet brister i området rundt mikropylen og kimroten kommer først ut. Den unge frøplanten er avhengig av opplagsnæringen i endosperm, perisperm eller frøblad med opplagsnæring (erter, bønner).

Forflytning av frø (propaguler, diaspor,  frøspredningsenheter) vekk fra foreldreplanten, en spredning i både tid og rom via biotiske eller abiotiske spredningsmekanismer.

Ftalatestere (ftalater) ere n gruppe kjemiakalier laget av industrien brukt som plastmykgjørere i en rekke plastprodukter til innpakking av mat, medisinsk utstyr, plastleketøy, møbler, kosmetikk (e.g. neglelakk, øyeskygge, hårspray, parfyme) enterisk beskyttelse av medisintabletter som ikke skal bli nedbrutt av magesyre og komme helskinnet ut i tarmen. Blir blant annet brukt til å mykgjøre polyvinylklorid-plast (PVC). Plastissolasjonsmateriale omkring elektriske kobberledninger består av PVC-plast tilsatt ftalater Ftalater blir også brukt som plastmykgjørere i celluloseplast (nitrocellulose, celluloseacetat, celluloseacetatbutyrat). Det er vanlig å finne rester av plastmykgjørere i matvarer.

Modne eggceller hos fugl er meget store og består av en næringsrik plomme som er farget gul eller rød av karotenoider. Etter eggløsning dannes det ikke noe gult legeme som hos pattedyr. Befruktningen skjer i trakten (infundibulum, l. infunidbulum - trakt) som legger seg inntil ovariet (eggstokken) og tar opp egg som har løsnet. Eggene legges med 1-2 døgns mellomrom og vanligvis om morgenen. Egget gir økt kroppsvekt og det er en fordel å få redusert vekten på dagtid. Et egg legges før det neste anlegges. Hos høner bruker egget ca. 1 døgn på å passere gjennom egglederen vha. peristaltiske bevegelser.

Spillplass og kurtisearena hvor hanner av ikke-pardannende polygame fugler med kjønnsdimorfi konkurrerer i styrke og viser seg fram for hunnfuglene som velger blant hannene. Et parringsritual hvor det er seksuell seleksjon om hvem som skal få parre seg, noe som resulterer i kjønnsdimorfi.  Hannfugl og hunnfugl skiller lag etter parring. Mest kjent hos oss er orreleik, tiurleik og brushaneleik, men man kan finne lignende ritualer om våren hos trane, rype, og dobbeltbekkasin.

Fuglene på Jorden kan organiseres systematisk taksonomi, men etter hvert som kunnskapen om fugler øker endrer den seg.

Fugler er ca. 9000 arter virveldyr i 23 monofyletiske grupper som har evne til å fly og finnes på alle deler av Jorden. Fuglene har utviklet seg fra krypdyr og dinosaurer i den geologiske eraen Jordens mellomtid (Mesozoikum), og fuglene har beholdt krypdyrtrekk med amniote egg og skjelldekte bein. Fuglenes systematikk.

Fukoidaner (fucoidaner) er vannløselige polysakkarider med vareriende antall sulfatgrupper, og som finnes i celleveggene hos brunalger (Phaeophyta), e.g. orden Laminariales, Fucales, og Chordariales.

Fungicid (l. fungus - sopp; cid - kutte) (antisoppmiddel, soppdrepende middel,  flt. fungicider)  er stoffer som dreper eller blokkerer vekst av sopp. Anvendes innen landbruk og hagebruk, samt for å hindre soppinfeksjoner hos dyr i husdyrbruk og mennesker (mykose). Sopp er en søstergruppe til dyrene, og fungicider (fungisider) i form av pesticider brukt i landbruk og hagebruk for å bekjempe sopp kan også gi toksiske og helseskadelige effekter på dyr og mennesker. Mange fungicider er meget giftige. 

Funikulus (l. funiculus - tynt rep, tau) - Navlestreng. Frøemnestreng. Vevsstreng som forbinder frøanlegget i et frøemne med placenta (l. placenta - flat kake) (frøstol). Forbindelsen mellom funikulus og frøemne danner et hilum (navle).

Funksjonell genomikk er et fagområde innen molekylærbiologi som tar for seg funksjonen til gener og de tilsvarende proteiner som de koder for i proteinsyntesen.  Etter at man har bestemt nukleotidsekvensen i DNA og transkriptomet fra RNA-nukleotidsekvensen  til den totale mengden mRNA i cellekjernen og cytosol består funksjonell genomikk i å bestemme hvilke nukleotidsekvenser som inngår i hvilke gener og hvilken funksjon proteinene som blir kodet av disse genene har i cellen eller organismen. Funksjonell genomikk omhandler transkripsjon og regulering av vevsspesifikke genuttrykk og translasjon.  

Hollingkurver. Økologsk funksjonell respons. Funksjonell respons innen økologi angir sammenhengen mellom hastighet og mengde matinntak som funksjon av tettheten og tilgjengeligheten av mat, klassifisert som Hollings funksjonelle responskurver type I, II og III. Navn etter økologen Crawford Stanley Holling (1930-2019). Både dyr og planter er utsatt for predasjon. Hvis hastigheten på predasjonen kalles R (antall byttedyr konsumert per tidsenhet og predator)  og byttedyrtetten er N (antall byttedyr per areal) så kan sammenhengen mellom R og N uttrykkes som funksjonelle responskurver.

Furanokoumariner - Furanocoumariner. Furan bundet til benzenringen i koumarin. Skjer bindingen mellom karbonatom C-6 og C-7 blir det et lineært furanokoumarin (psoralentype) og er bindingen mellom C-7 og C-8 blir det et vinkelformet furanokoumarin (angelicintype). Furanokoumariner kan binde seg interkalært i DNA-molekylet og virke mutagent, eller det kan virke fotosensitiserende ved å produsere singlett oksygen. Furanokoumarinene finnes hos arter i appelsin- og skjermplantefamilien.

Vanlig furu (Pinus sylvéstris L.) er et bartre med furunåler, som vokser på lysåpne lokaliteter fra kyst, lavland og opp mot fjellet, og på næringsfattig jord som sand, grus, myrer, morener, sparagmitt . Skygges lett ut av den mer skyggetålende gran.

Fuselalkohol - Ofte uønskede stoffer laget under gjæring og som påvirker aroma og smak ved produksjon av alkoholholdige drikkevarer (øl, vin, whiskey). Slike stoffer kan være isoamylalkohol, men også andre stoffer kan lages som etylacetat, acetaldehyd og organiske syrer. Mengden fuselalkohol avhenger av gjæringsbetingelser, gjærstamme og eventuell destillasjon.

Fusiforme initialceller (l. fusus - spindel ; forma - form) - Meristematiske celler i det vaskulære kambiet som utvikler seg til sekundært xylem og floem og utgjør det aksiale transportsystemet i planter. Initialceller er et annet ord for stamceller.

Fykobiliner (gr. phycos - tang; l. bilis - galle) - En gruppe vannløselige hjelpepigmenter bundet til protein (fykobiliproteiner) hos rødalger og blågrønnbakterier. Består av en åpen tetrapyrollring som kromofor (gr. phoros - bære) gruppe bundet til et kromoprotein. Omfatter fykocyanin, fykoerythrin og allofykocyanin, med absorbsjonsmaksimum ved henholdsvis 620 nm, 550 nm og 650 nm. Fykobiliproteinene er organisert i store komplekser kalt fykobilisomer som er festet til fotosyntesemembranen. Hos rødalger ksjer overføringen av lysenergi i rekkefølge fykoerythrin til fykocyanin til allofykocyanin til klorofyll a.

Fykocyanin (gr. phycos - tang; kyanos - lasurstein, blåfarget) - Blåfarget lyshøstende fotosyntesepigment bundet til protein (fykobiliprotein) hos blågrønnbakterier og rødalger.

Fykoerythrin (gr. phycos - tang; erythros - rød) - Fykoerytrin. Rødfiolett fotosyntepigment hos blågrønnbakterier og rødalger.

Fyletisk gradualisme - Evolusjonsprosess hvor en art gradvis omdannes til en annen art over tid.

En utvidet bladstilk som ligner og har samme funksjon som et blad.

Fyllodium (gr. phyllon - blad) - Bladformet bred bladstilk. Flat bladstilk som har overtatt bladplatens fotosyntesefunksjon.

Fyllokinon (fytomenadion, vitamin K₁) er et kinon i fotosyntesens elektrontransport tilknyttet fotosystem I. Fyllokinon kan overføre to elektroner og to protoner, med likhetstrekk til plastokinon.  

Fyllokladium (gr. phyllon - blad; klados - skudd) - Stengel utformet som et blad og som utfører fotosyntese.

Fyllom (gr. phyllon – blad) er et samlebegrep for alle blad og bladstrukturer utviklet fra blad. Ethvert planteorgan som er homologt med et blad. Omfatter lavblad, forblad, høyblad, løvblad, blomsterblad (begerblad, kronblad pollenblad, fruktblad, petaler), fangstblad hos insektfangende planter, torner hos kaktus, bladtorner hos berberis, slyngtråd utviklet fra blad hos erteplanter. Alle disse er evolusjonsmessig homologe strukturer.

Fyllosfære (gr. phyllon - blad; sphaira - ball, sfære) - Overflaten på blad som under fuktige og varme betingelser i tropiske og subtropiske områder som kan være rik på andre organismer (bakterier, blågrønnbakterier, grønnalger, sopp, og lav). Fyllosfæren på fjellplanter inneholder færre mikroorganismer. Organismene som lever på bladet kalles epifyll og bladene kalles forofytt (gr. phoros - bærer).

Fyllotaxis (gr. phyllon - blad; tassein - ordne) - Fyllotaksis. Bladfølge, bladstilling. Radialt mønster for bladplassering rundt stengelen på en plante. Bladstilling bestemt genetisk i et fast artsspesifikt mønster og bladform.

Fylogeni (gr. phylon - rase, slekt; genesis - skapelse, oppstå) - Avstamnings- og utviklingshistorie. Evolusjonshistorien til en organisme og organismegruppe. En evolusjonær sammenheng mellom grupper av organismer. Gir et familietre som viser genetisk sammenheng mellom forfedre og etterkommere.

Fylum (gr. phylon - slekt, stamme, rase; Phylum), fl.t. fyla - En taksonomisk kategori eller nivå (Phylum) mellom Rike og Klasse. For eksempel nivåene Dyreriket (Animalia), fylum Chordata (ryggstrengdyr) og klasse Mammalia (pattedyr).

Fynbos - Heder med buskaktig eviggrønn sklerofyllvegetasjon med erikoide blad i et område av S-Afrika, Kapplandet,  med kyst og fjell som har middelhavsklima. Området har stor biodiversitet, mange plantearter (capensis) og viktig floraelement med mange endemismer. 

Fysiognomi (gr. physis - naturen; gnomon - tolke, bedømme ) er utseende og ytre oppbygning. Tidligere brukt om menneskeansikt hvor man mente at det var en sammenheng mellom ansiktsutseende og en persons karakter og egenskaper. 

Fysiologi (gr. physis - naturen; logos - tale) - Studiet av livsfunksjonene. Hvordan cellen, organer eller hele organismen fungerer. Omfatter blant annet plantefysiologi og dyrefysilogi (zoofysiologi). Historien om plantefysiologi

Fysiologisk økologi (økofysiologi) er studiet av fysiologiske tilpasninger hos planter og dyr til leveområdet og livsmiljøet i interaksjon med fysiske, kjemiske og biologiske omgivelsesparametere og hvor denne tilpasningen har betydning for utbredelse.

Fytat er saltet av fytinsyre. Fytinsyre er myo - inositol heksafosforsyre hvor hver av de seks hydroksylgruppene er bundet til fosfat. Fytat har funksjonen å binde og lagre mineralnæring i frø og andre lagringsorganer.

Fytoaleksin (gr. phyton - plante; alexein - stoff som skremmer vekk) - Kjemiske stoffer i planten som lages som resultat av angrep fra patogene organismer. Antimikrobielt virkende substanser er f.eks. isoflavonoider og fenoler.

Fytochelatiner (gr. phyton - plante; chele - klo) - Små metallbindende peptider. Svovelrike peptider som dannes hvis planten utsettes for tungmetaller. Er bygget opp aminosyrer med formelen (glutamat-cystein)_n-glycin hvor n=2-8

Fytocyaniner er små blåfargete kobberproteiner. For eksempel kjemocyanin i griffelen i blomsten, og plastocyanin som elektrontransportør i fotosyntesen i kloroplastene. Må ikke forveksler med fykocyanin. 

Fytoekdyson (gr. phyton - plante; ekdysai - avkle) - C₂₇- steroider fra planter som også virker som insektshormon ved å påvirke hudskifte. Ecdyson og ecdysteron har blitt funnet i planter.

Fytoflagellater (gr. phyton - plante; l. flagellum - pisk, svepe) - Autotrofe og heterotrofe alger som er utstyrt med en eller to flageller. Phytomastigophorea (gr. mastigion - liten svepe; pherein - bære). I tillegg til å ha fotosyntese kan de leve heterotroft f.eks. på acetat. De kan også spise bakterier ved fagotrofi. De er altså miksotrofe.

Fytokjemikalier (gr. phyton – plante; chemeia – transmutasjon) eller plantekjemikalier er kjemiske stoffer laget i planter. De finnes i alle delene av plantene blomst, blad, stengel, rot eller fruktfrukt. Vanligvis blir begrepet  fytokjemikalier om bioaktive kjemiske stoffer i gruppen sekundære stoffskifteprodukter som inngår i sekundærmetabolismen, og ikke om dem som inngår i primærmetabolismen. Fytokjemikalier er ofte koblet til positive eller negative helseeffekter fra plantebasert kosthold.

Lyset gir ikke bare plantene energi til å drive fotosyntese og vanntransport, men kontrollerer også plantenes vekst og utvikling. Fytokrom ble oppdaget av den amerikanske plantefysiologen L Flint som arbeidet med effekten av lys på spiring av salatfrø, men H Borthwick og S Hendricks ved US Department of Agriculture, Beltsville i USA videreførte dette arbeidet i 1962, oppdaget fotoreversibiliteten i fytokrom ved frøspiring, som ga et gjennombrudd i fytokromforskningen.

Fytolitt (gr. phyton - plante; lithos - stein) - Mikroskopiske korn av polykiselsyre (opaler) som lages i kiselsyreceller, og som lagres i vakuolen. Finnes bl.a. hos skavgras.

Fytomelanin (gr. phyton - plante; melas - svart) - Mørkefargede (brune, svarte) utfellinger i plantecellen.

Fytomer (gr. phyton - plante; meros - del) - En strukturell enhet av planten bestående av ett eller flere blad festet til et nodium og tilhørende akselmeristem i aksilen mellom bladstilk og stengel,  samt stengelen (internodiet) nedenfor nodiet. Strukturen og arkitekturen til en plante består av moduler med fytomerer. Planter er eksempel på en modulær organisme, forskjellig fra en unitær organisme.

Fytoplankton (gr. phyton - plante; planktos - å vandre) også kalt planteplankton som omfatter flytende mikroskopiske alger og blågrønnbakterier i ferskvann og saltvann. Fytoplankton vokser i den eufotiske sonen (gr. eu - ekte; phos - lys)  i vannet hvor det er nok lys til å drive fotosyntese. Planteplankton er autotrofe og er således primærprodusenter i vann og har en viktig funksjon i global karbonsyklus og oksygensyklus. Zooplankton beiter på planteplankton og danner starten på næringspyramider i vann.   Noen arter planteplankton kan også leve miksotroft, heterotroft i mørke.

Fytoplasma - Planteprotoplasma. Mycoplasmalignende organismer som er prokaryoter uten cellevegg og som antas å være delaktig i flere plantesykdommer. Har tilholdssted i silrørene i floemet og spres med insekter.

Bruk av planter i opprenskning av forurensende stoffer i jord, luft eller vann. Planter har evne til å ta opp mineraler inkludert tungmetaller, og har enzymer som bryter ned organiske fremmedstoffer (xenobiotika) og som kan bli avgiftet til mindre skadelige stoffer blant annet via enzymet cytokrom P₄₅₀. Plantearter som brukes i fytoremediering har fysiologiske og genetiske egenskaper som gjør dem velegnet til formålet, for eksempel metalltolerante arter til opptak av tungmetaller.  

Fytotelma, fl.t. fytotelmata (gr. phyton - plante, telma - dam) er vannfylte hulrom på utsiden ytterhuden hos landplanter. De vannfylte hulrommene danner egne habitat og økosystemer med spesialiserte arter, ofte i tropiske strøk med mye nedbør. Eksempler på fytotelma er overlappende bladbasis hos ananas og krukkeplante (Aechmea) i ananasfamilien hvor vann kan samles i aksilen mellom stengel og blad eller i bladskjeder, i internodier eller rester av stengelen hos bambus, hulrom i trær, og hos kannebærere som fanger insekter og små dyr eks. Nepenthes og Sarracenia. I tropiske strøk inneholder inneholder de mest regnvann, men hos insektsfangende insekter kan de også inneholde enzymer og stoffer utskilt fra planten.

Fytotron (gr. phyton - plante; tron - utstyr som kan brukes til studier) - Klimakammeranlegg som brukes til å dyrke planter under kontrollerte vekstbetingelser.

Følgecelle - Spesialisert celle som ligger tett inntil et silrørselement i floemet hos angiospermene og som har en viktig funksjon ved inn- og utlasting av fotosynteseprodukter fra silrørene f.eks. sukrose. Celler med tilsvarende funksjon hos gymnospermene kalles albuminøse celler som frakter stoff ut og inn av silceller.

Førn - Førne. Døde dyr og plantedeler som ikke har blitt omdannet til jord, og hvor den opprinnelige strukturen til dyret eller planterestene kan gjenkjennes.

  Ved gjentatte forsøk: Hva er sannsynligheten for å trekke første hjerter fra en kortstokk ? Resultatet følger en geometrisk sannsynlighetsfordeling. Et enkelt eksperiment som kan utføres i klasserommet, hvor resultatet presenteres som et stolpediagram hvor man på y-aksen viser antall tilfeller i hver kategori, altså mye enklere versjon enn det som er vist nedenfor og som er beregnet for universitetsstudenter.

Første ordens reaksjon - Beskriver en reaksjon hvor endringen av mengde stoff x over tid t (dx/dt) er proporsjonal med mengden stoff som er tilstede ved en gitt. Konstanten k kalles første ordens hastighetskonstant. Sammenhengen angis i den vanligste differensialligningen brukt i biologisk sammenheng:

Første vaskulære planter - Det gikk ca. 2.5 milliarder år fra de første cyanobakteriene viste seg på jorda til høyere planter ble dannet. De første plantene deles i tre divisjoner: Rhyniophyta, Zosterophyllophyta og Trimerophytina.

Förster resonansenergioverføring (FRET – Förster resonansenergi transfer) forklarer hvordan eksitasjonsenergi fra lys kan bli overført mellom pigmentmolekyler som ligger tett inntil hverandre med overlappende absorbsjonsbånd,  oppkalt etter den tyske fysikeren Theodor Förster.

Jord- og ferskvannsbørsteormer (Clitellata) er børsteormer med få børster i fire knipper på hvert ledd og som lever i jord, slik som meitemark eller  arter i ferskvann.

G-protein - GTPase enzym som regulerer mange forskjellige prosesser på samme måte. G-protein deltar i en signaloverføringsvei (signaltransduksjon, l. ductus - lede) som skrus henholdsvis på eller av ved binding av guanosin trifosfat (GTP) eller guanosin difosfat (GDP). Når GTP er bundet er proteinet aktivt og når GDP er bundet er det inaktivt. Finnes som små monomere G-proteiner e.g. Rab-proteiner som deltar i transport i cellene. Den andre store hovedgruppen er heterotrimere G-proteiner som samvirker med G-proteinkoblete reseptorer. 

G-protein - En familie med proteiner som kan binde guanosintrifosfat (GTP)  i aktiv form, og når GTP erstattes GDP gir det konformasjonsendring i proteinet som derved gir stopp overføring av cellulære signaler. Et guanin nukleotidbindende protein GTP-protein som binder GTP. Kan inneholde GTPase. Proteinet har i inaktivt stadium med bundet GDP. Finnes som små monomere G-proteiner og heterotrimere G-proteiner  Heterotrimere G-proteiner har mange viktige funksjoner i cellene koblet til G-proteinkoblete reseptorer. Deksmepler på små monomere G-proteiner er Rab-proteiner Ras, Ran, Rho og Arf som deltar cellevkst, transport og differensiering

G-proteinkoblete reseptorer deltar i signalkommunikasjon mellom utside og innside i celler. G-proteinkoblete reseptorer er en stor og heterogen gruppe transmembranproteiner hos alle eukaryoter. Hos mennesker er det ca. 750 forskjellige G-proteinkoblete reseptorer i spesifikke molekylære signalveier i reaksjon med hormoner, vekstfaktorer og endogene ligander.Proteiner som deltar i signaloverføring ved å samvirke med og aktivere heterotrimere G-proteiner (GTP-bindende proteiner) som kan binde henholdsvis guanosin trifosfat (GTP) eller GDP og virke som budbringer og på/av-bryter i kommunikasjon innen og mellom celler. Under evolusjonen har det hos eukaryote blitt utviklet et signalsystem som kan responder på ytre faktorer via G-proteinkoplete reseptorer, heterotrimere G-proteiner og sekundære budbringere.

GADV-proteinverden hypotese foreslått av Kenji Ikehara (2009) som en forklaring på opprinnelsen til liv på Jorden hvor peptider med  aminosyrene glycin (G), alanin (A), asparaginsyre (D) og valin (V) virker katalytisk. Disse aminosyrene fantes i en prebiotisk verden og kan bli kan bli dannet ved elektriske utladninger i en primitiv atmosfære eller fraktet med kometer eller meteoritter. Asparaginsyre kan bli laget i en pyritt-drevet reduksjon i kombinasjon med hydrogensulfid (H₂S) og ammoniakk (NH₃). En proteinverden-hypotese hvor proteiner kan danne globulære (kuleformete) proteiner.

Gaiahypotesen, foreslått  av James Lovelock sammen med Lynn Margulis på 1970-tallet, går ut på at livet på Jorden, slik det har utviklet seg til i dag,  selv bidrar til å skape et stabilt miljø og klima. Et selvregulerende levende system og biosfære som i interaksjon med det uorganiske fysiske og kjemiske miljøet  som oppfører seg som en enkeltorganisme. Selvreguleringen skyldes positive og negative tilbakekoblingsmekanismer som sammen med Le Chateliers prinsipp gir homeostase og stabil likevekt. Gaiahypotesen mener å kunne forklare hvordan biosfæren stabiliserer Jordens globale overflatetemperatur, oksygenkonsentrasjonen i atmosfæren (ca. 21%), hydrogensyklus og skydannelse, samt saltinnholdet i havet (3.5%).

Polymere satt sammen av molekyler med mannose, mannosyl-enheter bundet sammen i beta-1,4-glykosidbinding, og danner mannaner, kan binde glukose (glukomannaner) eller galaktose i alfa-1,6-binding (galaktomannaner) I tillegg til å fungere som opplagsnæring i frø gir mannaner mekanisk styrke og hardt plantevev som kan gi beskyttelse, men bestemmer også hvor lett frørota (kimrota) skal trenge gjennom frøskallet ved frøspiring. Mannaner blir spaltet av endo-beta-mannase.

Galle - Cecidium, fl.t. galler, cecidier (gr. kekis - utvekst). Misdannelse eller kule- og vorteformet utvekst på blad, bladstilk, stengel, grein eller rot forårsaket av insekter (gallmygg, gallveps, gallmidd), bakterier (krongalle), og noen typer sopp.

Forskjellig fra galle produsert i lever hos virveldyr, lagret i galleblæren og deltar i fordøyelse av fett.  

På et Galton-brett (oppkalt etter fetter til Charles Darwin, Sir Francis Galton (litt riper i lakken grunnet eugenikk)) beveger kuler for eksempel erter eller klinkekuler seg som følge av tyngdekraften på et skråstilt brett med hindringer. Brettet består av en rekke Bernoulli-eksperimenter. Hver gang en ert eller kule treffer en hindring i form av en pigg på brettet er det to muligheter: Kulen kan bevege seg med like stor sannsynlighet til høyre (H-suksess) eller til venstre (V-ikke suksess). Deretter faller kulen til neste nivå hvor Bernoulli-eksperimentet blir gjentatt.

Kjemisk energi omsatt til elektrisk energi, en type batteri. Celler som gir elektrisk strøm kalles et galvanisk celle eller element (navn etter Luigi Galvani (1737-1798). Jfr. voltacellen eller voltasøylen Alessandro Volta (1745-1827)

Gamet (gr. gamos - ekteskap, gamet - hustru; gamete - make) - Kjønnscelle. Haploid reproduktiv celle. Ved befruktning vil gametens kjerne fusjonere med en kjerne fra en annen gamet av motsatt kjønn og gi en diploid celle (zygote) som utvikler seg til et nytt diploid individ. Vanligvis er den hunnlige gameten stor, ubevegelig og med mye cytoplasma, og den hannlige gameten liten og bevegelig. Hos de laverestående vaskulære plantene krever den bevegelige hannlige gameten (sperm, spermatozoid) vann for å nå det passive ikkebevegelige egget.

Gametangium fl. gametangia (gr. gamein - å gifte; l. tangere - å berøre; angeion - kanne, krukke) - Organ, celler eller strukturer hvor det lages hannlige og hunnelige gameter. Det hannlige gametangiet kalles anteridium og produserer fra få til tusenvis av hannlige gameter (sperm). Det hunnlige gametangiet kalles arkegonium og lager et ikkebevegelig egg i bunnen av en arkegoniekanal (laget av halskanalceller) som spermen må passere for å komme fram til egget.

Gametofytt (gr. gamete - make; phyton - plante, vekst) -  Gametproduserende generasjon. Den haploide (n) gametproduserende fase i livssyklus hos alger, moser og planter, som har generasjonsveksling. Alternerer med den diploide (2n) sporofyttgenerasjonen.

Gammel-DNA (a-DNA, a = eng. ancient) består av korte DNA-fragmenter fra gamle bein- og planterester som over tid blir er utsatt for nedbrytning kjemisk skade, og blir anvendt innen evolusjonsbiologi, paleonoologi, antropologi og arkeologi.

Garvestoffer - Tanniner. Planter inneholder garvestoffer som deles i to hovedtyper: Hydrolyserbare garvestoffer og kondenserte garvestoffer (proanthocyanidiner)

Gasskromatografering er em kromatografiteknikk basert på gass (bæregass: nitrogen grad III eller helium) som bevegelig fase.  Kolonne fordelingskromatografi hvor den stasjonære fasen er fast og den mobile fasen er gass. Den stasjonære fasen kan også bestå av en inert bærer dekket med en lite flyktig væske (GLC-gassvæskekromatografi). Detektorene som brukes kan være flammeionisasjonsdetektor (FID) med en flamme fra hydrogen og luft, varmetrådsdetektor (HWD), elektronoppfangningsdetektor (ECD) eller nitrogen-fosfordetektor (NPD). Gasskromatografering kan kombineres med massespektormetri (GC-MS).

 Avogadros lov sier at like volumer med forskjellige gasser inneholder under like ytre betingelser (samme trykk og temperatur) det samme antall molekyler.

Gassvesikler - Prokaryoter i vann har behov for å flyte opp og ned i vannmassene og bruker gassvesikler (gassvakuoler) til å finne rett dybde. Blågrønnbakterier, purpurbakterier og grønne fototrofe bakterier og arter i Archaea har gassvakuoler. Membranen på gassvesiklene består av protein og er ugjennomtrengelig for vann.

Gaukesyre eller gjøkesyre (Oxalis acetosella L.) er en flerårig art i gaukesyrefamilien (Oxalidaceae).  Har trekoplete blad på lang stilk er tilpasset vegetasjonsskygge i løv- og barskog. Bladene har sovebevegelser (nyktinasti). Gaukesyre blomstrer i slutten av hvitveisblomstringen. Blomsten har fem begerblad, fem kronblad med fiolette årer og ti pollenblad.  Frøene skytes ut av en saftig kapsel med midtstilt placentasjon. Har jordstengel skjellblad.

Gauses prinsipp (konkurranse eksklusjonsprinsippet, Gauses lov) sier at to arter som konkurrerer om de samme begrensende ressursene og har den samme økologiske nisjen kan ikke over tid eksistere sammen. Evolusjon og naturlig utvalg gjør at en av dem vil ha høyere reproduksjonsrate og blir dominerende i antall, noe som resulterer i at den konkurransesvake må enten endre atferd, innta en annen økologisk nisje eller dør ut. «Fullstendig konkurranse kan ikke koeksistere». Navn etter den russiske evolusjonsbiologen Georgy Frantsevich Gause (1910-1986).

Gel er et nettverk av molekyler som danner et fast materiale og matriks omgitt av en vannholdig løsning. Den faste fasen kan være et nettverk av polysakkarider e.g. stivelse, polygalaktaner, galaktomannaner, agar, agarose, karragenan. En gel er viskøs og elastisk (viskoelastisk). Gelatin består av fibre med kollagen kan danne en gel brukt i gelé. Gelelektroforese i molekylærbiologi.

Gelelektroforese - Metode til ved elektroforese å atskille og identifisere protein, eller fragmenter av DNA eller RNA på en gel laget av agarose eller polyakrylamid mellom tynne glassplater. De to endene av gelen står i kontakt med hver sin elektrodebuffer. Prøvene appliseres på gelen i brønner laget ved isetting av en kam da gelen ble støpt. Negativt ladete molekyler ved den aktuelle pH vil vandre mot anoden (den positive polen). Vandringshastigheten avhenger av 1) størrelsen til molekylene som skal atskilles. 2) Spenningen over gelen. 3) Porestørrelse og konsentrasjon av gelmateriale.

Gemma (l. gemma - knopp) - Organ laget av en liten gruppe celler og som brukes til vegetativ formering hos moser og levermoser.

Gen (gr. genos - fødsel, rase) - Mendels arvbare faktor. Nukleotidsekvens i et lokus på DNA eller RNA som er nødvendig for å lage et funksjonelt genprodukt i form av polypeptid (protein) eller RNA. Begrepet gen ble i 1909 innført av den danske genetiker og botaniker Wilhelm Johannsen (1857-1927).

Gen-kultur koevolusjon (biokulturell koevolusjon, dobbelarv) er en teori om arv av både gener og kultur som samvirker i sosial organisering hos dyr og gir over tid endringer i overlevelse, atferd, fenotype og genotype. Kultur er atferd basert på sosialt overført informasjon og finnes hos flere dyrearter blant annet primater, fugler, hval og delfiner.  Overføring av kunnskap gir seleksjonspress og endring i populasjonsstrukturen via genetisk og kulturell evolusjon. Noen genvarianter er et resultat av en kulturell praksis.

Richard Dawkins kalte den kulturelle informasjonen for memer analogt til begrepet gener. Memer som gir konkurransefordeler kan spre seg i en populasjon. Biologisk og kulturell evolusjon med kompleks sosial atferd og vene til å lage verktøy, kontrollere ild, koke og steke mat og drive landbruk ga menneskene økt overlevelse og reproduksjon. Ferdigheter og atferd blir spredd seg med mimetisk evolusjon. 

Genamplifisering (l. amplificatio - forstørre) - Selektiv replikasjon av besteme gener. Antall kopier av et gen eller genfamilie kan midlertidig øke i celler og vev under visse utviklingsstadier f.eks. gener for ribosomalt RNA (rRNA).

Genbibliotek - Samling av DNA-sekvenser fra en organisme som har blitt klonet (molekylær kloning) inn i en vektor. Det må være tilstrekkelig høyt antall rekombinanter for å være sikker på at genbiblioteket er representativt for de opprinnelige DNA-sekvensene. Det er to typer genbibliotek: Genomisk bibliotek hvor DNA kommer fra et genom og cDNA bibliotek hvor DNA kommer ved kopiering av en samling med mRNA. Plasmider, fag lambda, cosmider og kunstig bakteriekromosom (BAC) kunstig gjærkromosomer (YAC) kan brukes som vektorer for å lage et genbibliotek.

Genekspresjon - Genuttrykk. Syntese av protein kodet av spesifikke gener. Genekspresjon består av følgende trinn: genaktivering, transkripsjon, RNA prosessering, translasjon og proteinprosessering. De fleste celler uttrykker bare en liten del av genene på et gitt tidspunkt. Kontroll av genekspresjon kan skje på ethvert trinn fra gen til protein. kalles proksimale kontrollelementer. Kontrollelementer som ligger langt unna promoterregionen kalles distale kontrollelementer. Eukaryoter mangler operon slik at det må foregå en koordinert genekspresjon hvor gener i samme biosyntesevei er plassert på forskjellige kromosomer. Transkripsjonsfaktorene har et tredimensjonalt DNA-bindende domene som passer som nøkkel til en lås.

Geneologi (gr. genos - avkom; logos - tale, læren om) - Læren om utvikling av individ og rase. Læren om avstamning.

Generasjonsveksling (l. generatio - generasjon) - Heterogoni. Alternering i livssyklus mellom en haploid gametofyttgenerasjon og en diploid sporofyttgenerasjon hos seksuelt reproduserende organismer. Alle planter som reproduserer seg seksuelt har en generasjonsveksling mellom en haploid og diploid fase.

Generativ celle - Cellen i den hannlige gametofytten hos angiospermer som deler seg og produserer to spermceller. Cellen i den hannlige gametofytten hos gymnospermer som deler seg og produserer en steril celle og en spermatogen celle.

Genet (gr. genos - rase, slag, avkom) - Et genetisk individ laget fra en zygote. En gruppe genetisk like individer som stammer fra samme individ. Ramet (l. ramus - grein) er et enkeltindivid i en genet.

Genetikk (gr. genesis - avkom, nedstamme fra) - Genetikk er studiet av arv. Arvelære. Kan deles inn i: 1) Klassisk genetikk (Mendelsk genetikk) som tar for seg overføring av gener mellom generasjoner. 2) Molekylær genetikk som beskriver molekylene som lager og kontrollerer genene og deres produkter. 3) Populasjonsgenetikk som omhandler genetisk variasjon innen og mellom populasjoner. Det sentrale molekylet som bærer av arv er DNA i kromosomer. Hos noen typer virus, RNA-virus, er det RNA som har denne rollen. 

   Menneske (Homo sapiens) har 46 kromosomer i diploide somatiske celler, 2x 22 autosomer og 2 kjønnskromosomer (XX hos kvinner og XY hos menn). Autosomer har gener med to alleler.  Menn har bare ett X-kromosom og er hemizygote for X-bundete gener. 

Genetisk drift - Forandring i genfrekvens fra en generasjon til den neste forårsaket av tilfeldigheter i parring. Skjer i små populasjoner som resultat av tilfeldige prosesser. Gir tilfeldig og stor fluktuasjon i allelfrekvens over tid. Genetisk drift gir mer homozygoti og færre heterozygoter. Genetisk drift kan være årsak til at utrydningstruete arter har lav grad av heterozygoti.

Genetisk kode - Genenes språk. Bestemmer sammenhengen mellom nukleotidsekvensen i DNA, transkribert til mRNA, og aminosyresekvensen i proteiner. Tre nukleotider i nukleotidsekvensen danner et triplett (kodon), som kan gi 64 kombinasjoner, som koder for 20 aminosyrer, og kobler derved sammen nukletidsekvens med aminosyresekvens. Inkludert er kodoner for start (startkodon) og stopp (stoppkodon) i  translasjonen. Oversetting av koden skjer ved hjelp av t-RNA katalysert av aminoacyl-tRNA-syntetase.

Genetisk preging - Genomisk preging. Imprinting. Genomisk / parental imprinting Genuttrykk som er avhengig av hvilken av foreldrene allelene er arvet fra, hos dyr eller planter. Et allel for et genlokus som har paternal (l. pater - far) hannlig eller maternal (l. mater - mor) hunnlig opprinnelse kan ha forskjellig uttrykk. Genomisk preging påvirker fosterutviklingen hos pattedyr. Hos plantenes embryoutviklingen skjer ved prenatal preging via morplanten.

Genetisk rekombinasjon - Gjensidig bytte av genetisk materiale mellom forskjellige nukleotidsekvenser. Rekombinasjon kan skje ved overkrysning mellom homologe sekvenser på samme kromosom (homolog rekombinasjon).